Redigerer Lilje (figur)

[[Fil:Fleurdelis.svg|right|200px]]
{{Andrebetydninger|Lilje|Lilje}}
'''Lilje''' (fransk/engelsk): '''fleur de lis''' eller '''fleur de lys''', også kjent som ''speiderlilje'', er en [[grafisk]] stilisert figur som minner om en plante. Denne liljen er formet tredelt med én del i form av en buet spiss i midten og to bøyde deler ut til hver side. Disse delene er knyttet sammen nederst ved en vannrett del og under denne tre mindre, buede deler som kan være formet som en mer enhetlig del. Det varierer hvor store disse enkelte deler er i forhold til hverandre.

== Bruk ==
[[Fil:Blason fr Anne de Beaujeu.svg‎|thumb| Liljer fra [[våpenskjold|våpenet]] til den [[Frankrike|franske]] [[konge]]slekten [[Bourbon]]. Her i dobbelt utgave i det kløvde [[skjold (heraldikk)|skjoldet]] til [[prins]]esse Anne de Beaujeu (død 1522): i 1. [[felt (heraldikk)|felt]] en [[skråbjelke]] over tre franske liljer, i 2. felt de tre franske liljene.]]
[[Fil:Eirik Magnusson.JPG|thumb|120px|left|Hode med liljekrone i koret i Stavanger domkirke, trolig kong [[Eirik II Magnusson|Eirik Magnusson]]. <br />{{byline|Arne Kvitrud, 2008}}]]
I [[kristen ikonografi]] symboliserer liljen vanligvis en «jomfruelighet», det vil si [[jomfru Maria]] som [[Jesus|Jesu]] mor. Hun finnes på en rekke malerier fra middelalderen, bl.a. av «[[bebudelsen]]» (da [[engel]]en Gabriel fortalte henne om [[gravid]]iteten). På slike malerier gjengis ofte Maria mens hun holder i [[stengel]]en til en naturlig lilje, eller hun befinner seg nær en liljeplante med en eller flere blomstrende liljer. Det er usikkert hvor mange liljer i våpenskjold fra middelalderen, som er ment som [[symbol]] for jomfru Maria. Mange katolske helgener (i Frankrike), spesielt [[Sankt Josef]], er avbildet med en lilje.

Liljer var motiv i det tidligere [[fransk]]e [[kongevåpen]], i utsmykkinger i kirker, en rekke [[offentlig våpen|offentlige]] og [[privat]]e [[våpen]], også mange norske, fra [[middelalderen]] og til idag.

I [[Historisk Museum]] i Bergen er det en skulptur fra [[Urnes kirke]] med madonna med liljekrone med fire liljer. Borghild A. Frimannslund mente at skulpturen var fra om lag år 1150.<ref>Borghild A. Frimannslund: Urnes-skulpturen i Bergens Museum, et dateringsproblem, Bergen Museums Årbok, Historisk-Antikvarisk rekke nr. 5, 16 upaginerte sider (Bergen, 1944).</ref> Roar Hauglid setter alderen til 1200-tallet.<ref>Roar Hauglid: Urnes Stavkirke i Sogn, Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring, Årbok 1969 (Oslo 1970), s. 68.</ref> I [[Stavanger domkirke]] har hodene til kong [[Magnus Lagabøte]] og kong [[Eirik II Magnusson|Eirik Magnusson]] lignende kroner med liljer.

Liljer finner en òg på flere norske og danske mynter fra middelalderen.

Ekkja viser til at om lag 10 prosent av alle norske segl i tida fra 1298 til 1400 hadde en eller flere liljer. Særlig mange slike våpen var det i Sogn og på Voss.<ref>Ekkja, 1982.</ref>

En [[bjelke (heraldisk)|bjelke]] fulgt av tre liljer finnes i [[Ullensvang]]s [[kommunevåpen]] fra 1979. Dette motivet er fra våpenet på gravsteinen til [[lagmann]]en ''Sigurd Brynjulvsson'' fra ca. 1303. Det er en eller flere liljer i de norske [[slektsvåpen|slektsvåpnene]] til bl.a. [[Aall]], [[Gram (slekt)|Gram]], [[Haneborg (slekt)|Haneborg]], [[Lorange]] og [[Vibe]].

En halv [[oppvoksende|framkommende]] lilje er det i kommunevåpenet til [[Våler i Østfold]], [[Bolt (adelsslekt)|Bolt]]-ætten og slektsvåpnene Haneborg og [[Scheel]].

