Redigerer Lise Meitner

{{Infoboks biografi}}
'''Lise Meitner''' (1878–1968) var en [[Sverige|svensk]] [[kjernefysiker]] av [[Østerrike-Ungarn|østerriksk]] opphav. Fra 1907 arbeidet hun tett med den tyske kjemikeren [[Otto Hahn]] i [[Berlin]] i [[Det tyske keiserrike]], og sammen gjorde de flere grunnleggende oppdagelser i sin utforskning av [[radioaktivitet]]; blant annet påviste de for første gang det 91. grunnstoffet [[protactinium]] i 1917.

Etter [[NSDAP|nazistene]]s maktovertakelse ble hennes liv og stilling i Berlin så truet at hun sommeren 1938 flyktet til [[Sverige]]. Kort etter ble hun, sammen med Otto Hahn og [[Fritz Strassmann]], verdensberømt for å ha oppdaget [[kjernefysisk fisjon]], men i motsetning til Hahn fikk hun ingen [[Nobelprisen|Nobelpris]].<ref name="HCB">{{Kilde artikkel|tittel=Flawed Nuclear Physics and Atomic Intelligence in the Campaign to deny Norwegian Heavy Water to Germany, 1942–1944|publikasjon=Physics in Perspective|doi=10.1007/s00016-012-0094-9|url=https://doi.org/10.1007/s00016-012-0094-9|dato=2012-12-01|fornavn=Hans Christofer|etternavn=Børresen|serie=4|språk=en|bind=14|sider=471–497|issn=1422-6960|besøksdato=2021-03-28}}</ref> De siste årene av sitt liv levde hun i [[England]] hvor hun også døde. For ettertiden er Meitner kjent for sin beskrivelse av kjernefysisk fisjon, et viktig bidrag til sivil og militær utnyttelse av energien i atomkjernen. Grunnstoffet [[Meitnerium]] er oppkalt etter henne.

== Oppvekst ==
Meitner var datter av advokaten Philipp Meitner (1840–1910) og hans kone Hedwig Meitner-Skowdan (1850–1927). Familien var [[Jøder|jødisk]].<ref name="HedvigHedqvist27-32">Hedqvist 2012, s. 27-32</ref><ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.kth.se/en/biblioteket/anvanda-biblioteket/lise-meitner-1.979331|tittel=Lise Meitner|besøksdato=2020-10-10|språk=en-GB|verk=KTH}}</ref>

Hun var den tredje av åtte søsken i en liberal familie hvor kunst og kultur var verdsatt.<ref name="HedvigHedqvist27-32" /> Alle barna måtte som små lære seg å spille [[piano]], og musikken kom til å bety mye for henne resten av livet. Sammen med sine to eldre søstre gikk hun i den vanlige [[folkeskole]]n og deretter på en offentlig borgerskole.<ref name="HedvigHedqvist27-32" /> Hun tok eksamen i 1892 med gode karakterer, uten å ha gjort seg spesielt utmerket. Hjemme fikk hun undervisning i [[fransk]], [[latin]] og [[hebraisk]] av sin far,<ref name="HedvigHedqvist27-32" /> men hun hadde allerede da fattet en større interesse for [[fysikk]] og [[matematikk]].

Videre skolegang var vanskelig, da kvinner i Østerrike-Ungarn på den tiden, rundt 1900, ikke hadde adgang til [[gymnasium]].<ref name="HedvigHedqvist27-32" /> Foreldrene ønsket at hun skulle bli lærerinne, og hun tok lærerinneeksamen i [[fransk]]. Parallelt med dette begynte hun på egen hånd å lese gymnaspensum. Hun fikk privatundervisning i fysikk, kjemi og matematikk, og bestod [[abitur]]eksamen ([[Matura|«ekstern Matura»]]) i 1901 ved Akademisches Gymnasium,<ref name="Frisch">Frisch, O. R. (1970): «Lise Meitner. 1878–1968» i: ''Biographical Memoirs of Fellows of the Royal Society'' '''16''', s. 405–426. doi:[https://dx.doi.org/10.1098%2Frsbm.1970.0016 10.1098/rsbm.1970.0016]</ref> slik at veien til et universitetsstudium var åpen.<ref name="HedvigHedqvist33-45">Hedqvist 2012, s. 33-45</ref>

== Universitetsstudier ==
[[Fil:Lise Meitner12.jpg|miniatyr|Lise Meitner i 1906 da hun fikk sin doktorgrad.]]

Høsten 1901 begynte hun å studere fagene [[fysikk]], [[matematikk]] og [[filosofi]] ved [[Universitetet i Wien]], og fulgte også forelesninger i andre fag.<ref name="HedvigHedqvist33-45" /> Hun ble den andre kvinnen som oppnådde en doktorgrad i fysikk ved Universitetet i Wien i 1905. Hennes doktoravhandling var om [[varmeledning]] i en inhomogen medier.<ref name="HedvigHedqvist33-45" /><ref name="Bartusiak">Bartusiak, Marcia (17. mars 1996): [http://www.washingtonpost.com/wp-srv/style/longterm/books/reviews/lisemeitner.htm «The Woman Behind the Bomb»], ''The Washington Post''.</ref> I fysikk kom [[Ludwig Boltzmann]] til å bety mye for henne.<ref name="HedvigHedqvist33-45" /><ref>Meitner skal ha blitt inspirert av sin lærer, fysikeren [[Ludwig Boltzmann]], og hun omtalte hans forelesninger med entusiasme.</ref> Hun var kjent med at [[James Clerk Maxwell|Maxwell]] hadde utviklet en teori for elektrisk ledning i slike materialer. Ettersom elektrisk og termisk ledning er tett forbundet med hverandre, ville hun gjøre direkte målinger av [[varmeledningsevne]]n i inhomogene materialer som hun selv satte sammen og kjente egenskapene til. Gjennom disse eksperimentene fant hun god overensstemmelse med teorien til Maxwell, og arbeidet resulterte i at hun fikk sin [[doktorgrad]] tidlig i 1906.

Meitner var likevel usikker på i hvilken retning hun skulle fortsette. Etter at hun mottok sin doktorgrad avslo hun et tilbud om en jobb i gasslampefabrikk. Fra [[Paul Ehrenfest]] fikk hun vite at det kunne være av betydning å verifisere [[John William Strutt|Lord Rayleigh]]s beregning av refleksjon av [[elektromagnetiske bølger]]. Dette fant hun ut av, og resultatet ble presentert i vitenskapsakademiet i Wien høsten 1906.<ref name="HedvigHedqvist33-45" /> Dette var hennes første selvstendige, vitenskapelige arbeid.<ref name="HedvigHedqvist33-45" />

Etter Boltzmanns død søkte hun råd hos [[Stefan Meyer (fysiker)|Stefan Meyer]], som tidligere hadde vært assistent for Boltzmann og hadde startet opp utforskning av egenskapene til [[radioaktiv]]e stoffer.<ref name="HedvigHedqvist33-45" /> Dette fant hun interessant og gikk i gang med å studere egenskapene til [[alfapartikkel|α-stråling]]. På kort tid resulterte dette i to arbeider som hun fikk publisert. Oppmuntret skrev hun til [[Marie Curie]] om må få arbeide hos henne. Svaret var negativt. Men etter at [[Max Planck]] besøkte universitetet i forbindelse med at han prøvde å finne en etterfølger etter Boltzmann, forsto hun at hun kunne dra til [[Berlin]] hvor det var et større og mer aktivt miljø.<ref name="HedvigHedqvist33-45" />

