Redigerer
Lilleborgsaken
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{Sitat|Da de ved Kgl. res. av 22. juli 1930 meddelte koncesjoner til [[Denofa|De No Fa A/S]] og [[Lilleborg (selskap)|Lilleborg Fabrikker A/S]] ansees uheldige for norske interesser, uttaler Odelstinget at de nevnte koncesjoner ikke burde vært meddelt.|[[Carl Hartmann]]s innstilling til Stortingets protokollkomité, vedtatt med 57 mot 55 stemmer.|right}} '''Lilleborgsaken''' utløste den politiske striden som felte [[Johan Ludwig Mowinckel]]s [[Johan Ludwig Mowinckels andre regjering|Venstre-regjering]] i 1931. Dette åpnet for [[Norge]]s første [[Bondepartiet|Bondeparti]]-regjering under ledelse av [[Peder Kolstad]]. Stridens kjerne var [[konsesjon]]er innenfor norsk fettindustri. Regjeringen hadde i 1930 gitt [[Lilleborg (selskap)|Lilleborg]] konsesjon til å erverve [[Denofa|De Nordiske Fabriker]]s (Denofa) mølle i Fredrikstad mot at Denofa overtok halve aksjekapitalen i Lilleborg. Denofa var imidlertid eiet av britisk-nederlandske [[Unilever]], så dette ville føre til at utenlandske kapitalinteresser ville få en dominerende stilling i norsk fettindustri. For å kompensere for dette krevde regjeringen at Denofa-eierne skulle gå inn og sikre norske margarinfabrikker, men avtalen ble imidlertid avvist av [[Trustkontrollen]]. Saken kom opp i [[Odelstinget]] våren 1931, der et flertall på 57 mot 55 vedtok en uttalelse som konkluderte med at konsesjonene ikke burde ha vært gitt. Odelstingets flertall bestod av [[Arbeiderpartiet]], [[Bondepartiet]], [[Arbeiderdemokratene|Det radikale Folkeparti]] og Venstre-representantene [[Rudolf Peersen]] og [[Carl Hartmann]], mens resten av [[Venstre]] og hele [[Høyre]]s gruppe stemte til Mowinckels fordel. Det var dermed to representanter for Mowinckels eget parti som gjorde at flertallet tippet mot ham, og som et resultat ble Peersen og Hartmann midlertidig ekskludert av Venstre. Mowinckel leverte sin avskjedssøknad den 8. mai, og fire dager senere ble [[Peder Kolstads regjering]] utnevnt i statsråd. Senere samme år valgte Kolstad likevel å gi konsesjon til oppkjøpet, på tross av at det ikke ble noe sikring av margarinfabrikkene. == Kilder == * Debes, Jan (1950). ''Det norske statsråd : 1814-1949''. Cammermeyer. Side 181 * «Lilleborgsaken» i ''Gyldendals konversasjonsleksikon''. Oslo : Gyldendal, 1933 {{Autoritetsdata}}[[Kategori:1931 i Norge]] [[Kategori:Norsk politisk historie]] [[Kategori:Politikk i 1931]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Sitat
(
rediger
)
Mal:Tekstboks
(
rediger
)
Mal:Tekstboks/styles.css
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon