Vis kilden til Liv

{{Andrebetydninger}}
{{Biologisk klassifisering}}
'''Liv''' er et [[fenomen]] som skiller [[bakterier]], [[dyr]] og andre [[organisme]]r fra døde organismer og fra anorganiske (ikke-organiske) gjenstander som [[krystall]]er. Det eksisterer ingen enkeltfaktor som definerer alt liv. De fleste definisjoner er en samling av flere kriterier, herunder [[metabolisme]] (levende organismer forbruker noe og lager avfallsstoffer), evnen til [[formering]]
og evnen til å tilpasse seg til miljøbetingelsene ([[evolusjon]]).

Liv er knyttet til komplekse [[kjemi]]ske strukturer og forutsetter en stoff- og energiflyt fra og til omgivelsene. I og med at vi bare kjenner til livsformer på [[jorden]], og at man derfor ikke kan vite sikkert hva som kjennetegner liv generelt og hva som er særtrekk for jordisk liv, er det best å redegjøre for disse to fenomenene hver for seg.

[[Ord]]et «livet» i bestemt form brukes gjerne generelt eller [[symbol]]sk om den [[menneske]]lige tilværelsen og livsforløpet, særlig det som gjelder et enkelt individ, og ofte i motsetning til [[døden]].

== Liv på jorden ==
{{Taksoboks
| navn=Liv
| bilde=
| bildetekst=Et nytt liv på Jorden
| norsknavn=Liv på jorden, jordisk liv, organismer m.m.
| vitenskapsnavn = Biota
| synonymer = Vita, vitae, eobionti
| autor=
| autorår=
| overgrupper=Ingen
}}
{{Taksoboks-gruppe
| artstall=8,74 [[million]]er <br />(±1,3 millioner)<ref name="Mora"/> 
| utbredelse=[[Jorden]] 
| habitat=Alle
}}
* [[Arkebakterier]]
* [[Bakterier]]
* [[Eukaryoter]]
{{Taksoboks-slutt}}
Det eldste beviset man har for liv på vår klode er nylig avdekte [[mikrofossil]]er funnet i [[Nunavik]] i [[Quebec]], [[Canada]]. Funnet (som ble publisert 1. mars 2017) dateres cirka {{nowrap|3 770 millioner år}} tilbake i tid.<ref name="Aas (2017)"/> Før denne oppdagelsen var det eldste beviset mikrofossiler funnet i [[Vest-Australia]], datert cirka {{nowrap|3 460 millioner år}} tilbake.<ref name="Aas (2017)"/>

Det var en internasjonal forskergruppe, under ledelse av [[University College London]], som gjorde funnet. Det besto av en [[fossil]] [[bakterie]] som levde på [[jern]], og funnet ble gjort i et lag med [[kvarts]]. Gruppen av [[forsker]]e besto av folk fra flere land og organisasjoner, blant annet fra [[Norges geologiske undersøkelser]].<ref name="Aas (2017)"/>

=== Fellestrekk ===
Alle livsformer på jorden går tilbake på én felles [[stamart|stamform]].
Noen av denne organismens egenskaper er bevart som universelle [[homologi (biologi)|homologier]] hos alle livsformer som fins i dag:

Livet på jorden er knyttet til [[vann]] og [[hydrokarbon]]forbindelser.
Livsformene er bygget opp av [[celle]]r.
(I noen [[gruppe (biologi)|grupper]] blir cellemembranen imidlertid oppløst.)
Alle livsformer på jorden deler dessuten noen [[organelle|celleorganell]]er, bl.a. [[ribosom]]er.

Til slutt benytter alle jordiske livsformer seg av den samme [[genetisk kode|genetiske koden]].
Det vil si at «oversettelsen» fra [[RNA]] eller [[DNA]] til [[protein]]er følger den samme oppskriften.
Enkelte endringer i koden har skjedd i løpet av livets [[evolusjon]], men alle former kan enkelt avledes av én opprinnelig kode.

Noen av disse egenskapene kan være nødvendige for liv, mens andre (som den genetiske koden) er mer eller mindre tilfeldige særtrekk ved ''jordisk'' liv.
Å skille mellom dette er som sagt ingen enkel sak.