== Forskning i Berlin ==

Høsten 1907 dro Lise Meitner til [[Berlin]] og skrev seg inn ved [[Universitetet i Berlin]] for å følge forelesningene til [[Max Planck]] i [[teoretisk fysikk]].<ref name="HedvigHedqvist33-45" /> Hun var den eneste kvinnen og slapp bare inn hvis det var ledig plass etter de mannlige studentene.<ref name="HedvigHedqvist33-45" /> Men hun ville også gjerne fortsette med å gjøre eksperimenter og henvendte seg derfor til [[Heinrich Rubens]], som var professor i [[eksperimentell fysikk]]. Han hadde ingen plass for en kvinne, men introduserte henne i stedet for [[Otto Hahn]], som akkurat var kommet tilbake etter ett års samarbeid med [[Ernest Rutherford]] i [[Montréal]]. Han var allerede blitt kjent, gjennom sine arbeider med [[radioaktivitet]] og ville gjerne knytte Lise Meitner til seg ved igangsettelsen av en ny forskningsaktivitet i dette feltet.<ref name="HedvigHedqvist33-45" /> Hahn var kjemiker og hadde fått en stilling ved det kjemiske instituttet som lå i en annen del av byen. Der var det ingen plass for kvinnelige forskere, men Hahn skaffet dem et tidligere snekkerverksted i kjelleren.<ref name="HedvigHedqvist33-45" /> Meitner fikk ikke bruke den vanlige inngangen til instituttet.

[[Fil:Berliner Gedenktafel Hessische Str 1 (Mitte) Lise Meitner.jpg|mini|Minnetavle på bygningen til det gamle, kjemiske instituttet i Hessische Straße, [[Berlin]].]]
Sent høsten 1907 kunne de starte opp sine målinger. Kort tid etter skrev de sitt første arbeid sammen om absorpsjon av [[betastråling|β-stråling]]. Det ble snart etterfulgt av en ny publikasjon, der de informerte om oppdagelsen av et nytt, radioaktivt element som de kalte actinium C.<ref name="HedvigHedqvist33-45" /> På den tiden kjente man til mer enn tyve slike element, og det var ikke plass til alle i det [[periodesystemet|periodiske systemet]]. Først noen få år senere ble det klart at de fleste var [[isotop]]er av et lite antall [[grunnstoff]]. I denne perioden utviklet de også en ny metode basert på [[rekyl]]en som oppstod ved utsendelse av radioaktiv stråling og som de kunne benytte til å sortere mer nøyaktig ut hva som skjedde i slike prosesser.

Meitner og Hahn hadde et tett og produktivt samarbeid ved det kjemiske instituttet, men de hadde liten privat omgang.<ref name="HedvigHedqvist33-45" /> Da [[Ernest Rutherford]] om høsten 1908 avla et besøk etter å ha mottatt [[Nobelprisen i kjemi]] i [[Stockholm]], måtte Meitner underholde fru Rutherford, mens Hahn hadde vitenskapelige diskusjoner med ektemannen.<ref name="HedvigHedqvist33-45" /> Sosialt trivdes Lise Meitner bedre sammen med [[Max Planck]], hans familie og hans unge medarbeidere i fysikk. Av disse ble [[James Franck]] og [[Max von Laue]] hennes venner resten av livet.<ref name="HedvigHedqvist33-45" /> Sommeren 1912 traff hun den svenske fysiker [[Eva von Bahr]] som var på et kort besøk ved universitetet.<ref name="HedvigHedqvist33-45" /> Hun var i 1908 blitt den første kvinnelige [[dosent]]en i fysikk ved [[Universitetet i Uppsala]], og hadde senere undervist der. Disse to likte hverandre med en gang, og Eva von Bahr flyttet til Berlin på begynnelsen av 1913 for å arbeide ved universitetet og bo nær Lise Meitner. Selv om oppholdet ble kortvarig, skulle de forbli nære venner i lang tid.<ref name="HedvigHedqvist33-45" />

=== Ansatt ved Kaiser Wilhelm-instituttet ===

[[Fil:Otto Hahn und Lise Meitner.jpg|thumb|Lise Meitner og Otto Hahn 1913 i deres laboratorium ved [[Kaiser-Wilhelm-Gesellschaft|Kaiser-Wilhelm-instituttet]] i  [[Berlin]]-[[Dahlem]].]]
Til nå hadde Lise Meitner arbeidet uten lønn.<ref name="HedvigHedqvist33-45" /><ref>Hedqvist 2012, s. 63</ref> Men høsten 1912 fikk hun en stilling som assistent hos [[Max Planck]] hvor hun skulle hjelpe til med undervisningen og retting av oppgaver.<ref name="HedvigHedqvist33-45" /><ref>Hedqvist 2012, s. 72</ref><ref>Hedqvist 2012, s. 81</ref> Det var første gang i [[Preussen]] at en kvinne fikk en slik stilling.<ref name="HedvigHedqvist33-45" /> Lønnen var på 100 [[Reichsmark]] per måned. Samtidig kunne hun og Hahn flytte inn i det helt nye [[Kaiser-Wilhelm-Gesellschaft|Kaiser Wilhelm-instituttet]] for kjemi i [[Dahlem]] like utenfor Berlin. Her fikk de bedre lokaler og utstyr,<ref name="HedvigHedqvist33-45" /> og Meitner fikk for første gang en fast jobb som vitenskapelig medarbeider.<ref>Hedqvist 2012, s. 113</ref> Våren 1914 tok [[Albert Einstein]] opp sitt virke i Berlin og skulle bestyre det planlagte [[Kaiser-Wilhelm-Gesellschaft|Kaiser Wilhelm-instituttet]] for fysikk på samme sted.<ref>Hedqvist 2012, s. 121</ref>

=== Første verdenskrig ===
En av de første forskningsoppgavene hun og Hahn gikk i gang med på det nye instituttet, var å finne ut hvilket grunnstoff som lå mellom [[thorium]] og [[uran]] i det det [[periodesystemet|periodiske systemet]]. Dette arbeidet ble avbrutt høsten 1914, da [[første verdenskrig]] brøt ut og Lise Meitner etter krigsutbruddet reiste tilbake til sin hjemby Wien.<ref>Hedqvist 2012, s. 131</ref> Etter en kort periode hvor hun tjenestegjorde i saniteten, reiste hun høsten 1914 tilbake til Berlin.<ref name="HedvigHedqvist133-149">Hedqvist 2012, s. 133-149</ref> Lise Meitner var tysk patriot og overbevist om at Tyskland og tyskere, som biologisk og moralsk overlegne, ville gå seirende ut av krigen. Dette ga hun sterkt og ofte ga uttrykk for i mange brev til venninnen Eva von Bahr.<ref name="HedvigHedqvist133-149" />

