Redigerer Lille Øvregaten

{{infoboks gate}}
[[File:1776 Bergen. Domkirken - no-nb digifoto 20160202 00160 bldsa PK20260 (cropped).jpg|thumb|[[Øvregaten (Bergen)|Øvregaten]]<nowiki/>s sørlige ende var tidligere ved [[Bergen domkirke|Domkirken]], nå er dette Lille Øvregate.]]
[[Fil:Lille Øvregaten 7 door.jpg|thumb|Inngangsdør til Lille Øvregaten 7]]
[[Fil:Latinskolen Bergen.jpg|thumb|Latinskolen i Lille Øvregaten 38]]
'''Lille Øvregate''' (''Lille Øvregaten'' til 1993)<ref name=":0">{{Kilde bok | forfatter = Hartvedt, Gunnar Hagen  | utgivelsesår = 1999 | tittel = Bergen byleksikon | isbn = 8257310360 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Kunnskapsforl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090104084 | side = }}</ref> ligger i strøket [[Vågsbunnen (Bergen)|Vågsbunnen]] i [[Bergen]], og grenser til strøket [[Fjellet (Bergen)|Fjellet]]. Gaten går mellom Domkirkeplassen ([[Bergen domkirke|Domkirken]]) i syd og [[Vetrlidsallmenningen]] i nord, hvor gateløpet fortsetter som [[Øvregaten (Bergen)|Øvregaten]]. Gateløpet er et av Bergens eldste og var opprinnelig den søndre del av [[Øvregaten (Bergen)|Øvregaten]]. Øvregaten med Lille Øvregate var del av eller begynte som ridevei eller bygdevei mellom [[Bergenhus festning|Holmen]] og kongsgården [[Alrekstad]] ved [[Store Lungegårdsvannet|Store Lungegårdsvann]].<ref name=":3">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013020106052|tittel=Bryggen i Bergen|forfatter=Herteig, Asbjørn E.|forlag=[s.n.]|utgivelsessted=[Bergen]|side=|utgivelsesår=1961}}</ref> 

Gaten har mange trehus. Lille Øvregaten har eksempler på hus i [[empire]]stil, blant annet nummer 3.<ref name=":4">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1997 | tittel = Vågsbunnen: en bydel fra middelalderen i hjertet av Bergen : historie, gode råd, visjoner | isbn = 8273260437 | utgivelsessted = [Bergen] | forlag = Hordaland fylkeskommune, Kulturlandskapssenteret | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016022948072 | side = }}</ref> Byloven fra 1200-tallet omtaler «sjøstretet»/bryggene og Øvrestretet/«Stretet»/Øvre Langgate som byens to lengdeakser, og disse møttes ved Olavskirken ([[Bergen domkirke]], i [[middelalderen]] gikk [[Vågen (Bergen)|Vågen]] innover forbi [[Korskirken (Bergen)|Korskirken]] og nesten til Domkirken). Dette Øvrestretet faller i hovedsak sammen med Øvregaten og Lille Øvregaten.<ref name=":1">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016010707537|tittel=Gård og grunn i Bergen i middelalderen|forfatter=Lorentzen, Bernt|forlag=John Griegs boktrykkeri|utgivelsessted=Bergen|side=|utgivelsesår=1952}}</ref><ref name=":2">https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1424681</ref> Overgangen mellom Vetrlidsallmenningen og Lille Øvregaten er stengt for biltrafikk. Det er ikke lagt opp til gjennomgangstrafikk i gaten.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/p5dL1/denne-snarveien-frister-flere|tittel=Denne snarveien frister flere|besøksdato=2024-09-12|dato=2016-09-27|språk=nb|verk=www.bt.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/KVbWo/dette-er-et-av-de-mest-trafikkerte-fortauene-i-sentrum|tittel=– Dette er et av de mest trafikkerte fortauene i sentrum|besøksdato=2024-09-12|dato=2017-07-11|språk=nb|verk=www.bt.no}}</ref> 

