Redigerer Litauen

{{Koord|55|N|23|E|type:country_region:LT|vis=tittel}}
{{Infoboks land
| lokalenavn = Lietuvos Respublika
| norsknavn = Republikken Litauen
| flagg = Flag of Lithuania.svg
| våpen = Coat of Arms of Lithuania.svg
| våpenstørrelse = 66px
| antallspråk = 1
| språk = [[Litauisk]]
| hovedstad = [[Vilnius]]
| innbyggernavn = Litauer, litauisk
| styreform = [[Republikk]]
| leder1t = [[Liste over Litauens statsoverhoder|President]]
| leder1p = [[Gitanas Nausėda]]
| leder2t = [[Liste over Litauens statsministre|Statsminister]]
| leder2p = [[Inga Ruginienė]]
| arealrang = 128
| areal = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| vann = 4
| befolkningsrang = 125
| befolkningsår = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| befolkning = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| uavhengighetfra = [[Russland]]
| uavhengighettid = [[16. februar]] [[1918]] (erklært)<br />[[12. juni]] [[1920]] (anerkjent)<br />[[11. mars]] [[1990]] (erklært)<br /> 11. februar 1991 (anerkjent av Island)
| valuta = Euro
| valutakode = EUR
| tidssone = +2
| nasjonaldag = [[16. februar]]
| nasjonalsang = [[Tautiška giesmė|«Tautiška giesmė»]]
| ISO 3166 = LT
| toppnivådomene = [[.lt]]
| altplassering = EU location LIT.png
| plassering = Lithuania
| kart = Lithuania-topo-en.png
}}
'''Litauen''', offisielt '''Republikken Litauen''',{{efn|[[litauisk]] ''Lietuvos Respublika'', kortnavn ''Lietuva''}} er et land som regnes til [[Nord-Europa]]. Landet inngår også som ett av tre land i begrepet [[Baltikum|de baltiske stater]]. Det ligger ved [[Østersjøen]]s sørøstlige bredde og grenser til [[Latvia]] i nord, [[Belarus]] (også kjent som Hviterussland) i øst og [[Polen]] og den [[Russland|russiske]] [[eksklave]]n [[Kaliningrad oblast]] i sør. Landet har en befolkning på 2,8 millioner, og dens [[hovedstad]] og største by er [[Vilnius]]. Litauen er størst av [[Baltikum|de tre baltiske landene]].<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010041203039|tittel=Geografisk leksikon for barn og ungdom|forfatter=Båsland, Harald|forlag=Universitetsforl.|isbn=8200450694|utgivelsessted=no#|side=|utgivelsesår=1999}}</ref>

Litauen består av lavland under 300 meter over havet og arealet er for en stor del et flatt jordbruksland med en god del skog. Langs Østersjøen er det belte av lange og til dels høye sanddyner.<ref name="geografisk4" /><ref name=":3">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009062901104|tittel=Norge og Baltikum|forlag=Utenriksdepartementet|isbn=8271774816|side=|utgivelsesår=1997}}</ref>

På [[1300-tallet]] var Litauen en del av det største landet i [[Europa]], og dagens Belarus, [[Ukraina]] samt deler av Russland var områder underlagt Polen og [[Storhertugdømmet Litauen]]. Med [[Lublinunionen]] av 1569 ble [[Polen-Litauen|Det polsk-litauiske samveldet]] dannet. Her ble den polske kongen statsoverhode, med sete i Warszawa. Samveldet varte i over to hundreår, fram til nabolandene begynte å trekke store deler av samveldets landområder ut av unionen, fra 1772 til 1795. [[Det russiske keiserdømmet]] overtok da størstedelen av Litauens territorium. Den lange felles historie med Polen og [[katolisisme]]n har påvirket landet betydelig.<ref name=":0" />

Etter første verdenskrig ble [[Litauens uavhengighetserklæring]] underskrevet den 16. februar 1918, og landet ble på ny opprettet som en suveren stat. Nasjonalforsamlingen [[Seimas]] holdt sitt konstituerende møte 15. mai 1920.

Fra 1940 ble Litauen først okkupert av [[Sovjetunionen]], og deretter av [[Tysklands historie (1933-1945)|Tyskland]]. Da andre verdenskrig nærmet seg slutten i 1944 trakk nazistene seg tilbake, og Sovjetunionen okkuperte Litauen på nytt. Den 11. mars 1990 ble Litauen den første sovjetrepublikken som erklærte sin uavhengighet fra unionen. Latvia og Estland var også selvstendige stater i mellomkrigstiden og var i samme statsrettslige situasjon ved [[oppløsningen av Sovjetunionen]].<ref name=":4">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010051208035|tittel=Nasjonsbygging. Russland og de nye statene i øst|forfatter=Kolstø, Pål|forlag=Universitetsforlaget|isbn=8200129187|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1999}}</ref> Litauen ble medlem av EU og av NATO i 2004.<ref name="Winkelmann2"/>

Dagens Litauen er en av de raskest voksende økonomiene i [[Den europeiske union]]. Litauen ble fullverdig medlem av [[Schengen-avtalen]] den 21. desember 2007. Landets valuta er fra 1. januar 2015 [[euro]]. Landets folketall gikk sterkt tilbake i årene etter 1990. På [[Human Development Index|HDI]] utarbeidet av FN fikk Litauen i 2022 en skår på 0,88 på linje med Polen, Latvia og Kroatia. Landet havnet med det på 37. plass i levestandard.<ref>{{Kilde avis|tittel=Which countries have the best, and worst, living standards?|url=https://www.economist.com/graphic-detail/2024/03/13/which-countries-have-the-best-and-worst-living-standards|avis=The Economist|besøksdato=2024-04-19|issn=0013-0613|dato=13. mars 2024}}</ref> Landets folketall har gått betydelig ned siden 1990.<ref name="Winkelmann2"/>

== Geografi ==
{{Opprydning|Stikkordspreget og løsrevne opplistinger}}
<!--[[Fil:Lithuania_pol_2002.jpg|thumb|300px|Kart over Litauen]]-->
{{Utdypende artikkel|Litauens geografi}}
Litauen dekker et areal på 65301&nbsp;km<sup>2</sup>.<ref name=":3" /> Landet er nokså flatt og består av elvedeltaer og morenelandskap. I sør er det store furuskoger. Det høyeste området som ligger like sørøst for hovedstaden [[Vilnius]] strekker seg nesten opp i 300 meter over havet.

Litauen grenser til følgende land:
* [[Latvia]] (landgrense: 610&nbsp;km)
* [[Belarus]] (landgrense: 724&nbsp;km)
* [[Polen]] (landgrense: 110&nbsp;km)
* [[Russland]] ([[Kaliningrad oblast|Kaliningrad fylke]]) (landgrense: 303&nbsp;km)

Grensen mellom Litauen og Polen adskiller [[Kaliningrad]], en russisk [[eksklave]], fra Belarus ved den såkalte [[Suwałki-korridoren]].<ref>{{Kilde www|url=https://forsvaretsforum.no/til-stede-pa-natos-ostflanke--gjor-oss-tryggere/111480|tittel=Til stede på Natos østflanke: – Gjør oss tryggere|besøksdato=2022-03-04|dato=2019-12-17|språk=nb-no|verk=forsvaretsforum.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/omradet-russerne-vil-ha/76143918|tittel=Området russerne vil ha|besøksdato=2022-05-24|dato=2022-05-22|fornavn=Gunnar Hultgreen, Henning|etternavn=Lillegård|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref>

[[Sjøgrense]] i [[Østersjøen]]: 99&nbsp;km.

Største øyer: -. (Litauen har ingen øyer utenfor kysten.)<br />
Lengste [[elv]]: [[Nemunas]] 937&nbsp;km, derav 475&nbsp;km i Litauen.<br />
Største [[innsjø]]: [[Drūkšiai]] 44,79&nbsp;km².<br />
Inn- og [[utmark]] utgjør 57 %, [[skog]] og [[kratt]]: 30 %, [[myr]]: 3 %, [[innlandsvann]]: 4 %, annet: 6 %.<br />
Største avstander: Fra øst til vest: 373&nbsp;km, fra nord til sør: 276&nbsp;km.

=== Landskaper ===

Litauen består av følgende [[landskap]]er:  
* Lavlandet ved kysten,
* Høylandet i [[Samogitia]], 
* Lavlandet ved [[Venta]] i innlandet, 
* Høylandet i [[Suduva]], 
* Høylandet i [[Dzukia|Dzūkija]],
* Høylandet i [[Auksjtaitia|Aukštaitia]],
* Slettene i sørøst,
* Høylandet på strekken [[Svencionys kommune|Švencionys]]-[[Narocius]] og [[Ašmena]].
* '''Žemaitija''' (eng. Samogitia) er lavlandet mot havet i vest. Nemunasdeltaet som ofte plages av oversvømmelser og nasjonalparken Neringa. Byer: Klaipėda, Palanga, Mažeikiai, Telšiai, Šiauliai, Šilalė, Jurbarkas m.fl.
* '''Aukštaitija''' er høylandet i nordøst, "de tusen sjøers land", og landets høyeste punkt: [[Aukštojas|Aukštojas-åsen]] som strekker seg bortimot 290 moh. Med byene Panevėžys, Biržai, Utena, Ukmergė, Zarasai, Jonava, [[Trakai]]. Og ikke minst Vilnius og Kaunas.
* '''Suvalkija''' er det frodige svartjordsområdet i sørvest mot Polen og Kaliningrad (Karaliaucius) med byene Marijampolė, Vilkaviškis‎ og Kalvarija.
* '''Dzūkija''' er det sørøstlige hjørnet av landet med sandjord, furumoer og utpreget innlandsklima. Byer: Alytus, Druskininkai, Varėna.

=== Klima ===
[[File:Puckoriu-atodanga-1.jpg|thumb|right|250px|Pūčkoriai [[fremspring]] nær [[Vilnius ]].]]
Litauens klima, som spenner mellom det maritime og kontinentale, er relativt mildt. Gjennomsnittlig temperatur på kysten er -2,5 [[Celsiusskalaen|°C]] i januar og 16&nbsp;°C i juli. I Vilnius er den gjennomsnittlige temperaturen -6&nbsp;°C i januar og 16&nbsp;°C i juli. 20&nbsp;°C er hyppig på sommerdager og 14&nbsp;°C om natten, selv om temperaturen kan nå 30 eller 35&nbsp;°C. Enkelte vintre kan være veldig kalde. -20&nbsp;°C forekommer nesten hver vinter. Om vinteren har det vært målt -34&nbsp;°C i kystområdene og -43&nbsp;°C øst i Litauen.

Den gjennomsnittlige årlige nedbør er 800&nbsp;mm på kysten, 900&nbsp;mm i Samogitia-høylandet og 600 millimeter i den østlige delen av landet. Snø forekommer hvert år, og det kan snø fra oktober til april. Noen år kan det falle sludd i september eller mai. Vekstsesongen varer 202 dager i den vestlige delen av landet og 169 dager i den østlige delen. Kraftige stormer er sjeldne i den østlige delen av Litauen, men vanlig i de kystnære områdene.