=== Inndeling ===
Dagens livsformer hører til [[bakterier]], [[arkebakterier]] og [[eukaryoter]].
De sistnevnte omfatter bl.a. [[dyr]], [[planter]] og [[sopp]]. En del nyere forskning godkjenner ikke splitten mellom ekte bakterier og archebakterier og foretrekker å operere med en enkelt bakterierike: [[Monera]].<ref>Cavalier-Smith, T. (2004): Only six kingdoms of life. The Royal Society [http://www.cladocera.de/protozoa/cavalier-smith_2004_prs.pdf PDF].</ref>

Nærmere ti millioner [[art]]er av organismer er kjent for vitenskapen.
Det totale antallet nålevende arter er imidlertid det mangedobbelte av dette. Ifølge noen estimater eksisterer minst 100 millioner ulike arter.{{Trenger referanse}}
Disse nålevende artene utgjør i sin tur bare en liten del av livsformene som har funnes på jorden gjennom tidenes løp.
Sannsynligvis har minst 99 % av alle arter [[utdøing|dødd ut]], slik at ti milliarder arter kan ses på som en nedre grense for det totale antallet livsformer som fantes og fins på jorden.

Dette [[stamtre (evolusjon)|stamtreet]] viser [[slektskap (evolusjon)|slektskapsforholdene]] mellom de basale grenene i «livets tre».
[[Fil:Livets tre no.jpg|thumb|none|360px]]
Man ser blant annet at eukaryoter er nærmere beslektet med arkebakterier enn med bakterier.

Dagens systematikk deler livsformene inn i fem eller seks [[Rike (biologi)|riker]]:<ref name="Hallingbäck"/>
[[Fil:Phylogenetic Tree of Life.png|thumb|Livets tre]]
* '''''[[Prokaryoter]]:'''''
**[[Bakterier]] ''(Bacteria, Eubacteria)''
** [[Arkebakterier]] ''(Archaea)''<ref name="Nature"/>
*'''''[[Eukaryoter]]:'''''
**[[Protister]] ''(Protista)''
**[[Planter]] ''(Plantae)''
**[[Sopp]] ''(Fungi)''
**[[Dyr]] ''(Animalia)''

Inndelingen og grupperingene er fortsatt omstridt. Den svenske ''Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna''<ref name="Hallingbäck" /> opererer med fem riker, mens en gruppe europeiske biologer<ref name="Nature" /> observerer tre basale grupper hvor bakterier og arkebakterier utgjør to, og den siste er [[eukaryoter]], som siden gir opphav til protister, planter, sopp og dyr. [[Thomas Cavalier-Smith]] foretrekker imidlertid en inndeling i seks riker.<ref>[http://rspb.royalsocietypublishing.org/content/271/1545/1251.full.pdf+html Thomas Cavalier-Smith. (2004). ''Only six kingdoms of life''. Proc. R. Soc. Lond. B 2004 271, 1251-126. doi: 10.1098/rspb.2004.2705]. Besøkt 6. november 2011</ref>

=== Er virus liv? ===
[[Virus]] betegnes ofte som mikro''organismer'', mens det i andre sammenhenger påpekes at virus ''ikke'' er liv.
At virus ikke skal være liv, bygger på en streng tolkning av en definisjon på liv som forutsetter stoffskifte, vekst, og evne til reaksjon på miljøinnflytelser. Virus har ingen av disse egenskapene, og et virus kan ikke "drepes" siden det ikke har noe stoffskifte som kan stoppes. Det kan imidlertid ødelegges (brytes ned). Virus har blitt betegnet som «helt på grensen av liv» og er vanskelig å klassifisere.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Rybicki, E.B.|tittel=The classification of organisms at the edge of life, or problems with virus systematics|publikasjon=South Africal Journal of Science|utgivelsesår=1990|bind=86|side=182–186|url=https://www.researchgate.net/publication/230603479_The_classification_of_organisms_at_the_edge_of_life_or_problems_with_virus_systematics_South_Afr_J_Sci|besøksdato=2016-04-24}}</ref>

En slik tolkning er imidlertid [[nominalisme|nominalistisk]] og vanskelig å forene med [[evolusjonsteori]]en.{{Klargjør}}
I dag mener man at virus har oppstått fra andre livsformer gjennom sekundær forenkling.{{Trenger referanse}}
Virus er helt avhengig av andre livsformer for å formere seg, og kan derfor ikke være en tidlig eller primitiv «nesten-livsform».
Virus kan rett og slett ikke ha eksistert før livet hadde oppstått, og må derfor ha oppstått fra mer komplekse organismer (sannsynligvis flere ganger uavhengig av hverandre).{{Trenger referanse}} Dermed blir det veldig kunstig å ville ekskludere noen av grenene i «livets tre».