{{Sitat|Naturligvis må jeg ønske at vi seirer og håper på det ettersom vi er den sunnere, oppadstigende rasen. Dette viser seg ikke bare gjennom den bedre kroppslige kondisjonen, den større disiplinen og unektelig større påliteligheten hos tyskerne jevnført med franskmennene, men også gjennom deres bedre moralske tilstand.|Lise Meitner i brev til Eva von Bahr, høsten 1914.<ref name="HedvigHedqvist133-149" />}}

Hahn gikk sammen med andre fysikere under [[Fritz Haber]]s ledelse i gang med å utvikle [[giftgass i første verdenskrig|giftgass]] til bruk i krigen.<ref name="HedvigHedqvist33-45" /><ref name="HedvigHedqvist133-149" /> Meitner engasjerte seg på østerriksk side og arbeidet fra 1915 i [[sanitet]]en som [[røntgenstråling|røntgentekniker]] på et sykehus i [[Lviv|Lemberg]] (dagens Lviv i [[Ukraina]]),<ref>Hedqvist 2012, s. 172</ref> deretter i [[Lublin]],<ref name="HedvigHedqvist181-192">Hedqvist 2012, s. 181-192</ref> på samme måte som [[Marie Curie]] arbeidet på fransk side.<ref name="HedvigHedqvist33-45" /> Likevel kunne Meitner og Hahn i korte perioder treffes i Berlin og fortsette sin forskning.<ref name="HedvigHedqvist181-192" /> Våren 1918 gjorde de kjent at de hadde funnet grunnstoff nr. 91, mellom [[thorium]] og [[uran]], som de ga navnet [[protactinium]].<ref name="HedvigHedqvist181-192" />

Etter Tyskland og Østerrikes nederlag i krigen endret Meitners innstilling seg. Hun mente nå at begge sider hadde begått feil, samtidig som hun var opprørt over det hun oppfattet som seierherrenes urimelige vilkår ved [[Versaillestraktaten]].<ref name="HedvigHedqvist193-203">Hedqvist 2012, s. 193-203</ref>

== Mellomkrigstid ==

Da den normale aktiviteten startet opp igjen ved instituttet etter krigens slutt, var Meitner blitt utnevnt til leder av en ny avdeling for radioaktiv fysikk, mens Hahn ledet den tilsvarende avdelingen for radioaktiv kjemi.<ref name="HedvigHedqvist181-192" /> Begge hadde nå sine egne forskningsgrupper slik at det direkte samarbeidet ble mindre. Dessuten fikk Hahn interesser i mer anvendt retning og ble i større grad administrativt engasjert. Sommeren 1919 besøkte Meitner for første gang Sverige og bodde fire uker hos venninnen Eva von Bahr i Brunsvik i [[Dalarna]]. Meitner var svært fornøyd med oppholdet, og skrev entusiastisk til familie og venner om hvor mye hun la på seg.<ref name="HedvigHedqvist193-203" />

Sommeren 1921 besøkte Meitner [[Niels Bohr]] og hans nye [[Niels Bohr-instituttet|institutt]] i [[København]].<ref name="HedvigHedqvist204-215">Hedqvist 2012, s. 204-215</ref> Hun hadde møtt Bohr året før, under hans besøk i Berlin.<ref name="HedvigHedqvist204-215" /> Meitner ble en god venn av både Bohr og hans familie.<ref name="HedvigHedqvist204-215" /> Hun besøkte også [[Manne Siegbahn]] og hans gruppe ved [[Universitetet i Lund]].<ref name="HedvigHedqvist204-215" /> Disse skandinaviske kontaktene skulle bli viktige for henne senere i livet.

=== Habilitasjon og professorat ===

[[Fil:Solvay1933Large.jpg|miniatyr|Få ble invitert til den prestisjefylte [[Solvaykonferansen]] i 1933. (Deltakere avbildet, deriblant Lise Meitner.)]]

I 1922 gjennomførte Meitner sin [[habilitasjon]], slik at hun kunne forelese ved et universitet, og dermed hadde professorkompetanse. I den forbindelsen presenterte hun en avhandling om [[betastråling]] fra [[radioaktiv]]e stoffer. Det året hadde hun oppdaget [[Augereffekt]]en, som tre år senere også ble påvist av den franske fysikeren [[Pierre Auger]] og som fikk sitt navn knyttet til han. Den har samme opprinnelse som [[karakteristisk røntgenstråling]], bare med den forskjell at et [[elektron]] blir produsert i stedet for et [[foton]]. I de påfølgende årene skulle [[betastråling|beta-]] og [[gammastråling]] fra radioaktive substanser bli et viktig forskningsområde for henne. Fra 1923 foreleste hun regelmessig ved [[Universitetet i Berlin]], og hun ble i 1926 utnevnt til professor der. Hun var den dermed den første kvinne som fikk en slik stilling i [[Tyskland]].

Et stort problem for forskerne ble etter hvert forståelsen av energifordeling til [[elektron]]ene i [[betastråling]]. Det ble forventet at denne skulle være diskret på samme måte som for [[alfastråling|alfa-]] og [[gammastråling]]. I stedet viste målinger som Meitner gjorde, at den var kontinuerlig. I et brev til henne og andre forskere i slutten av 1930 foreslo [[Wolfgang Pauli]] at dette kunne forklares ved at en ny partikkel, [[nøytrino]]et, opptrådte sammen med elektronet.<ref name="ETH-Bibliothek">[https://www.library.ethz.ch/exhibit/pauli/neutrino_e.html «The Neutrino»] {{Wayback|url=https://www.library.ethz.ch/exhibit/pauli/neutrino_e.html |date=20160329085126 }}, fra nettstedet ETH-Bibliothek
ETH Zurich</ref> Brevet ble gjort kjent ved et møte som ble avholdt i [[Tübingen]] og Paulis antagelse viste seg å være riktig.<ref name="ETH-Bibliothek" />

=== Gammastråling og positroner ===
Ved spredning av  høyenergetisk [[gammastråling]] var [[Comptoneffekten|Compton-effekten]] blitt påvist i 1923. Absorpsjon av slik stråling i  materie var gitt ved [[Klein-Nishina-tverrsnittet]], som ble beregnet i 1928 basert på [[Paul Dirac|Diracs]] [[Diracligningen|relativistiske kvantemekanikk]] for spredning av [[foton]]er på [[elektron]]ene i atomene. Året etter gikk Meitner i gang med å verifisere denne teorien eksperimentelt. For spredning på lette atomer, viste målingene god overensstemmelse med hva som var forventet, mens for tyngre atomer ga teorien et for lavt resultat. Dette var lenge et problem. Men i 1932 oppdaget [[Carl David Anderson|Carl Anderson]]  [[positron]]et,  og det ble klart at uoverensstemmelsen skyldes [[pardannelse]] nær [[atomkjerne]]n av elektroner og denne [[antipartikkel]]en. Uoverensstemmelsen var en direkte konsekvens av Diracs nye teori, som Meitner i utgangspunktet skulle verifisere med sine målinger. Grunnen til at hun gikk glipp av denne oppdagelsen, var at det i hennes målinger ikke ble gjort forsøk på å registrere andre partikler som måtte oppstå.