Det lengste målte temperaturen poster fra det baltiske området dekker om lag 250 år. Dataene viser at det var varme perioder i løpet av siste halvdel av det 18. århundre, og at det 19. århundre var en relativt kjølig periode. En tidlig 20. århundre oppvarming kulminerte i 1930-årene, etterfulgt av en mindre nedkjøling som varte fram til 1960. En oppvarming trend har vedvart siden da.<ref>{{Cite web|url=http://www.baltex-research.eu/BACC/events/goteborg/Poster_2_1.pdf |title=Assessment of Climate Change for the Baltic Sea Basin - The BACC Project - 22-23 May 2006, Göteborg, Sweden |format=PDF |date= |accessdate=2010-04-25}}</ref>

Litauen opplevde [[tørke]] i 2002, noe som førte til [[skogbrann|skog]]- og [[torv]]myr-branner.<ref>{{Cite web|url=http://adsabs.harvard.edu/abs/2003HESS....7..423S |title=Effects of 2002 drought in Lithuania |publisher=Adsabs.harvard.edu |date= |accessdate=2010-04-25}}</ref> Landet led sammen med resten av Nordvest-Europa under en hetebølge sommeren 2006.

Rapportert ekstreme temperaturer i Litauen etter måned er følgende:<ref>{{Cite web|url=http://www.meteo.lt/ |title=Records of Lithuanian climate |publisher=www.meteo.lt |date= |accessdate=2010-04-25}}</ref>

{| class="wikitable"
|-
| colspan="13" style="height:25px; background:#e7eef1;"| <div class="center">'''Ekstreme temperaturer i Litauen (°C)'''</div>
|- style="background:#e7eef1;"
| style="width:110px; "| <div class="center" class="style2">Måned</div>
| style="width:55px; "| <div class="center">Jan</div>
| style="width:55px; "| <div class="center">Feb</div>
| style="width:55px; "| <div class="center">Mar</div>
| style="width:55px; "| <div class="center">Apr</div>
| style="width:55px; "| <div class="center">May</div>
| style="width:55px; "| <div class="center">Jun</div>
| style="width:52px; "| <div class="center">Jul</div>
| style="width:55px; "| <div class="center">Aug</div>
| style="width:51px; "| <div class="center">Sep</div>
| style="width:55px; "| <div class="center">Oct</div>
| style="width:55px; "| <div class="center">Nov</div>
| style="width:64px; "| <div class="center">Dec</div>
|-
| style="width:110px; background:#e7eef1;"| <div class="center" class="style2">Høyeste temperaturer</div>
| style="width:55px; background:#ffbb70;"| <div class="center">+12.6 </div>
| style="width:55px; background:#ffa264;"| <div class="center">+16.5</div>
| style="width:55px; background:#fd7339;"| <div class="center">+21.8</div>
| style="width:55px; background:#fc5425;"| <div class="center">+28.8</div>
| style="width:55px; background:#fc2a25;"| <div class="center">+34</div>
| style="width:55px; background:#fc2a25;"| <div class="center">+35</div>
| style="width:52px; background:#fd0009;"| <div class="center">+37.5</div>
| style="width:55px; background:#fd0009;"| <div class="center">+36</div>
| style="width:51px; background:#fc2a25;"| <div class="center">+32</div>
| style="width:55px; background:#fd7339;"| <div class="center">+26</div>
| style="width:55px; background:#ffa264;"| <div class="center">+18</div>
| style="width:64px; background:#ffbb70;"| <div class="center">+15.6</div>
|-
| style="width:110px; background:#e7eef1;"| <div class="center" class="style2">Laveste temperaturer</div>
| style="background:#0a427e;"| <div class="center"><span style="color:white;">-40.5</span></div>
| style="background:#0a427e;"| <div class="center"><span style="color:white;">-42.9</span></div>
| style="background:#2467b4;"| <div class="center"><span style="color:white;">-37.5</span></div>
| style="background:#6289cb;"| <div class="center"><span style="color:white;">-23.0</span></div>
| style="background:#96b8e8;"| <div class="center"><span style="color:gray;">-6.8</span></div>
| style="background:#d6e4f7;"| <div class="center">-2.8</div>
| style="background:#feffb9;"| <div class="center">+0.9</div>
| style="background:#d6e4f7;"| <div class="center">-2.9</div>
| style="background:#b2d5f4;"| <div class="center">-6.3</div>
| style="background:#96b8e8;"| <div class="center"><span style="color:gray;">-19.5</span></div>
| style="background:#6289cb;"| <div class="center"><span style="color:white;">-23</span></div>
| style="background:#0a427e;"| <div class="center"><span style="color:white;">-34</span></div>
|}

== Demografi ==

I 1990 hadde landet rundt 3,7 millioner innbyggere, i 2009 var tallet nede i 3,3 millioner. Landets betydelige og uvanlige befolkningsnedgang skyldes utvandring og lave fødselstall. Det ble tidlig på 2000-tallet født 1,3 barn for hver kvinne. Folketallet minker med rundt 10.000 i år og det ventes at folketallet vil fortsette å synke til anslagsvis 2,5 millioner i 2060.<ref name="Winkelmann2"/>

Av befolkningen i 2007 var 85 % litauere, 6 % etnisk polske og 5 % etniske russere<ref>Litauens statistiske departement (2007) http://www.stat.gov.lt/lt/pages/view/?id=2176 {{Wayback|url=http://www.stat.gov.lt/lt/pages/view/?id=2176 |date=20080305171412 }}</ref> (til sammenligning hadde Latvia og Estland på den tiden opp mot 30 % entiske russere).<ref name=":0">Blinnikov, M. S. (2021). ''A Geography of Russia and its Neighbors''. Guilford Publications.</ref> I 1989 var andelen etniske russere 9,4 % og 7 % polske. Landet var et av de etnisk mest homogene i Sovjetunionen.<ref name=":4" />

I sørøstlige områder er rundt en tredjedel av befolkningen etnisk polske og i enkelt områder er etnisk polske i flertall.<ref name="Winkelmann2"/> Blant minoriteter er etniske [[belarusere]], [[jøder]], [[tatarer]], [[sigøynere]]/romani (ca 2 %), etniske ukrainere og etniske latviere.<ref name="DetBeste2">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013061938006|tittel=Fra Østersjøen til Karpatene|forlag=Det Beste|isbn=8270102881|side=|utgivelsesår=1996}}</ref> Under den sovjetiske okkupasjonen ble det ført en aktiv russisk koloniseringspolitikk mot de baltiske landene. 68,5 % av alle innbyggere bor i byer.<ref name="DetBeste2"/> Forskning viser at i perioden 1994–2004 hadde 13 % av landets arbeidsføre befolkning, 278&nbsp;000 personer, emigrert. I Sovjettiden bodde over 50 % i byer<ref name="geografisk4">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060200092|tittel=Geografisk leksikon, bind 4|forlag=Cappelen|isbn=8202044499|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1981}}</ref> og siden har denne andelen økt til over 66 %.<ref name="Winkelmann2"/>

Landet har ingen statskirke, men [[den romersk-katolske kirke]] er den mest fremtredende og står sterkt i landet.<ref name=":4" />

[[Bruttonasjonalprodukt|BNP]] pr. person: [[USD]] 23,433<ref>https://data.worldbank.org/indicator/NY.GDP.PCAP.CD?locations=LT</ref> Forskjellen mellom fattige og rike har økt etter uavhengigheten.<ref name="Winkelmann2"/>

Etter uavhengigheten ble alle innbyggere tilbudt [[statsborgerskap]]. Minoritetene fikk mulighet til å etablere egne skoler og etter 1992 har andre tiltak siktet mot å gi minoritetene flere muligheter og fjerne regler som fungerte diskriminernde.<ref name="Winkelmann2"/>

===Helse===
Av [[statistikk]] fra [[2009]] er den [[gjennomsnittlig levealder|gjennomsnittlige levealder]]en i Litauen 72 år, 66 for [[menn]] og 78 for [[kvinner]].<ref name="Winkelmann2"/> Dette er den største kjønnsforskjellen av alle [[europeisk]]e [[land]]. I flere år har Litauen hatt verdensrekord i høyest [[selvmordsrate]]; over både [[Russland]] og [[Japan]]. [[Spedbarnsdødelighet]]en er like lav som i [[Norge]], 4 av 1000 levendefødte, det samme er utbredelsen av [[HIV]] på 0,1 %. Nærmere 100 % av alle barn blir [[vaksine]]rt. 100 % av befolkningen har tilgang til rent [[vann]] og tilfredsstillende sanitærforhold. Av de landene som ifølge [[FN]] har høy [[HDI]] er de blant landene hvor den voksne befolkningen har lavest [[Kroppsmasseindeks|BMI]].

=== Historisk bakgrunn ===
Litauerne har assimilert opp i seg en rekke tidligere [[baltiske folkegruppe|baltiske stammer]] som f.eks. [[jotvingere|jotvingerne]], [[gammelprøyssere|gammelprøysserne]] og [[selere|selerne]].  Den russiske folketellingen i 1897 viste at Kaunas-provinsen (mesteparten av Litauen) hadde 1,5 millioner innbyggere hvorav 67 % var etniske litauere og 14 % jøder (noe som utgjorde 1 % av alle jøder); videre 9 % polske og 4 % etniske russere.<ref name="Levin20002">Levin, D. (2000). ''The Litvaks: a short history of the Jews in Lithuania.'' Berghahn Books.</ref> Vilnius var i 1897 en overveiende jødisk og polsk by.{{Sfn|Voren|2011|s=2}} Rett før [[andre verdenskrig]] hadde Vilnius 65 % etniske polske innbyggere og 28 % jøder.{{Sfn|Voren|2011|s=2}} I 1923 hadde Litauen 2,03 millioner innbyggere<ref name="Levin20002"/> av disse var 84 % etniske litauere, 7,6 % jøder, 3 % etnisk polske, 2,5 % etniske russere og 1,6 % etnisk tyske.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Demographic data on the development of the German community in Lithuania (1918–1939)|publikasjon=Journal of Baltic Studies|doi=10.1080/01629779800000101|url=http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/01629779800000101|dato=september 1998|fornavn=Saulius|etternavn=Kaubrys|serie=|språk=en|bind=29|hefte=3|sider=253–260|issn=0162-9778|besøksdato=2024-04-17}}</ref>

I overkant av 400.000 mennesker ble drept i Litauen under andre verdenskrig: halvparten av disse var jøder drept i [[Holocaust i Litauen|holocaust]], rundt 170.000 var sovjetiske krigsfanger og 10.000 sivile etniske litauere. Bare 1700 jøder (mindre enn 1 %) overlevde krigen i Litauen, rundt 7000 litauiske jøder overlevde utenfor Litauen.{{Sfn|Voren|2011|s=2}}