Lille Øvregaten fikk sammenhengende bebyggelse på 1600-tallet.<ref name=":6">{{Kilde bok | forfatter = Lorentzen, Bernt  | utgivelsesår = 1976 | tittel = Den berømmelige handelsstad Bergen gjennom tidene | isbn = 8271290134 | utgivelsessted = Bergen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018030748057 | side = }}</ref> Lille Øvregate ble ikke omregulert etter brannen i 1702 og har derfor beholdt middelalderpreget. Øvregaten var i middelalderen trolig omtrent så smal som Lille Øvregate er i moderne tid.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Kloster, Robert | utgivelsesår = 1957 | tittel = Øvregatens krønike | utgivelsessted = Bergen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016100308015 | side = }}</ref> Gaten er [[Brolegning|brolagt]] med stein lagt i mønster.<ref name=":4" /><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016022648037|tittel=Steinbyen Bergen|forfatter=Heldal, Tom|forlag=Nord 4|isbn=8273260593|utgivelsessted=Bergen|side=|utgivelsesår=2000}}</ref>

[[Bøkker]]ne holdt i middelalderen til i det som nå er Lille Øvregates nordlige ende.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Grieg, Sigurd  | utgivelsesår = 1936 | tittel = Middelalderen | utgivelsessted = Oslo | forlag = Norges håndverkerforbund | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012101607002 | side = }}</ref> 

==Navn==
Gaten ble lenge også kalt Små-Øvregaten.<ref name=":0" />{{tr}} Navnet «Lille Øvregaten» ble offisielt stadfestet i 1857. I 1993 endret Bergen kommune v/navneutvalget gatens navn til ubestemt form: «Lille Øvregate», men i Klagenemda for stedsnavnsaker ble det året etter bestemt at navneutvalget ikke fikk medhold i blant annet navneformen smug og at gate skulle skrives i ubestemt form.

== Trase ==
Gateløpet er kurvet og går mellom Domkirkeplassen ([[Bergen domkirke|Domkirken]]) i syd og [[Vetrlidsallmenningen]] i nord, hvor gateløpet fortsetter som [[Øvregaten (Bergen)|Øvregaten]]. Gateløpet er et av Bergens eldste og var opprinnelig den søndre del av [[Øvregaten (Bergen)|Øvregaten]]. Øvregaten med Lille Øvregate var del av eller begynte som ridevei eller bygdevei mellom [[Bergenhus festning|Holmen]] og kongsgården [[Alrekstad]] ved [[Store Lungegårdsvannet|Store Lungegårdsvann]].<ref name=":3" /> Gaten krysses av Øvre Korskirkeallmenning (etablert etter bybrannen 14. februar 1582) og Øvre Hamburgersmauet. Øvre Korskirkesmauet forbinder også gaten vestover mot [[Kong Oscars gate (Bergen)|Kong Oscars gate]].

[[Vekter (eldre tid)|Vekterordningen]] fra 1200-tallet beskriver gateløpet fra Sandbru (ved [[Holmen (Bergen)|Holmen]] litt nord for Mariakirken) til [[Bergen domkirke|St. Olavs kirke (den nåværende domkirken]]).<ref name=":02">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016100308015|tittel=Øvregatens krønike|forfatter=Kloster, Robert|utgivelsessted=Bergen|side=|utgivelsesår=1957}}</ref> Ved [[Bergen domkirke]] møtte Øvregaten «sjøstretet» som gikk omtrent langs det som nå er [[Kong Oscars gate (Bergen)|Kong Oscarsgate]] (i senmiddelalderen videre nordover langs bryggen). I middelalderen gikk [[Vågen (Bergen)|Vågen]] forbi [[Korskirken (Bergen)|Korskirken]] og nesten til domkirken, der den innerste delen var langgrunn og myrete. Korskirken ble reist på et nes i Vågen, og i tidlig middelalder var det ikke gateløp der Bryggen går i moderne tid.<ref name=":5">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016010707537|tittel=Gård og grunn i Bergen i middelalderen|forfatter=Lorentzen, Bernt|forlag=John Griegs boktrykkeri|utgivelsessted=Bergen|side=|utgivelsesår=1952}}</ref><ref name="Liden1990">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014102848019|tittel=Norges kirker. Bind 3. Bergen|forfatter=Lidén, Hans-Emil|forlag=Land og kirke|isbn=8205123683|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1990}}</ref><ref name="Solberg1983">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011102108044|tittel=Vågen|forfatter=Solberg, Per|forlag=Museet|isbn=8290289111|utgivelsessted=Bergen|side=|utgivelsesår=1983}}</ref>