Virus kan i en viss forstand sies å ha et stoffskifte, vekst, og evne til reaksjon på miljøinnflytelser – bare på litt andre måter enn andre organismer:{{Av hvem}}
Når nye virus «bygges» av vertscellen, kan viruset sies å vokse og å oppleve stoffskifte (om enn drevet av vertscellen).
Reaksjon på miljøinnflytelser fins ikke i form av [[atferd]], men virus har i hvert fall evnen til å infisere vertsceller.
Dette innebærer nødvendigvis at viruset «responderer» til kjensgjerningen at det har kommet i nærheten av en vertscelle.
Det viktigste argumentet er imidlertid at virus kan evolvere, altså gjennomgå biologisk evolusjon.

Som man ser, er flere tolkninger mulige.
Dette kommer av at alle overganger i naturen, selv de mellom levende og død materie, er flytende; og at alle [[definisjon]]er nødvendigvis bærer en porsjon vilkårlighet i seg.
Det samme problemet oppstår når man vil definere [[#Utenomjordisk liv|utenomjordisk liv (se nede)]].

Andre definerer livet som et avgrenset system bestående av mindre enheter, som DNA, ribosomer, enzymer og membraner m.m., innbyrdes forbundet med hverandre og som hver for seg ikke oppfyller vilkårene for liv, men hvor cellen som helhet kan betegnes som levende.<ref>[https://www.quantamagazine.org/20160317-david-deamer-origins-of-life/ In Warm, Greasy Puddles, the Spark of Life?]</ref>

== Utenomjordisk liv ==
=== Eksistens ===
Vitenskapen som undersøker betingelsene for utenomjordisk eller ekstraterrestrisk liv, heter [[astrobiologi]].
Så langt kjenner man ikke til liv utenfor [[jorden]].
Mange vitenskapsfolk antar imidlertid at sannsynligheten for liv andre steder i universet er nokså stor.
Den første grunnen til dette er at de fleste [[stjerne]]r antakeligvis har opptil flere [[planet]]er (selv om bare et fåtall har blitt observert).
Derfor må det finnes mange steder i [[universet]] der forholdene ligger til rette for liv.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Scharf, C.|tittel=Is Earth’s Life Unique in the Universe?|publikasjon=Scientiffic American|utgivelsesår=2014|url=http://www.scientificamerican.com/article/is-earth-s-life-unique-in-the-universe/}}</ref>
For det andre tok det maksimalt noen hundre millioner år fra miljøet på jorden ble «levelig» til det faktisk hadde oppstått liv her.<ref>{{Kilde www|forfatter=Rosen, J.|tittel=Scientists may have found the earliest evidence of life on Earth|url=http://www.sciencemag.org/news/2015/10/scientists-may-have-found-earliest-evidence-life-earth|utgiver=Science|besøksdato=2016-04-24}}</ref>
Dette kan tyde på at liv oppstår nokså fort når forholdene ligger til rette for det.<ref name="AP-20151019"/>

=== Fellestrekk ===
Fordi livet på Jorda er det eneste vi kjenner er det vanskelig å fastslå eventuell fellestrekk for alt liv i universet. Livet på Jorda er for eksempel vann- og karbonbasert. Vi kjenner ingen former for liv som er basert på andre stoffer, på den annen side er både vann og karbon blant de vanligste stoffene i vår galakse.<ref name="croswell"/> Til en viss grad vil det også være et skjønnsspørsmål å avgjøre om et visst fenomen skal kalles liv eller ikke.

Mange biologer ser på ''evolverbarhet'' som en brukbar definisjon på liv. Det vil si at enheter må kunne gjennomgå [[evolusjon]] for å kunne omtales som ''levende''. Dette innebærer at alle livsformer i universet kan [[fomering|formere seg]], har en form for [[Arv (biologi)|arv]] (som ikke trenger å være DNA- eller RNA-basert), og kan [[Tilpasning (biologi)|tilpasse]] seg til miljøbetingelsene.

== Kunstig liv ==
Aksepterer man evolverbarhet som definisjon på liv (se over), vil man oppdage at det fins flere fenomener også på jorden som må betegnes som liv, selv om de vanligvis ikke omtales som levende.
To ikke-biologiske fenomener som er evolverbare, er dataprogrammer og ideer.
For å kunne skille mellom disse og «biologisk liv», kan disse fenomenene omtales som ''kunstig liv''.

