Redigerer Liste over romerske keisere

[[Fil:Statue-Augustus.jpg|thumb|right|[[Augustus]] (Gaius Octavius), den første keiser (i praksis om enn ikke i navnet) av det veldige Romerriket, og avsluttet perioden med den romerske republikk.]]
'''Romerske keisere''' styrte og hersket over [[Romerriket]] og utøvde makt over rikets borgere og militærapparat. Romerriket ble utviklet da [[Den romerske republikk]] invaderte, først de [[Italikere|italiske]] rikene på [[Appenninerhalvøya|Den italienske halvøya]], deretter invaderte og okkuperte det meste av dagens [[Europa]] og deler av [[Nord-Afrika|nordlige Afrika]] og [[Vest-Asia|vestlige Asia]].

Under republikken ble regioner av Romerriket styrt av provinsguvernører som var autorisert og svarte til ''Senātus Populusque Rōmānus'' («Senatet og folket i Roma»).<ref>Frasen, forkortet som SPQR, opptrer tallrike ganger i romersk politisk, juridisk og historiske litteratur, blant annet i talene til [[Cicero]] og ''[[Ab Urbe Condita (bok)|Ab urbe condita libri]]'' («Bøker fra byens grunnleggelse») av [[Titus Livius]]. Se forekomster hos «Roman Senate and People» i [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/searchresults?q=Roman+senate+and+people&target=en%2C1&collection=Perseus%3Acollection%3AGreco-Roman ''Perseus.edu'']</ref> Roma og dets [[Det romerske senatet|senat]] var styrt av et mangfold av magistrater – hvor [[Romersk konsul|konsulene]] var de mektigste. [[Republikk]]en ble avsluttet som system og [[det romerske keiserriket]] ble opprettet da disse magistratene ble juridisk og praktisk underlagt én borger med makt over alle andre magistrater. [[Augustus]], den første keiser (om enn ikke i navnet) var omhyggelig på å opprettholde fasaden av et fortsatt republikansk styre, krevde ingen særskilt tittel for seg selv og sin posisjon,<ref name="holland">Holland, Tom (2004): ''Rubicon: The Triumph and Tragedy of the Roman Republic'', Abacus, ISBN 978-0349115634</ref> og kalte konsentrasjonen av magistratenes makt for ''[[princeps senatus]]'' («den som går foran» eller «senats første mann»).<ref name = "holland"/> I [[Det romerske keiserriket|keisertiden]] ble navnet gitt til keiseren, derav ''[[prinsipatet]]''. Denne typen med regjering varte i rundt 300 år, og er således kalt for prinsipatets tidsalder. Det moderne begrepet [[keiser]] er avledet fra [[Cæsar (tittel)|''cæsar'']] (første stavelse «c» ble sannsynligvis uttalt som «k» på klassisk latin), og stammer fra familienavnet til [[Julius Cæsar|Gaius Julius Cæsar]], den romerske [[diktator (romersk)|diktatoren]].<ref>[https://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=keiser&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&begge=+&ordbok=begge «keiser»], ''Bokmålsordboka''</ref> Endringen fra å kun være et familienavn til å bli en keiserlig tittel stammer fra [[68]]/[[69]], det såkalte ''[[Året med de fire keiserne|fire keisernes år]]''.<ref>Det engelske moderne begrepet «emperor» som synonym for keiser er avledet fra tittelen ''[[imperator]]'' som løselig sett tilsvarte «kommandant» under den romerske republikken og ble gitt til en seierrik general som ærestittel. Se oppslagsord [http://www.etymonline.com/index.php?term=emperor&allowed_in_frame=0 «emperor»] i ''Online Etymology Dictionary''</ref> Det førte til et [[autokrati]]sk keiserlig [[enevelde]].

Framveksten av mektige [[barbar]]iske stammer langs Romerrikets grenser, og utfordringen disse utgjorde for forsvaret av de utstrakte grensene samt de ustabile keiserlige etterfølgelsene, fikk [[Diokletian]] til å eksperimentere med å dele keiserlige titler og ansvar blant flere enkeltpersoner – en delvis tilbakevending til føraugustinske romerske tradisjoner. For bortimot to århundrer deretter var det ofte flere enn én keiser på samme tid, de delte jevnlig administrasjonen av de enorme områdene som Romerriket besto av. Historikeren [[Henry Moss]] advarte om at «selv om det er viktig å huske at i øynene til de samtidige var Romerriket fortsatt en udelelig enhet. Det er feil for oppfatningen på den tiden å snakke om «østlige» og «vestlige» riker; de to halvdelene av Romerriket ble forstått som «den østlige eller vestlige delene» (''partes orientis vel occidentis'').»<ref>Moss, Henry ([1935] 1998): ''The Birth of the Middle Ages 395-814'', Clarendon Press, London; opptrykk av Folio Society, London, s. 17</ref> Delingen av Romerriket ble befestet og endelig med [[Theodosius den store]]s død i [[395]] (se [[Vestromerriket]] og [[Østromerriket]]).<ref>Starr, Chester G. (1974): ''A History of the Ancient World'', 2. utg. Oxford University Press, s. 670–678.</ref> Det siste påskuddet for en slik deling ble formalisert ved den østromerske keiseren [[Zenon]] etter [[Julius Nepos]]' død i [[480]] (drept av sine egne soldater).

De gjenværende tusen årene av romersk historie er i praksis historien om [[Østromerriket]] (i ettertid også kalt «Det bysantinske riket», etter hovedstaden [[Bysants]] som senere endret navn til [[Konstantinopel]] etter [[Konstantin den store]]).<ref>[http://www.ancient.eu/Byzantine_Empire/ «Byzantine Empire»], ''Ancient History Encyclopedia''</ref> Østromerriket ble styrt fra Konstantinopel, men opprettholdt krav på de i stadig mer urolige og ustabile områdene i vest. Etter 480 førte gjentatte krav på den keiserlige tittelen som [[Augustus (tittel)|''Augustus'']] (eller ''[[Basileus]]'' for [[gresk]]talende) til innbyrdes krig, skjønt eksperimentet med å utnevne juniorkeisere (nå kalt for ''cæsarer'') indikerte vanligvis at den påtenkte etterfølgeren ble utnevnt. Arveprisen, for å bruke et moderne begrep. Vestromerrikets endelige undergang fant sted i [[476]]. [[Østromerriket]] og en rekke av keisere fortsatte videre i øst fram til [[Konstantin XI Palaiologos]]' død og de [[Islam|muslimske]] [[Det osmanske rike|osmanere]]s erobring av [[Konstantinopel]] i [[1453]].<ref>[https://web.archive.org/web/20150924101549/http://www.shsu.edu/~his_ncp/EndByz.html The End of the Byzantine Empire, 1081-1453], arkivert fra [http://www.shsu.edu/~his_ncp/EndByz.html originalen] 24. september 2015</ref>

