Redigerer Loci-metoden

[[Fil:M-T-Cicero.jpg|thumb|[[Cicero]] diskuterte loci-metoden i sin avhandling ''De Oratore''.]]
'''Loci-metoden''' eller ''Ars memoriæ'' (hukommelsens kunst på [[latinsk]]) er en teknikk for å huske som har blitt brukt siden den [[klassisk]]e tidsalderen. Det er en mnemoteknikk som benytter lenking basert på lokaliteter eller steder.

Loci-metoden (''loci'', flertall av ''locus'', er [[latin]] for «steder»)<ref>[http://www.oxforddictionaries.com/us/definition/english/locus «locus»] {{Wayback|url=http://www.oxforddictionaries.com/us/definition/english/locus |date=20150920005537 }}, ''Oxford Dictionaries''</ref> er tilpasset fra [[antikken]]s [[Romerriket|romerske]] og [[Antikkens Hellas|greske]] [[Retorikk|retoriske]] avhandlinger som i den anonyme ''Rhetorica ad Herennium'', [[Cicero]]s ''De Oratore'', og [[Marcus Fabius Quintilianus|Quintilianus]]' ''Institutio Oratoria''. I grunnleggende trekk er det en erindringsmetode som benytter visualisering for å organisere og gjenfinne informasjon. Mange som konkurrerer med å huske best hevder å ha benyttet denne teknikken for å huske ansikter, tall og lister med ord. Deres suksess har lite å gjøre med hjernestruktur eller intelligens, men mer på deres teknikk for å bruke deler av hjernen som har å gjøre med romlig læring.<ref>Jusczyk, P.W.; Klein, R.M., red. (1. august 1980): ''The Nature of Thought: Essays in Honor of D. O. Hebb''. Hillsdale, New Jersey: Psychology Press. ISBN 0898590345, s. 217–218</ref>

== Referanser ==
<references />

{{stubb}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Psykologi]]
[[Kategori:Kognisjon]]