===Endringer i befolkningens størrelse etter 1994===
Litauens befolkning gikk ned med over {{formatnum:300000}} innbyggere fra 1994 til omkring 2010.<ref>Litauens statistiske direktorat. http://www.stat.gov.lt {{Wayback|url=http://www.stat.gov.lt/ |date=20110317071755 }}</ref> Fra 1990 til rundt 2016 gikk folketallet ned med 20-25 % og i enkelte deler av landet har folketallet falt med 50 %, dette er en av verdens største demografiske endringer på så kort tid. Andre østeuropeiske land (blant annet Polen, Latvia og Slovakia) har hatt lignende tendenser i samme periode og fallet er uvanlig i verdensmålestokk. Før det kraftige fallet begynte hadde Litauen større befolkningsvekst enn nabolandene. Ingen land i Vest-Europa har hatt slik nedgang i folketallet. I landsbygdområder med sterk nedgang er den gjenværende befolkningen dominert av eldre personer og personer med lite ressurser, mens storbyene har trukket til seg relativt yngre og ressurssterke personer. Det er særlig Klaipeda, Vilnius og Kaunas med omland som har hatt befolkningsvekst.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Population decline in Lithuania: who lives in declining regions and who leaves?|publikasjon=Regional Studies, Regional Science|doi=10.1080/21681376.2017.1313127|url=https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/21681376.2017.1313127|dato=januar 2017|fornavn=Rūta|etternavn=Ubarevičienė|etternavn2=van Ham|fornavn2=Maarten|serie=|språk=en|bind=4|hefte=1|sider=57–79|issn=2168-1376|besøksdato=2024-04-14}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Shrinking Regions in a Shrinking Country: The Geography of Population Decline in Lithuania 2001–2011|publikasjon=Urban Studies Research|doi=10.1155/2016/5395379|url=https://www.hindawi.com/journals/usr/2016/5395379/|dato=2016-04-21|fornavn=Rūta|etternavn=Ubarevičienė|etternavn2=van Ham|fornavn2=Maarten|etternavn3=Burneika|fornavn3=Donatas|språk=en|bind=2016|sider=e5395379|issn=2090-4185|besøksdato=2024-04-14}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Lithuania: Fertility decline and its determinants|publikasjon=Demographic Research|url=https://www.jstor.org/stable/26349261|dato=2008|fornavn=Vlada|etternavn=Stankuniene|etternavn2=Jasilioniene|fornavn2=Aiva|bind=19|sider=705–742|issn=1435-9871|besøksdato=2024-04-14}}</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Recent Population Development in Lithuania|url=https://doi.org/10.1007/978-3-642-59800-5_10|utgiver=Springer|oppslagsverk=New Demographic Faces of Europe: The Changing Population Dynamics in Countries of Central and Eastern Europe|dato=2000|besøksdato=2024-04-17|isbn=978-3-642-59800-5|side=199–220|doi=10.1007/978-3-642-59800-5_10|språk=en|fornavn=Vlada|etternavn=Stankuniene|redaktørfornavn=Tomáš|redaktøretternavn=Kučera}}</ref> En stor del av utvandringen de første årene etter 1990 var personer med tilknytning til andre deler av det tidligere Sovjetunionen, særlig russere og andre slaviske folkeslag. På 1990-tallet var det begrenset mulighet til å utvandre til Vest-Europa. Fra 1990 til 2000 utvandret rundt 200.000 uten å melde fra til myndighetene. Etter at Litauen ble medlem av EU i 2004 økte utvandringen markant. Fra 2008 til 2009 falt landets BNP med 15 % og utvandringen økte sterkt.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Mass Emigration Context of Lithuania: Patterns and Policy Options|publikasjon=International Migration|doi=10.1111/imig.12196|url=https://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/imig.12196|dato=oktober 2015|fornavn=Sebastian|etternavn=Klüsener|etternavn2=Stankūnienė|fornavn2=Vlada|etternavn3=Grigoriev|fornavn3=Pavel|etternavn4=Jasilionis|fornavn4=Domantas|serie=5|språk=en|bind=53|sider=179–193|issn=0020-7985|besøksdato=2024-04-17}}</ref>

I 2010-2011 hadde Litauen den suverent største utvandring i EU.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=A society of departure in post-communist Europe: socio-political reasons behind mass Lithuanian emigration|publikasjon=East European Politics|doi=10.1080/21599165.2015.1080163|url=http://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/21599165.2015.1080163|dato=2015-10-02|fornavn=Ausra|etternavn=Park|serie=4|språk=en|bind=31|sider=407–428|issn=2159-9165|besøksdato=2024-04-14}}</ref> Fra 2004 til 2016 utvandret omkring 15 % av innbyggerne og over halvparten av utvandrerne var under 35 år. Man regner med at 13 % av landets yrkesaktive befolkning har emigrert, hovedsakelig for å skaffe seg bedre betalte jobber. Denne tendensen har økt kraftig i forbindelse med EU-medlemskapet. En rekke jobber står ubesatte på grunn av utvandringen. ''(Tallene under viser landets befolkning ved hvert års begynnelse (i antall 1000.)''
{| class="wikitable"
|1994||1995||1996||1997||1998||1999||2000||2001||2002||2003||2004||2005||2006||2007||2008||2009||2010
|-
|3671,3||3643,0||3615,2||3588,0||3562,3||3536,4||3512,1||3487,0||3475,6||3462,5||3445,8||3425,5||3403,2||3384,9||3371,0||3349,9||3329,0
|-
|}

=== Religion ===
[[File:Hill of Crosses Siauliai.jpg|thumb|Korshøyden nær Šiauliai]]
Landet har ingen statskirke, men [[Den romersk-katolske kirke]] er den dominerende religionen og står sterkt i landet,<ref name="geografisk4" /><ref name="DetBeste2"/> siden kristningen av Litauen i [[1387]]. Siden [[1413]], har flertallet av den litauiske befolkningen vært medlemmer av den romersk-katolske kirke. Til forskjell fra Latvia gjennomgikk ikke Litauen den lutherske [[reformasjonen]].<ref name=":0"/> Ifølge folketellingen i 2001 var 79 % av litauiske innbyggere registrerte i den romersk-katolske kirke. Det [[Den ortodokse kirke|ortodokse]] menigheter i Litauen.<ref name=":3" />

Katolisisme har spilt en betydelig rolle i dannelsen av litauisk nasjonal identitet og i litauisk anti-kommunistisk motstand i sovjettiden.<ref name="Winkelmann2"/> Flere katolske prester var ledere av anti-kommunistiske bevegelser, og tusenvis av [[Kors#Latinsk kors|latinske kors]] ble plassert på [[korshøyden]] i nærheten av [[Šiauliai]], til tross for at en del av det ble ødelagt i 1961.

Etter uavhengigheten spiller kirken for det meste ingen politisk rolle.<ref name="Winkelmann2"/>

=== Språk ===
[[Litauisk|Det litauiske språket]] tilhører sammen med latvisk og utdødd gammelprøyssisk den baltiske gren av de [[indoeuropeiske språk]]ene. Litauisk regnes som det mest arkaiske blant de indoeuropeiske og er derfor viktig for sammenlignende [[Lingvistikk|språkvitenskap]]. I forhistorisk tid har det trolig vært nærmere kontakt mellom finske og baltiske folkegrupper slik at [[finsk]] har lånt en del baltiske ord, mens de baltiske språkene har lånt 3 ord fra finsk.<ref name="DetBeste2"/>

Mange behersker russisk.<ref name="geografisk4" /> Moderne latvisk og litauisk er så ulike at de som regel bruker et tredjespråk for å forstå hverandre.<ref name=":3" />

== Historie ==
{{Utdypende|Litauens historie}}
Det er usikkert hva som er opphave til navnet på folkegruppen og landet.<ref>Waldman, C., & Mason, C. (2006). ''Encyclopedia of European peoples''. Infobase Publishing.</ref>

Det nåværende Litauen har vært befolket av [[baltiske språk|baltisk]]talende stammer siden forhistorisk tid. De var jordbrukere og hadde handelskontakt med [[Skandinavia]] og med de [[slaviske språk|slaviske]] folk i øst. Litauen blir første gang nevnt i historien i ''[[Quedlinburg]]-annalene'' [[14. februar]] [[1009]]. Da mongolske styrker knuste Kievriket på 1240-tallet ble [[Polatsk|Polotsk]] og Turov (i det moderne Belarus) etter hvert innlemmet i det litauiske storfyrstedømmet.<ref name=":4" />

Omkring 1230 opptrer ''Ringold'' som storfyrste. Hans sønn [[Mindaugas I av Litauen|Mindaugas]] samlet landet i [[1236]]. Han omvendte seg til [[kristendom]]men og lot seg døpe av erkebiskopen av [[Riga]] i [[1251]] og ble kronet til konge av Litauen [[6. juli]] [[1253]].<ref>Tomas Baranauskas. [http://www.voruta.lt/article.php?article=118&showtype=archive ''Lietuvos karalystei — 750 (750 years for Kingdom of Lithuania)''] {{Wayback|url=http://www.voruta.lt/article.php?article=118&showtype=archive |date=20070824124648 }}.2001</ref> Som Litauens første og eneste [[konge]] (før [[1918]]) avsto han landområder til [[Den tyske orden]] og lovet å la ordenen overta hele riket etter sin død. Men i [[1261]] avsverget han kristendommen, slo ordensridderne i slaget ved [[Durbe]], og oppmuntret de hedenske [[Preussen|prøyssiske]] nabostammene til oppstand mot tyskerne. Men etter hans død i [[1263]] bortfalt både kongetittelen og kristendommen.
[[Fil:15-7D Trakai.jpg|miniatyr|[[Trakai]]]]
I løpet av 1300-årene ekspanderte [[storhertugdømmet Litauen]] østover og ble en europeisk stormakt. Samtidig klarte litauerne å slå tilbake videre fremstøt fra de tyske ordensriddernes side. Etter [[tatar]]enes innfall i [[Øst-Europa]] og det [[Kievriket|Kyiv-russiske]] rikets sammenbrudd var det mange slaviske fyrster som frivillig eller under tvang sluttet seg til Litauen. Under ledelse av [[Gediminas]] (1316–1430) og hans sønner [[Algirdas]] og [[Kestutis]] erobret Litauen områdene som i dag utgjør [[Belarus]], mesteparten av [[Ukraina]] og deler av [[Polen]] og [[Russland]].<ref>Paul Magocsi. ''History of the Ukraine''. University of Toronto Press, 1996. p.128</ref> Det litauiske rikets ekspansjon sørøstover på 1300-tallet førte til østslaviske folk ble i flertall. Den litauiske fyrsten tok da i bruk den tids [[belarusisk]] som administrasjonsspråk for det vidstrakte riket, mens fyrsten og hoffet brukte litauisk. Rikets fulle navn var "Storfyrstedømmet Litauen, Rus’ og Samogitia". Samogitia er et område i nordvest, mens Rus’ var den tids betegnelse på de østslaviske områdene. Dette var en førmoderne, dynastisk og multietnisk stat, og ikke en litauisk [[nasjonalstat]] i moderne forstand. Til forskjell fra Latvia og Estland motsto litauerne i middelalderen angrep fra germanske riddere.<ref name=":4" />

I [[1323]] grunnla Gediminas [[Vilnius]] som rikets hovedstad. Etter utvidelsen østover var et overveldende flertall av Litauens innbyggere slavisktalende kristne med et vel etablert skriftspråk. Slavisk språk og kultur kom derfor til å få stor innflytelse i et land som hittil hadde vært uten skriftkultur. Slavisk ble statens dominerende administrasjonsspråk. Litauen og senere også Polen kom til å betrakte seg som rettmessige arvtakere til Kyiv-riket i konkurranse med det fremvoksende [[storfyrstedømmet Moskva]]. På slutten av 1300-tallet var Litauen i areal det største landet i [[Europa]].<ref>Robert Bideleux. A History of Eastern Europe: Crisis and Change. Routledge, 1998. p.122</ref> Storfyrstedømmet Litauen strakte seg over en vesentlig del av kontinentet, fra [[Østersjøen]] til [[Svartehavet]].
[[Fil:LithuaniaHistory.png|left|thumb| Kart som viser endringene i Litauens territorier fra 1200-tallet til moderne tid.]]
Som det siste hedenske land i Europa ble Litauen kristnet, offisielt i [[1387]], men religionsskiftet var ikke gjennomført før et stykke inn på 1400-tallet. Kong [[Kasimir III av Polen]] døde sønneløs, og den litauiske storfyrste [[Vladislav II Jagello av Polen|Jogaila]], en sønn av Algirdas, var en aktuell kandidat til Polens trone, dersom han inngikk ekteskap med den polske kongedatteren [[St. Hedvig av Polen|Hedvig]]. Men først måtte Jogaila la seg døpe og sørge for at undersåttene også omvendte seg. Etter dåp og ekteskap med Polens dronning kunne han la seg krone som konge av Polen [[2. februar]] [[1386]] under navnet [[Vladislav II Jagello av Polen|Władysław II Jagiełło]].