== Historie ==

=== Middelalderen ===
Hovedtrekkene i byplan og gateløp i området er nesten det samme som på 1100-tallet.<ref name=":42">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008012500036|tittel=Kven eigde byen? Ei gransking av opphavet og utviklinga av grunnleige i Bergen og eit utval nordeuropeiske byar|forfatter=Ersland, Geir Atle|forlag=Historisk institutt, Universitetet i Bergen|utgivelsessted=Bergen|side=|utgivelsesår=1994}}</ref> Øvregaten med Lille Øvregaten var del av eller begynte som ridevei eller bygdevei mellom Holmen og kongsgården [[Alrekstad]] ved [[Store Lungegårdsvannet|Store Lungegårdsvann]].<ref name=":32">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013020106052|tittel=Bryggen i Bergen|forfatter=Herteig, Asbjørn E.|forlag=[s.n.]|utgivelsessted=[Bergen]|side=|utgivelsesår=1961}}</ref> Vågen var havn for kongsgården selv om Store Lungegårdsvann var nærmere, trolig fordi innsjøen frøs til om vinteren og det var vanskelig å ta seg gjennom [[Nygårdsbroene|Nygårdsstrømmen]].<ref name="Solberg19832">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011102108044|tittel=Vågen|forfatter=Solberg, Per|forlag=Museet|isbn=8290289111|utgivelsessted=Bergen|side=|utgivelsesår=1983}}</ref>

Gateløpet er en av byens eldste og kjent fra middelalderen som «Øvre Strete» eller «Langstretet».  Fram til skomakerne flyttet til Skostredet på 1300-tallet ble gaten også kalt «Sutarestretet», dvs. Skomakergaten fordi det tyske skomakere holdt til der.<ref name=":4" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1423165|tittel=Skostredet {{!}} Bergen byleksikon|besøksdato=2024-09-12|verk=www.bergenbyarkiv.no}}</ref> Etter byloven skulle skomakerne holde til ved nordlige del av Lille Øvregate, i år 1307 viser kildene at de holdt til litt nedenfor, i selve Vågsbunnen.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016010707537|tittel=Gård og grunn i Bergen i middelalderen|forfatter=Lorentzen, Bernt|forlag=John Griegs boktrykkeri|utgivelsessted=Bergen|side=|utgivelsesår=1952}}</ref>

Gateløpet var den gang en del av hovedkommunikasjonsåren mellom maktsenteret på Holmen ([[Bergenhus festning]]) og [[Bergen domkirke|Olavskirken i Vågsbunnen (Domkirken)]]. Øvregaten var en langgate som gikk parallelt med sjølinjen, med tverrgående forbindelser fra gaten til sjøen. I [[Magnus Lagabøtes bylov]] fra 1276 skulle ''stræti'' minst ha en bredde på tolv [[alen]] (rundt seks meter). Til sammenligning skulle [[allmenning]]ene være åtte alen og [[veit]]ene mellom bryggegårdene tre alen.{{tr}} På slutten av 1100-tallet var det nesten sammenhengende bebyggelse mellom Holmen og Vetrlidsallmenningen. Rundt år 1300 strakk tettbebyggelsen seg til Domkirken.<ref name=":72">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011010408029|tittel=Bergens ansikt - fra år 1000 til år 2000|forfatter=Nielsen, Mona|forlag=Bryggens museum|isbn=8290289618|utgivelsessted=[Bergen]|side=|utgivelsesår=1995}}</ref>

Ifølge byloven skulle byens håndverkere og småhandlere holde til i her: gullsmeder, skreddere, bøkkere, salmakere osv. Det lå også en rekke vertshus i stretet. På hjørne ved Auta-allmenningen, dagens Vetrlidsallmenning, lå Sjurelvens nordre løp og i tilknytning til denne lå byens viktigste [[badstue]], «Bergbadstova». Bergbadstova er første gang nevnt i 1404.