[[Fil:Freie Universitaet Berlin - Gedenktafel fuer Lise Meitner und Max Delbrueck.jpg|thumb|Minnetavle for Meitner og Delbrück på veggen til instituttet i [[Dahlem]] i dag.]]

=== Max Delbrück ===
For å hjelpe til med teoretiske beregninger og følge med i hva som skjedde ved andre laboratorier, ble [[Max Delbrück]] i 1932 ansatt i hennes gruppe som ''husteoretiker'', omtrent samtidig med at [[nøytron]]et ble oppdaget av [[James Chadwick]]. Da det i eksperimentene med gammastråling ble sett spredning uten energiforandring, foreslo han i 1933 at dette kunne skyldes spredning på ''virtuelle'' elektron-positron-par i nærheten av [[atomkjernen]]. Dette ble først verifisert flere tiår senere og kalles nå for [[Delbrückspredning]]. To år senere publiserte Delbrück og Meitner en av de aller første bøker om den nye [[kjernefysikk]]en. Delbrück fattet etter hvert mer interesse for [[genetikk]], og reiste i 1937 til [[USA]] hvor han fortsatte innen dette feltet.

=== Etter nazistisk maktovertagelse ===

[[Fil:Stern Meitner 1937.jpg|miniatyr|Utsnitt av bilde fra  møte ved [[Niels Bohr-instituttet]] i 1937 med Lise Meitner og [[Otto Stern]].]]

[[Adolf Hitler]] kom til makten i [[Tyskland]] i 1933. Som jøder flest, fikk Meitner med en gang problemer, og hun var nødt til å fylle ut et formular hvor hun oppga til myndighetene at hennes foreldre var «ikke-ariske».<ref name="HedvigHedqvist236-248">Hedqvist 2012, s. 236-248</ref> Hun mistet samme året stillingen ved universitetet, og fikk heller ikke lov til å oppholde seg der, hverken ved forelesninger eller kollokvier.<ref name="HedvigHedqvist236-248" /> Men som østerriksk statsborger følte hun seg foreløpig noenlunde trygg og fortsatte arbeidet ved Kaiser Wilhelm-instituttet.<ref name="HedvigHedqvist236-248" /> Hun var flere ganger sammen med Hahn foreslått til [[Nobelprisen i fysikk]], blant annet av [[Max Planck]] og [[Niels Bohr]]. Sommeren 1933 ble Meitner invitert på sommerferie til Danmark av Bohr. Hun traff også igjen Eva von Bahr, og reiste med henne til  Sverige for noen ukers ferie der.<ref name="HedvigHedqvist236-248" />

Den italienske fysiker [[Enrico Fermi]] begynte i 1934 å bestråle [[uran]] med [[nøytron]]er.<ref name="HedvigHedqvist250-260">Hedqvist 2012, s. 250-260</ref> Dette resulterte i oppdagelsen av et stort antall nye, radioaktive element som Fermi mente måtte være [[transuran]]er, det vil si ha høyere [[atomnummer]] enn 92.<ref name="HedvigHedqvist250-260" /> Delbrück var blitt klar over dette, og Meitner ville starte opp en tilsvarende serie av eksperimenter.<ref name="HedvigHedqvist250-260" /> Hun ville at Hahn skulle delta i prosjektet, ettersom han hadde den nødvendige radiokjemiske bakgrunnen.<ref name="HedvigHedqvist250-260" /> Den nyansatte [[Fritz Strassmann]] hadde også denne kompetansen og gikk inn i prosjektet.<ref name="HedvigHedqvist250-260" />

I de følgende årene fortsatte disse eksperimentene uten at man kunne forklare hva slags element som ble produsert. Meitner og Hahn fant ut at de var i konkurranse med en tilsvarende gruppe i [[Paris]], hvor lignende eksperimenter ble gjort under ledelse av [[Irène Joliot-Curie|Irène Curie]] og hennes mann [[Frédéric Joliot-Curie]].<ref name="HedvigHedqvist250-260" />

== Flukt til Sverige ==

[[Fil:Bundesarchiv Bild 146-1985-083-10, Anschluss Österreich, Wien.jpg|thumb|Den tyske rikskansleren [[Adolf Hitler]] og hans militære troppers triumftog gjennom [[Wien]]s gater 15. mars  1938 under ''anschluss''. Innbyggerne jubler og gjør [[hitlerhilsen]].{{Byline|Deutsches Bundesarchiv, Bild 146-1985-083-10 / CC-BY-SA 3.0}}]]

Våren 1938 annekterte [[Hitler]] [[Østerrike]] og dermed ble Meitner plutselig statsløs. Som jøde fikk hun heller ikke tysk statsborgerskap etter å ha mistet sitt østerrikske.<ref name="HedvigHedqvist11-19">Hedqvist 2012, s. 11-19</ref> I 1938 ville hun bli sparket fra stillingen og etter Anschluss var Meitners østerrikske pass ugyldig. Hun spurte uten resultat sin tidligere assistent, [[Carl Friedrich von Weizsäcker]], om hjelp via faren [[Ernst von Weizsäcker]].<ref name=":10">{{Kilde bok|url=https://www.jstor.org/stable/10.1525/j.ctt1ppz2n?turn_away=true|tittel=Lise Meitner: A Life in Physics|etternavn=Sime|fornavn=Ruth Lewin|dato=1996|utgiver=University of California Press|isbn=978-0-520-08906-8|doi=10.1525/j.ctt1ppz2n.11}}</ref> Hun visste at hennes liv var blitt usikkert, og allerede sommeren samme år planla hun å flykte.<ref name="HedvigHedqvist250-260" /> Dette skjedde i all hemmelighet, med hjelp fra Hahn og [[Paul Rosbaud]].<ref name="HedvigHedqvist250-260" /> Videre hjalp den nederlandske fysiker [[Dirk Coster]] og [[Niels Bohr]] henne under dramatiske omstendigheter (Coster bløffet de tyske grensevaktene til å tro at hun hadde utreisetillatelse) å reise via [[Nederland]] til København.<ref name="HedvigHedqvist261-268">Hedqvist 2012, s. 261-268</ref>

Meitner håpet på en stilling ved et engelsk universitet, helst ved Cavendish Laboratory, [[University of Cambridge]], men det var ingen plass for henne der.<ref name="HedvigHedqvist261-268" /> Etter kort tid i [[Sverige]], ble det klart at kolleger der kunne hjelpe henne over en lengre periode.<ref name="HedvigHedqvist11-19" /><ref name="HedvigHedqvist261-268" /> Den 1. august 1938 kom hun til sin venninne [[Eva von Bahr]] i [[Kungälv]], hvor hun hvilte ut etter flukten.<ref name="HedvigHedqvist261-268" />