Polen og Litauen ble gjennom dette ekteskapet forent i en [[personalunion]] og dobbelmonarki i 1385. Det litauiske fyrstehuset og etter hvert alle litauere gikk over til katolisismen, mens belaruserne forble ortodokse. Belaruserne ble da en religiøs minoritet i Polen-Litauen.<ref name=":4" /> Denne unionen ga Litauen en sterk alliert mot den konstante trusselen fra [[tyskere|tyskerne]] i vest, spesielt fra Den tyske orden i Preussen, og fra [[storfyrstedømmet Moskva]] i øst. Unionen fikk vidtrekkende følger for det på forhånd [[ortodoks]]e kristne folkeflertallet i den østlige delen av Litauen. Deres stilling ble etter hvert dårligere i en stat som var dominert av adelen i det [[katolsk]]e Polen og nå også Litauen.

Den første polsk-litauiske union ble imidlertid for en tid splittet av rivalisering mellom Jogaila (Władysław) og hans fetter [[Vytautas den store|Vytautas]]. I [[1401]] delte de makten, slik at Jogaila ble konge av Polen, mens Vytautas ble storfyrste av Litauen. Men de kunne samarbeide i kampen mot ytre fiender, først og fremst mot Den tyske orden, og de lyktes i å sikre vestgrensen mot Preussen (en grense som besto omtrent uforandret til 1918). Sluttpunktet for striden med [[Den tyske orden|de tyske ordensridderne]] var den polske og litauiske seieren i det store [[Slaget ved Tannenberg (1410)|slaget ved Tannenberg]] (Grünewald) [[15. juli]] [[1410]]. Dette stanset videre tysk ekspansjon østover. "Den hvite rytter," brukt blant annet i [[Litauens riksvåpen|riksvåpenet]], er inspirert av dette slaget. Det store litauiske riket som vokste frem i middelalderen var en løs [[Føydalisme|føydalstat]] med svak sentralmakt og betydelig kulturelt mangfold. Litauerne var i klart mindretall.<ref name=":4" />
[[Fil:Pilkosios kopos 2.jpg|miniatyr|[[Den kuriske landtunge]]]]
[[Tysk-romersk keiser|Den tysk-romerske keiser]] ønsket å gjøre Litauen til keiserlig len med Vytautas som konge, og hans kroning skulle finne sted i [[1429]]. Men polske magnater klarte å forhindre kroningen ved å beslaglegge kronen som keiseren sendte til Litauen. En ny krone ble bestilt i Tyskland og en nye kroningsdato fastsatt, men Vytautas omkom i en ulykke i [[1430]] før kroningen ble gjennomført. Etter at Vytautas var død uten arvinger, kunne Jogaila innsette sin sønn [[Kazimierz]] som arving til begge riker, og den polsk-litauiske union ble gjenopprettet i [[1434]]. I de neste hundre år økte den polske innflytelsen i Litauen.

=== Realunion med Polen ===
Storfyrstedømmet Litauen ble i samme periode svekket av gjentatte angrep fra Moskva-riket, som ble en stadig mektigere rival. Landområder gikk tapt til Moskva-fyrsten i [[1558]] og [[1583]]. Under trusselen fra øst inngikk Polen og Litauen [[Lublinunionen|unionen i Lublin]] i [[1569]]. De to landene ble nå knyttet enda tettere sammen i en forbundsstat, [[Polen-Litauen|Det polsk-litauiske samvelde]]. Litauen beholdt nominelt sin suverenitet og sine separate institusjoner, slik som egen hær, egen valuta og eget lovverk.<ref>Stone, Daniel. ''The Polish-Lithuanian state: 1386-1795''. University of Washington Press , 2001. p. 63</ref> Litauen beholde middelaldersk belarusisk som administrasjonsspråk til 1696.<ref name=":4" />

I unionstiden ble Litauens adel og borgerskap gradvis mer polsk, og kulturelt ble landet sterkt integrert i Polen. Samveldet førte også til at de tidligere litauiske områdene i det nåværende [[Ukraina]] kom under polsk administrasjon. Den ukrainske adelen ble langt på vei integrert med den polske, og det oppsto en enda dypere kløft mellom den katolske adelen og den stadig mer undertrykte ortodokse befolkningen. Litauen ble i unionstiden et europeisk sentrum for [[Jødedom|jødisk]] kultur med tallrike skoler og et stort bibliotek. [[Rabbi]] ''Eliayahu'' fra Vilnius, (1720–1797), ble en forsvarer av den ortodokse jødedommen bygget på [[Talmud]], mot [[Ḥasidisk jødedom|ḥasidisme]]n og reformbevegelsen.

I [[1795]] ble samveldet oppløst som følge av [[Polens tre delinger|Polens tredje deling]], da de gjenværende landområdene ble delt mellom Preussen, Russland og [[Østerrikes historie#Frankerriket og det tysk-romerske rike|Østerrike]]. Over 90 % av Litauens områder ble lagt under Russlands herredømme, mens resten ble prøyssisk. De belarusiske områdene ble for det meste lagt under Russland.<ref name=":4" />

===Selvstendighet fra Russland===
[[16. februar]] [[1918]] erklærte Litauen sin selvstendighet som kongedømme. Nasjonalforsamlingen valgte i juli den tyske hertug ''Wilhelm Karl'' (av [[Württemberg]]-dynastiet) til konge under navnet [[Mindaugas II av Litauen|Mindaugas II]]. Han var gjennom morens familie arving til fyrstedømmet [[Monaco]], hvor han ble født og vokste opp. Hans kongeverdighet ble kortvarig, og han satte aldri sine ben i sitt nye kongerike, men ble boende på sitt slott ved [[Stuttgart]]. Da litauerne skjønte at [[Tysklands historie (1871–1918)|Tysklands]] sammenbrudd var nær forestående, forsvant begeistringen for å få en tyskættet konge, og nasjonalforsamlingen besluttet [[2. november]] 1918 å innføre [[republikk|republikansk]] styreform.
[[File:Bundesarchiv Bild 183-B10160, Wilna, Juden, litauischer Polizist (freigestelltes Bild).jpg|thumb|En litautisk vakt på vei med jøder fra gettoen til tvangsarbeid, Vilnius, juli 1941. Av landets vel {{formatnum:200000}} jødiske innbyggere ble 95 % drept i [[Holocaust i Litauen|holocaust]], drapene ble i hovedsak utført av lokal milits under tysk ledelse.<ref name="Bubnys, Arūnas 2004 pp. 218">Bubnys, Arūnas (2004). "Holocaust in Lithuania: An Outline of the Major Stages and Their Results". ''The Vanished World of Lithuanian Jews.'' Rodopi. pp. 218–219. ISBN 90-420-0850-4.</ref><ref>Voren, Robert van (2011). ''Undigested past: the Holocaust in Lithuania'' (Vol. 31). Rodopi.</ref>{{byline|Bundesarchiv, Bild 183-B10160 / CC-BY-SA 3.0 }}]]
Territorielle strider med Polen (om [[Vilnius]]-regionen og [[Suvalkai]]-regionen) og med [[Tyskland]] om [[Memelland]] var hovedsaker for den nye nasjonens utenrikspolitikk. I mellomkrigstiden var landets konstitusjonelle hovedstad [[Vilnius]], selv om byen lå i Polen fra [[1920]] til [[1939]] som følge av [[den polsk-litauiske krig]] (1919-1920) og polakker og jøder utgjorde majoriteten av byens innbyggere (litauerne utgjorde kun 0,8 % av innbyggerne).<ref>L. Donskis. Identity and Freedom: mapping nationalism and social criticism in twentieth-century Lithuania. Routledge (UK), 2002 p.23</ref> De litauiske myndighetene var i denne perioden lokalisert i [[Kaunas]] som midlertidig hovedstad i Litauen.

===Andre verdenskrig===
{{se også|Holocaust i Litauen}}
I [[1940]], etter utbruddet av [[andre verdenskrig]], ble Litauen okkupert og annektert av [[Sovjetunionen]] i overensstemmelse med [[Molotov–Ribbentrop-pakten]].<ref>I. Žiemele. Baltic Yearbook of International Law, [[2001]]. [[2002]], Vol.1  p.10</ref><ref>K. Dawisha, B. Parrott. The Consolidation of Democracy in East-Central Europe. [[1997]] p.293</ref> Etter [[Operasjon Barbarossa|Tysklands angrep på Sovjetunionen]] i [[1941]] trakk de sovjetiske styrkene seg tilbake og landet ble okkupert av tyske styrker. Av landets {{formatnum:210000}} jødiske innbyggere ble minst 95 prosent massakrert under den tyske okkupasjonen, noe som utgjør det største enkeltstående tap av menneskeliv i Litauens historie og et av de verste dødstallene under [[Holocaust]]. I [[Latvia]] og Litauen ble den jødiske befolkningen nesten totalt utslettet og andelen overlevende var den laveste blant landene berørt av holocaust. Massakrene skjedde i hovedsak før utgangen av 1941. En del jøder deportert fra Tsjekkoslovakia, Tyskland og Østerrike ble drept i Litauen.<ref name="Bubnys, Arūnas 2004 pp. 218"/><ref name="MacQueen">MacQueen, M. (1998). The context of mass destruction: Agents and prerequisites of the Holocaust in Lithuania. ''Holocaust and Genocide Studies'', 12(1), 27-48.</ref><ref name=":5">Ginaite-Rubinson, S. (2011). ''Resistance and Survival: The Jewish Community in Kaunas 1941-1944.'' Mosaic Press.</ref>

Etter tilbaketrekningen av Tysklands okkupasjonsstyrker ble Litauen i [[1944]] igjen okkupert av Sovjetunionen og lagt inn i unionen som [[den litauiske sosialistiske sovjetrepublikk]].

Under sovjetisk og tysk okkupasjon mellom 1940 og 1954 mistet Litauen over 780 000 av sine innbyggere. Det blir antatt at 120 000 til 300 000<ref>[http://www.state.gov/r/pa/ei/bgn/5379.htm US Department of State Bureau of Public Affairs, August 2006]</ref> av disse ble drept eller ført i eksil til [[Sibir]], mens andre valgte å flykte til land i vesten.

