Redigerer Liberté, égalité, fraternité

'''Liberté, égalité, fraternité''' ({{IPA|[li.bər.te, e.ga.li.te, fra.ter.ni.te]}}, [[fransk]] for «[[frihet]], [[likhet]], [[brorskap]]») <ref name="FrEmb">[http://www.ambafrance-us.org/spip.php?article620 «Liberty, Égalité, Fraternité»] {{Wayback|url=http://www.ambafrance-us.org/spip.php?article620 |date=20141018141249 }}. Den franske ambassade i USA.</ref> er [[Nasjonale mottoer|nasjonalt motto]] for [[Frankrike]] og [[Haiti]]. Det er en kortere variant av ''Liberté, égalité, fraternité, ou la mort!'', («Frihet, likhet, brorskap eller døden!»), [[slagord]]et for [[den franske revolusjonen]] i 1789.<ref>[http://www.elysee.fr/la-presidence/liberte-egalite-fraternite/ Liberté, Egalité, Fraternité], ''Elysee.fr''</ref> Henvisningen til «døden» ble fjernet da det i for stor grad ble assosiert med [[skrekkveldet]] under revolusjonen. 

[[Motto]]et er blant annet gjengitt på de franske [[euro|euro-myntene]]. De tre ordene blir tidvis forbundet med de tre fargene i [[trikoloren]], det franske nasjonalflagget, men det finnes ikke noen egentlig sammenheng mellom dem.

«Frihet, likhet, brorskap» har også vært [[slagord]] i [[arbeiderbevegelsen]] og andre politiske [[massebevegelser]] i mange land.

Mottoet er eksempel på [[hendiatris]] (fra [[gresk]] ἓν διὰ τριῶν, ''hèn dià triôn'', «ett gjennom tre»), en talemåte som uttrykker en [[idé]] med tre ord.<ref>Howard, Gregory T. (2010): ''Dictionary of Rhetorical Terms'', Xlibris, s. 115</ref>

== Opprinnelse ==
[[Fil:Liberte-egalite-fraternite-tympanum-church-saint-pancrace-aups-var.jpg|thumb|[[Frankrike]]s [[motto]] ''Liberté, égalité, fraternité'' («frihet, likhet, brorskap») skrevet på en kirke[[pediment]] til en kirke i [[Provence-Alpes-Côte d'Azur]].]]
[[Fil:France 20 francs 1851.jpg|thumb|upright|Det franske mottoet på en 20 francs-mynt fra 1851.]]
{{Flere bilder
| justering    =  høyre
| retning      =horisontal
| bredde       =

| bilde1= Norges Grundlov 1814 Frihed Lighed Broderskab, 1914.jpg
| bredde1= 140
| alt1= 
| bildetekst1  =

| bilde2= Banner for Sulitjelma Labourers with slogan for peace.jpg
| bredde2= 150
| alt2= 
| bildetekst2  =

| bilde3= 
| bredde3= 100
| alt3= 
| bildetekst3  =

| bilde4= 
| bredde4= 105
| alt4= 
| bildetekst4  =

| undertekst =Mottoet er brukt som [[slagord]] i  politiske [[massebevegelse]]r i flere land. De norske eksemplene over viser en [[skjoldmøy]] med «Frihed, Lighed, Broderskab» tegnet av [[Andreas Bloch]] til et [[nasjonalistisk]] postkort utgitt ved hundreårsjubileet for [[den norske grunnloven|Grunnloven]] 1914, og «Frihet – likhet – brorskap» på en gammel [[fane]] fra samme tiår for en [[fagforening]] for arbeiderne i [[Sulitjelma Gruber]].
| justering_undertekst = left 
}}
Selv om mottoet går tilbake til den franske revolusjonen, var det den gangen bare ett av mange, og det ble ikke instituert før [[den tredje franske republikk|den tredje republikk]] på slutten av 1800-tallet.<ref name="Ozouf">Ozouf, Mona (1997): «Liberté, égalité, fraternité stands for peace country and war» i Nora, Pierre: ''Lieux de Mémoire'', tome III, Quarto Gallimard, s. 4353–4389 (finnes i en forkortet oversettelse til engelsk, ''Realms of Memory'', Columbia University Press, 1996–98).</ref> Diskusjonen om ordene og rekkefølgen av dem begynte likevel allerede under revolusjonen.

Den første som uttrykte mottoet, kan ha vært [[Maximilien Robespierre]] (1758–1794) i talen ''Discours sur l'organisation des gardes nationales'' («Om organiseringen av [[nasjonalgarden]]») 5. desember 1790, i artikkel XVI. Bruken spredte seg snart til hele Frankrike:

{{Sitat|På uniformene deres er disse ordene gravert: DET FRANSKE FOLK, og nedenfor: FRIHET, LIKHET, BRORSKAP. De samme ordene står skrevet på [[flagg]] med de tre fargene til vår [[nasjon]].| — Maximilien Robespierre, 1790<ref name="FrEmb" /><ref name="Ozouf" /><ref>Robespierre, Maximilien (1950): [https://archive.org/details/oeuvrescomplte06robeuoft ''Oeuvres de Maximilien Robespierre'']. Tome VI. Presses Universitaires de France. s. 643.</ref>}}

Også [[Antoine-François Momoro]] (1756–1794) har blitt tilskrevet æren for mottoet. Han var trykker i Paris og tilhørte [[hébertistene]], en radikal, revolusjonær gruppe tilknyttet [[Jacques René Hébert]],<ref>Latham, Edward (1906): [https://books.google.com/?id=xvkNAAAAYAAJ&pg=PA147 ''Famous Sayings and Their Authors'']. London: Swan Sonnenschein. OCLC [https://www.worldcat.org/oclc/4697187 4697187]. s. 147</ref><ref>e Barante, Amable Guillaume P. Brugière (1851): [https://books.google.no/books?id=llsFAAAAQAAJ&pg=PA322&hl=no#v=onepage&q&f=false ''Histoire de la Convention nationale'']. Langlois & Leclercq. s. 322.</ref> Da utenlandsk invasjon og [[føderalistisk]] opprør truet i [[1793]], ble ordene endret til ''Unité, Indivisibilité de la République; Liberté, Egalité, Fraternité ou la mort'' («Enhet, [[republikk]]ens udelelighet; frihet, likhet, broderskap eller døden»). I en [[resolusjon]] foreslått av [[Pariskommunen]], der Momoro var medlem, ble det i hans tillegg [[Jean-Paul Marat|''section du Théâtre-Français'']] 29. juni 1793 bestemt at dette skulle stå som innskrift på husfasadene i Paris. Dette ble også tatt i bruk av innbyggerne i andre franske byer. 

I 1837 hevdet imidlertid filosofen [[Pierre Leroux]] at mottoet hadde et anonymt, folkelig opphav.<ref name="Ozouf" /> 

Historikeren Mona Ozouf understreker at ''liberté'' og ''égalité'' inngikk i mottoer på 1700-tallet, men ikke alltid sammen med ''fraternité''. Isteden kunne en bruke begreper som ''amitié'' («[[vennskap]]»), ''charité'' («[[nestekjærlighet]]») og ''union'' («[[forbund]]»).<ref name="Ozouf" />

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Franske ord og uttrykk]]
[[Kategori:Den franske revolusjon]]