Redigerer Litografi

[[Fil:Litography negative stone and positive paper.jpg|thumb|Litografi er «steintrykk». Til venstre er en litografisk stein der håndverkeren har tegnet inn et kart av [[München]], til høyre det ferdige avtrykket på papir der kartet er rettvendt. Litografier kan trykkes i store opplag uten at trykkoriginalen blir merkbart slitt.]]
'''Litografi''', '''lito''',<!--'''steinstereotypitrykk'''?--> eller '''steintrykk''', er en [[grafikk|grafisk teknikk]] for trykking av [[bilde]]r. Trykkmetoden er såkalt [[plantrykk]] og bygger på at [[fett]] og [[vann]] avstøter hverandre. Opprinnelig ble bildene tegnet på litosteiner, men senere er også metallplater og spesiell film tatt i bruk. Litografi var fra [[1800-tallet]] en utbredt teknikk for massekopiering av alle slags tegninger, men brukes i dag mest til trykking av grafiske [[kunst]]blad fra en håndlitografert stein.

Betegnelsen litografi brukes både om trykkmetoden og avtrykket.

== Etymologi ==
Ordet litografi kommer fra [[gresk]] der ''lithos'' betyr «stein» og ''graphein'' «skrive». Begrepet betegner både teknikken og selve avtrykket, det vil si det ferdige bildet. Oppfinneren [[Alois Senefelder]] kalte imidlertid teknikken ''Steindruckerkunst''. På dansk har også betegnelsene ''stentryk'', ''stentegner'' (om litograf) og ''stentegne'' eller ''stentrykke'' (om å litografere) blitt brukt.

== Teknikk ==
[[Fil:Lithography press with map of Moosburg 02.jpg|thumb|Litografisk trykkpresse (Steinhandhebelpresse Krause) fra [[1934]] brukt til trykking av kart i München. ]]
[[Fil:Martha_Washington.jpg|thumb|Litografiet fra [[1864]] som viser [[George Washington]]s enke [[Martha Washington|Martha]]. Det litografiske trykket har en myk, litt ullen karakter og egner seg både for detaljer, fine overganger, jevne flater, presise linjer malt med [[tusj]] og sprø streker tegnet med [[tavlekritt|kritt]].]]
Den litografiske teknikken baserer seg på at vann og fett avstøter hverandre. Først blir bildet tegnet eller malt på en porøs [[kalkstein]], en såkalt litostein, med et fett litokritt eller med feit litotusj. Steinen blir deretter fuktet med vann. Når trykkfargen påføres, fester den seg bare til de fettholdige feltene på steinen, altså der fargen i den opprinnelige tegningen sitter, og ikke til de våte partiene. Fargen blir til slutt overført til [[papir]]et i en trykkpresse.

For å lage fargelitografi blir det brukt flere steiner med hver sin farge. Istedenfor en litografisk stein kan en også bruke plater av [[aluminium]] som behandles med en gummi/syre-blanding, da kalles teknikken ofte [[algrafi]], eller en spesiell litofilm.

Litografi er [[plantrykk|plan-]] eller flattrykk. Det betyr at de trykkende og ikke-trykkende partiene ligger på samme nivå på trykkplata.
Det litografiske trykket har en myk, litt ullen karakter og egner seg både for detaljer, fine overganger og jevne flater, presise linjer og sprø blyantstreker.

== Historie ==
[[Fil:Brockhaus and Efron Encyclopedic Dictionary b34 834-3.jpg|thumb|Fargelitografi med ni trykkfarger. Skjematisk framstilling i det russiske oppslagsverket [[Brockhaus-Efron]] (1890—1907)]]
Den litografiske trykkmetoden ble oppfunnet rundt 1798 av [[Alois Senefelder]]. Det viste seg at litosteinene tålte langt flere avtrykk enn [[kobber]]plater, som ble brukt til [[kobberstikk]]. Litografi ble derfor raskt en av de mest brukte grafiske teknikkene for å mangfoldiggjøre [[Tegnekunst|tegning]]er, reproduksjoner av [[kunst]]verk, [[portrett]]er, [[plakat]]er, plansjer, [[illustrasjon]]er, [[kart]], [[etikett]]er, [[note]]r og [[tekst]]er. Litografiet utgjorde derfor en viktig del av det tekniske grunnlaget for moderne [[massekommunikasjon]].

=== Fotolitografi og algrafi ===
Tegningen på litosteinen ble opprinnelig tegnet av en kunstner eller håndverker, men i [[1868]] ble ''fotolitografiet'' som benyttet seg av en fotografisk eller mekanisk metode til å overføre bildene til litosteinen. Fra rundt 1900 ble også aluminium vanlig i bruk som trykkform ved siden av litostein.