===Oppløsing av Sovjetunionen===
{{se også|Den syngende revolusjonen|Oppløsningen av Sovjetunionen}}
[[Fil:January 13 events in Vilnius Lithuania.jpg|miniatyr|Stridsvogn mot demonstrant i Vilnius 13. januar 1991]]
Femti år med [[Oppløsningen av Sovjetunionen|kommunistisk styre tok slutt]] etter at [[perestrojka]] og [[glasnost]] ble lansert på slutten av 1980-tallet. Litauen, ledet av [[Sąjūdis]], en antikommunistisk og antisovjetisk frigjøringsbevegelse, proklamerte Litauens uavhengighet [[11. mars]] [[1990]]. Litauen var den første sovjetrepublikken som gjorde dette. Sovjetiske styrker forsøkte imidlertid å hindre at landet ble uavhengig. Natten til 13. januar 1991 angrep [[Den røde armé]] Vilnius TV-tårn og drepte 13 litauiske sivile.<ref>''[http://news.bbc.co.uk/onthisday/hi/dates/stories/january/13/newsid_4059000/4059959.stm BBC Story]''</ref> Etter kuppforsøket i Moskva i august 1991 ble det mulig å oppnå uavhengighet fra Sovjetunionen som ble oppløst i desember 1991. Fra baltisk perspektiv var uavhengigheten en gjenoppretting av selvstendighetene som gikk tapt i forbindelse med andre verdenskrig. Sovjetunionen anerkjente selvstendigheten 6. september 1991. President [[George H.W. Bush]] ønsket ikke oppløsning av Sovjetunionen, men gjorde unntak for de baltiske landene.<ref name=":6">{{Kilde bok|url=https://www.jstor.org/stable/j.ctv1td72hh|tittel=Defending Eastern Europe: The defense policies of new NATO and EU member states|etternavn=Arens|fornavn=Olavi|dato=2021|utgiver=Manchester University Press|isbn=978-1-5261-4756-1}}</ref> De siste sovjetiske styrkene forlot Litauen 31. august 1993.<ref name=":6" />

[[Island]] anerkjente Litauen 22. august 1991 som det første landet,<ref name=":6" /> mens [[Sverige]] var det første landet som åpnet ambassade i landet. [[USA]] og flere vestlige land anerkjente aldri Sovjetunionens anneksjon av Litauen, Latvia og Estland.

Litauen ble medlem av [[FN]] 17. september 1991<ref name=":6" /> og 31. mai 2001 ble Litauen det 141. medlem av [[WTO]]. Siden 1988 har Litauen ønsket tettere bånd med [[Vesten]], og 4. januar 1994 var landet det første av de [[Baltikum|baltiske landene]] som søkte medlemskap i [[NATO]]. 29. mars 2004 ble landet medlem av NATO, og ble 1. mai samme år også medlem av [[EU]].

== Politikk ==
[[Fil:Lithuanian President Valdas Adamkus and Vice President Dick Cheney in Vilnius, Lithuania.jpg|thumb|right|Daværende president i Litauen, [[Valdas Adamkus]], (til høyre) under et møte med USAs visepresident [[Dick Cheney]] i [[Vilnius]] i mai 2006.]]

Siden Litauen erklærte sin selvstendighet den 11. mars 1990 har landet utviklet [[demokrati]]ske tradisjoner. I det første ordinære valget etter oppløsningen, den [[25. oktober]] [[1992]], ga 56,75 % av velgerne sin støtte til den nye [[grunnlov]]en. Det var heftige debatter omkring grunnloven, spesielt angående [[president]]ens rolle.<ref name="Winkelmann2">{{Kilde bok|url=https://www.jstor.org/stable/j.ctvw04d64|tittel=From Eastern Bloc to European Union: Comparative Processes of Transformation since 1990|forfatter=Winkelmann, Rolf|dato=2017|utgiver=Berghahn Books|isbn=978-1-78920-821-4|redaktør=Günther Heydemann og Karel Vodicka|utgave=1|bind=22|kapittel=Lithuania|doi=10.2307/j.ctvw04d64.9}}</ref> Mange ulike forslag ble sagt frem, fra et parlamentarisk styresett til et system med [[presidentmodellen]] etter samme mønster som i [[USA]]. En folkeavstemning ble avholdt den [[23. mai]] 1992 for å høre folkets mening. I avstemningen stemte 41 % av alle de stemmeberettigede for å gjeninnføre presidentmodellen i Litauen. Man ble til slutt enig om et [[semipresidentialisme|semipresidentsystem]], men landet regnes i dag som en [[parlamentarisk republikk]] der presidenten har en mer kontrollerende funksjon.

Det litauiske statsoverhodet er presidenten, som blir valgt for en femårsperiode og har begrensede fullmakter. En kandidat kan bare sitte i to etterfølgende perioder. Presidenten kan under visse betingelser oppløse parlamentet og skrive ut nyvalg.<ref name="Winkelmann2"/> Presidentens rolle er for det meste konstitusjonell, med unntak av utenriks- og sikkerhetspolitikken, men har ifølge grunnloven mer myndighet enn presidentene i Estland og Lativa. Presidenten er den øverste lederen for [[militæret]]. Presidenten utnevner med godkjenning fra [[nasjonalforsamling]]en (''[[Seimas]]'') [[statsminister]]en. Presidenten utnevner resten av [[regjering]]en etter forslag fra statsministeren,<ref name=":3" /><ref name=":1">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Litauens politiske system|url=https://snl.no/Litauens_politiske_system|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2023-08-23|besøksdato=2024-04-18|språk=no|fornavn=Ole T.|etternavn=Berg}}</ref> samt en del andre [[embetsmenn]] og alle [[dommer]]e.

Nasjonalforsamlingen møtes i [[plenum]] og har 141 medlemmer som velges for fire år. Valg til parlamentet Seimas skjer delvis i [[enmannskrets]]er (71 seter) og delvis ved [[forholdstallsvalg]] (70 seter) basert på landsdekkende lister. Et parti må oppnå minst 5 % av stemmene nasjonalt for at dets representanter skal få sete i parlamentet. Valgdeltakelsen har falt siden de første valgene etter uavhengigheten. Regjeringen står ansvarlig overfor parlamentet.<ref name="Winkelmann2"/><ref name=":1" />

Litauen er en [[Enhetsstat|sentralstat]]. Under nasjonalt nivå er det valg bare til kommunestyrer. Det er en viss grad av kommunalt selvstyre og kommunene iverksetter også vedtak i parlamentet.<ref name="Winkelmann2"/>

I 2004 ble [[Rolandas Paksas]] avsatt som president. Prosessen mot Paksas førte ikke til politisk destabiliisering og beskrives som et tegn på konstitusjonell konsolidering av republikken.<ref name="Winkelmann2"/><ref>{{Kilde www|url=https://www.nbcnews.com/id/wbna4677935|tittel=Lithuania lawmakers remove president for abuse of power|besøksdato=2024-04-20|dato=2004-04-06|språk=en|verk=NBC News|sitat=Lawmakers narrowly ousted Lithuania’s scandal-ridden president Tuesday for abuse of office, ending the Baltic state’s worst political crisis since it gained independence from Moscow.}}</ref> Dette var første gang i moderne tid i Europa at en president ble avsatt av parlamentet.<ref name=":2">{{Kilde avis|tittel=Lithuania axes president in phone tap row|url=https://www.theguardian.com/world/2004/apr/07/russia.nickpatonwalsh1|avis=The Guardian|dato=2004-04-07|besøksdato=2024-04-20|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Nick Paton|etternavn=Walsh}}</ref>

=== Partier ===
De første årene etter uavhengigheten hadde Litauen et tilnærmet topartisystem med konservative og reformkommunister på hver sin side. Etter valget i 2000 gjorde to nye partier seg gjeldende: de sosial-liberale og den liberale union. Ved de etterfølgende gikk flere partier og valgallianser over [[sperregrense]]n. Partistrukturen ligner på den som er i mange vesteuropeiske land. Partisystemet er samtidig noe ustabilt. [[Freedom House]] har klassifisert Litauen som et stabilt og stødig demokrati, samtidig beskrives de personlige forbindelsene mellom politikere og media som en utfordring ved at det kan svekke kontroll med politiske institusjoner (opplysninger fra 2017).<ref name="Winkelmann2"/>

=== Forsvars- og utenrikspolitikk ===
Litauen er medlem av [[De forente nasjoner|FN]], [[NATO]] (fra 1. april 2004 samtidig med Latvia og Estland)<ref>{{Kilde avis|tittel=Seven join Nato in biggest expansion|url=https://www.theguardian.com/world/2004/apr/02/nato|avis=The Guardian|dato=2004-04-02|besøksdato=2024-04-20|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Press|etternavn=Association}}</ref> og [[Den europeiske union|EU]] (fra 1. mai 2004<ref name=":6" /> etter vedtak i 2002). Litauen deltar også i [[det baltiske råd]] og [[Østersjørådet]]. I 2018 ble landet medlem av [[Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling]].<ref name=":2" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.baltictimes.com/lithuania_officially_joins_oecd/|tittel=Lithuania officially joins OECD|besøksdato=2018-07-21|språk=en|verk=www.baltictimes.com}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dw.com/en/a-new-europe-is-born/a-714277|tittel=A New Europe is Born – DW – 12/14/2002|besøksdato=2024-04-20|språk=en|verk=dw.com}}</ref> Geografi og felles historie på 1900-tallet har medvirket til at de baltiske landene har nært politisk samarbeid.<ref name=":3" />

Ved uavhengigheten i 1991 hadde Litauen i praksis ikke et fungerende militærvesen. Litauere hadde tjenestgjort i sovjetiske styrker spredt over hele unionen og det var stor mangel på offiserer fordi få litauere hadde satset på offiserskarriere. Det litauiske forsvaret ble i stor grad bygget opp fra grunnen. I 1994 gikk de tre baltiske landene inn i NATOs [[Partnership for Peace|partnerskap for fred]]. Litauen samarbeidet med [[Nasjonalgarden (USA)|Nasjonalgarden]] i [[Pennsylvania]] om opplæring og rådgivning ved etablering av forsvaret. I 1998 signerte de baltiske landene et ''Baltic Charter'' med USA. Blant betingelsene for å bli medlem i NATO formulert i 1999: rettssikkerhet (''rule of law''), menneskeretter, demokratisk kontroll med forsvaret, bidra til alliansens virksomhet og ha tilstrekkelig forsvarsbudsjett. President [[Boris Jeltsin]] skal i 1997 ha forsøkt å få til en muntlig avtale med USA om ikke å ta de baltiske landene inn i NATO, noe [[Bill Clinton]] avviste.<ref name=":6" />

Litauen medvirket i fredsbevarende styrker i Kroatia (1994), Kosovo og Afghanistan samt støttet [[Irak-krigen|USAs invasjon av Irak]] (2003) politisk og bidro senere med en liten styrke. NATOs perspektiv på den tiden var at operasjonenr utenfor eget territorium (''out-of-area'') ville være det sentrale i NATOs virke. De baltiske landene skaffet seg ikke [[jagerfly]] til å kontrollere eget luftrom og dette har siden 2004 blitt besørget av utstasjonerte fly fra andre NATO-land.<ref name=":6" />

Litauen ble medlem av EU etter at det i 1994 ble innledet en gjensidig prosess med sikte på medlemskap. EU begynte i 1999 forhandlinger med flere kandidatland. Sentralt i forhandlingene var landbruk, kjernekraftverket [[Ignalina kjernekraftverk|Ignalina]] og Russlands adgang til Kaliningrad. I 2014 oppfylte Litauen kriteriene for å bli del av EUs felles valuta, [[eurosonen]]. Litauen gikk over til euro som valuta i 2015. Litauen er politisk relativt godt integrert i EU, men henger etter de vesteuropeiske medlemene økonomisk. Litauiske borgere har siden 2011 fri bevegelse innenfor EU.<ref name="Winkelmann2"/>

Per 2019 hadde Litauen 11.000 vervede soldater og 4000 vernepliktige. Medregnet reservister og frivillige anslås at det Litauen ved mobilisering har væpnede styrker på 30.000.<ref name=":6" />

Litauen gjeninnførte obligatorisk vernepliktstjeneste i 2015. Den er på ni måneder, som tidligere, men siviltjenesten ble nylig utvidet fra ti til tolv måneder.