En måned senere var hun i [[Stockholm]], hvor hun hadde fått plass ved [[Manne Siegbahn]]s nye institutt for [[eksperimentell fysikk]].<ref name="HedvigHedqvist269-278">Hedqvist 2012, s. 269-278</ref> Etter kort tid ble det klart for henne at oppholdet der ville bli ganske annerledes enn forventet. I stedet for å bli mottatt med begeistring som en ny ressurs, fant hun seg plutselig i en fremmed kultur hvor hun ikke følte seg velkommen.<ref name="HedvigHedqvist269-278" /> Selv om hun var berømt verden over og ledende i sitt felt, ble hun i begynnelsen lønnet som en vanlig assistent, uten de arbeidsforhold og utstyr som hun trengte for å fortsette sitt vitenskapelige arbeid.<ref name="HedvigHedqvist11-19" /><ref name="HedvigHedqvist269-278" /> Hun hadde det også økonomisk vanskelig, ettersom hun hadde etterlatt omtrent alt hun eide i Berlin.<ref name="HedvigHedqvist269-278" />

Eksperimentene som Meitner hadde satt i gang i Berlin, ble i mellomtiden videreført av Hahn og Strassmann.<ref name="HedvigHedqvist269-278" /> Via brev var hun i fast kontakt med Hahn om hva som kom ut av målingene og hva de kunne bety.<ref name="HedvigHedqvist269-278" /> [[Niels Bohr]] kom på besøk i oktober samme år, og hans støtte betydde mye.<ref name="HedvigHedqvist269-278" /> Måneden etter fylte Meitner seksti år, og feiret dagen sammen med fysikeren [[Oskar Klein]] og hans familie i Stockholm.<ref name="HedvigHedqvist279-292">Hedqvist 2012, s. 279-292</ref> Samme måned var hun en uke i København, hvor hennes nevø [[Otto Robert Frisch|Otto Frisch]], som også var fysiker, arbeidet ved instituttet til Bohr, etter å ha flyktet fra en stilling ved [[Universitetet i Hamburg]].<ref name="HedvigHedqvist279-292" /> Hennes reise til Danmark krevde stor innsats fra hennes venner, da hun som [[Statsløshet|statsløs]] var uten pass og i prinsipp var «fange» i Sverige.<ref name="HedvigHedqvist269-278" /><ref name="HedvigHedqvist279-292" /> Under dette besøket hadde Meitner også et kort, hemmelig møte med Hahn, som kom fra Berlin.<ref name="HedvigHedqvist279-292" />

Den 10. desember ble [[Enrico Fermi]] overrakt [[Nobelprisen i fysikk]]  i Stockholm for sine eksperimenter med produksjon av nye, radioaktive elementer ved [[nøytronstråling|nøytronbestråling]]. I sitt foredrag snakket han om hvordan nye transuraner kunne bli produsert. Han møtte Meitner og lot henne få vite at han med sine to barn og hustruen, som hadde jødisk bakgrunn, skulle reise direkte til [[USA]] etter prisutdelingen. De ville ikke vende tilbake til [[Italia]], hvor [[Mussolini]] hadde tatt makten.<ref name="HedvigHedqvist279-292" />

=== Uranspalting ===
Målingene i Berlin kunne tyde på at ved bestrålingen av uran med nøytroner, ble det også dannet [[isotop]]er av [[radium]] sammen med mulige [[transuran]]er.<ref name="HedvigHedqvist279-292" /> For å identifisere dette produktet, benyttet Hahn og Strassmann den vanlige metoden med å separere det kjemisk ut med [[barium]] som ligger i den samme gruppen i [[periodesystemet]]. I løpet av desember viste det seg mer og mer vanskelig å se noe skille mellom disse to grunnstoffene.<ref name="HedvigHedqvist279-292" /> [[Radium]]-isotopene oppførte seg som [[barium]], som om barium virkelig var produsert.<ref name="HedvigHedqvist279-292" /> Hahn skrev til Meitner at han ville skrive en kort artikkel om dette før han tok juleferie.<ref name="HedvigHedqvist279-292" /> Det var implisitt forstått at Meitners navn ikke kunne bli tatt med som medforfatter, ettersom hun var jøde.<ref name="HedvigHedqvist11-19" /><ref name="HedvigHedqvist279-292" />

Dette brevet hadde Meitner med til [[Kungälv]], der hun ankom hos [[Eva von Bahr]] lille julaften for å feire jul.<ref name="HedvigHedqvist11-19" /><ref name="HedvigHedqvist279-292" /> Nevøen [[Otto Robert Frisch|Otto Frisch]] kom også for å feire julen med sin tante.<ref name="HedvigHedqvist279-292" /> Neste formiddag, julaften 1938, diskuterte de innholdet i brevet, og det ble klart at eksperimentene viste at uranatomet var blitt splittet i to deler, hvor den ene halvdelen var barium.<ref name="HedvigHedqvist11-19" /> Etter noen bekreftende beregninger, kalte de spaltningen for fisjon av atomkjernen og skrev sammen sine resultater i en kort artikkel som ble publisert i tidsskriftet ''[[Nature]]''.<ref name="HedvigHedqvist20-22">Hedqvist 2012, s. 20-22</ref><ref name="HedvigHedqvist293-306">Hedqvist 2012, s. 293-306</ref> En uke senere var Frisch tilbake ved instituttet i København, der han eksperimentelt påviste i et ionisasjonskammer de to fragmentene som urankjernen ble splittet opp i som med stor energi ble skutt ut.<ref name="HedvigHedqvist293-306" /> Fra da av var spalting  av [[atomkjernen]] ikke lenger primært en del av kjernekjemien, men hovedsakelig en [[kjernefysisk fisjon|kjernefysisk prosess]]. Kort tid etter reiste [[Niels Bohr]] med nyheten til [[New York]], og arbeidene til Hahn og Strassmann, Frisch og Meitner ble kjent verden rundt.<ref name="HedvigHedqvist293-306" />

[[Fil:Flugsnapparen 8.JPG|miniatyr|Bragevägen 12, Lise Meitners bosted de fleste av hennes år i Sverige]]

Våren 1939 kunne hun tilbringe fem uker ved Bohrs institutt, hvor hun fortsatte arbeidet sammen med Frisch.<ref name="HedvigHedqvist293-306" /> Kontakten med Hahn i Berlin var ikke lenger så god; derimot var det nå spesielt [[Max von Laue]] som holdt henne informert om hva som skjedde der.<ref name="HedvigHedqvist307-316">Hedqvist 2012, s. 307-316</ref> Ved hjelp av sine svenske venner lyktes hun i å få sin søster Gusti og hennes mann Jutz Frisch ut av Østerrike, og de bosatte seg sammen i en leilighet i Bragevägen 12.<ref name="HedvigHedqvist307-316" /> Sommeren 1939 var hun på besøk i England etter innbydelse fra [[William Lawrence Bragg|William L. Bragg]] og [[John Cockcroft]].<ref name="HedvigHedqvist307-316" /> De mente at hun burde flytte dit for å arbeide ved [[Cavendish Laboratory]] i [[Cambridge]].<ref name="HedvigHedqvist307-316" /> Meitner syntes ikke hun kunne akseptere tilbudet.<ref name="HedvigHedqvist307-316" /> Den 1. september 1939 gikk tyske tropper inn i [[Polen]] og innledet [[andre verdenskrig]]. Frisch var da på et besøk ved [[University of Birmingham]] og ble værende i England.