== Legitimitet ==
Keiserne listet i denne artikkelen er de som generelt betraktes som «legitime» keisere, og som opptrer på publiserte keiserlister.<ref>Lee (1994): ''Larousse Pockect Guide Kings and Queens'', s. 163–164.</ref><ref>Goldsworthy (2010): ''The Fall of the West'', s. 425–440</ref><ref>Breeze & Dobson (2000): ''Hadrian's Wall'', s. 251–255</ref> Betegnelsen «legitim» (lovlig) er benyttet av de fleste forfatterne, men vanligvis uten en klar definisjon. Dette er kanskje ikke overraskende da keiserverdigheten i seg selv var uklart juridisk definert. I [[Augustus]]’ opprinnelig formulering kom princepsene som ble valgt enten fra det romerske senatet eller fra folket i Roma, men ganske snart ble det militæret som kom til bli anerkjent som «folket». En person kunne bli utropt som keiser av sine soldater eller av «mobben» i gatene, men i teorien var det nødvendig å bli bekreftet av senatet. Press, tvang og makt, som hyppig skjedde, er underliggende i denne formuleringen. I tillegg hadde en sittende keiser makt til å navngi sin etterfølger og ta ham med seg inn i regjeringen som lærling. I slike tilfeller hadde senatet ingen rolle i utvelgelsen, skjønt kunne likevel ha det om en etterfølger manglet makt eller innflytelse til å hevde seg mot rivaliserende kandidater. I middelalderen (eller den bysantinske perioden) var selve definisjonen av senatet blitt så vag og uklar at det bidro til komplikasjonene.<ref>Moss, Henry ([1935] 1998): ''The Birth of the Middle Ages'', London: Folio Society, opptrykk; s. 24-28, 281-284.</ref>

Listen over legitime keisere er derfor delvis påvirket av subjektive vurderinger av dem som setter dem samme, men også delvis av historisk konvensjon. Mange av de «legitime» keiserne listet her ble keisere ved egenmektig tilegnelse (tronran), og mange «illegitime» fordringshavere hadde et legitimt krav på posisjonen. Historisk er de følgende kriteriene benyttet for å utlede listene:

* Et hvert individ som ubestridt styrte over hele imperiet ved et gitt tidspunkt er en «legitim» keiser.
* Et hvert individ som var nominert (innstilt) som arving eller med-keiser av en legitim keiser, og som etterfulgte å styre i sin egen rett, er en legitim keiser. 
* Hvor det er tallrike fordringshavere og ingen var legitime arvinger er fordringshaveren som ble akseptert av det romerske senatet den legitime keiseren, i det minste under [[prinsipatet]].

Eksempelvis var [[Aurelianus]], som kom til tronen ved å ta den ved makt, den eneste og udiskutable herskeren i tiden mellom 270-275 e.Kr., og var således en legitim keiser. [[Gallienus]], som ikke kontrollerte hele Romerriket og ble plaget av andre fordringshavere, var den legitime arvingen av den legitime keiser [[Valerianus]]. [[Claudius II|Claudius Gothicus]] som tok keisertronen med makt, og heller ikke kontrollerte hele riket, var likevel den eneste av fordringshaverne som ble akseptert av senatet, og er derfor den legitime keiseren. Tilsvarende, under [[året med de fire keiserne]], var alle fordringshavere, om enn ikke ubestridte, ved et tidspunkt akseptert av senatet og er derfor inkludert. Vekselvis, under [[året med de fem keiserne]], ble hverken [[Pescennius Niger]] eller [[Clodius Albinus]] akseptert av senatet og er således ikke inkludert. Det er noen få eksempler hvor enkeltindivider ble gjort til med-keisere, men aldri utøvde makt eller innflytelse i deres egen rett (vanligvis et barn av en keiser); disse keiserne er legitime men ikke inkludert i keiserlisten, og er i denne artikkelen listet sammen med den såkalte seniorkeiseren.

== Keisere etter 395 ==
Etter 395 er listen over keisere i øst basert på de samme generelle kriteriene, med det unntak at keiseren kun hadde ubestridt kontroll over den østlige delen av riket, eller var den legitime arvingen av [[Østromerriket]].

Situasjonen i var i vest mer kompleks. Under de siste årene av [[Vestromerriket]] (395–480) var den østlige keiseren betraktet som seniorkeiseren, og den vestlige keiseren var kun legitim om han ble anerkjent som det av den østlige keiseren. Dessuten opphørte den vestlige keiseren å være en relevant figur etter år 455, og det var derfor tidvis ingen fordringshaver til tronen i det hele tatt. Alle vestlige keisere etter år 455 tatt med i denne listen, selv om de ikke ble anerkjent av de østlige keiserne.<ref>[http://ancienthistory.about.com/library/bl/bl_lateemps.htm «Roman Emperors After Theodosius I»] {{Wayback|url=http://ancienthistory.about.com/library/bl/bl_lateemps.htm |date=20141006065133 }}, ''Ancient History''</ref> En del av disse teknisk sett ikke legitime keiserne er inkludert på keiserlistene mens andre er det ikke. Eksempelvis var [[Romulus Augustus]] teknisk sett en tronraner som styrte kun over den italienske halvøya og var aldri lovmessig anerkjent. Imidlertid er han av historikere på 1700- og 1800-tallet tradisjonelt sett betraktet som «den siste romerske keiser», og er det betraktet som en overgang mellom historiske epoker da han ble veltet av [[Odovakar]]. Av den grunn er han vanligvis inkludert på keiserlisten. Imidlertid har moderne historieforskning klart å bekrefte at Romulus Augustus’ forgjenger, [[Julius Nepos]], fortsatte å styre som keiser over andre besittelser i Vestromerriket og som en gallionsfigur for Odovakars styre i Italia fram til Nepos’ død i år 480. Ettersom spørsmålet om hva som utgjør en keiser kan være uklart og tvetydig, og dateringen av «Vestromerrikets fall» er vilkårlig. Denne listen har således detaljer om begge figurer.

<!--{{Regjering roma}} -->
==Keisere av Romerriket==

=== Principatet ===
* ''Se hovedartikkel, [[Principatet]]''