På baksiden av Lille Øvregate 7 ligger det ruiner etter Halvardskirken. Det er i dag etablert et byrom her som har fått navnet «Hallvardskirkeplassen».

[[Korskirken (Bergen)|Korskirken]] ble reist på et nes i Vågen som strakk seg tidlig i middelalderen til Domkirken, der innerste del var et grunt, myrlendt område. Før Vågsbunnen ble fylt ut og bebygd, var det landforbindelse opprinnelig over en liten bro (omtrent langs den moderne Domkirkegaten) mellom øst- og vestsiden av Vågen mellom Domkirken (ved enden av Lille Øvregate) og det stedet der [[Det gamle rådhuset]] ble reist. Domkirkegatens forløpet ble brolagt med stein fra Allehelgenskirkens ruiner i 1558.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016022948072|tittel=Vågsbunnen|forlag=Hordaland fylkeskommune, Kulturlandskapssenteret|isbn=8273260437|utgivelsessted=[Bergen]|side=|utgivelsesår=1997}}</ref> Allehelgenskirken var trolig like sør for Det gamle rådhuset.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014102848019|tittel=Norges kirker|forfatter=Lidén, Hans-Emil|forlag=Land og kirke|isbn=8205123683|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1990}}</ref> 

På slutten av 1500-tallet sørget [[Christoffer Valkendorf]] for å brolegge en tverrforbindelse mellom [[Strandsiden (Bergen)|Strandsiden]] og Bryggesiden slik at [[Strandgaten (Bergen)|Strandgaten]] og Øvregaten ble forbundet. Lensherre [[Erik Rosenkrantz]] foreslo i 1562 å anlegge brede [[Allmenninger i Bergen|allmenninger]] vinkelrett på Vågen og gaten for å hindre branner å spre seg.<ref name=":03">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016100308015|tittel=Øvregatens krønike|forfatter=Kloster, Robert|utgivelsessted=Bergen|side=|utgivelsesår=1957}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016022948072|tittel=Vågsbunnen|forlag=Hordaland fylkeskommune, Kulturlandskapssenteret|isbn=8273260437|utgivelsessted=[Bergen]|side=|utgivelsesår=1997}}</ref> Mange norske borgere slo seg ned på den andre siden av vågen, [[Strandsiden (Bergen)|Strandsiden]], og utviklet der en ny bydel med [[Strandgaten (Bergen)|Strandgaten]] som trafikkåre.<ref name=":04">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016100308015|tittel=Øvregatens krønike|forfatter=Kloster, Robert|utgivelsessted=Bergen|side=|utgivelsesår=1957}}</ref> Ifølge [[Bernt Lorentzen]] ble det helt sammenhengende bebyggelse i Lille Øvregaten i løpet av 1600-tallet.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018030748057|tittel=berømmelige handelsstad Bergen gjennom tidene|forfatter=Lorentzen, Bernt|isbn=8271290134|utgivelsessted=Bergen|side=|utgivelsesår=1976}}</ref>