Det var nå klart at ved spaltningen av uran ble det frigjort flere [[nøytroner]] slik at man kunne sette i gang en [[kjernefysisk fisjon|kjedereaksjon]] som kunne få militære anvendelser. Etter initiativ fra [[Leó Szilárd]] og [[Albert Einstein]] i USA ble det der satt i gang et større og mer organisert forskningsarbeid på spaltning av uran.<ref name="HedvigHedqvist317-327">Hedqvist 2012, s. 317-327</ref> Høsten 1939 var [[James Chadwick]] i Stockholm og prøvde å overtale Meitner til å flytte til England, sannsynligvis for å videreføre arbeidet med uranfisjon.<ref name="HedvigHedqvist317-327" />

=== Andre verdenskrig ===
Under den tyske [[Angrepet på Danmark i 1940|invasjonen av Danmark]] og [[Angrepet på Norge i 1940|Norge]] i april 1940 oppholdt Meitner seg i København,<ref name="HedvigHedqvist317-327" /> mens Bohr samtidig var i [[Oslo]] for å holde et foredrag om [[atomfysikk]]. Til tross for den tyske invasjonen klarte Meitner noen dager etter å komme seg i sikkerhet, tilbake til Sverige.<ref name="HedvigHedqvist317-327" /> Noen uker tidligere i England hadde [[Otto Robert Frisch|Otto Frisch]]  sammen med den emigrerte, tyske fysiker [[Rudolf E. Peierls|Rudolf Peierls]] skrevet et [[Frisch–Peierls memorandum|memorandum]] hvor de ved beregninger for første gang viste at byggingen av en [[atombombe]] var teknisk mulig. Alt som hadde med denne type [[kjernefysikk]] å gjøre, var fra da av hemmelig.

I Stockholm fortsatte Meitner sitt arbeid ved [[Manne Siegbahn]]s institutt.<ref name="HedvigHedqvist317-327" /> Hun fikk faglig støtte av professorene [[Carl Wilhelm Oseen]] og [[Oskar Klein]], men opplevde likevel at arbeidsforholdene ikke var tilfredsstillende.<ref name="HedvigHedqvist317-327" /> Sommeren 1943 (muligens også tidligere) fikk Meitner en forespørsel om hun kunne reise til USA og delta i [[Manhattanprosjektet]], USAs arbeid med å lage en atombombe.<ref name="HedvigHedqvist335-345">Hedqvist 2012, s. 335-345</ref><ref name="HedvigHedqvist348-357">Hedqvist 2012, s. 348-357</ref> Hun anså seg som pasifist, ønsket ikke å arbeide for våpenindustrien  og takket nei til forespørselen fra de allierte.<ref name="HedvigHedqvist335-345" /><ref name="HedvigHedqvist348-357" />  I løpet av 1943 avla både [[Max von Laue]], [[Max Planck]] og [[Otto Hahn]] korte, offisielle besøk i Stockholm.<ref name="HedvigHedqvist335-345" />

{{Sitat|Jeg synes det er like ille om en tysk båt går ned som en engelsk. Og jeg blir forskrekket når jeg merker at til og med mennesker her har glemt menneskeligheten. De ser ikke det forferdelige i å ta liv, tenker bare på det som følgen av den sørgelige nødvendigheten.|Lise Meitner i brev til Eva von Bahr, høsten 1943<ref name="HedvigHedqvist348-357" />}}

På det tidspunktet hadde hun fått den norske fysikeren [[Njål Hole]] som assistent, og de var naturligvis i daglig kontakt.<ref name="HedvigHedqvist335-345" /> Etter at krigen var slutt ble det kjent at Meitner under krigen hadde begynte å informere den engelske etterretningstjenesten [[Secret Intelligence Service|SIS]] om kontaktene hun hadde i Tyskland og hva som eventuelt skjedde med tysk utvikling av atomvåpen.<ref name="HedvigHedqvist335-345" /> Det ble senere også kjent at Hole hadde kommet til Siegbahns institutt på oppdrag fra SIS. I denne perioden kom også mye informasjon om tysk vitenskap til Stockholm fra Meitners venn [[Paul Rosbaud]], som arbeidet som tysk-engelsk dobbelagent.<ref name="HedvigHedqvist335-345" /><ref>A. Kramish, ''Griffen - den største spionhistorien'',  J. W. Cappelens Forlag, Oslo (1987). ISBN 82-02-10743-1.</ref>

=== Etterkrigstid ===
[[Fil:Trinity shot color.jpg|miniatyr|Den første atombombe-sprengningen, [[Trinityprøvesprengningen]], fant sted 16. juli 1945, Meitners forskning var et viktig grunnlag for å virkeliggjøre den. {{Byline|Jack W. Aeby}}]]

Tidlig på høsten 1945 ble [[Atombombene over Hiroshima og Nagasaki|de første atombombene]] brukt i ødeleggelsen av [[Hiroshima]] og [[Nagasaki]]. Dette gikk sterkt inn på Lise Meitner,<ref name="HedvigHedqvist348-357" /> og hun ble etter hvert en overbevist [[pasifist]].

Meitner var nå blitt verdensberømt og mottok anerkjennelse fra mange hold.<ref name="HedvigHedqvist358-370">Hedqvist 2012, s. 358-370</ref> I 1946 år tilbrakte hun flere måneder på en forelesningsturné i [[USA]], hvor hun ble kåret til «Woman of the Year» og hadde middag med president [[Harry S. Truman|Harry Truman]].<ref name="HedvigHedqvist358-370" /> I årene som fulgte mottok hun stadig nye æresbevisninger.

{{Sitat|Vennene er nedstemte og enda tror jeg ikke at de har forstått hvilken skjebne de har medvirket til i Tyskland, gjennom sin passivitet. [...] Disse tanker gjør meg ulykkelig. Hvordan skal verden stole på et nytt Tyskland når de beste og åndelig høytstående representantene ikke har noen innsikt og ikke noe brennende ønske om å gjøre opp for seg?|Lise Meitner i brev til Eva von Bahr våren 1944, etter bombing av Berlin.<ref name="HedvigHedqvist348-357" />}}

Hun ble bedt om å komme tilbake til Tyskland, noe hun ikke ville. Første gang hun besøkte Tyskland etter krigen, var i 1947, i forbindelse med et minnearrangement til ære for Max Planck i [[Göttingen]].<ref name="HedvigHedqvist387-394">Hedqvist 2012, s. 387-394</ref> I Stockholm fikk hun endelig bedre lønn og arbeidsforhold i en ny stilling ved [[Kungliga Tekniska Högskolan]], hvor hun arbeidet frem til 1953 da hun ble 75 år.<ref name="HedvigHedqvist387-394" /> Hun var da (i 1949) blitt svensk statsborger.<ref name=":0" /><ref name="HedvigHedqvist387-394" /><ref>{{Kilde avis|tittel=Lise Meitner a Swedish Citizen (Published 1949)|url=https://www.nytimes.com/1949/11/19/archives/lise-meitner-a-swedish-citizen.html|avis=The New York Times|dato=1949-11-19|besøksdato=2020-10-10|issn=0362-4331|språk=en-US}}</ref> Sammen med [[Otto Hahn]] mottok hun 1949 [[Max Planck-medaljen]].<ref name="HedvigHedqvist395-404">Hedqvist 2012, s. 395-404</ref>  I 1957 mottok hun ordenen [[Pour le Mérite|Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste]] som er den høyeste, vitenskapelige pris i Tyskland, fra president [[Theodor Heuss]].<ref name="HedvigHedqvist395-404" /> To år senere ble [[Hahn-Meitner-Institut]] opprettet i Berlin i det tidligere [[DDR]].<ref name="HedvigHedqvist395-404" /> Det er nå en del av det større [[Helmholtz-Zentrum Berlin|Helmholtz-Zentrum]], som er blitt bygd opp etter den [[Tyskland|tyske gjenforeningen]].