==== Det julo-claudiske dynasti ====
* ''Se hovedartikkel, det [[julo-claudiske dynasti]]''
{|class="wikitable" style="width:1200"
|-
!width="100"|Portrett
!width="200"|Navn
!width="100"|Fødsel
!width="300"|Suksesjon
!width="150"|Styre
!width="200"|Død
!width="150"|Tid som keiser
|-
|align="center"|[[Fil:Augustus of Rome.jpg|100px]]
|'''[[Augustus]]''' <br /> <small>IMPERATOR CAESAR DIVI FILIVS '''AVGVSTVS'''</small>
|23. september 63 f.Kr., [[Roma]], [[Romersk Italia|Italia]]
|Grandnevø  og adoptert sønn av [[Julius Cæsar]]; ble ''de facto'' keiser (men ikke i navnet) som resultat av «den første avtale» mellom ham selv og [[det romerske senatet]].
|16. januar 27 f.Kr.  – 19. august 14 e.Kr.
|19. august 14 e.Kr. <br /> naturlige årsaker eller kanskje<br />[[Augustus#Død og etterfølger|antatt forgiftet av hans hustru]] Livia
|40 år, 7 måneder og 3 dager
|-
|align="center"|[[Fil:Tiberius NyCarlsberg01.jpg|100px]]
|'''[[Tiberius]]''' <br /> <small>'''TIBERIVS''' IVLIVS CAESAR AVGVSTVS</small>
|16. november 42 f.Kr., [[Roma]]
|Sønn utenfor ekteskap av [[Livia Drusilla]], Augustus' tredje hustru, fra et tidligere ekteskap, og Augustus' svigersønn ; adoptert av Augustus som hans sønn og arving.
|18. september 14 e.Kr. – 16. mars 37 e.Kr.
|16. mars 37 e.Kr. <br /> Antagelig av naturlige årsaker, muligens myrdet av Caligula
|22 år, 5 måneder og 27 dager
|-
|align="center"|[[Fil:Caligula - MET - 14.37.jpg|100px]]
|'''[[Caligula]]''' <br /> <small>'''GAIVS''' IVLIVS CAESAR AVGVSTVS GERMANICVS</small>
|31. august 12 e.Kr., [[Anzio|Antium]], [[Romersk Italia|Italia]]
|Grandnevø og adoptert barnebarn av Tiberius, sønn utenfor ekteskap av [[Germanicus]], barnebarns sønn av Augustus.
|18. mars 37 e.Kr. – 24. januar 41 e.Kr. 
|24. januar 41 e.Kr. <br /> Myrdet i en konspirasjon som involverte senatorer og deler av [[pretorianergarden]].
|3 år, 10 måneder og 6 dager
|-
|align="center"|[[Fil:Claudius crop.jpg|100px]]
|'''[[Claudius]]''' <br /> <small>TIBERIVS '''CLAVDIVS''' CAESAR AVGVSTVS GERMANICVS</small>
|1. august 10 f.Kr., [[Lugdunum]], [[Gallia Lugdunensis]]
|Nevø av Tiberius, bror av Germanicus, onkel av Caligula, i slekt med Augustus; utropt som keiser [[pretorianergarden]].
|25./26. januar 41 e.Kr. – 13. oktober 54 e.Kr.
|13. oktober 54 e.Kr. <br /> Antagelig forgiftet av sin hustru [[Agrippina den yngre]], til fordel for hennes sønn Nero, mulig også død av naturlige årsaker.
|13 år, 9 måneder
|-
|align="center"|[[Fil:Nero 1.JPG|100px]]
| '''[[Nero]]''' <br /> <small>'''NERO''' CLAVDIVS CAESAR AVGVSTVS GERMANICVS</small>
|15. desember 37 e.Kr., [[Anzio|Antium]], Italia
|Barnebarn av Germanicus, nevø av Caligula, i slekt med Tiberius, Augustus og adoptert sønn av Claudius.
|13. oktober 54 e.Kr. – 9. juni 68 e.Kr.
|9. juni 68 e.Kr. <br /> Begikk selvmord etter å ha blitt erklært samfunnsfiende av senatet.
|13 år, 8 måneder
|-
|}

==== De fire keiseres år og det flaviske dynasti ====
* ''Se hovedartikler, [[de fire keiseres år]] og [[flaviske dynasti]]''
{|class="wikitable" style="width:1200"
|-
!width="100"|Portrett
!width="200"|Navn
!width="100"|Fødsel
!width="300"|Suksesjon
!width="150"|Styre
!width="200"|Død
!width="150"|Tid som keiser
|-
|align="center"|[[Fil:Stockholm - Antikengalerie 4 - Büste Kaiser Galba.jpg|100px]]
|'''[[Galba]]''' <br /> <small>SERVIVS SVLPICIVS '''GALBA''' CAESAR AVGVSTVS</small>
|24. desember 3 f.Kr., i nærheten av [[Terracina]], Italia
|Grep makten etter [[Nero]]s selvmord, med støtte fra de spanske legioner
|8. juni 68 e.Kr. – 15. januar 69 e.Kr.
|15. januar 69 e.Kr. <br /> Myrdet av pretorianergarden i et statskupp ledet av [[Otho]].
|7 måneder og 7 dager
|-
|align="center"|[[Fil:Oth001.jpg|100px]]
|'''[[Otho]]''' <br /> <small>MARCVS SALVIVS '''OTHO''' CAESAR AVGVSTVS</small>
|28. april 32 e.Kr., [[Ferentino|Ferentinum]], [[Etruria]], Italia.
|Utnevnt av pretorianergarden
|15. januar 69 e.Kr. – 16. april 69 e.Kr.
|16. april 69 e.Kr. <br /> Begikk selvmord etter å ha tapt [[slaget ved Bedriacum]] til [[Vitellius]]
|3 måneder, 1 dag (91 dager)
|-
|align="center"|[[Fil:Pseudo-Vitellius Louvre MR684.jpg|100px]]
|'''[[Vitellius]]''' <br /> <small>AVLVS '''VITELLIVS''' GERMANICVS AVGVSTVS</small>
|24. september 15 e.Kr., [[Roma]]
|Grep makten med støtte av de germanske legioner (i opposisjon til [[Galba]]/[[Otho]])
|17. april 69 e.Kr. – 20. desember 69 e.Kr.
|20. desember 69 e.Kr. <br /> Myrdet av [[Vespasian]]s soldater
|8 måneder
|-
|align="center"|[[Fil:Vespasianus01 pushkin edit.png|100px]]
|'''[[Vespasian]]''' <br /> <small>TITVS FLAVIVS CAESAR '''VESPASIANVS''' AVGVSTVS</small>
|17. november 9 e.Kr. [[Falacrina|Falacrine]], Italia.
|Grep makten med støtte av de østlige legioner (i opposisjon til [[Vitellius]])
|21. desember 69 e.Kr. – 24. juni 79 e.Kr.
|24. juni 79 e.Kr. <br /> Naturlige årsaker
|10 år
|-
|align="center"|[[Fil:Titus of Rome.jpg|100px]]
|'''[[Titus]]''' <br /> <small>'''TITVS''' FLAVIVS CAESAR VESPASIANVS AVGVSTVS</small>
|30. desember 39 e.Kr., [[Roma]]
|Sønn av [[Vespasian]]
|24. juni 79 e.Kr. – 13. september 81 e.Kr.
|13. september 81 e.Kr. <br /> Naturlige årsaker (feber)
|2 år, 3 måneder
|-
|align="center"| [[Fil:Domiziano da collezione albani, fine del I sec. dc. 02.JPG|100px]]
|'''[[Domitian]]''' <br /> <small>TITVS FLAVIVS CAESAR '''DOMITIANVS''' AVGVSTVS</small>
|24. oktober 51 e.Kr., [[Roma]]
|Sønn av [[Vespasian]]
|14. september 81 e.Kr. – 18. september 96 e.Kr.
|18. september 96 e.Kr. <br /> Myrdet av myndighetspersoner ved hoffet
|15 år
|-
|}

==== Nerva-antoninske dynasti ====
* ''Se hovedartikler, [[nerva-antoninske dynasti]] og [[de fem store]]''