=== Reguleringen etter bybrannen i 1702 ===
Reguleringen etter 1702-brannen gjorde Øvregaten om til en åpen terrassegate, med kjøpmennenes bolighus langs gatens øvre side og Bryggens hager på nedre side. Etter dette ble gaten regnet som byens fineste boligstrøk.<ref name=":12">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090104084|tittel=Bergen byleksikon|forfatter=Hartvedt, Gunnar Hagen|forlag=Kunnskapsforlaget|isbn=8257310360|utgave=2.|utgivelsessted=Oslo|utgivelsesår=1999}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016070548104|tittel=Byen brenner|forfatter=Bækken, Ingfrid|forlag=Det hanseatiske museum og Bryggens museum|isbn=8292241027|utgivelsessted=[Bergen]|side=|utgivelsesår=2002}}</ref><ref name=":12" /> Planen om å ombygge gatestrekningen bort mot [[Bergen domkirke]] ble frafalt, og Lille Øvregaten beholdt sitt middelalderpreg med småhus og smalt gateløp.<ref>[https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/k62M3j/visste-du-at-landets-eldste-eksisterende-gate-er-bergensk Bjørn Arvid Bagge: «Fra Langstretet til Øvregaten»,] ''[[Bergens Tidende]]'' 30. juli 2022</ref> Etter brannen i 1702 ble Auta-allmenningen utvidet og endret navn til Vetrlidsallmenningen som da delte Øvregaten i Lille Øvregaten og Øvregaten. 

== Steder og bygninger ==
Gaten har mange trehus. Lille Øvregaten har eksempler på hus i [[empire]]stil, blant annet nummer 3.<ref name=":4" /> Under utgravinger på 1990-tallet ble det funnet sjakkbrikker laget av reinsdyrgevir i en stil kjent fra 1200-tallet. Funnet ble gjort i masser fra en brann rundt år 1400.<ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008091504114|tittel=Tingenes tale: funn fra Bergen og Vestlandet 1000-1600|forlag=Bryggen museum|isbn=8290289707|utgivelsessted=[Bergen]|side=|utgivelsesår=1998}}</ref> 

[[Hallvardskirken (Bergen)]] som forsvant på 1500-tallet lå ved [[Kong Oscars gate (Bergen)|Kong Oscars gate]] og hadde kirkegård nedenfor Lille Øvregaten nr 3 til 9.<ref name=":1" /><ref name=":2" /> Hallvardskirken ble særlig brukt av tyske håndverkere. Ved nummer 7 er det ruiner som trolig skriver seg fra Hallvardskirken; kirkegården hadde trolig port mot Lille Øvregaten. På hjøret mot [[Vetrlidsallmenningen]] lå byens viktigste badstue, Bergbadstova, nevnt første gang 1404.<ref name=":0" /><ref name=":1" /><ref name=":6" /> Det er bevart dokumenter for nr 32 fra 1562.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017021748660|tittel=Eldre Bergens-arkitektur i utvalg|forlag=foreningen|isbn=8271290142|utgivelsessted=[Bergen]|side=|utgivelsesår=1977}}</ref>

I alt ble 18 steinkirker reist ved eller nær Øvregaten/Lille Øvregaten i middelalderen og 3 av disse eksisterer (Mariakirken, Korskirken og Domkirken).<ref name="Heldal">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016022648037|tittel=Steinbyen Bergen: fortellingen om brostein, bygg og brudd|forfatter=Heldal, Tom|forlag=Nord 4|isbn=8273260593|utgivelsessted=Bergen|side=|utgivelsesår=2000}}</ref> På 1200-tallet hadde Bergen 12 kirker og på 1300-tallet over 20 kirker, de fleste mellom Domkirken og Holmen, og langs Øvregaten lå kirkene tett.<ref name=":7">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011010408029|tittel=Bergens ansikt - fra år 1000 til år 2000|forfatter=Nielsen, Mona|forlag=Bryggens museum|isbn=8290289618|utgivelsessted=[Bergen]|side=|utgivelsesår=1995}}</ref>

=== Cille Gads plass ===
Hvor Hamburgersmuget krysser Lille Øvregaten ligger Cille Gads plass. Plassen er oppkalt etter en lærd kvinne som levde her mot slutten av 1600-tallet. [[Cille Gad]] (1675–1711) vakte oppsikt i samtiden med sine  kunnskaper i [[latin]], [[gresk]] og [[hebraisk]].  I 1704 ble hun gravid med en sjømann ved navn Henry Putean. I mars 1705 fødte hun et barn som senere ble funnet i en kiste. For dette ble hun anmeldt, fengslet og dømt til halshugging for barnedrap. Etter å ha skrevet et bønneskrift på latin ble Cille Gad benådet av kong [[Frederik IV av Danmark og Norge]] 2. september 1707. I 1711 døde hun i en pestepedemi i [[København]].

