Redigerer Livseliksir

[[File:White-Rabbit-making-elixir-of-immortality.jpg|thumb|Den mytologiske [[jadekaninen]] som lager livseliksir på [[månen]] ([[kinesisk mytologi]]).]]
'''Livseliksir''', eller '''eliksiret for udødelighet''' er en mytisk [[eliksir|trylledrikk]] som sikrer den som drikker den evig liv eller evig ungdom. Av og til krever myten at den drikkes fra et særskilt beger. Eliksiret skal ifølge noen versjoner også være i stand til å skape liv. I vesten er mytene gjerne avleggere av myter knyttet til [[Tot]] eller [[Hermes Trismegistus]], som begge skal ha drukket «de hvite dråper» (flytende gull) og vunnet udødelighet, og forestillingen finnes også i en av [[Nag Hammadi-tekstene]].<ref> John D. Turner (overs.): [https://archive.today/20120530164546/www.webcom.com/~gnosis/naghamm/intpr.html The Interpretation of Knowledge]. Lest 4. mai 2006.</ref>[[Alkymi]]ster i forskjellige kulturer og til forskjellige tider har forsøkt å finne resepten til livseliksiret. 

Ordet ''eliksir'' kommer fra [[arabisk]] «Al-Iksir».

==Historie==
===Kina===
[[File:La expedición de Xu Fu, por Utagawa Kuniyoshi.jpg|thumb|300px|[[Xu Fu]]s første reise til [[Penglaifjellet|«De udødeliges fjell»]].]]
I det gamle Kina lette forskjellige keisere etter livseliksiret. [[Qin-dynastiet]]s keiser [[Qin Shi Huang]] sendte den [[daoistisk]]e alkymisten [[Xu Fu]] med 500 unge menn og 500 unge kvinner til Østerhavet for å finne eliksiret, men han vendte aldri tilbake (legenden vil at de i stedet oppdaget [[Japan]]). 

Oldtidens kinesere trodde at bestandige verdifulle substanser som [[jade]], [[sinober (mineral)|sinober]] eller [[hematitt]] ville overføre noe av sin bestandighet til den person som måtte ha konsumert dem.  [[Gull]] ble betraktet som særlig potent, ettersom det var et kostbart metall som ikke muister sin glans. Tanken om drikkbart gull kan spores til siste del av 300-tallet før Kristus i Kina. Kinas mest kjente alkymistiske verk, ''[[Danjing yaojue]]'' (c. 581 — c. 682 e.Kr.),<ref>Medieval Science, Technology And Medicine: An Encyclopedia, A Glick, T.F., A Livesey, S.J., Wallis, F., Routledge, s. 20 2005</ref><ref>http://www.britannica.com/EBchecked/topic/582108/Tan-chin-yao-chueh</ref> drøfter i detalj bryggingen av livseliksirer (blant annet [[kvikksølv]], [[sulfur]], kvikksølv- og [[arsenikk]]salter).

Mange av stoffene som ble nevnt var langt fra livsforlengende; de var snarere aktivt giftige. [[Jiajing-keiseren]] ([[Ming-dynastiet]]) døde etter å ha inn tatt en dødelig dose av kvikksølv i et livseliksir hans alkymister hadde brygget. Historikeren [[Joseph Needham]] har utarbeidet en liste over kinesiske keisere hvis død sannsynligvis skyldes eliksirforgiftning.

===India===
Livseliksiret [[amrita]], som [[sikh]]ene kaller «Amrit, udødelighetsnektaret» ([[Amrit Sanskar]]), beskrives i gamle hinduskrifter. Den som konsumerer bare det minste av ''amrita'' vinner evig liv. 

Omfattende legender om guder og demoner forteller om hvordan gudene ved hjelp av fjellene og en [[vasuki]]slange satte i gang de prosesser i havene som frembragte livseliksiret.

===Europa===
[[File:Dell' elixir vitae 1624 Donato d'Eremita Plate 1 AQ14 (1).jpg|thumb|''Dell' elixir vitae'', 1624 ]]
[[Comte de St. Germain]], en andelsmann på 1700-tallet, skal ifølge legendene ha eid et mange hundre år gammelt livseliksir. Mange europeiske resepter spesifiserer at eliksiret burde oppbevares i klokker for at dets virkning skulle strykes. Også franskmannen  [[Nicolas Flamel]] ble tilskrevet æren for å ha utviklet et livseleksir.

==Referanser==
<references/>
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Hermetisme]]
[[Kategori:Farmasihistorie]]
[[Kategori:Esoterisme]]
[[Kategori:Naturfilosofi]]
[[Kategori:Mytologi]]