I tillegg er det også innført krav om at man må ha gjennomført en av delene før man kan studere på et universitet. Målet er at dette skal føre til flere soldater i førstegangstjeneste.<ref>{{Kilde avis|tittel=Eksperter: Putin tvinger Europa til dette|avis=TV2.no|url=https://www.tv2.no/nyheter/utenriks/eksperter-putin-tvinger-europa-til-dette/16859220/|dato=27.07.2024}}</ref>

Litauen har en omkring 100&nbsp;km lang [[Grensa mellom Litauen og Polen|grense mot Polen]]. [[Suwałki-korridoren]] langs denne grensen er korteste vei mellom Belarus (Russlands allierte) og den russiske [[Enklave og eksklave|eksklaven]] [[Kaliningrad oblast|Kaliningrad]] blant annet med militærbasen [[Baltijsk]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/her-kan-en-europeisk-storkrig-starte-1.16846826|tittel=Her kan en europeisk storkrig starte|besøksdato=2024-04-23|dato=2024-04-22|fornavn=Joakim|etternavn=Reigstad|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

=== Rettsvesen ===
Dommerne i forfatningsdomstolen (''Konstitucinis Teismas''), blir valgt for ni år og utnevnes av presidenten (tre dommere), lederen av nasjonalforsamlingen (tre dommere) og leder for [[høyesterett]] (tre dommere). Bare ankedomstoler, og ikke borgerne selv, kan sende saker til forfatningsdomstolen. Etter reformer i 1995 har domstolene fire nivå.<ref name="Winkelmann2"/>

=== Administrativ inndeling ===
{{Utdypende|Litauens kommuner}}
[[Fil:Lietuvos apskritys.png|left|300px]]
{| class="wikitable floatright"
|+Oversikt over Litauens nåværende fylker
|-
!Region!!Hovedstad!! Areal<br />(km²)!!Innbyggertall
|-
|[[Alytus fylke|Alytus]]||[[Alytus]]||5425||188 100
|-
|[[Kaunas fylke|Kaunas]]||[[Kaunas]]||8091||703 200
|-
|[[Klaipėda fylke|Klaipėda]]||[[Klaipėda]]||5207||370 000
|-
|[[Marijampolė fylke|Marijampolė]]||[[Marijampolė]]||4467||188 100
|-
|[[Panevėžys fylke|Panevėžys]]||[[Panevėžys]]||7881||301 800
|-
|[[Šiauliai fylke|Šiauliai]]||[[Šiauliai]]||8589||370 700
|-
|[[Tauragė fylke|Tauragė]]||[[Tauragė]]||4411||134 500
|-
|[[Telšiai fylke|Telšiai]]||[[Telšiai]]||4303||180 600
|-
|[[Utena fylke|Utena]]||[[Utena]]||7206||186 100
|-
|[[Vilnius fylke|Vilnius]]||[[Vilnius]]||9730||850 700
|}

Litauens nåværende administrative inndeling ble innført i [[1994]], og så modifisert i [[2000]] for å tilfredsstille EUs standarder. Inndelingen går i tre nivåer: landet består av ti [[fylke]]r (litauisk: entall – ''apskritis'', flertall – ''apskritys''),<ref name=":7">McLachlan, G. (2008). ''Lithuania''. Bradt Travel Guides.</ref> som igjen deles inn i totalt 60 [[kommune]]r (litauisk: entall — ''savivaldybė'', flertall— ''savivaldybės''). Kommunene deles så inn i over 500 mindre deler, som styres av hver sin [[eldste]]. Disse områdene kalles på litauisk ''seniūnija'' (entall), og ''seniūnijos'' (flertall).

Fylkene ledes av en [[fylkesmann]] (litauisk: ''apskrities viršininkas'') som blir utnevnt av de sentrale styresmaktene. Fylkesmannens og fylkets oppgaver er å sørge for at de lokale styresmaktene i fylket holder seg til Litauens lover og grunnlov, og at lover, programmer og pålegg fra nasjonalt hold blir fulgt.

Kommunen er den viktigste enheten i landets administrative inndeling. Noen kommuner er historisk kalt distriktskommuner, og blir ofte omtalt som bare «distrikter». På samme måter blir også bykommuner ofte kalt «byer». Hver kommune har sitt eget, folkevalgte ''[[kommunestyre]]'' eller ''kommuneråd''. Tidligere hadde man kommunevalg hvert tredje år, men nå har man det hvert fjerde år. Kommunestyret peker ut kommunens [[ordfører]] og annet personell. Kommunestyrene velger også ut eldster. Det er foreslått at man skal avholde direktevalg av eldster og ordførere, men det ville i så fall kreve en korrigering av grunnloven.

De minste områdene, som styres av hver sin eldste, spiller ingen rolle i den nasjonale politikken. De ble primært opprettet for at folk skulle kunne motta nødvendige tilbud nær hjemmet, og deres viktigste oppgave går innunder sosialsektoren: å utøve velferd og hjelpe individer og familier som trenger hjelp.<ref name="elderates">{{Språkikon|lt}} [http://www3.lrs.lt/pls/inter2/dokpaieska.showdoc_l?p_id=146527 Lietuvos Respublikos vietos savivaldos įstatymo pakeitimo įstatymas (Republic of Lithuania Law on Amending the Law on Local Self-Governing)], [[Seimas]] law database, October 12, 2000, Law no. VIII-2018. Accessed [[3. juni]] [[2006]].</ref> I utkantstrøk har de for eksempel også ansvar for å registrere fødsler og dødsfall.

Den nåværende administrative inndelingen er gjenstand for hyppig kritikk ettersom den er for ineffektiv og [[byråkrati]]sk. Mange har klaget over det store antallet fylker, og det faktum at de ikke har mye makt. Et forslag går ut på å dele landet inn i fire deler i en ny inndeling, hvor grensene skal gå ved landets etnografiske regioner og ikke avgjøres av byråkrater og politikere.<ref>{{Språkikon|lt}} Dr. Žilvytis Bernardas Šaknys [http://www3.vrk.lt/pls/inter/dba_intra.W3_VIEWER.ViewDoc?p_int_tekst_id=21329&p_int_tv_id=2231&p_org=0 Lietuvos Respublikos administracinio teritorinio suskirstymo perspektyvos: etnografiniai kultūriniai regionai (Perspectives of Republic of Lithuania Administrative Subdivision: Ethnographic — Cultural Regions)] {{Wayback|url=http://www3.vrk.lt/pls/inter/dba_intra.W3_VIEWER.ViewDoc?p_int_tekst_id=21329&p_int_tv_id=2231&p_org=0|date=20060428164631}}, The Council for the Protection of Ethnic Culture, [[Seimas]], December 12, 2002. Accessed [[4. juni]] [[2006]].</ref> Andre foreslår å redusere antallet fylker til fem, hvor hvert har sin base i en av de fem største byene i landet.<ref>{{Språkikon|lt}} Dr. Antanas Tyla, [http://www3.vrk.lt/pls/inter/dba_intra.W3_VIEWER.ViewDoc?p_int_tekst_id=21323&p_int_tv_id=2231&p_org=0 Pastabos dėl Apskričių valdymo reformos koncepcijos (Notes on Conception of County Governing Reform)]{{død lenke|dato=august 2017|bot=InternetArchiveBot}}, The Council for the Protection of Ethnic Culture, [[Seimas]], May 16, 2001. Accessed [[June 4]], 2006.</ref>

=== Interessegrupper ===
Fagforeningene gikk sterkt tilbake etter uavhengigheten og organisasjonsgraden ligger på rundt 15 %. Næringsforeninger innenfor industri, landbruk og handel er relativt velorganisert. Arbeidsgiverforeningene står sterkt. Kollektive avtaler og minstelønn forhandles  lokalt og nasjonalt med staten som deltaker. Medvirkning i sivilsamfunnet har lenge etter uavhengigheten vært preget mistilliten som preget sovjettiden og mange borgere er forsiktige med å konfrontere staten.<ref name="Winkelmann2"/>

== Økonomi ==
Utdypende artikkel: [[Litauens økonomi]]

[[Finanskrisen i 2008|Finanskrisen rundt 2008]] rammet Litauen hardt og [[Bruttonasjonalprodukt|BNP]] falt med 14,8 % (Latvias BNP falt samtidig 22 %). Litauens økonomi hentet seg inn igjen rundt 2014.<ref name=":6" /> Landbrukets betydning har falt siden 1990 til rundt 10 % av sysselsettingen og rundt 5 % av BNP.<ref name=":7" /> I 2022 var 63 % av utenrikshandelen med EU-land.<ref>{{Kilde www|url=https://european-union.europa.eu/principles-countries-history/eu-countries/lithuania_en|tittel=Lithuania – EU country profile {{!}} European Union|besøksdato=2024-04-27|språk=en|verk=european-union.europa.eu}}</ref>

{| class="wikitable"
! Økonomiske nøkkeltall
! Verdi
! % av BNP
! År, kilde
|-
| BNP (vekst) (Verdensbanken)
|  7,31 %
|  
|     2005, ''UNDP Database''
|-
| BNP (vekst) (Eurostat)
| 8,5 %
|
| 2007, ''Eurostat'' (europa.eu)
|-
| Industriproduksjon
| 7,6 %
|
| Q3 2007, ''Eurostat'' (europa.eu)
|-
| Konsumpriser 2004
| 1,2 % 
|
|     2004, ''UNDP Database''
|-
| Konsumpriser 2006
| 3,8 %
|
| 2006, ''Eurostat'' (europa.eu)
|-
| Arbeidsløshet
| 11,0 %
|
| 2004, ''UN Statistics'' (unstats.un.org)
|-
| Renter 3 mnd 2006
|  3,11 %
|  
|  2006, ''Eurostat'' (europa.eu)
|-
| Handelsbalanse
| -1,87 mrd US$ 
|  
|     2005, ''UNDP Database''
|-
| Betalingsbalanse
|  -1,83 mrd US$ 
|  
|     2005, ''UNDP Database''
|-
| Utviklingshjelp
|  -0,23 mrd US$
|  
|     2005, ''UNDP Database''
|-
| BNP per innb
|  7.247 US$
|  
|     2005, ''UNDP Database''
|}

=== Olje i Litauen ===
[[Tyskland]] begynte boring etter olje i øst før den andre verdenskrig ([[Kaliningrad oblast]]). I 1949 ble en mer omfattende leteboring satt i gang. Den første oljen ble så funnet innenfor Vilnius' bygrense. Denne tykke råoljen ble funnet ved 226 meter dybde.