{|class="wikitable" style="width:1200"
|-
!width="100"|Portrett
!width="200"|Navn
!width="100"|Fødsel
!width="300"|Suksesjon
!width="150"|Styre
!width="200"|Død
!width="150"|Tid som keiser
|-
|align="center"|[[Fil:Nerva Tivoli Massimo.jpg|100px]]
|'''[[Nerva]]''' <br /> <small>MARCVS COCCEIVS '''NERVA''' CAESAR AVGVSTVS</small>
|8. november 30 e.Kr., [[Narni]], Italia
|Utnevnt av det romerske senatet.
|18. september 96 e.Kr. – 27. januar 98 e.Kr.
|27. januar 98 e.Kr. <br /> Naturlige årsaker
|1 år, 4 måneder
|-
|align="center"| [[Fil:Traianus Glyptothek Munich 336.jpg|100px]]
|'''[[Trajan]]''' <br /> <small>CAESAR MARCVS VLPIVS NERVA '''TRAIANVS''' AVGVSTVS</small>
|18. september 53 e.Kr., [[Italica]], [[Hispania Baetica]]
|Adoptert sønn og arving av [[Nerva]]
|28. januar 98 e.Kr. – 7. august 117 e.Kr.
|7. august 117 e.Kr. <br /> Naturlige årsaker
|19 år, 7 måneder
|-
|align="center"|[[Fil:Bust Hadrian Musei Capitolini MC817.jpg|100px]]
|'''[[Hadrian]]''' <br /> <small>CAESAR PVBLIVS AELIVS TRAIANVS '''HADRIANVS''' AVGVSTVS </small>
|24. januar 76 e.Kr., [[Italica]], [[Hispania Baetica]] (eller [[Roma]])
|Adoptert sønn og arving av [[Trajan]]
|11. august 117 e.Kr. – 10. juli 138 e.Kr.
|10. juli 138 e.Kr. <br /> Naturlige årsaker
|21 år
|-
|align="center"|[[Fil:Antoninus Pius Glyptothek Munich 337.jpg|100px]]
|'''[[Antoninus Pius]]''' <br /> <small>CAESAR TITVS AELIVS HADRIANVS '''ANTONINVS''' AVGVSTVS '''PIVS'''</small>
|19. september 86 e.Kr., i nærheten av [[Lanuvium]], Italia
|Adoptert sønn og arving av [[Hadrian]]
|10. juli 138 e.Kr. – 7. mars 161 e.Kr.
|7. mars 161 e.Kr. <br /> Naturlige årsaker
|22 år, 7 måneder
|-
|align="center"|[[Fil:Marcus Aurelius Glyptothek Munich.jpg|100px]]
| '''[[Marcus Aurelius]]''' <br /> <small>CAESAR '''MARCVS AVRELIVS''' ANTONINVS AVGVSTVS</small>
|26. april 121 e.Kr., [[Roma]]
|Adoptert sønn, svigersønn og arving av [[Antoninus Pius]]; samkeiser med [[Lucius Verus]] until 169 e.Kr.
|7. mars 161 e.Kr. – 17. mars 180 e.Kr.
|17. mars 180 e.Kr. <br /> Naturlige årsaker
|19 år
|-
|align="center"|[[Fil:Lucius Verus - MET - L.2007.26.jpg|100px]]
|'''[[Lucius Verus]]''' <br /> <small>CAESAR '''LVCIVS''' AVRELIVS '''VERVS''' AVGVSTVS</small>
|15. desember 130 e.Kr., [[Roma]]
|Adoptert sønn og arving av [[Antoninus Pius]] og svigersønn av Marcus Aurelius; samkeiser med [[Marcus Aurelius]] inntil død
|7. mars 161 e.Kr. – ? mars 169 e.Kr.
|Mars 169 e.Kr. <br /> Naturlige årsaker ([[Antoninus-pesten]])
|8 år
|-
|align="center"|[[Fil:Commodus Musei Capitolini MC1120.jpg|100px]]
|'''[[Commodus]]''' <br /> <small>CAESAR MARCVS AVRELIVS '''COMMODVS''' ANTONINVS AVGVSTVS </small>
|31. august 161 e.Kr., [[Lanuvium]], Italia
|Sønn uten for ekteskap av [[Marcus Aurelius]]; medkeiser fra 177 e.Kr.
|177 e.Kr. – 31. desember 192 e.Kr.
|31. desember 192 e.Kr. <br /> Myrdet i palasset, kvalt til døde
|15 år
|}

==== De fem keisere og det severiske dynasti ====
* ''Se hovedartikler, [[severiske dynasti]]'' og ''[[året med de fem keisere]]''

{|class="wikitable" style="width:1200"
|-
!width="100"|Portrett
!width="200"|Navn
!width="100"|Fødsel
!width="300"|Suksesjon
!width="150"|Styre
!width="200"|Død
!width="150"|Tid som keiser
|-
|align="center"|[[Fil:Alba Iulia National Museum of the Union 2011 - Possible Statue of Roman Emperor Pertinax Close Up, Apulum.JPG|100px]]
|'''[[Pertinax]]''' <br /> <small>CAESAR PVBLIVS HELVIVS '''PERTINAX''' AVGVSTVS</small>
|1. august 126 e.Kr., [[Alba (Italia)|Alba]], Italia
|Utropt som keiser av pretorianergarden
|1. januar 193 e.Kr. – 28. mars 193 e.Kr.
|28. mars  193 e.Kr. <br /> Myrdet av pretorianergarden
|3 måneder
|-
|align="center"|[[Fil:DidiusJulianusSest.jpg|100px]]
|'''[[Didius Julianus]]''' <br /> <small>CAESAR MARCVS '''DIDIVS''' SEVERVS '''IVLIANVS''' AVGVSTVS</small>
|133 or 137 e.Kr., [[Milano]], Italia
|Vant auksjon holdt av pretorianergarden for posisjonen som keiser
|28. mars 193 e.Kr. – 1. juni 193 e.Kr.
|June 1, 193 e.Kr. <br /> Henrettet på ordre av det romerske senatet
|2 måneder, 4 dager (65 dager)
|-
|align="center"|[[Fil:Septimius Severus busto-Musei Capitolini.jpg|100px]]
|'''[[Septimius Severus]]''' <br /> <small>CAESAR LVCIVS '''SEPTIMIVS SEVERVS''' PERTINAX AVGVSTVS</small>
|11. april 145 e.Kr., [[Leptis Magna]], [[Africa (romersk provins)|Africa]]
|Grep makten med støtte fra legionene i [[Pannonia]]<ref name = "septimus">De andre som krevde tronen i [[året med de fem keisere]] var [[Pescennius Niger]] og [[Clodius Albinus]], støttet av henholdsvis legionene i Syria og Britannia. Selv om de ikke ble fullstendig beseiret før i 197 e.Kr., ble de ikke formelt akseptert av senatet og var derfor ikke teknisk sett ikke styrende keisere.</ref>
|9. april 193 e.Kr. – 4. februar 211 e.Kr.
|4. februar 211 e.Kr. <br /> Naturlige årsaker
|17 år, 10 måneder
|-
|align="center"| [[Fil:Caracalla03 pushkin.jpg|100px]]
|'''[[Caracalla]]''' <br /> <small>CAESAR '''MARCVS AVRELIVS''' SEVERVS '''ANTONINVS''' PIVS AVGVSTVS</small>
|4. april 188 e.Kr., [[Lugdunum]], [[Gallia Lugdunensis]]
|Sønn av [[Septimius Severus]]; samkeiser med Severus fra 198 e.Kr.; med Severus og [[Geta]] fra 209 e.Kr. og fram til februar 211 e.Kr.; samkeiser med Geta fram til desember 211 e.Kr.
|198 e.Kr. – 8. april  217 e.Kr.
|8. april 217 e.Kr. <br /> Myrdet av en soldat som en del av en sammensvergelse som involverte [[Macrinus]]
|19 år
|-
|align="center"|[[Fil:Publius Septimius Geta Louvre Ma1076.jpg|100px]]
|'''[[Geta]]''' <br /> <small>CAESAR PVBLIVS SEPTIMIVS '''GETA''' AVGVSTUS</small>
|7. mars 189 e.Kr., [[Roma]]
|Sønn av [[Septimius Severus]]; samkeiser med Severus og [[Caracalla]] fra 209 e.Kr. og fram til februar 211 e.Kr.; samkeiser med Caracalla fram til desember 211 e.Kr.
|209 e.Kr. – 26. desember 211 e.Kr.
|19. desember 211 e.Kr. <br /> Myrdet på ordre av [[Caracalla]]
|3 år
|-
|align="center"|
|'''[[Macrinus]]''' <br /> <small>MARCVS OPELLIVS SEVERVS '''MACRINVS''' AVGVSTVS PIVS FELIX</small> <br /> <br /> ''med'' <br />'''[[Diadumenianus]]''' <br /><small>MARCVS OPELLIVS ANTONINVS '''DIADUMENIANVS'''</small>
|ca. 165 e.Kr., [[Cherchell|Iol Caesarea]], [[Mauretania]]
|Pretorisk prefekt til [[Caracalla]], konspirerte antagelig for å få Caracalla myrdet og utrope seg selv som keiser etter Caracallas død; utnevnte sin sønn [[Diadumenianus]] til juniorkeiser i mai 217
|11. april 217 e.Kr. – 8. juni 218 e.Kr.
|8. juni 218 e.Kr. <br /> Begge henrettet til fordel for [[Elagabalus]]
|1 år, 2 måneder
|-
|align="center"|[[Fil:Bust of Elagabalus - Palazzo Nuovo - Musei Capitolini - Rome 2016 (2).jpg|100px]]
|'''[[Elagabalus]]''' <br /> <small>MARCVS AVRELIVS ANTONINVS AVGVSTVS</small>
|ca. 203 e.Kr., [[Homs|Emesa]], [[Romersk Syria]]
|I slekt med [[Septimius Severus]], påstått sønn utenfor ekteskap av [[Caracalla]]; utropt til keiser av de syriske legioner
|8. juni 218 e.Kr. – 11. mars 222 e.Kr.
|11. mars 222 e.Kr. <br /> Myrdet av pretorianergarden
|3 år, 9 måneder
|-
|align="center"|[[Fil:Alexander severus.jpg|100px]]
|'''[[Alexander Severus]]''' <br /> <small>CAESAR MARCVS AVRELIVS '''SEVERVS ALEXANDER''' AVGVSTVS</small>
|1. oktober 208 e.Kr., [[Arqa|Arca Caesarea]], [[Romersk Syria]]
|I slekt med [[Septimius Severus]], fetter og adoptert arving av [[Elagabalus]]
|13. mars 222 e.Kr. – 18. mars 235 e.Kr.
|18. mars 235 e.Kr. <br /> Myrdet av hæren
|13 år
|}

