Redigerer Livius Andronicus

{{infoboks biografi}}
'''Lucius Livius Andronicus''' ([[gresk]] ''Libios Andronikos''), levde anslagsvis fra ca. [[260 f.Kr.]] – ca. [[203 f.Kr.]], var opprinnelig en [[Antikkens Hellas|greker]] som ble kjent som oversetter og dramatiker på [[latin]] i [[Roma]]. Han er den eldste [[Romerriket|romerske]] forfatter som er kjent ved navn, men han må ha bygd på en eldre litterær tradisjon i [[Roma]]. Tradisjonelt har Livius blitt sett på som en formidler av gresk litteratur i Roma, men det er også hevdet at hans oversettelser og gjendiktninger har vært et ledd i en styrking av den latinske litteraturen nettopp mot den dominansen som gresk litteratur sto for.<ref>Heathcote William Garrod (ed.), ''The Oxford Book of Latin Verse From the earliest fragments to the end of the Vth Century A.D.'', Introduction, Oxford (1912)</ref>

Livius Andronicus var en tidligere gresk slave fra den greske kolonien Tarentum eller Tarent (i dag [[Taranto]], [[Italia]]) som romerne erobret i år [[272]]. Han var først slave hos en romersk adelsmann, Livius, og underviste familiens sønner i gresk. Etter at han ble frigitt føyde han sin tidligere herres navn til sitt eget latiniserte etter romersk skikk. Deretter levde han av å undervise i gresk i Roma. I forbindelse med undervisningen i gresk oversatte han [[Homer]]s ''[[Odysseen]]'' til latin, «Odysseia». Det er kanskje det første verket i historien, hvis man ser bort fra etterligninger, som ble forsøkt omsorgsfullt oversatt fra et språk til et annet. Rent språklig sett er verket ikke spesielt betydningsfullt. Det greske [[heksameter]] var for vanskelig å overføre til latin slik at han brukte det lokale versemålet ''saturnier'' isteden (etter den romerske oldtidsguden [[Saturn]]us). Bare noen få linjer har overlevd fra dette verket, men viser at han stundom var mindre heldig i oversettelsen. Verkets betydning ligger i at han gjorde [[Gresk mytologi|den greske mytologien]] tilgjengelig for romerne og [[mytologi]]en var en betingelse for høystemte vers. Verket ble uansett i bruk som romersk skolebok.

Deretter ble det ene greske verket etter det andre oversatt til latin, spesielt [[drama]]. Verkene har siden gått tapt, men titlene kjennes: ''Achilles'', ''Aegisthus'', ''Aiax mastigophorus'' og komedien ''Gladiolus''. Livius Andronicus beholdt versemålene, men med betydelig endringer. Fra år [[240 f.Kr.]] ble hans dramaer satt opp i Roma. Romerne regner selv dette året som deres litteraturs fødselsår. Med disse var den litterære aktiviteten i gang i Roma, og hans tittel som den romerske litteraturens far er ikke uten berettigelse. 

Da [[punerne]] truet selveste Roma under [[Punerkrigene|den puniske krig]] fikk han i [[207]] i oppdrag å forfatte en soningshymne til [[Juno|Juna Regina]], himmeldronningen. I en prosesjon ble hymnen sunget av 27 jomfruer (3 x 3 x 3) i en prosesjon gjennom Roma. Byen ble som bekjent berget. Dette verket hadde opplagt en slik stor suksess at [[Minerva]]-tempelet på Aventin ble åpnet for forfattere og skuespillere, en betydelig revaluering av deres sosiale status.

Fra andres sitat skal han også ha skrevet andre dikt som ikke lenger eksisterer.

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
*[http://www.gutenberg.org/files/38503/38503-0.txt Heathcote William Garrod (ed.), ''The Oxford Book of Latin Verse From the earliest fragments to the end of the Vth Century A.D.'', Oxford (1912) - Fragmenter av Livius' dikt på originalspråket]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Romerske forfattere]]
[[Kategori:Latinspråklige forfattere]]
[[Kategori:Personer fra Taranto]]
[[Kategori:Fødsler i 260 f.Kr.]]
[[Kategori:Dødsfall i 203 f.Kr.]]