Redigerer Livsstilsykdommer

'''Livsstilsykdommer''' er en samlebetegnelse på [[sykdom]]mer eller [[lidelse]]r et menneske kan få som resultat av egen [[livsstil]]. Både [[folkehelseinstituttet]] og [[WHO]] bruker begrepet epidemi for å beskrive uroen over utviklingen.<ref>{{Kilde www
| utgiver= Folkehelseinstituttet
| forfatter= 
| utgivelsesdato= 
| tittel= Fedmeepidemi i Norge
| url= http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&e=1&trg=MainLeft_5565&MainArea_5661=5565:0:15,2686:1:0:0:::0:0&MainLeft_5565=5544:61210::1:5569:1:::0:0
| besøksdato= 24. september 2007
| kommentar= 
| url-status=død
| arkivurl= https://web.archive.org/web/20070927185147/http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&e=1&trg=MainLeft_5565&MainArea_5661=5565%3A0%3A15%2C2686%3A1%3A0%3A0%3A%3A%3A0%3A0&MainLeft_5565=5544%3A61210%3A%3A1%3A5569%3A1%3A%3A%3A0%3A0
| arkivdato= 2007-09-27
}}</ref> 

Livsstil er en betegnelse for måten et menneske ut fra egne valg forholder seg til eget levesett, gjennom [[kosthold]], [[fysisk aktivitet]], [[inaktivitet]] og forhold til [[nikotin]], [[søvn]]mengde og stressnivå. Slik hører livsstil sammen med [[livskvalitet]], som kan bli forringet dersom et [[individ]] ikke har et balansert forhold til disse variablene. Sykdommer som statistisk sett kan være arvelige, og dermed [[genetisk]] betinget, blir sjelden kategorisert som livsstilsykdommer.

Fenomenet illustreres også av at kvinner i [[Japan]] og [[Kina]] i stadig økende grad rammes av [[brystkreft]].{{Trenger referanse}} Forskere har advart mot at omfanget kan bli [[epidemi]]sk som følge av at elementer fra såkalt «vestlig livsstil» får stadig større utbredelse.<ref>[http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/18812552 Effects of reproductive and demographic changes on breast cancer incidence in China: a modeling analysis], besøkt 16. februar 2011</ref>

Samme trend sees i en rekke andre land, også i [[Afrika]] og [[Sør-Amerika]]. Den markante endringen er etter forskernes mening i stor grad en konsekvens av «vestlig livsstil». Det innebærer blant annet endringer for [[graviditet]], [[fødsler]] og [[amming]], endringer i kosthold og spisevaner og bruk av [[Hormon-substitusjonbehandling|østrogenholdige legemidler]].<ref>[http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1064079/ The changing global patterns of female breast cancer incidence and mortality], besøkt 16. februar 2011</ref> 

== Kosthold ==
Vanligvis er det kostholdsrelaterte lidelser som knyttes til livsstilsykdommer, oftest [[fedme]], [[diabetes type II]] og [[hjerte- og karsykdommer]]. I de fleste vestlige land velger innbyggerne mye sukkerholdig mat og en livsstil med stadig økende tempo og mindre tid til tradisjonelle gjøremål som felles, hjemmelagede familiemiddager. [[Gatekjøkken]]mat og [[fastfood]] har et større innpass i kostholdet nå enn for få år siden. Imidlertid viser en avhandling fra 2005 at 90 % av respondentene oppgir å ha spist middag siste forutgående hverdag.<ref>[http://www.sifo.no/files/file56753_avhandling-bugge-nett.pdf Sifo: Middag – en sosiologisk analyse av den norske middagspraksis]</ref>
 
Norske foreldre er etter helsemyndighetenes vurderinger ikke gode nok forbilder for sine barn i kostholdsammenheng, siden brus, saft og godteri er blitt store kilder til sukker for barn. En gjennomsnittlig norsk 13-åring fikk i 2000 i seg 40 kilo sukker i året, og av dette kommer nesten halvparten fra brus, som de i gjennomsnitt drikker nesten en halv liter av hver dag.<ref>{{Kilde www
| utgiver= Sosial og Helsedirektoratet
| forfatter= Institutt for ernæringsforskning [[UiO]]
| utgivelsesdato= 
| tittel= Ungkost 2000
| url= http://www.shdir.no/vp/multimedia/archive/00003/IS-1019_Ungkost_3756a.pdf
| besøksdato= 24. september 2007
| kommentar= 
}}{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