==== Krisen i det tredje århundret og det gordianske dynasti ====
* ''Se hovedartikler, [[Krisen i det tredje århundret]]''

{|class="wikitable" style="width:1200"
|-
!width="100"|Portrett
!width="200"|Navn
!width="100"|Fødsel
!width="300"|Suksesjon
!width="150"|Styre
!width="200"|Død
!width="150"|Tid som keiser
|-
|align="center"|[[Fil:Maximinus Thrax Musei Capitolini MC473.jpg|100px]]
|'''[[Maximinus Thrax]]''' <br /> <small>CAESAR GAIVS IVLIVS VERVS '''MAXIMINVS''' AVGVSTVS </small>
|ca. [[173]], [[Trakia]] eller [[Moesia]]
|Utropt til keiser av de germanske legioner etter mordet på [[Alexander Severus]]
|20. mars 235 – juni 238
|Juni 238 <br /> Myrdet av pretorianergarden
|3 år, 3 måneder
|-
|align="center"|[[Fil:Gordian I Musei Capitolini MC475.jpg|100px]]
|'''[[Gordian I]]''' <br /> <small>CAESAR MARCVS ANTONIVS '''GORDIANVS''' SEMPRONIANVS AFRICANVS AVGVSTVS</small>
|ca. 159, [[Frygia]]?
|Utropt til keiser mens han var prokonsul i Africa under et opprør ledet mot [[Maximinus Thrax]]. Styrte sammen med sin sønn [[Gordian II]], og i opposisjon til Maximinus. Teknisk sett en usurpator (tronraner), men i retrospektiv legitimert av tiltredelse av [[Gordian III]]
|22. mars 238 – 12. april 238
|April 238 <br /> Begikk selvmord etter å ha fått høre om at sønnen [[Gordian II]] var død.
|21 dager
|-
|align="center"|[[Fil:GordianusIIsest.jpg|100px]]
|'''[[Gordian II]]''' <br /> <small>CAESAR MARCVS ANTONIVS '''GORDIANVS''' SEMPRONIANVS ROMANVS AFRICANVS AVGVSTVS</small>
|ca. 192, ?
|Utropt til keiser sammen med sin far [[Gordian I]], i opposisjon til [[Maximinus Thrax]] ved vedtak i det romerske senatet.
|22. mars 238 – 12. april 238
|April 238 <br /> Drept under [[Slaget ved Kartago (238)|slaget ved Kartago]] i kamp mot hær som var tilhenger av [[Maximinus Thrax]]
|21 dager
|-
|align="center"|[[Fil:Pupienus Musei Capitolini MC477.jpg|100px]]
|'''[[Pupienus]]''' <br /> <small>CAESAR MARCVS CLODIVS '''PVPIENVS MAXIMVS''' AVGVSTVS</small>
|ca. 178, ?
|Utropt til felles keiser med [[Balbinus]] av det romerske senatet i opposisjon med [[Maximinus Thrax|Maximinus]]; senere medkeiser av Balbinus.
|22. april 238 – 29. juli 238
|29. juli 238 <br /> Myrdet av pretorianergarden
|3 måneder
|-
|align="center"|[[Fil:Balbinus Hermitage.jpg|100px]]
|'''[[Balbinus]]''' <br /> <small>CAESAR DECIMVS CAELIVS CALVINVS '''BALBINVS''' PIVS AVGVSTVS</small>
|?
|Utropt til felles keiser med [[Pupienus]] av det romerske senatet etter at både [[Gordian I]] og [[Gordian II|II]] var døde, i opposisjon til [[Maximinus Thrax|Maximinus]]; senere medkeiser av Pupienus av [[Gordian III]]
|22. april 238 – 29. juli 238
|29. juli 238 <br /> Myrdet av pretorianergarden
|3 måneder
|-
|align="center"|[[Fil:Bust Gordianus III Louvre Ma1063.jpg|100px]]
|'''[[Gordian III]]''' <br /> <small>CAESAR MARCVS ANTONIVS '''GORDIANVS''' AVGVSTVS</small>
|20. januar 225, [[Roma]]
|Utropt til keisere av tilhengerne av [[Gordian I]] og [[Gordian II|II]], deretter av det romerske senatet; felles keiser med [[Pupienus]] og [[Balbinus]] fram til juli 238.
|22. april 238 – 11. februar 244
|11. februar 244 <br /> Ukjent; muligens myrdet på ordre fra [[Filip araberen]]
|6 år
|-
|align="center"|[[Fil:Bust of emperor Philippus Arabus - Hermitage Museum.jpg|100px]]
|'''[[Filip araberen|Filip I]]''' <br /> <small>CAESAR MARCVS IVLIVS '''PHILIPPVS''' AVGVSTVS</small> <br /> <br />''med'' '''[[Filip II (romersk keiser)|Filip II]]'''
|ca. 204, [[Shahba]], [[Romersk Syria]]
|Pretorisk prefekt hos [[Gordian III]], tok makten etter hans død; gjorde sin sønn [[Filip II (romersk keiser)|Filip II]] til samkeiser sommeren 247
|Februar 244 – September/oktober 249
|September/oktober 249 <br /> Drept i slag mot [[Decius|Trajan Decius]] i nærheten av [[Verona]]
|5 år
|-
|align="center"|[[Fil:Emperor Traianus Decius (Mary Harrsch).jpg|100px]]
|'''[[Decius|Trajan Decius]]''' <br />  <small>CAESAR GAIVS MESSIVS QVINTVS '''TRAIANVS DECIVS''' AVGVSTVS</small> <br /> <br />''med'' '''[[Herennius Etruscus]]'''
|ca. 201, [[Budalia]], [[Pannonia Inferior]]
|Guvernør under [[Filip araberen]]; utropt til keiser av legionene ved Donau og beseiret Filip i slag; gjorde sin sønn [[Herennius Etruscus]] til medkeiser i tidlig i 251
|September/oktober 249 – juni 251
|Juni 251 <br /> Begge drept i [[slaget ved Abrittus]] i kamp mot [[goterne]].
|2 år
|-
|align="center"|
|'''[[Hostilianus ]]''' <br /> <small>CAESAR CAIVS VALENS '''HOSTILIANVS''' MESSIVS QVINTVS AVGVSTVS</small>
|[[Sirmium]]
|Sønn av [[Decius|Trajan Decius]], akseptert som arving av det romerske senatet
|Juni 251 – slutten av 251
|September/oktober 251 <br /> Naturlige årsaker ([[Cyprianus' pest]])
|4-5 måneder
|-
|align="center"|[[Fil:Ritratto di trebonianno gallo III sec. dc. 01.JPG|100px]]
|'''[[Trebonianus Gallus]]''' <br /> <small>CAESAR GAIVS VIBIVS '''TREBONIANVS GALLVS''' AVGVSTVS</small> <br /> <br /> ''med'' <br /> '''[[Volusianus]]'''
|206, Italia
|Guvernør av [[Moesia Superior]], utropt til keiser av legionene ved Donau etter [[Decius|Trajan Decius]]' død (og i opposisjon til [[Hostilianus]]); gjorde sin sønn [[Volusianus]] til medkeiser i slutten av 251.