[[Datavirus]] er et eksempel på dataprogrammer som har evnen til å spre seg selv til nye «verter» (datamaskiner).
I tillegg har de en form for arv (kopiering av sin egen eksekverbare kode).
Til slutt tillater denne formen for arv «mutasjoner» ([[stokastisitet|stokastiske]] kopieringsfeil).
Datavirus har altså alle egenskaper som skal til for å kunne simulere evolusjon.

[[Richard Dawkins]] var blant de første som argumenterte at ideer er en tredje form for evolverbar enhet.
Han innførte ordet [[mem]] for slike enheter.
Memer er all informasjon som kan spres og lagres.
Eksempler er moter, melodier, språk, teorier, religioner, teknologier osv.
Felles for disse er at de kan lagres (i hukommelsen, på papir, på harddisken osv.), at de kan gis videre til andre individer som bruker/husker/viderefører dem (= memenes «forplantning»), at de kan endre seg over tid (= memenes «mutasjoner»), og at noen memer dukker under i «memenes naturlige seleksjon» (moter blir avleggs, melodier glemmes, språk dør ut, teorier forkastes osv.).
Dermed har også memer evnen til evolusjon og egenskaper som ligner på liv.

== Referanser ==
<references>
<ref name="AP-20151019">{{cite news |last=Borenstein |first=Seth |title=Hints of life on what was thought to be desolate early Earth |url=http://apnews.excite.com/article/20151019/us-sci--earliest_life-a400435d0d.html |date=19. oktober 2015 |work=[[Excite]] |location=Yonkers, NY |publisher=[[Mindspark Interactive Network]] |agency=[[Associated Press]] |accessdate=2015-10-20 |archivedate=2015-10-23 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20151023200248/http://apnews.excite.com/article/20151019/us-sci--earliest_life-a400435d0d.html |url-status=yes }}</ref>

<ref name="croswell">{{cite book | last = Croswell | first = Ken | title = Alchemy of the Heavens | publisher = Anchor |date=februar 1996 | url = http://kencroswell.com/alchemy.html| isbn = 0-385-47214-5}}</ref>

<ref name="Hallingbäck">Hallingbäck, T., et al: ''Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna, Bladmossor'', Artsdatabanken, SLU Uppsala, 2006</ref>

<ref name="Mora">{{Kilde www |url=http://www.plosbiology.org/article/info%3Adoi%2F10.1371%2Fjournal.pbio.1001127 |tittel=Mora C, Tittensor DP, Adl S, Simpson AGB, Worm B (2011) ''How Many Species Are There on Earth and in the Ocean?'' PLoS Biol 9(8): e1001127. doi:10.1371/journal.pbio.1001127 |besøksdato=2011-11-05 |arkiv-dato=2012-03-06 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120306121707/http://www.plosbiology.org/article/info%3Adoi%2F10.1371%2Fjournal.pbio.1001127 |url-status=yes }}</ref>

<ref name="Nature">[http://www-binf.bio.uu.nl/pdf/Ciccarelli.s06-311.pdf ''Nature''] - Francesca D. Ciccarelli, Tobias Doerks, Christian von Mering, Christopher J. Creevey, Berend Snel, Peer Bork. (2006) ''Toward Automatic Reconstruction of a Highly Resolved Tree of Life'', Nature, No 311.</ref>

<ref name="Aas (2017)">Espen Aas (2017) [https://www.nrk.no/urix/livet-pa-jorden-kan-ha-startet-300-millioner-ar-tidligere-1.13403034 – Vi har funnet verdens eldste form for liv]. ''Urix'' (web), [[NRK]], 1. mars 2017. Besøkt 2017-03-01</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
{{Wiktionary}}
{{Wikiquote}}
* Slå opp ordet «liv» i norske ordbøker: {{Ordbok-søk|liv}}
* [https://web.archive.org/web/20060509050709/http://www.forskning.no/Artikler/2002/august/1028024139.71 Levende – hva er det?] Fra [https://web.archive.org/web/20051013064556/http://www.forskning.no/om_forskning forskning.no]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Liv| ]]
[[Kategori:Filosofi]]
[[Kategori:Lingvistikk]]
[[Kategori:Psykologi]]
[[Kategori:Antropologi]]
[[Kategori:Organismer]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]