Liljer inngår også i en såkalt «liljebord». Den er en smal stripe («streng») som inne i skjoldet går nær og langs skjoldkanten med små liljer som stripen går tvers gjennom. Se nærmere omtale og illustrasjoner under [[skjoldbord]].

En lilje har også blitt brukt av gutte-[[speiderbevegelsen]], mens jentespeiderne har hatt en [[kløver]]blad &ndash; ettersom speidergrupper er mindre kjønnsdelte idag, har disse to symbolene blitt satt sammen til ett, som i merkene ([[logo]]ene) både til [[Norges speiderforbund]] og til [[Norges KFUK-KFUM-speidere]]. (I KFUK-KFUM speidernes logo, har kløveren og liljen blitt lagt oppå [[KFUM]]-bevegelsens [[triangel|trekant]].

Liljer inngår som [[dekorasjon|dekorativt]] [[element]] på bl.a. [[seremoni]]elt utstyr ([[kappe]]r, [[duk]]er, staver, [[septer]] m. m.), [[inventar]] (f.eks. fat), utstyr (oppbevaringskister m. m.) og bygninger.

== Varianter ==
[[Fil:Urnesmadonnaen1.jpg|right|thumb|upright|Urnesmadonnaen i Bergen Museum. {{byline|Nina Aldrin Thune, 2005}}]]  
[[Fil:Sveio komm.svg|thumb|left|[[Kommunevåpen]]et til [[Sveio]] har en kløyvd lilje.]]
Strekfigurer som ligner stiliserte liljer finnes i [[bumerke]]r. Figurene kan da imidlertid også minne litt om [[muranker]] eller metallbeslag.

=== Florentinsk lilje ===
Når figuren har støvdragere på hver side av den øvre midterste delen, kalles den ofte en ''florentinsk lilje'' fordi den italienske byen [[Firenze]] (''Florens'' på dansk) har en slik lilje som sitt [[kommunevåpen]].

=== Kløyvd lilje ===
En variant av liljefiguren er i en [[blasonering]] betegnet som ''kløyvd lilje''. Det er i [[kommunevåpen]]et for [[Sveio]] fra 1982, som er inspirert av et norsk [[slektsvåpen]] på 1500-tallet. Liljens midtfigur er der splittet opp i to deler som også er bøyd utover.

=== Naturlig lilje ===
I [[våpenskjold]] og [[heraldikk]] finnes det også en figur kalt ''naturlig lilje'' som mer ligner en blomst med stengler og blad. Vi ser denne typen særlig i tiden 1600-1800, blant annet i [[skjold (heraldikk)|skjoldet]] til [[slektsvåpen]] for ''Bentzen'' og i [[hjelmtegn]]et til ''Dunker''. De tre tulipanene i våpenet til slekten ''Blom'' «fra Hurum», blir også gjengitt som naturlige liljer.

==Litteratur==
* [[Hans Cappelen (1945-)|Hans Cappelen]]: ''Norske slektsvåpen'', Oslo 1969 (2.opplag, Oslo 1976)
* Hans Cappelen og [[Knut Johannessen (1944-)|Knut Johannessen]]: ''Norske kommunevåpen,'' Oslo 1987 med tilleggshefte 1988
* Kolbjørn T. Ekkje: ''Den kløyvde lilja'', [[Sveio]], 1982.
* [[Herman Leopoldus Løvenskiold|H. L. Løvenskiold]]: ''Heraldisk nøkkel'', Oslo 1978
* [[Ottfried Neubecker]]: ''Heraldik. Kilder, brug, betydning'', [[København]] 1979 (oversatt og bearbeidet for [[Skandinavia]] av [[Nils G. Bartholdy]])- 
* [[Harald Nissen (heraldiker)|Harald Nissen]] og Monica Aase: [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007111204053 ''Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim''], [[Trondheim]] 1990
* [[Allan Tønnesen]] (redaktør): ''Magtens besegling. [[Enevoldsarveregjeringsakten|Enevoldsarveregeringsakterne]] af 1661 og 1662 underskrevet og beseglet af stænderne i Danmark, Norge, Island og Færøerne'', utgitt av det skandinaviske [[Heraldisk Selskap]] på Syddansk Universitetsforlag, Odense 2013, 583 s., ISBN 9788776746612
* [[Carl-Alexander von Volborth|Carl Alex. von Volborth]]: ''Heraldry – Customs, Rules and Styles'', [[Dorset]] 1981-
* Aage Wullf: «Vaser, liljer og kroner i heraldikken». ''Vaapenhistoriske Aarbøker'', København, 1966.

==Noter== 
<references/>

{{Portal|kunst}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Symboler]]
[[Kategori:Heraldikk]]