== Siste år ==

[[Fil:Lise Meitner Denkmal Unter den Linden Berlin (3).JPG|miniatyr|Statue av Lise Meitner ved Humboldt-universitetet i Berlin]]

Hun ble værende i Sverige til 1960<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Elgklou, Lars | utgivelsesår = 1987 | tittel = Kvinner: kjente og ukjente gjennom tidene | isbn = 8202109280 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014102006011 | side = }}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.norskfysikk.no/nfs/arkiv/wyp05/meitner.php|tittel=Norsk Fysisk Selskap|besøksdato=2020-10-10|verk=www.norskfysikk.no}}</ref> da flyttet hun til [[Cambridge]] i England for å være nærmere sin nevø [[Otto Robert Frisch|Otto Frisch]] og andre slektninger som hadde kommet dit.<ref name="HedvigHedqvist395-404" /> Båndene til [[Wien]] var fremdeles sterke, og i 1963 ble hun invitert dit på et offisielt besøk. Som mange ganger tidligere understreket hun her nødvendigheten av å hjelpe unge kvinner med utdannelse og deltagelse i det vitenskapelige liv. Hennes siste, lange reise gikk til [[USA]] i 1964.<ref name="HedvigHedqvist395-404" /> To år senere ble hun tildelt [[Enrico Fermi-prisen]] sammen med Hahn og Strassman, den høyeste utmerkelse i USA for vitenskapelig virke.<ref name="HedvigHedqvist395-404" /> Lise Meitner var den første kvinne som mottok den. Hun døde i [[Cambridge]] høsten 1968, et par måneder etter sin kollega [[Otto Hahn]], og hun ble begravet i Bramley i Hampshire.<ref name="HedvigHedqvist395-404" />

[[Grunnstoff]] nr. 109 [[meitnerium]] ble i 1997 oppkalt etter henne.<ref name="HedvigHedqvist395-404" /> På samme måte har krater på [[Venus]] og [[Månen]] fått hennes navn.

Sommeren 2014 ble det avdekket en statue av Lise Meitner i forgården til [[Humboldt-Universität zu Berlin|Humboldt-universitetet i Berlin]], hvor det fra før finnes statuer av [[Hermann von Helmholtz]] og [[Max Planck]].

== Forskningen som banet vei til en annens Nobelpris==

[[Fil:Versuchsaufbau Hahn Deutsches Museum-2.jpg|miniatyr|Utstyret som Strassmann, Hahn og Meitner benyttet for å oppdage kjernefysisk spalting, fra utstilling i [[Deutsches Museum]], München]]

De mange hederstegn som Meitner mottok har lenge blitt overskygget av at hun ikke ble tildelt Nobelprisen for spalting av atomkjernen sammen med Otto Hahn.<ref>[http://cwp.library.ucla.edu/articles/gold_meitn.html A Review Essay on ''Lise Meitner and the Dawn of the Nuclear Age''] {{Wayback|url=http://cwp.library.ucla.edu/articles/gold_meitn.html |date=20160408162051 }}, av Patricia Rife</ref><ref>[http://www.lindau-nobel.org/lise-meitner-fame-without-a-nobel-prize/ «Lise Meitner – Fame without a Nobel Prize»], fra lindau-nobel.org</ref>

Den 15. november 1945 kunngjorde [[Kungliga Vetenskapsakademien]] at Hahn hadde mottatt [[Nobelprisen i kjemi]] for 1944 «for sin oppdagelse av spaltingen av den tunge atomkjernen».<ref>{{Cite web| title=The Nobel Prize in Chemistry 1944 | publisher=[[Nobelstiftelsen]] | url=http://nobelprize.org/nobel_prizes/chemistry/laureates/1944/index.html | accessdate=26. august 2011}}</ref> I ettertid har mange kritisert at Meitner ble ignorert, ettersom Hahns arbeid var et produkt av samarbeidet med Meitner.<ref name="HedvigHedqvist371-386">Hedqvist 2012, s. 371-386</ref>

På den tiden skrev Meitner følgende i et brev: «Hahn fortjener selvfølgelig nobelprisen i kjemi. Det er virkelig ingen tvil om det. Men jeg tror at [[Otto Robert Frisch]] og jeg ga et ikke ubetydelig bidrag for å klargjøre prosessen om uranfisjon – hvordan det oppstår, og at det produserer så mye energi, og det var noe svært fjernt for Hahn».<ref>Brev til B. Broomé-Aminoff i november 1945; se {{Cite book|first1=Anne |last1=Hardy |first2=Lore |last2=Sexl |title=Lise Meitner |publisher=Rowohlt Verlag |year=2002 |page=119 |isbn=3-528-08934-2}}</ref> [[Carl Friedrich von Weizsäcker]], Lise Meitners forhenværende assistent skrev likeledes senere at Hahn «selvfølgelig fortjente denne nobelprisen. Han ville ha fortjent den selv om han ikke hadde gjort denne oppdagelsen. Men alle anerkjente at delingen av atomkjernen fortjente en nobelpris».<ref>Meitner, Lise (2005): i ''Recollections of Otto Hahn.'' (Redaktør.: Dietrich Hahn). S. Hirzel, Stuttgart 2005. s. 138. ISBN 3-7776-1380-0.</ref> [[Otto Robert Frisch]] som samarbeidet med Meitner, skrev tilsvarende i et brev i 1955.<ref>Otto Robert Frischs brev til Carl Seelig, 14. september 14, 1955. Se: Seelig, Carl (red.) |title=Helle Zeit – Dunkle Zeit'' In memoriam Albert Einstein. Europa Verlag, Zurich 1956. s. 114. Opptrykk: Friedr. Vieweg & Sohn, Braunschweig/Wiesbaden 1986. s. 114. ISBN 3-528-08934-2.''</ref>