|Juni 251 – august 253
|August 253 <br /> Myrdet av sine egne soldater til fordel av [[Aemilianus]]
|2 år
|-
|align="center"|[[Fil:Aemilian1.jpg|100px]]
|'''[[Aemilianus]]''' <br /> <small>CAESAR MARCVS AEMILIVS '''AEMILIANVS''' AVGVSTVS</small>
|ca. 207 [[Africa (romersk provins)|Africa]]
|Guvernør av [[Moesia Superior]], utropt til keiser av legionene ved [[Donau]] etter å ha beseiret goterne; akseptert som keiser av at [[Trebonianus Gallus|Gallus]] var død.
|August 253 – oktober 253
|September/oktober 253 <br /> Myrdet av sine egne soldater til fordel av [[Valerianus]]
|2 måneder
|-
|align="center"|[[Fil:Aureus Valerian-RIC 0034 (obverse).jpg|100px]]
|'''[[Valerianus]]''' <br /> <small>CAESAR PVBLIVS LICINIVS '''VALERIANVS''' AVGVSTVS</small>
|ca. 195
|Guvernør av [[Noricum]] og [[Raetia]], utropt til keiser av legionene ved [[Rhinen]] etter at [[Trebonianus Gallus|Gallus]] var død; akseptert som keiser etter at [[Aemilianus]] var død.
|Oktober 253 – 260
|Etter 260 <br /> Tatt til fange i [[slaget ved Edessa]] mot [[Sasanide-dynastiet|perserne]], døde i fangenskap.
|7 år
|-
|align="center"|[[Fil:Gallienus.jpg|100px]]
|'''[[Gallienus]]''' <br /> <small>CAESAR PVBLIVS LICINIVS EGNATIVS '''GALLIENVS''' AVGVSTVS</small> <br /> <br />''med'' '''[[Saloninus]]'''
|218 AD
|Sønn av [[Valerianus]], gjort til medkeiser i 253; hans sønn [[Saloninus]] var i meget kort tid medkeiser i ca. juli 260 før han ble myrdet av [[Postumus]].
|Oktober 253 – September 268
|September 268 AD <br /> Myrdet ved [[Aquileia]] av sine egen offiserer
|15 år
|-
|align="center"|[[Fil:Santa Giulia 4.jpg|100px]]
|'''[[Claudius II|Claudius Gothicus]]''' <br /> <small>CAESAR MARCVS AVRELIVS '''CLAVDIVS''' AVGVSTVS </small>
|10. mai 213/214, [[Sirmium]]
|Seierrik general i [[slaget ved Naissus]], grep makten etter at [[Gallienus]] var død.
|September 268 – januar 270
|January 270 AD <br /> Naturlige årsaker ([[Cyprianus' pest]])
|1 år, 4 måneder
|-
|align="center"|[[Fil:Quintillus-270-Antoninianus-2,51g-(CNG).jpg|100px]]
|'''[[Quintillus]]''' <br /> <small>CAESAR MARCVS AVRELIVS CLAVDIVS '''QVINTILLVS''' AVGVSTVS </small>
|?, [[Sirmium]]
|Bror av [[Claudius II|Claudius Gothicus]], grep makten etter hans død.
|Januar 270 – 270
|270 <br /> Uklart; muligens selvmord eller kanskje myrdet
|Ukjent
|-
|align="center"|[[Fil:Aurelian.jpg|100px]]
|'''[[Aurelianus]]''' <br /> <small>CAESAR LVCIVS DOMITIVS '''AVRELIANVS''' AVGVSTVS </small>
|9. september 214/215, [[Sirmium]]
| Utropt til keiser av legionene ved Donau etter at [[Claudius II]] var død, i opposisjon til [[Quintillus]]
|September(?) 270 –  september 275
| September 275 <br /> Myrdet av [[pretorianergarden]]
|5 år
|-
|align="center"|[[Fil:EmpereurTacite.jpg|100px]]
|'''[[Marcus Claudius Tacitus|Tacitus]]''' <br /> <small>CAESAR MARCVS CLAVDIVS '''TACITVS''' AVGVSTVS </small>
|ca. 200, [[Terni|Interamna]]
|Valgt av det romerske senatet for å erstatte [[Aurelian]], etter en kort [[interregnum]]
|25. september 275 – juni 276
|Juni 276  <br /> Naturlige årsaker (muligens myrdet)
|9 måneder
|-
|align="center"|[[Fil:Florianus-Antoninianus(3.6g)-Lugdunum-276(CNG).jpg|100px]]
|'''[[Florianus]]''' <br /> <small>CAESAR MARCVS ANNIVS '''FLORIANVS''' AVGVSTVS </small>
|?
|Halvbror av [[Tacitus]], valgt av hæren i vest for å erstatte ham.
|Juni 276 – september? 276
|September? 276 <br /> Myrdet av sine egne soldater til fordel av Probus
|3 måneder (88 dager)
|-
|align="center"|[[Fil:Probus Musei Capitolini MC493.jpg|100px]]
|'''[[Probus]]''' <br /> <small>CAESAR MARCVS AVRELIVS '''PROBVS''' AVGVSTVS </small>
|232, [[Sirmium]]
|Guvernør av de østlige provinser, utropt til keiser av legionene ved Donau i opposisjon av [[Florian]]
|September? 276 – september/oktober 282
|September/oktober 282 <br /> Myrdet av sine egne soldater til fordel av [[Carus]]
|6 år
|-
|align="center"|[[Fil:Antoninianus of Carus.jpg|100px]]
|'''[[Carus]]''' <br /> <small>CAESAR MARCVS AVRELIVS '''CARVS''' AVGVSTVS </small>
|ca. 230, [[Narbonne|Narbo]], [[Gallia]]
|Pretorisk prefekt hos [[Marcus Aurelius Probus|Probus]]; grep makten enten før eller etter at Probus var myrdet
|September/oktober 282 – slutten av juli/tidlig i august 283
|Slutten av juli/tidlig i august 283  <br /> Naturlige årsaker? (muligens drept av lynnedslag)
|10-11 måneder
|-
|align="center"|[[Fil:NumerianusAntoninianus.jpg|100px]]
|'''[[Numerianus]]''' <br /> <small>CAESAR MARCVS AVRELIVS NVMERIVS '''NVMERIANVS''' AVGVSTVS </small>
|?
|Sønn av [[Carus]], etterfulgte ham sammen med sin bror [[Carinus]]
|Slutten av juli/tidlig i august 283 – 284?
|284 <br /> Uklart; muligens myrdet
|1 år
|-
|align="center"|[[Fil:Montemartini - Carino cropped (enhanced).JPG|100px]]
|'''[[Carinus]]''' <br /> <small>CAESAR MARCVS AVRELIVS '''CARINVS''' AVGVSTVS </small>
|?
|Sønn av [[Carus]], etterfulgte ham sammen med sin bror [[Numerianus]]
|Slutten av juli/tidlig i august 283 – 285
|285 <br /> Døde i slag mot [[Diokletian]]?
|2 år
|}