Mot slutten av 1980-årene hadde man funnet 37 oljeforekomster. De største funnene på dette tidspunkt lå alle i Kaliningrad-enklaven. Halvparten av funnene er gjort i Litauen rundt [[Klaipėda]]. Oljen befinner seg på en dybde fra 2000 til 2700 meter. De tre største forekomster er registrert på felter i [[Østersjøen]] utenfor Kaliningrad-enklaven og Litauen.

Fra litauiske kilder ble det produsert 12 000 tonn olje i 1990. I dag produserer fire mindre litauiske oljeselskap rundt 500 000 tonn årlig (2004–2005). Dette tilsvarer 7 prosent av Litauens årlige forbruk. Antydede oljereserver i Litauen tilsvarer fem millioner tonn og 10 års forbruk. Ytterligere oljefunn på land kan kanskje gi 23 millioner tonn og 64 millioner tonn utenfor kysten. Hvor korrekte disse målingene er, er uvisst.

Oljeterminalen Butinges Nafta er bygget for å sikre oljetilførselen sjøveien til Litauen og til Baltikums eneste oljeraffineri, Mazeikiu Nafta. Terminalen tar årlig imot under to og en halv million tonn olje og diesel.

=== Infrastruktur ===
[[File:Klaipėda 1.jpg|thumb|Havnen i [[Klaipėda]]]]
[[Image:Lithuania-roads-(E).png|thumb|Store motorveier i Litauen]]
* [[Klaipėda]]-havnen er den eneste havnen i Litauen.
* [[Vilnius International Airport]] er den største flyplassen. I 2008 betjente den 2 millioner passasjerer. Andre flyplasser er: Kaunas internasjonale flyplass og Palanga/Klaipèda International Airport.
* [[Ignalina kjernekraftverk]] er et atomkraftverk fra Sovjet-tiden.
** Reaktor nr. 1 ble stengt i desember 2004 som en betingelse for Litauens inntreden i [[EU]], ettersom kraftverket – i likhet med [[Tsjernobyl kjernekraftverk|kjernekraftverket i Tsjernobyl]] – manglet robuste inneslutningstanker rundt reaktorene. Den gjenværende enheten dekket per 2006 om lag 70 % av Litauens elektrisitetsetterspørsel.<ref>{{Cite web |title=Electricity Market in the Baltic Countries |url=http://events.le.lt/uploads/File/20060126/Electricity%20markets%20in%20BalticStates_Jank.ppt |publisher=Lietuvos Energija |accessdate=2008-04-19 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20090303223324/http://events.le.lt/uploads/File/20060126/Electricity%20markets%20in%20BalticStates_Jank.ppt |archivedate=2009-03-03 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2008-04-19 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20090303223324/http://events.le.lt/uploads/File/20060126/Electricity%20markets%20in%20BalticStates_Jank.ppt |arkivdato=2009-03-03 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://events.le.lt/uploads/File/20060126/Electricity%20markets%20in%20BalticStates_Jank.ppt |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-05-16 |arkiv-dato=2009-03-03 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090303223324/http://events.le.lt/uploads/File/20060126/Electricity%20markets%20in%20BalticStates_Jank.ppt |url-status=yes }}</ref>
** Reaktor nr. 2 ble stengt 31. desember 2009. Forslag om å bygge et nytt kjernekraftverk i Litauen har blitt fremsatt.<ref>{{Cite web |title=Lithuania shuts down Soviet-era NPP, but being a nuclear-free nation is still under question |url=http://www.bellona.org/articles/articles_2010/ignalina_shut_down |accessdate=2010-01-13 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20100423155352/http://www.bellona.org/articles/articles_2010/ignalina_shut_down |archivedate=2010-04-23 }} {{Kilde www |url=http://www.bellona.org/articles/articles_2010/ignalina_shut_down |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-05-16 |arkiv-dato=2010-04-23 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100423155352/http://www.bellona.org/articles/articles_2010/ignalina_shut_down |url-status=unfit }}</ref>
* Ifølge en studie utført av [[Speedtest.net]] har Litauen verdens raskeste [[opplasting]]shastighet, samt den sjette raskeste [[nedlasting]]shastigheten på internett.<ref>{{Cite web| first= | last= | coauthors= |authorlink= | title=Lietuviškas internetas – sparčiausias pasaulyje | date=2009-04-08 | publisher= | url =http://www.vtv.lt/naujienos/interneto-naujienos/lietuviskas-internetas-sparciausias-pasaulyje-2.html | work = | pages = | accessdate = 2009-05-13 | language = litauisk }}</ref><ref>{{Cite web| first=| last=| authors=Speedtest.net| authorlink=Speedtest.net| title=World Speedtest.net Results| date=| publisher=| url=http://www.speedtest.net/global.php| work=| pages=| accessdate=2009-05-13| language=| url-status=dead| archiveurl=https://web.archive.org/web/20090512160038/http://www.speedtest.net/global.php| archivedate=2009-05-12| tittel=Arkivert kopi| besøksdato=2009-05-13| arkivurl=https://web.archive.org/web/20090512160038/http://www.speedtest.net/global.php| arkivdato=2009-05-12| url-status=død}} {{Kilde www |url=http://www.speedtest.net/global.php |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-05-16 |arkiv-dato=2009-05-12 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090512160038/http://www.speedtest.net/global.php |url-status=yes }}</ref>

==Samfunn==

=== Helligdager ===

''Helligdager som vanligvis ikke faller på en søndag'': 1. januar (Nyttårsdagen), 16. februar (Uavhengighetsdag [[1918]] ''(nasjonaldag)''), 11. mars (Uavhengighetsdag [[1990]]), 2. påskedag, 1. mai ([[Arbeidernes internasjonale kampdag ]]), 24. juni ([[St. Hans]]/[[Jonsok]]), 6. juli ([[Nasjonens dag]]), 1. november ([[Allehelgensaften|Allehelgensdag]]) og 1. og 2. juledag.

=== Merkedager ===
* [[13. januar]] er dagen til minne om den blodige dagen i 1991 da Gorbatsjovs spesialstyrke OMON gjennomførte operasjonen "svart tulipan" der de okkuperte det kjente tv-tårnet i Vilnius med stridsvogner og 13 sivile litauiske demonstranter ble drept.
* ''Nasjonaldagen'' er [[16. februar]]. Det var dagen det [[litauiske råd]] erklærte landet selvstendig. Dette skjedde i [[1918]]. 
* [[11. mars]] er dagen for uavhengighetserklæringen i [[1990]] fra den sovjetiske okkupasjonen
* [[6. juli]] er kong [[Mindaugas I av Litauen|Mindaugas Is]] kroningsdag i [[1253]]

=== Media ===
''Lietuvos rytas'', landets viktigste dagsavis, ble privatisert i 1989. Kringkasting har vært dominert av en statlig allmennkringkaster, [[Lietuvos nacionalinis radijas ir televizija]], og en håndfull private, landsdekkende kanaler. Kringkastingsmonopolet ble opphevet i 1993.<ref name="Winkelmann2"/>

== Utdanning ==
[[File:Album Wilenskie. 1845-1875 (5553003) (cropped).jpg|thumb|Den store gården til [[Vilnius universitet]], en av de eldste universiteter i Nord-Europa. Rundt 70&nbsp;% av litauiske elever fra videregående skole fortsetter sine studier på universiteter og høyskoler.]]
Den første dokumenterte skole i Litauen ble etablert i 1387 i tilknytning til [[Vilnius katedral|katedralen i Vilnius]]. Skolen ble påvirket av [[kristningen av Litauen]]. Flere typer skoler fantes i middelalderens Litauen: katedralskoler, der elevene ble forberedt på [[prest]]etjeneste; bygdeskoler som tilbød elementær utdanning, og hjemmeskoler dedikert til å utdanne barna av den [[litauisk adel|litauiske adelen]]. Før [[Universitetet i Vilnius]] ble etablert i 1579, gikk litauere som søkte [[høyere utdanning]] på universitet i utenlandske byer, inkludert [[Kraków]], [[Praha]], og [[Leipzig]].<ref name=4T>{{Cite book| last = Kiaupienė | first = Jūratė | authorlink = Jūratė Kiaupienė | coauthors = Rimvydas Petrauskas | title = [[History of Lithuania (book)|Lietuvos istorija. Vol. IV]] | publisher = Baltos lankos | date = 2009 | location = Vilnius | pages = 145-147 | url = | doi = | id = | isbn = 978-9955-23-239-1 }}</ref>

Det [[litauiske departementet for vitenskap og utdanning]] foreslår nasjonal utdanningspolitikk og mål. Disse er sendt til [[Seimas]] for ratifisering. Lover styrer langsiktig pedagogisk strategi sammen med generelle lover om standarder for høyere utdanning, yrkesopplæring, jus og vitenskap, voksenopplæring og spesialundervisning.<ref name=edu1>{{Cite web|url=http://www.european-agency.org/country-information/lithuania/lithuania-docs/education_lithuania.pdf|publisher=European Agency for Development in Special Needs Education|accessdate=2010-04-06|title=Education in Lithuania|url-status=dead|archiveurl=https://web.archive.org/web/20101215022049/http://www.european-agency.org/country-information/lithuania/lithuania-docs/education_lithuania.pdf|archivedate=2010-12-15|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2010-04-06|arkivurl=https://web.archive.org/web/20101215022049/http://www.european-agency.org/country-information/lithuania/lithuania-docs/education_lithuania.pdf|arkivdato=2010-12-15|url-status=død}} {{Kilde www |url=http://www.european-agency.org/country-information/lithuania/lithuania-docs/education_lithuania.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-05-16 |arkiv-dato=2010-12-15 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20101215022049/http://www.european-agency.org/country-information/lithuania/lithuania-docs/education_lithuania.pdf |url-status=yes }}</ref>

[[Verdensbanken]] betegner lesekyndigheten til litauere i alderen 15 år og eldre som 100 %.<ref>{{Cite web|title=World Bank - ICT at a Glance |url=http://devdata.worldbank.org/ict/ltu_ict.pdf |publisher=[[World Bank]] |accessdate=2010-04-07 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20070707184435/http://devdata.worldbank.org/ict/ltu_ict.pdf |archivedate=2007-07-07 }}</ref> I 2008 hadde 30,4 % av befolkningen i alderen 25-64 fullført høyere utdanning, 60,1 % hadde fullført videregående utdanning og utdanning etter videregående (ikke-tertiær).<ref>{{Cite web|url=http://www.smm.lt/prtm/p_reng/docs/PROFESINIS-MOKYMAS-lietuvoje-2009-ENG.pdf|title=VOCATIONAL EDUCATION AND TRAINING in Lithuania|publisher=[[Lithuanian Ministry of Science and Education]]|accessdate=2010-04-07}}</ref> Ifølge ''investere i Litauen'', har Litauen dobbelt så mange personer med høyere utdanning som [[EU-15]] gjennomsnittet og andelen er høyest i [[Baltikum]]. Også 90 % av litauerne snakker minst ett fremmedspråk og halvparten av befolkningen snakker to fremmedspråk, i hovedsak [[russisk]] og [[engelsk]].<ref>{{Cite web |url=http://www.lda.lt/en/InvestInLithuania.html |title=Invest in Lithuania |publisher=Lda.lt |date= |accessdate=2010-04-25 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20100927073519/http://www.lda.lt/en/InvestInLithuania.html |archivedate=2010-09-27 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-04-25 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20100927073519/http://www.lda.lt/en/InvestInLithuania.html |arkivdato=2010-09-27 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.lda.lt/en/InvestInLithuania.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-05-16 |arkiv-dato=2010-09-27 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100927073519/http://www.lda.lt/en/InvestInLithuania.html |url-status=unfit }}</ref>

I 2008 var det 15 offentlige universiteter i Litauen, 6 private institusjoner, 16 offentlige høyskoler, og 11 private høgskoler.<ref>{{Cite web|url=http://www.eui.eu/ProgrammesAndFellowships/AcademicCareersObservatory/AcademicCareersbyCountry/Lithuania.aspx|publisher=[[European University Institute]]|title=Lithuania, Academic Career Structure|accessdate=2010-04-07}}</ref> [[Universitetet i Vilnius]] er et av de eldste universiteter i Nord-Europa og det største universitetet i Litauen. [[Kaunas University of Technology]] er det største tekniske universitetet i [[Baltikum]] og det nest største universitet i Litauen. Andre universiteter inkluderer [[Kaunas University of Medicine]], [[Litauen Academy of Music og Teater]], [[Vilnius pedagogiske universitet]], [[Vytautas Magnus universitet]], [[Mykolas Romeris universitet]], Litauisk academi for kroppsøving, [[Vilnius Gediminas Tekniske Universitet]], General Jonas Zemaitis militærakademi i Litauen, [[Klaipėda universitet]], litauisk Veterinary Academy, Litauisk universitet av landsbruk, Siauliai universite og Vilnius Academy of Arts.