== Nikotin ==
=== Røyk ===
Bruk av [[tobakk]] og [[Røyking|røyk]] kan føre til livsstilsykdommer, som for eksempel [[bronkitt|kronisk bronkitt]], [[KOLS]], [[kreft]], hjertesykdommer og redusert blodsirkulasjon i bena.<ref>{{Kilde www|url=https://www.cdc.gov/tobacco/campaign/tips/diseases/copd.html|tittel=Smoking and COPD {{!}} Overviews of Diseases/Conditions {{!}} Tips From Former Smokers {{!}} CDC|besøksdato=2017-08-11|språk=en-us|verk=www.cdc.gov}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nhlbi.nih.gov/health/health-topics/topics/smo|tittel=How Does Smoking Affect the Heart and Blood Vessels? - NHLBI, NIH|besøksdato=2017-08-11|språk=en|verk=www.nhlbi.nih.gov}}</ref>

Sykdommer som statistisk sett kan være [[Arv (biologi)|arvelige]], og dermed [[genetisk]] betinget, blir sjelden kategorisert som livsstilsykdommer. Astma er regnet som en arvelig betinget sykdom, men likevel kan astma legges til livsstilsykdommer, siden statistikk viser at barn av røykere er mer utsatt enn andre.<ref>{{Kilde www
| utgiver= Astma.no
| forfatter=
| utgivelsesdato=
| tittel= Passiv røyking og astma 
| url= http://www.astmainfo.no/article/502716.aspx
| besøksdato= 24. september 2007
| kommentar=
}}</ref>

=== Snus ===
[[Snus]] har fått større utbredelse som nytelsesmiddel de seneste årene. Produksjonsselskapene utvikler tilpassede produkter til ulike brukergrupper. Hvilke sykdommer snusbruk kan medføre er noe usikkert, men kreft i munnhule og svelg er nevnt, sammen med diabetes type 2 og hjerte-/karsykdom. Bruk av snus ved graviditet kan gi økt risiko for tidlig fødsel, eller lav fødselsvekt på barnet. Snus er også knyttet til svekket potens og påvirkning av stoffskiftet og dermed overvekt.<ref>{{Kilde www
| utgiver= Sosial og Helsedirektoratet
| forfatter= 
| utgivelsesdato= 
| tittel= Hva er snus / Andre helseskader
| url= http://www.shdir.no/vp/multimedia/archive/00009/IS-1367_9915a.pdf
| besøksdato= 24. september 2007
| kommentar= 
| url-status=død
| arkivurl= https://web.archive.org/web/20060628191720/http://www.shdir.no/vp/multimedia/archive/00009/IS-1367_9915a.pdf
| arkivdato= 2006-06-28
}}</ref>

== Soling ==
Solforbrenning og overdreven soling kan føre til hudkreft. UV-stråling kan skade huden og øynene. Akutte skader er brannskader i huden og snøblindhet i øynene. Over tid kan UV-strålingen øke risikoen for å få hudkreft (føflekk-kreft og annen type hudkreft). UV-stråling kan også hemme immunforsvaret. Jo sterkere stråling, jo større risiko for skade. 
Selv om UV-indeks-verdier på 3 og 4 betegnes som «lave», kan ubeskyttet hud lett bli solbrent ved denne intensiteten. UV-strålingen er mer intens nærmere ekvator. Sommerstid i Sør-Norge kan UV-indeks komme opp mot 6-7 ved klarvær og sol.{{Trenger referanse}} Samme nivå er det i Marbella i Spania i begynnelsen av april. På sommeren er UV-indeksen ved [[Middelhavet]] rundt 10-11.{{Trenger referanse}}

Solvettreglene gir råd om hvordan de fleste tilfeller av hudkreft kan unngås.<ref>{{Kilde www|url=https://www.cancer.org/cancer/skin-cancer/prevention-and-early-detection/uv-protection.html|tittel=How Do I Protect Myself from UV Rays?|besøksdato=2017-08-11|verk=www.cancer.org}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.aad.org/public/spot-skin-cancer/learn-about-skin-cancer/prevent|tittel=Prevent skin cancer {{!}} American Academy of Dermatology|besøksdato=2017-08-11|verk=www.aad.org}}</ref>

== Alkohol og andre rusmidler ==
Alkoholrelaterte livsstilsykdommer er blant annet [[leversykdom]] og [[alkoholisme]]. I tillegg medfører alkoholmisbruk store sosiale, økonomiske og helsemessige problemer, som ikke bare rammer misbrukeren selv, men også pårørende. Det antydes at så mange som 200&nbsp;000 nordmenn har et forhold til alkohol som skaper betydelige belastninger for egen og andres helse.<ref name="Teknisk museum">{{Kilde www
| utgiver= Teknisk museum
| forfatter=
| utgivelsesdato=
| tittel= Livsstil og helse / Rusmisbruk
| url= http://museumsnett.no/ntm/medisinskmuseum/sunn_sjel/livsstil.htm
| besøksdato= 24. september 2007
| kommentar=
}}</ref> 

