Redigerer Litldalselva

{{Infoboks elv
| navn = Litldalselva
| bilde = Mot Litldalen.jpg
| bildetekst = Litldalselva følger dalbunnen av [[Litldalen]]. På bildet vises Litlvannet og [[Dalavatnet (Sunndal)|Dalavatnet]].
| byline = 
| kart = 
| karttekst = 
| land = Norge
| inndelingnavn = [[Norges kommuner|Kommune]]
| inndeling = [[Sunndal]]
| lengde = 
| middelvannføring = 
| nedbørfelt = 377
| start = [[Osbumagasinet]] 
| høyde_start = 830 
| koord_start = 
| fjerneste_kilde = 
| vannstreng = 
| høyde_fjerneste = 
| koord_fjerneste = 
| munning = Langvannet, en del av [[Sunndalsfjorden]]
| høyde munning = 830
| koord_munning = 
| høyre sideelver = Tågbekken og Nilsbekken 
| venstre sideelver = Reinvasselva, Øykjelibekken, Sandvassøybekken, Bjørkabekken, Synnhammarbekken, Kvambekken, Brubekken, Hjellbekken, Liabekken og Farbekken 
}}
'''Litldalselva''' er en elv som løper fra sør til nord i [[Litldalen]], med utløp fra [[Osbumagasinet]] og munning i [[Sunndalsfjorden]] i [[Sunndal]] kommune, [[Møre og Romsdal]]. Elva er regulert ved demningen til Osbumagasinet. Den har en lakseførende strekning på 10 km. 

Munningen ved Sunndalsøra er tett ved [[Driva]]s munning i fjorden. [[Aura kraftverk]] ligger ved munningen av Litldalselva. Vassdraget er regulert og store deler av vannføringen brukes i kraftverket. Vann fra [[Aursjøen]] ble utbyggingen av kraftverket overført til fra Eikesdalen til Sunndalen/Litldalen. Dette er et av Norges største kraftverk målt i produsert elektrisitet.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Aura kraftverk|url=http://snl.no/Aura_kraftverk|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2018-09-22|besøksdato=2020-12-03|språk=nb|fornavn=Knut A.|etternavn=Rosvold}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.statkraft.com/om-statkraft/hvor-vi-har-virksomhet/norge/aura-vannkraftverk/|tittel=Aura vannkraftverk|besøksdato=2020-12-03|språk=no|verk=www.statkraft.com}}{{Død lenke|dato=februar 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.sunndal.kommune.no/drivaregionen/bekjempelse-av-gyro-i-drivaregionen/elvene-i-drivaregionen/litjdalselva/|tittel=Litldalselva - Drivaregionen|besøksdato=2020-12-03|verk=www.sunndal.kommune.no}}</ref><ref>https://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/rapport/2005/100.pdf</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1992 | tittel = Sunndal vill og vakker: en reise gjennom natur og kultur i Sunndal kommune = Wild and beautiful Sunndal : a pictorial and cultural journey through the district of Sunndal in Norway | isbn = 8291132011 | utgivelsessted = [Sunndalsøra] | forlag = Ulvund tekst & forl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010121306024 | side = }}</ref> Det første forsøket på samlet utbygging av Aura og Litldalselva begynte med søknad om tillatelse i 1912. Stortinget ga da tillatelse til separat utbygging og A/S Aura satset på utbygging av Litldalselva. Anlegget stanset i hovedsak opp under første verdenskrig. Det ble satt opp en del brakker og anlagt en 26 km lang jernbane fra fjorden gjennom Litldalen. I 1931 fikk A/S Aura tillatelse til en samlet utbygging. Okkupasjonsmakten satset på utbygging og anlegg av aluminiumsverk i tilknytning til kraftverket på Sunndalsøra, og planene for Aura/Litldalen-utbygging ble holdt varme. I 1947 ble arbeidet tatt opp igjen etter staten hadde overtatt prosjektet. [[Olav Oksvik]] hadde siden 1937 ledet Aura-utvalget og var hovedpersonen på politisk side for prosjektet.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Innvik, Petter Erik  | utgivelsesår = 1993 | tittel = Verket: Sunndal verks historie gjennom 40 år | isbn = 8299302404 | utgivelsessted = Sunndal | forlag = Hydro aluminium | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015042348013 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Kjølås, Gerhard  | utgivelsesår = 1969 | tittel = Olav Oksvik: mannen og politikaren | utgivelsessted = Trondheim | forlag = Rune | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007052404043 | side = }}</ref>

==Geografi==
Litldalselva faller 40-50 meter fra Osbudammen og samler seg først i [[Holbuvatnet]], som også er demt opp. Reinvasselva fra det regulerte [[Reinsvatnet (Sunndal)|Reinsvatnet]] er sideelev fra vest på Litldalselvas vei til det mindre Hallarvatnet før elva stuper ned Hallarvasslia til Sandvatnet i [[Litldalen]]. Sandvatnet bærer synlige preg av utbyggingen og har lite vann store deler av året. Herfra følger Litldalselva dalbunnen av Litldalen. Sideelvene Øykjelibekken, Sandvassøybekken, Bjørkabekken fra vest tilfører elva vann på veien til Litlvannet. En innsnevring av dalen deler Litlvatnet fra det større [[Dalavatnet (Sunndal)|Dalavatnet]]. Dalavatnet har sideelever som Synnhammarbekken fra vest og Tågbekken fra øst. Fra Dalaosen får elva vanntilførsel fra vest fra Kvambekken, Brubekken, Hjellbekken, Liabekken og Farbekken. Fra øst er Nilsbekken den mest markante av mindre sideelver.<ref name="Norgeskart"/> 

== Referanser ==
<references>
<ref name="Norgeskart">[https://www.norgeskart.no/#!?project=norgeskart&layers=1002&zoom=14&lat=6944291.14&lon=168247.72&markerLat=6944291.137695312&markerLon=168247.72265625&panel=searchOptionsPanel&sok=Langvatnet Skarvdalselva] på Norgeskart.no fra [[Statens kartverk]], besøkt 28. juli 2020</ref>
</references>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Elver i Sunndal]]