=== Dominatet ===
* ''Se hovedartikkel, [[Dominatet]]''

==== Tetrarkiet og det konstantinske dynasti ====
* ''Se hovedartikkel, [[Tetrarkiet]]''
{|class="wikitable" style="width:1200"
|-
!width="100"|Portrett
!width="200"|Navn
!width="100"|Fødsel
!width="300"|Suksesjon
!width="150"|Styre
!width="200"|Død
!width="150"|Tid som keiser
|-
|align="center"|[[Fil:Istanbul - Museo archeol. - Diocleziano (284-305 d.C.) - Foto G. Dall'Orto 28-5-2006.jpg|100px]]
|'''[[Diokletian]]''' <br /> <small>CAESAR GAIVS AVRELIVS VALERIVS '''DIOCLETIANVS''' AVGVSTVS</small>
|ca. 22. desember 244, [[Salona]]
|Utropt til keiser av hæren etter [[Numerianus]]' død, og i opposisjon til [[Carinus]]; tiltrådte [[Maximian]] som senior medkeiser i 286
|20. november 284 – 1. mai 305
|3. desember 311 <br /> Abdiserte; døde av naturlige årsaker i [[Split|Aspalatos]]
|20 år
|-
|align="center"|[[Fil:Toulouse - Musée Saint-Raymond - Maximien Hercule1.jpg|100px]]
|'''[[Maximian]]''' <br /> <small>CAESAR MARCVS AVRELIVS VALERIVS '''MAXIMIANVS''' AVGVSTVS</small>
|ca. 250, i nærheten av [[Sirmium]], [[Pannonia]]
|Tiltrådte som senior medkeiser (''augustus'') i vest av [[Diokletian]] i 286
|1. april 286 – 1. mai 305
|310 <br /> Abdiserte med [[Diokletian]]; forsøkte to ganger å få tronen, og deretter fra [[Maxentius]]; fanget av [[Konstantin den store|Konstantin I]] og begikk selvmord på hans befaling
|19 år
|-
|align="center"|[[Fil:Const.chlorus01 pushkin.jpg|100px]]
|'''[[Konstantius|Konstantius I Klorus]]''' <br /> <small>CAESAR GAIVS FLAVIVS VALERIVS '''CONSTANTIVS''' AVGVSTVS</small>
|31. mars ca. 250, Dardania, [[Moesia]]
|Tiltrådte som junior medkeiser (''cæsar'') og arving [[Maximian]] i 293
|1. mai 305 – 25. juli 306
|306 <br /> Naturlige årsaker
|1 år og 2 måneder
|-
|align="center"|[[Fil:Romuliana Galerius head.jpg|100px]]
|'''[[Galerius]]''' <br /> <small>CAESAR '''GALERIVS''' VALERIVS MAXIMIANVS AVGVSTVS</small>
|ca. 260, [[Gamzigrad|Felix Romuliana]], [[Moesia Superior]]
|Tiltrådte som junior medkeiser (''cæsar'') og arving av [[Diokletian]] i 293. Også svigersønn av Diocletian.
|1. mai 305 – mai 311
|311 <br /> Naturlige årsaker
|6 år
|-
|align="center"|[[Fil:Follis-Flavius Valerius Severus-trier RIC 650a (cropped).jpg|100px]]
|'''[[Flavius Valerius Severus|Severus II]]''' <br /> <small>'''FLAVIVS VALERIVS SEVERVS''' AVGVSTVS </small>
|?
|Tiltrådte som junior medkeiser (''cæsar'') og arving av [[Konstantius|Konstantius I Klorus]] i 305; etterfulgte som Augustus i 306; opposisjon fra [[Maxentius]] og [[Konstantin den store|Konstantin I]]
|Sommeren 306 – mars / april 307
|16. september 307 <br /> Tatt til fange [[Maxentius]] og tvunget til å¨begå selvmord (eller myrdet)
|1 år
|-
|align="center"|[[Fil:Statua di Costantino ai musei capitolini.jpg|100px]]
|'''[[Konstantin den store|Konstantin I]]''' <br /> <small>CAESAR FLAVIVS '''CONSTANTINVS''' VALERIVS AVGVSTVS </small>
|27. februar ca. 272, [[Naissus]], [[Moesia Superior]]
|Sønn av [[Konstantius|Konstantius I Klorus]], utropt til keiser av sin fars soldater; akseptert som ''cæsar'' (i vest) av Galerius i 306; forfremmet til ''augustus'' (i vest) i 307 av Maximian etter at [[Flavius Valerius Severus|Severus II]] var død; nektet relegering til ''cæsar'' i 309
|25. juli 306 – 22. mai 337
|22. mai 337 <br /> Naturlige årsaker
|31 år
|-
|align="center"|[[Fil:Maxentius02 pushkin.jpg|100px]]
|'''[[Maxentius]]''' <br /> <small>MARCVS AVRELIVS VALERIVS '''MAXENTIVS''' AVGVSTVS </small>
|ca. 278 ?
|Sønn av [[Maximian]], grep makten i 306 etter at [[Konstantius|Konstantius I Klorus]] var død, i opposisjon til [[Flavius Valerius Severus|Severus]] og [[Konstantin den store|Konstantin I]]; gjort til ''cæsar'' (i vest) av Maximian i 307 etter at Severus var død.
|28. oktober 306 – 28. oktober 312
|28. oktober 312 <br /> Døde i [[slaget ved Ponte Milvio]], mot [[Konstantin den store|Konstantin I]]
|6 år
|-
|align="center"|[[Fil:Daza01 pushkin.jpg|100px]]
|'''[[Maximinus II Daia]]''' <br /> <small>CAESAR GALERIVS VALERIVS '''MAXIMINVS''' AVGVSTVS </small>
|20. november ca. 270, [[Dacia Aureliana]]
|Nevø av Galerius, tiltrådte som ''cæsar'' og hans arving i 305; etterfulgte som ''augustus'' (delte med Licinius) i 311
|1. mai 311 – juli/august 313
|Jul/august 313 <br /> Beseiret i borgerkrigen mot [[Licinius]]; begikk antagelig selvmord deretter
|2 år
|-