=== Offset ===
Etter [[2. verdenskrig]] ble litografiet i stor grad erstattet av nyere teknikker, blant annet [[offset-trykk]], men har likevel holdt seg populært opp til vår tid, særlig som grafisk teknikk innen [[billedkunst]]en. Kommersielt litografisk trykk i en moderne offset-rotasjonspresse kan lage detaljerte trykk i stor hastighet av alt som kan fotograferes og gjengis på trykkplatene. Denne teknikken står for 40 % av all trykking, [[emballasje]] og publisering. Det er mer enn dobbelt så mye som noen annen trykkmetode.

== Litografi i billedkunsten ==
Som kunstnerisk teknikk ble litografiet første gang benyttet av [[Francisco Goya]] i [[1825]] da han lagde fire store tyrefektermotiver. Siden fortsatte [[Théodore Géricault]], [[Eugene Delacroix]] og [[Honoré Daumier]]. Seinere gjorde utøvere som [[Henri de Toulouse-Lautrec]], [[Odilon Redon]] og [[Pierre Bonnard]] fargelitografiet populært i [[Frankrike]], [[Emil Nolde]], [[Oskar Kokoschka]] og [[Käthe Kollwitz]] i [[Tyskland]] og [[Østerrike]]. [[Jens Ferdinand Willumsen]] og [[Asger Jorn]] gjorde det samme i [[Danmark]] og [[James Whistler]] og flere andre i [[Storbritannia]]. Også [[Pablo Picasso]] eksperimenterte med teknikken. Han ble siden fulgt av [[Henri Matisse]], [[Georges Braque]], [[Marc Chagall]], [[Fernand Léger]], [[Joan Miró]], [[Georges Rouault]] og en lang rekke andre store navn. I [[USA]] er særlig [[A. B. Davies]], [[George Bellows]], [[Joseph Pennell]] og [[Currier and Ives]] kjente for sine litografier.

<gallery heights=160 widths=160>
Fil:Honoré Daumier - Gargantua.jpg|[[Honoré Daumier]]s litografi ''[[Gargantua]]'' fra [[1831]]. Tegning med kritt.
Fil:Haeckel Actiniae.jpg|Fargelitografi ble ofte brukt til [[plakat]]er, [[plansje]]r, [[etikett]]er og andre typer [[illustrasjon]]er. Her er en «illuminert» plansje med [[sjøanemone]]r fra [[Ernst Haeckel]]s ''Kunstformen der Natur'' fra [[1904]].
</gallery>
== Litografi i Norge ==
I Norge ble det opprettet litografiske offisiner i [[Christiania]] av Louis (Friedrich Ludwig) Fehr allerede i [[1821]] og av [[Hans Thøger Winther]] i [[1826]]. I [[1827]] gjorde Georg Prahl det samme i [[Bergen]]. Som kunstnerisk uttrykksform er litografiet særlig blitt dyrket av [[Edvard Munch]] (fra [[1894]]), men også av [[Erik Werenskiold]], [[Henrik Sørensen]] og mange andre av våre kjente kunstnere.

== Se også ==
* [[Liste over håndverksfag og håndverksteknikker]]
* [[Alois Senefelder]]
* [[Autolito]]
* [[Fargelitografi]], kromolitografi, utført manuelt før kromotypien kom på slutten av 1800-tallet
* [[Steinradering]], gravering og etsing i litostein
* [[Fotolitografi]], fotolito, strekreproduksjon i litografi, eldre betegnelse på offset eller film for offsetreproduksjon
* [[Plantrykk]], flattrykk, samlebetegnelse for originallitografi, offset, [[lystrykk]] og [[sinktrykk]]
* [[Algrafi]], sinktrykk, litografisk trykking fra aluminiums- eller sinkplater
* [[Autografi]], selvskrift, billig litografisk teknikk for gjengivelse i faksimile av skrift og tegning på et papir som overføres speilvendt til steinen
* [[Offset]], gummitrykk, utbredt trykkmetode der tegningen på en trykkplate i metall overføres til en gummiduk som deretter avsettes til papiret
* [[Autotypi]], metode for å framstille fotomekaniske og  fotokjemiske halvtonereproduksjoner med [[raster]]

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.digitaltmuseum.no/search?q=Litografi&also_without_pictures=0&items_per_page=15&start=1&view=images Se LITOGRAFI i DigitaltMuseum]
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010051202006 Digital bokkopi av John G. Johnsens ''Steinene taler : den litografiske bransjen gjennom 200 år'' (utgitt av Mesi 1998)]
* [https://web.archive.org/web/20121105235523/http://www.stentrykk.no/ Stentrykk.no om litografi]

{{Portal|kunst}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Grafikk]]
[[Kategori:Teknologi]]
[[Kategori:Mesterfag]]
[[Kategori:Grafiske fag]]