Etter uavhengigheten støttet norske myndigheter og institusjoner utvikling av forskning og høyere utdanning i landet.<ref name=":3" />

=== Største byer ===
''Tall fra 1. januar 2004''

# [[Vilnius]]: 541 082
# [[Kaunas]]: 368 913
# [[Klaipėda]]: 190187
# [[Šiauliai]]: 131 181
# [[Panevėžys]]: 117 593
# [[Alytus]]: 70 717
# [[Marijampolė]]: 70 305
# [[Mažeikiai]]: 66 773
# [[Kėdainiai]]: 65 049
# [[Telšiai]]: 56 735

''Se også: [[Liste over byer i Litauen]]''

== Kultur ==
[[Fil:Languages in Northern Europe.png|thumb|right|Språkgrupper i området
{{legend|#3690FF|[[Nordgermanske språk|Nordgermansk]] (Island og Skandinavia)}}
{{legend|#0F00CD|[[Østersjøfinske språk]] (Finland, Estland)}}
{{legend|#0EDDA8|[[Baltiske språk|Baltisk]] (Latvia, Litauen)}}]]

=== Musikk ===
Litauen har en lang historie av klassiske musikalske stykker. Litauisk folkemusikk er primært basert rundt [[Polyfoni|polyfon]] musikk spilt på fløyter, zithers (kanklės).

Litauisk folkemusikk er basert på sanger (dainos), som inkluderer romantiske sanger, så vel som arbeidssanger og mer arkaiske krigssanger. Disse sangene ble utført enten i grupper eller alene, og akkompagnert av musikk eller kor. Duophonicsanger er en kjent tradisjon i Aukštaitija. En annen stil av litauisk folkemusikk kalles rateliai, en slags runddans. Populære instrumenter inkluderer kanklės, en slags [[gitar]] som følger sutartines, rateliai, vals, polka og quadrilles, samt ulike [[feler]] (inkludert en bassfele kalt basetle), i tillegg til en særegen plystrefele kalt lumzdelis, som lydmessig minner om en [[klarinett]]. På slutten av det 19. århundre ble [[trekkspill]] og [[bandoneon]] introdusert. Sutartinė ledsages av skudučiai, en form for [[panfløyte]], så vel som [[trompet]]er (ragai og dandytės). Instrumentet anklės er et svært viktig instrument i tradisjonell, litauisk folkemusikk, som avviker i antall strenger og ytelsesteknikker over hele landet. Andre tradisjonelle instrumenter inkluderer švilpas ([[fløyte]]), [[trommer]] og [[tabalas]] (et rytmeinstrument som minner om en [[Gong]]). Andre tradisjonelle instrumenter inkluderer sekminių ragelis ([[sekkepipe]]) og pūslinė (en musikalsk bue laget av [[gris]]eblærer fylt med tørkede [[ert]]er).

;[[Rock]]emusikk
På 1980-tallet, gjorde rockebandet Foje, Antis, og Bix et stort inntrykk på Litauen. I 1987, 1988 og 1989 tok flere store rockefestivaler sted, blant annet festivalen Roko Maršas.
Roko Maršas var koblet til ideologien Sąjūdis.

Fra 2000-tallet har de mest populære bandene i Litauen vært SKAMP, Happyendless og Jurga, som alle oppnådde internasjonal anerkjennelse.

=== Kunst og museer ===
[[Fil:Art Museum of Lithuania.jpg|thumb|Billedgalleriet i Vilnius '[[Chodkiewicz]] Palace]]
Det finnes flere museer i Litauen. [[Litauens kunstmuseum]] ble grunnlagt i [[1933]] og er det største museet for kunstbevaring i Litauen.[28] [[Palanga Amber Museum]] er et datterselskap av det litauiske Art Museum. Ulike gule kunstverk utgjør en sentral del av museet. I alt er det 28 000 biter av [[rav]] og om lag 15.000 inneholder inneslutninger av insekter, edderkopper, eller planter. Over 4500 stykker rav brukes for produksjon av kunst og smykker.
Et fremtidig planlagt museum, Vilnius Guggenheim Hermitage Museum, vil presentere utstilling av moderne kunst. Museet er planlagt å åpne i 2011.[31]

[[Mikalojus Konstantinas Čiurlionis]] (1875–1911) er en kjent representant for litauisk kunst. Čiurlionis var en nasjonalt kjent musiker og kunstner i Litauen. Hans symfoniske komposisjoner, Jura («Havet») og Miške ("I skogen"), var den første helaftens stykke fra en litauisk musiker. Jura («Havet») og Miške ("I skogen") ble komponert for å representere Litauens landskap. [32] Etter Čiurlionis død i asteroide 2420 ble Čiurlionis hedret for sine prestasjoner. 75.

Skulpturer er en viktig kunstart i Litauen. Det litauiske museet ”Museum of Ancient Beekeeping” viser ulike former for bikuber. Et annet populært kunststed er Grutas Park. Dette museet inneholder relikvier og statuer av Vladimir Lenin og Josef Stalin fra [[Sovjettiden]].

=== Mat ===
[[Image:cepelinai.jpg|thumb|Cepelinai servert med rømme]]
Litauisk kjøkken er tilpasset det kjølige og fuktige, nordlige klima: [[bygg (korn)|bygg]], [[potet]]er, [[rug]], [[rødbet]]er, [[bær]] og [[sopp]] er en stor del av kostholdet og blir dyrket lokalt. Melkeprodukter regnes som en av Litauens spesialiteter. Siden litauisk klima og landbruk minner om [[Øst-Europa]] for øvrig, har litauisk kjøkken mye til felles med andre østeuropeiske og askenasiske kjøkken, men har likevel en del særtrekk som ble dannet av en rekke påvirkninger i landets lange og vanskelig historie. [[Tysk]]e tradisjoner har også påvirket litauiske retter, blant annet retter som består av flesk og poteter, for eksempel potetpudding ([[kugelis]] eller Kugel) og potetpølser (vėdarai), så vel som kaken kjent som šakotis. De mest eksotiske rettene, kibinai og čeburekai, er populære i Litauen. [[Napoleonskake]] ble introdusert under Napoleons passasje gjennom Litauen i det 19. århundre.

=== Kino og teater ===
[[File:Jonas Mekas.jpg|thumb|upright|Filmskaperen, kunstneren og poeten [[Jonas Mekas]] anses som gudfar for amerikansk [[avant-garde kino]]]]
Litauen har en livlig dramascene. Det fins mange ulike filmfestivaler, som Kino Pavasaris og AXX Commercial Film Festival Contest. Filmtradisjonen har kommet gjennom Litauens okkupasjon av russerne. [28] En populær litauisk film, Velnio Nuotaka, er basert på tradisjonelle, litauiske [[folkeeventyr]].[29]

Et større [[teater]] i Litauen er Det Litauiske Akademi av Musikk og Teater, som ble grunnlagt i 1919 av [[Juozas Naujalis]]. Akademiet ble omdøpt i 2004.[30] Et annet teater, Vilnius Lille Teater, ble grunnlagt av Rimas Tuminas. Vilnius Lille Teater produserer hovedsakelig internasjonalt kjente stykker, blant annet [[Shakespeare]].[29]

Ulike teaterdirektører har bidratt mye til litauisk scenekultur. Eimuntas Nekrosius spilte en betydelig rolle for den litauiske teaterbevegelsen. Han har produsert stykker av [[Shakespeare]] som Macbeth, Othello og Hamlet. En annen direktør er Oskaras Korsunovas. Han er en moderne regissør for musikaler, studioopptredener og skuespill.

=== Sport ===
Det fins omtrent 80 ulike idrettsforbund i Litauen, både ikke-olympiske idrettsforbund og idrettsforbund tilknyttet [[OL]]. Blant de mest populære idrettene i Litauen er [[basketball]], [[fotball]], [[friidrett]] og [[sykling]]. Profesjonelle idrettsutøvere og trenere er utdannet i Det Litauiske Akademiet For Idrett. [[Basketball]] er den aller mest populære sporten i Litauen. Det litauiske basketballandslaget har vunnet EM i 1937, 1939 og 2003, og kom på 2.-plass i 1995 og tredjeplass i 2007. 
Litauen har vunnet bronse i OL i 1992, 1996 og 2000, og kom på fjerdeplass i 2004 og 2008. I 2011 ble Europamesterskapet i basketball avholdt i Litauen.

== Oppføring på UNESCOs lister ==
'''Verdensarvsteder'''

Oppføringer på [[UNESCO]]s [[verdensarvliste]] (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.

* [[Gamlebyen i Vilnius]]
* [[Den kuriske landtunge|Kuršių Nerija]] (delvis i [[Russland]])
* [[Kernavé]]
* [[Struves meridianbue]]

'''Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv'''

Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av [[immateriell kultur]] (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.

* 2001 – Korsutskjæringene og deres symbolikk
* 2010 – [[Sutartinės]], flerstemmige sanger

== Se også ==
* [[Foreningen Norge Litauen]]
* [[Liste over Litauens utenriksministre]]

== Fotnoter ==
{{Fotnoter}}

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Globalis|Litauen}}
* [http://www.jankrogh.com/litauen/index.html Jan S. Krogh: Litt om Litauen og norsk-litauiske forhold]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
* [https://web.archive.org/web/20151015180942/http://litauennytt.com/ Foreningen Norge Litauen]
* [https://web.archive.org/web/20170613005612/http://dnk.lt/ Den norske klubb i Litauen]

{{Clear}}

{{Litauen}}
{{Litauens fylker}}
{{EU-bunn}}
{{Eurosonen}}
{{CBSS}}
{{EØS-området}}
{{WTO}}
{{Schengen-landene}}
{{La Francophonie}}
{{Europarådet}}
{{NATO}}
{{Europa}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Litauen| ]]
[[Kategori:Den europeiske unions medlemsland]]
[[Kategori:NATO-land]]
[[Kategori:Republikker]]
[[Kategori:Stater og territorier etablert i 1918]]
[[Kategori:Stater og territorier etablert i 1990]]