|align="center"|[[Fil:Aureus of Licinius.png|100px]]
|'''[[Licinius]]''' <br /> <small>CAESAR GAIVS VALERIVS '''LICINIVS''' AVGVSTVS </small> <br /> <br /> ''med'' <br /> '''[[Valerius Valens]]''' <br /> '''[[Martinianus|Sextus Martinianus]]'''
|ca. 250, [[Gamzigrad|Felix Romuliana]], [[Moesia Superior]]
|Svigersønn av [[Konstantius|Konstantius I Klorus]], utnevnt til ''augustus'' i vest av [[Galerius]] i 308, i opposisjon til [[Maxentius]]; ble ''augustus'' i øst i 311 etter at Galerius var (delte med [[Maximinus II Daza]]); beseiret Maximinus i borgerkrig for å bli enehersker i øst 313; utnevnte [[Valerius Valens]] i 317, og [[Martinianus|Sextus Martinianus]] i 324 som ''augustus'' i vest, i opposisjon til Konstantin, begge ble henrettet innen uker.
|11. november 308 – 18. september 324
|325 <br /> Beseiret i borgerkrig mot [[Konstantin den store|Konstantin I]] i 324 og tatt til fange; henrettet på ordre av Konstantin året etter
|16 år
|-
|align="center"|[[Fil:Campidoglio, Roma - Costantino II cesare dettaglio.jpg|100px]]
|'''[[Konstantin II (keiser)|Konstantin II]]''' <br /> <small>CAESAR FLAVIVS CLAVDIVS '''CONSTANTINVS''' AVGVSTVS </small>
|316, [[Arles]]
|Sønn av [[Konstantin den store|Konstantin I]]; utnevnt til ''cæsar'' i 317, etterfulgte som felles ''augustus'' med sine brødre [[Konstantius II]] og [[Konstans]]
|22. mai 337 – 340 
|340 <br /> Døde i slag mot [[Konstans]]
|3 år
|-
|align="center"|[[Fil:Bust of Constantius II (Mary Harrsch).jpg|100px]]
|'''[[Konstantius II]]''' <br /> <small>CAESAR FLAVIVS IVLIVS '''CONSTANTIVS''' AVGVSTVS </small>
|August 7, 317 AD, [[Sirmium]], [[Pannonia]]
|Sønn av [[Konstantin den store|Konstantin I]]; etterfulgte som felles ''augustus'' med sine brødre [[Konstantin II (keiser)|Konstantin II]] og [[Konstans]]; enehersker fra 350
|22. mai 337 – 3. november 361
|361 <br /> Naturlige årsaker
|24 år
|-
|align="center"|[[Fil:Emperor Constans Louvre Ma1021.jpg|100px]]
|'''[[Konstans]]''' <br /> <small>CAESAR FLAVIVS IVLIVS '''CONSTANS''' AVGVSTVS </small>
|320, ?
|Sønn av [[Konstantin den store|Konstantin I]]; etterfulgte som felles ''augustus'' med sine brødre [[Konstantin II (keiser)|Konstantin II]] og [[Konstantius II]]
|22. mai 337 – 350
|350 <br /> Myrdet på ordre av usurpatoren [[Magnentius]]
|13 år
|-
|align="center"|[[Fil:Solidus Vetranio (obverse).jpg|100px]]
|'''[[Vetranio]]'''
|?, [[Moesia]]
|General av [[Konstans]], utropt til ''cæsar'' mot [[Magnentius]] og midlertidig akseptert som ''augustus'' i vest av [[Konstantius II]].
|1. mars – 25. desember 350 
|ca. 356 <br /> Som en privat borger, etter [[abdikasjon]].
|9 måneder
|-
|align="center"|[[Fil:JulianusII-antioch(360-363)-CNG.jpg|100px]]
|'''[[Julian den frafalne|Julianus II «den frafalne»]]''' <br /> <small>CAESAR FLAVIVS CLAVDIVS '''IVLIANVS''' AVGVSTVS </small>
|331/332, [[Konstantinopel]], [[Trakia]]
|Fetter av [[Konstantius II]]; gjort til ''cæsar'' i vest i 355; utropt til ''augustus'' av sine soldater i 360; enehersker etter at Konstantius II døde
|Februar 360 – 26. juni 363
|26. juni 363 <br /> Dødelig såret i slag
|3 år
|-
|align="center"|[[Fil:Jovian1.jpg|100px]]
|'''[[Jovianus]]''' <br /> <small>CAESAR FLAVIVS '''IOVIANVS''' AVGVSTVS </small>
|331, [[Beograd|Singidunum]], [[Moesia]]
|General av Julianus' hær; utropt til keiser av soldatene etter Julianus' død
|26. juni 363 – 17. februar 364
|17. februar 364 <br /> Naturlige årsaker (omkom i eksosforgiftning?)
|1 år
|-
|}

====[[Valentinske dynasti|Det valentinianske dynasti]]====

* [[Valentinian I]] ([[364]] – [[375]])
* [[Valens]] ([[375]] – [[378]])
* [[Gratian]] ([[378]] – [[383]])
* [[Valentinian II]] ([[383]] – [[392]])

==== [[theodosiske dynasti|Det theodosiske dynasti]]====

* [[Theodosius den store|Theodosius I den store]] ([[392]] – [[395]])

'''Ved Theodosius' død i 395 ble romerriket delt mellom hans to sønner [[Arcadius]] og [[Honorius]]. For fortsettelsen se:'''
* '''[[Liste over østromerske keisere]]'''
* '''[[Liste over vestromerske keisere]]'''

== Se også ==
* [[Keisere av det tysk-romerske rike]]
* [[Romerriket]]

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Språkikon|en|Engelsk}} [http://www.roman-emperors.org/ En internettencyklopedi over romerske keisere]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Romerske keisere| ]]
[[Kategori:Antikkens Roma]]
[[Kategori:Lister over monarker|Romerske keisere]]