Redigerer Livshistorieteori

'''Livshistorieteorien''' er den [[biologi]]ske [[teori]]en som forsøker å forklare [[evolusjon]]en av [[organisme]]nes ''livshistorier''. Dermed er livshistorieteorien en delgren av [[evolusjonær økologi]]. Med '''livshistorie''' menes i denne sammenheng tidspunktene for (dvs. alder ved og avstand mellom) [[larve]]stadier, [[metamorfose (biologi)|metamorfose]], [[kjønnsmodning]], [[reproduksjon]] og [[død]], samt størrelsen/omfanget og aldersavhengigheten av [[vekstrate]]n, [[fruktbarhet]]en og [[yngelpleie]]n. Alle organismer har et begrenset budsjett med resurser, og at hvor mye av resursbudsjettet som brukes på de forskjellige avhenger av dyrets biologi eller '''livstrategi'''.<ref>Fisher, R.A. (1930): The genetical theory of natural selection. Oxford University Press, Oxford.</ref>

==Livshistorieparametere==
Livshistorien til en organisme kan beskrives gjennom en rekke [[demografi]]ske eller livshistorieparametere. De viktigste er:
* alder ved kjønnsmodning
* fruktbarhetsraten (''fekunditet''), dvs. antall avkom per år
* [[overlevelse]]sraten
Disse ratene varierer i større eller mindre grad gjennom livet, avhengig av alder og/eller størrelse.

Eksempler på noen ulike livshistorier er:
* [[Hvete]], [[bambus]], [[laks]] og [[døgnfluer]] reproduserer bare én gang i livet og dør kort tid etterpå. Slike arter kalles for ''[[Semelparitet og iteroparitet|semelpare]]''.
* Arter som kan reprodusere flere ganger i løpet av livet, heter ''[[Semelparitet og iteroparitet|iteropare]]''.
** Smågnagere som [[Mus (slekt)|mus]] blir kjønnsmodne bare uker etter fødselen og kan få mange kull per år, hvert med mange unger. Til gjengeld har de forholdsvis lav overlevelse.
** [[Sjøfugl]]er og [[menneske]]r representerer det andre ytterpunktet: Det tar flere år før de er kjønnsmodne, det går gjerne mer enn ett år mellom hver reproduksjon, og flerlinger er sjeldne. Overlevelsen er desto høyere. Ofte forekommer utstrakt yngelpleie.
** [[Eiker]] og [[bendelormer]] kan både leve veldig lenge og produserer veldig høye antall med avkom (tusener eikenøtter per høst; millioner egg per dag). Til gjengjeld er de enkelte avkommenes overlevelse frem til kjønnsmoden alder forsvinnende liten.

Ingen art kan maksimere ''samtlige'' livshistorieparametere på en gang, men må inngå evolusjonære «kompromisser», som man betegner som ''trade-off'' (eller «avveining»). På grunn av slike trade-offs kan arter grovt sorteres langs en gradient fra «langsomme» arter til «raske» arter, der de «langsomme» er kjennetegnet av høy alder ved kjønnsmodning og høy voksenoverlevelse, men lav fruktbarhet. De «raske» arter har den motsatte strategien ved å reprodusere tidlig og mye, men ved lav overlevelse. Uansett strategi overlever i artens gjennomsnitt nøyaktig ett avkom per forelder (når [[populasjon]]en verken vokser eller minker).

==K- og r-sekterte arter==
Ytterpunktene i rask&ndash;langsom-gradienten betegnes ofte som [[R/K-seleksjon|''r''-strateger]] og [[R/K-seleksjon|''K''-strateger]]. Bokstavene viser til forkortelsene på populasjonens [[populasjonsvekstrate|vekstrate]] (''r'') og [[Økologisk bæreevne|bærekapasitet]] (''K'').<ref>{{cite book |authorlink1=Robert MacArthur |last1=MacArthur |first1=R. |authorlink2=E. O. Wilson |last2=Wilson |first2=E.O. |title=[[The Theory of Island Biogeography]] |publisher=Princeton University Press |year=1967 |isbn=0-691-08836-5 |edition=2001 reprint}}</ref> «Raske» arter (f.eks. «ugress») er godt tilpasset til lave populasjonstettheter, viser en høy populasjonsvekstrate, og er derfor de første til å kolonialisere nye områder. Populasjonene deres viser ofte voldsomme svingninger i rom og tid. «Langsomme» arter er derimot optimalt tilpasset populasjonstettheter i nærheten av miljøets bærekapasitet, der populasjonen svinger forholdsvis lite på grunn av [[tetthetsavhengighet|tetthetsregulering]].<ref>Stearns, S.C. (1977): The Evolution of Life History Traits: A Critique of the Theory and a Review of the Data. Annual Review of Ecology and Systematics, No 8, side 145-171</ref>

==Livstabeller==
For å sammenfatte, analysere og sammenligne effekten av de ulike livshistorieparametrene (båden innen og på tvers av arter) benytter man seg av mål som [[reproduktiv verdi]] (≈&nbsp;forventet antall avkom gjennom resten av livet) og [[populasjonsvekstrate]]. Tabulariske oppstillinger av livshistorier etter aldersklasser (eller vektklasser eller livsstadier) kalles [[livstabell]].

==Darwins demon==
Grunnideen i livshistorieteori er at ingen organismer kan ha «full pott» i alle livshistorieparametere. En slik organisme vil i så fall fødes fullt kjønnsmoden, kunne få så mange avkom den ville så ofte den ville og leve evig. Slike organismer finnes naturligvis ikke, men brukes av og til som [[tankeeksperiment]]er, tilsvarende [[Maxwells demon]] i [[fysikk]]en.<ref>Law, R. (1979): Optimal Life Histories under age-specific Predation. American Naturalist No 114, side 399-417.</ref>

== Se også ==
* [[Demografi]]
* [[Livstabell]]
* [[Populasjonsdynamikk]]
* [[Reproduktiv verdi]]

==Referanser==
<references/>
{{Autoritetsdata}}

{{Økologi}}

[[Kategori:Evolusjonsbiologi]]
[[Kategori:Økologi]]
[[Kategori:Demografi]]