I Norge dør rundt {{formatnum:1000}} personer årlig av sykdommer knyttet til alkohol, og ytterligere rundt {{formatnum:1000}} som følge av trafikkulykker, andre ulykker, selvmord og drap hvor alkohol er inne i bildet.<ref>[Regjeringen http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/regpubl/stmeld/20022003/stmeld-nr-16-2002-2003-/14/4/2.html?id=328768 St.meld. nr. 16 (2002-2003)]</ref>

Bruk av narkotika kan føre til fysisk og psykisk avhengighet. Sosialt miljø og livsstil er ofte avgjørende for valget om å teste ut narkotika. Nysgjerrighet og virkelighetsflukt oppgis som motivasjon for å begynne. Livsstil er minst like avgjørende for personer under avvenning, der en større livsstilsendring er påkrevet. Noen mener denne livsstilsendringen og frykten for den er verre enn å slutte med stoffet.<ref>{{Kilde www
| utgiver= Helsenytt for alle
| forfatter= 
| utgivelsesdato= 13. august 2005
| tittel= Rus-avhengighet / Slutte og begynne
| url= http://www.helsenytt.no/artikler/rus.htm
| besøksdato= 24. september 2007
| kommentar= 
| url-status=død
| arkivurl= https://web.archive.org/web/20071013132920/http://www.helsenytt.no/artikler/rus.htm
| arkivdato= 2007-10-13
}}</ref> 
Bruk av vanedannende [[medisiner]] har mye til felles med narkotika, og erfaringer med hensyn til inntak av medisiner vil gjerne avgjøre terskel for bruk.

== Stress ==
Stressrelaterte lidelser er sjelden nevnt i forbindelse med livsstilsykdommer, men mange velger å ha en livsstil med høyt tempo og knappe frister. Ofte vil et slikt ambisjonsnivå med press og krav gi uttelling i lønn. En livsstil i høyt tempo vil ofte gi ujevn døgnrytme og redusert søvnmengde, noe som vil kunne forsterke de stressrelaterte lidelsene. Slike lidelser kan være muskelspenninger (som stiv nakke og rygg), redusert [[immunforsvar]] og økt fare for [[utbrenthet]] og [[psykiske lidelser]].

== Kreft ==
''Utdypende artikkel: [[Kreft]]''

[[Kreft]] er systematisert blant sykdommer som statistisk sett kan være arvelige, eller som oppstår som følge av ytre forhold utenom individuell, direkte, egenvalgt kontroll. Det er likefullt mulig å ta forholdsregler med hensyn til røyking. 

Lang eksponeringstid i sol er antydet som årsak til økt risiko for [[hudkreft]]. Bruk av [[solkrem]], lette plagg og pauser fra solen er nevnt som forebyggende tiltak som alle kan knyttes til livsstil og evne til å ta vare på seg selv.<ref>{{Kilde www
 |utgiver        = DinSide Helse
 |forfatter      = Jorunn Egeland
 |utgivelsesdato = 11. juli 2006
 |tittel         = Pass huden i solen
 |url            = http://www.dinside.no/php/art.php?id=352160
 |besøksdato    = 24. september 2007
 |kommentar      = 
}}{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Studier viser også at en livsstil som prioriterer brunfarge ved hjelp av [[solarium]] har økt fare for hud- og [[føflekk]]reft.<ref>{{Kilde www
| utgiver= [[Kreftforeningen]]
| forfatter= Marte Gråberg
| utgivelsesdato= 2003
| tittel= Øker solarier risikoen for kreft?
| url= http://www.kreftforeningen.no/forebygging/solvett_og_hudkreft/solarium/_ker_solarier_risikoen_for_kreft__7364
| besøksdato= 24. september 2007
| kommentar= 
}}{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

== Kjønnssykdommer ==
''Utdypende artikkel: [[kjønnssykdommer]]''

[[Kjønnssykdommer]] nevnes ikke ofte i sammenheng med livsstil, men kan sies å ha sammenheng med livsstil, siden blant annet bruk av [[kondom]] og antall partnere er sentralt for forebygging.<ref>{{Kilde www
| utgiver= [[Studvest]]
| forfatter= 
| utgivelsesdato= 27. august 2003
| tittel= Sex og gummiliv
| url= http://www.studvest.no/200317/ytringar.asp
| besøksdato= 24. september 2007
| kommentar= 
| url-status=død
| arkivurl= https://web.archive.org/web/20050507034640/http://www.studvest.no/200317/ytringar.asp
| arkivdato= 2005-05-07
}}</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20070929131700/http://www.lommelegen.no/php/sl/artikkel.php?visart=3017 Lommelegen.no]
* [https://web.archive.org/web/20040604112443/http://www.who.int/dietphysicalactivity/publications/facts/obesity/en/ WHO om fedme (engelsk)]
* [http://www.kreftforeningen.no Kreftforeningen.no]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Epidemiologi|Livsstilssykdom]]
[[Kategori:Sykdommer|Livsstilssykdom]]
[[Kategori:Samfunn]]