=== Lille Øvregaten 7 ===
Lille Øvregaten har i dag en rekke godt bevarte trehus som ble gjenreist etter den store bybrannen i 1702. Et av de best bevarte er Lille Øvregaten 7 som er fredet etter kulturminneloven. Det er en bygning på 1 ½ etasje og [[saltak]] med [[gavl]] vendt mot gaten. Inngangsdøren er plassert på den ene siden av fasaden. Huset er omlag 7 meter bredt. Vinduene er i [[empire]]-stil, mens døren er [[Louis-seize-stil|Louis-seize]]. Taket har svai.<ref name=":4" /> Bygningen ble oppført for mesterskomaker Claus Høegh, som ble mester i 1684 og døde i 1710. Bygningen har snekkerdetaljering i [[louis seize]]-stil som trolig stammer fra tiden da fiskeveier, senere [[høker]] og handelsborger Henrich Pohlmeyer (1753–1837) eide huset. I 1766 ble huset beskrevet som et enetasjes trehus. I 1866 ble huset påbygget med en etasje. Huset ble senere innredet med to leiligheter. 

Huset har stort sett vært eid og bebodd av håndverkere og handelsborgere. Ved folketellingen i 1865 var huset eid av skipper Mens Erpecom og huset var bebodd av seks personer. I 1875 var huset bebodd av tre familier med til sammen 14 personer. I 1891 overtok handelsmann og fetevarehandler Lorenz Guttormsen huset. Bygningen ble [[fredet]] av [[Miljøverndepartementet]] i 1984 som et typisk bergensk bolighus fra 1700-tallet. Huset ble mellom 1985-87 skånsomt ombygget og istandsatt etter arkitekt Elin Thorsnes tegninger.

=== Lille Øvregaten 27 ===
I Lille Øvregaten 27 bodde en tid [[skarpretter]] Johannes Mühlhausen, Bergens nest-siste bøddel. Den siste han henrettet var [[Jens Fenstad]] (1777–1825). Han var dømt til døden fire ganger for falskmynteri og halshugget 9. november 1825. Dette var også den siste henrettelsen i Bergen. Mühlhausens etterfølger var [[Samson Isberg]], Norges siste skarpretter.

=== Latinskolen ===
I Lille Øvregaten 38, like nord for Domkirken, ligger den gamle latinskolen som i dag huser [[Bergen Skolemuseum]]. Bygningen ble oppført etter tegninginger av byggmester [[Hans Martin Heintz]] i 1706 og [[fredning (kulturminnevern)|fredet]] som [[kulturminne]] i [[1927]].

== Referanser ==
<references />

==Eksterne lenker==
* [https://web.archive.org/web/20160304222650/http://www.grind.no/pdf/kvh-bergen-7.pdf Kulturhistorisk vegbok – Vågsbotn]
* [http://kulturnett.ivest.no/tema/vandring/lilleovr1.htm Vandringer i Vågsbunnen]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
* [https://www.bergen.kommune.no/bk/multimedia/archive/00015/Kulturminnegrunnlag__15883a.pdf Bergen kommune, Kulturminnegrunnlag Sentrum] {{Wayback|url=https://www.bergen.kommune.no/bk/multimedia/archive/00015/Kulturminnegrunnlag__15883a.pdf |date=20160305141825 }}
* [http://nbl.snl.no/Cille_Gad NBL Cille Gad]
* [http://www.kildenett.no/artikler/2007/1195651423.7 Kildenett – Jens Fenstad]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
* [http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1424896?s=Lille%20Øvregate Bergen byleksikon på nett, om Lille Øvregate]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Veier i Bergen]]
[[Kategori:Kulturminner i Bergen]]
[[Kategori:Bergens historie]]
[[Kategori:Bergenhus]]