Tildelingen av nobelprisen til Hahn var lenge forventet. Både han og Meitner hadde blitt nominert både for nobelprisen i kjemi og fysikk gjentatte ganger, også før oppdagelsen av kjernefysisk spalting.<ref>{{Cite web|title=Nomination Database: Otto Hahn |url=http://www.nobelprize.org/nomination/archive/show_people.php?id=3787 |work=Nobelprize.org }}</ref><ref>{{Cite web|title=Nomination Database: Lise Meitner |url=http://www.nobelprize.org/nomination/archive/show_people.php?id=6097 |work=Nobelprize.org }}</ref> Lise Meitner ble første gang nominert til prisen i 1924, da i fysikk, for oppdagelsen av protaktinium. Forslaget var at hun og Otto Hahn skulle dele den.<ref name="HedvigHedqvist371-386" /> Gjennom årene ble hun i alt nominert 15 ganger uten å nå frem; blant de fremste som nominerte henne var nobelprisvinnerne [[Niels Bohr]], [[Max Planck]], [[Max von Laue]], [[Werner Heisenberg]], [[James Franck]] og [[Albert Einstein]].<ref name="HedvigHedqvist371-386" />

I 1990-årene ble arkivene til det svenske vitenskapsakademiet åpnet, og i sin biografi om Meitner benyttet Ruth Lewin Sime arkivmaterialet for å vurdere Meitners manglende nobelpris for 1944.<ref>{{Cite book|first=Ruth Lewin |last=Sime |title=Lise Meitner: A Life in Physics |url=https://archive.org/details/lisemeitnerlifei00sime |publisher=University of California |year=1996 |isbn=9780520089068 |oclc=32893857}}</ref> I en artikkel i 1997 i tidsskriftet ''Physics Today'' skrev Sime og hennes kolleger Elisabeth Crawford og Mark Walker følgende: «Det synes som Lise Meitner ikke delte prisen for 1944 fordi nobelkomiteens struktur var lite egnet til å vurdere tverrfaglig arbeid; fordi medlemmene av kjemikomiteen var ute av stand til eller uvillige til å rettferdig vurdere hennes bidrag; og fordi under krigen var de svenske vitenskapsmennene overlatt til sin egen begrensede ekspertise. Meitners utelukkelse fra kjemiprisen kan sammenfattes som en blanding av partiskhet overfor fagfelt, politisk treghet, uvitenhet og hastverk.».<ref name="Crawford">{{Cite journal|first1=Elisabeth |last1=Crawford |first2=Ruth Lewin |last2=Sime |first3=Mark |last3=Walker |title=A Nobel Tale of Postwar Injustice |journal=Physics Today |volume=50 |issue=9 |pages=26–32 |date=1997 |doi=10.1063/1.881933 |url=http://scitation.aip.org/content/aip/magazine/physicstoday/article/50/9/10.1063/1.881933}}</ref>

[[Max Perutz]], som mottok nobelprisen i kjemi for 1962, kom til samme konklusjon: «Etter å ha vært låst ned i nobelkomiteens arkiv i femti år, viser dokumentene som førte til denne urettferdige prisen, at Nobelkomiteens langvarige vurderinger var hemmet av en manglende anerkjennelse både av den felles innsats som gikk forut for oppdagelsen, og av Meitners skriftlige og muntlige bidrag etter hennes flukt fra Berlin.»<ref name="Perutz">{{Cite book|title=I Wish I'd Made You Angry Earlier: Essays on Science, Scientists, and Humanity |first=Max F. |last=Perutz |authorlink=Max Perutz |year = 2002 |page=27 |chapter=Splitting the Atom |quote= |chapterurl=https://books.google.com/books?id=GkODMkCWndQC&pg=PA18 |isbn=9780879695248 |oclc=37721221}} Opprinnelig publisert som bokanmeldelse, se {{Cite news|last=Perutz |first=Max |title=A Passion for Science |work=The New York Review of Books |date=20. februar 1997 |url=http://www.nybooks.com/articles/1997/02/20/a-passion-for-science/ |subscription=yes}}</ref>

== Verker (utvalg) ==

* 1906: ''Wärmeleitung in inhomogenen Körpern
* 1907: ''Über die Absorption von α- und β-Strahlen''
* 1918: ''Die Muttersubstanz des Actiniums, ein neues radioaktives Element von langer Lebensdauer'' (sammen med [[Otto Hahn]])
* 1919: ''Über das Protactinium und die Frage nach der Möglichkeit seiner Herstellung als chemisches Element''
* 1922: ''Über der Entstehung der Betastrahl-Spektren radioaktiver Substanzen''
* 1924: ''Über den Aufbau des Atominneren''
* 1927: ''Der Zusammenhang von α- und β-Strahlen''
* 1935: ''Der Aufbau der Atomkerne'' (med [[Max Delbrück]])
* 1939: ''Disintegration of uranium by neutrons: a new type of nuclear reaction'' (med [[Otto Frisch]])
* 1954: ''Atomenergie und Frieden''
* 1960: ''The Status of Women in the Professions''
* 1963: ''Wege und Irrwege der Kernenergie''

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Sime, R.L. (1996): ''A Life in Physics'', University of California Press, Berkeley. ISBN  0-5200-8906-5
* Rife, P. (1999): ''Lise Meitner and the Dawn of the Nuclear Age'', Birkhäusser, Boston. ISBN 0-8176-3732-X
* Dahl, P.F. (1999) ''Heavy Water and the Wartime Race for Nuclear Energy'', Taylor & Francis, London. ISBN 978-0750-30633-1
* Hedqvist, H. (2012): ''Kärlek och Kärnfysik'', [[Bonnier|Albert Bonniers Forlag]], Stockholm . ISBN 978-9100-12538-7
* [http://jnm.snmjournals.org/content/14/6/365.long «Distinguished nuclear pioneer Lise Meitner»], fra ''Journal of Nuclear Medicine''
* {{ Kilde bok | forfatter = Kramish, Arnold | utgivelsesår = 1987 | tittel = Griffen: den største spionhistorien | isbn = 8202107431 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013061806107 | side = }}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20161112205121/http://bnrc.berkeley.edu/Famous-Women-in-Physical-Sciences-and-Engineering/lise-meitner.html «Lise Meitner»], fra Berkeley Nuclear Research Center
* [http://lise.univie.ac.at/physikerinnen/historisch/lise-meitner.htm Meitner Lise, Physikerin.] [[Universitetet i Wien]].
* [http://www.dhm.de/lemo/html/biografien/MeitnerLise/ Biographie: Lise Meitner.] [[Deutsches Historisches Museum]].
* [https://www.youtube.com/watch?v=RRDQhBFhuiE «Overlooked Achievement: The Life of Lise Meitner»], fra YouTube (engelsk)

{{Autoritetsdata}}
{{Utmerket}}

{{STANDARDSORTERING:Meitner, Lise}}
[[Kategori:Østerrikske kjemikere]]
[[Kategori:Østerrikske fysikere]]
[[Kategori:Svenske kjemikere]]
[[Kategori:Svenske fysikere]]
[[Kategori:Kjernefysikere]]
[[Kategori:Pasifister]]
[[Kategori:Pour le Mérite]]
[[Kategori:Vitenskapelig ansatte ved Stockholms universitet]]
[[Kategori:Personer fra Wien]]
[[Kategori:Kjemikere på 1900-tallet]]
[[Kategori:Fysikere på 1900-tallet]]
[[Kategori:Migranter fra Nazi-Tyskland]]
[[Kategori:Migranter til Sverige]]
[[Kategori:Migranter til Storbritannia]]