Redigerer Liberatores

[[Fil:Vincenzo Camuccini - La morte di Cesare.jpg|thumb|400px|''La morte di Cesare'', maleri av Vincenzo Camuccini, 1804-1805.]]
'''Liberatores''' («frigjørere») er den betegnelsen som [[Julius Cæsar]]s drapsmenn brukte om seg selv for å rettferdiggjøre drapet.

Mennene som er regnet for å være lederne av sammensvergelsen, var [[Gaius Cassius Longinus]] og [[Marcus Junius Brutus]] (sønn av Cæsars elskerinne [[Servilia Caepionis]])

[[Marcus Tullius Cicero]] var ikke medlem av sammensvergelsen, og ble overrasket da attentatet var et faktum, men skrev senere til konspiratoren [[Trebonius]] at han ønsket han hadde blitt «invitert til den herlige banketten».<ref>Cicero: [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.02.0022%3Atext%3DA%3Abook%3D14%3Aletter%3D12 ''To Atticus'' XIV 12]</ref> Cicero mente at liberatorene også skulle ha drept [[Marcus Antonius]]. Konspiratorene mente imidlertid at én tyranns dødsfall ville ha en sterkere symbolsk effekt, og hevdet i tillegg at hensikten ikke var et [[statskupp]], men å fjerne en [[tyrann]].

Mordet på Julius Cæsar var resultatet av en konspirasjon mellom flere romerske senatorer. Den ble ledet av [[Gaius Cassius Longinus]], [[Decimus Junius Brutus]], og [[Marcus Junius Brutus]].<ref>[[Sveton|Suetonius]] (121): [https://archive.today/20120530163202/http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Suetonius/12Caesars/Julius*.html ''De vita Caesarum'' («De tolv cæsarer»)]. University of Chicago. s. 107. Sitat: «More than sixty joined the conspiracy against [Caesar], led by Gaius Cassius and Marcus and Decimus Brutus.»</ref><ref>[[Plutark]]: [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/e/roman/texts/plutarch/lives/caesar*.html ''Life of Caesar'']. University of Chicago. s. 595. Sitat: «...at this juncture Decimus Brutus, surnamed Albinus, who was so trusted by Caesar that he was entered in his will as his second heir, but was partner in the conspiracy of the other Brutus and Cassius, fearing that if Caesar should elude that day, their undertaking would become known, ridiculed the seers and chided Caesar for laying himself open to malicious charges on the part of the senators...»</ref> De stakk Julius Cæsar til døde på et sted som lå tilstøtende til [[Pompeius’ teater]] på ''[[Idus martiae]]'' (15. mars) [[44 f.Kr]]. Cæsar var [[Diktator (romersk)|romersk diktator]] av den romerske republikk på denne tiden etter å ha blitt erklært dictator perpetuo (diktator på livstid)<ref>[http://www.csun.edu/~hcfll004/datesjc.html «Julius Caesar: Dates and Events»]</ref> av senatet. Denne utnevnelsen førte til at flere senatorer fryktet at Cæsar ønsket å fjerne senatet til fordel for et tyranni. Konspiratørene, liberatores, som de kalte seg, viste seg ute av stand til å gjenopprette republikken. Forgreningene av konspirasjonen og drapet førte til borgerkrig og til sist at [[prinsipatet]] ble innført, noe som var begynnelsen på [[det romerske keiserrike]]

==Liste over ''liberatores''==
Rundt 40 mennesker var involvert i sammensvergelsen, men rundt halvparten av navnene har gått tapt i historien og bortimot ingenting er kjent om de navnene som har overlevd.<ref>Epstein, David F. (1987): [https://www.jstor.org/stable/41540686?seq=1#page_scan_tab_contents «Caesar's Personal Enemies on the Ides of March»] i: ''Latomus'' T. '''46''' (3), s. 566-570. JSTOR [https://www.jstor.org/stable/41540686 41540686]</ref> De kjente attentatmennene var:

* [[Gaius Cassius Longinus]]
* [[Marcus Junius Brutus]]
*[[Lucius Minucius Basilus]]
*[[Servilius Casca]]
*[[Gaius Casca]] (Servilius Cascas bror)
*[[Decimus Junius Brutus Albinus]]
*[[Lucius Tillius Cimber]] («Metellus Cimber» i Shakespeares drama [[Julius Caesar (skuespill)|''Julius Cæsar'']], 1599)
* [[Servius Sulpicius Galba]]<ref name="Appian_16-117">Appian: ''Civil Wars'' II.16.113</ref>
*[[Trebonius|Gaius Trebonius]]<ref>[[Appian]]: ''Civil Wars'' II.16.117</ref>
* Lucius Minucius Basilus
* Gaius Servilius Casca (bror av Publius Servilius Casca Longus)
* [[Publius Servilius Casca Longus]] (bror av Gaius Servilius Casca og den som var ansvarlig for å stikke først)
* Lucius Cassius Longinus (bror av Gaius Cassius Longinus)<ref>Appian: ''Civil Wars'' V.1.7</ref>
* Gaius Cassius Parmensis<ref>Velleius Paterculus, II.86.3</ref>
* Caecilius (bror av Bucolianus)<ref name="Appian_16-117"/>
* Bucolianus (bror av Caecilius)<ref>Appian: ''Civil Wars'' II.16.113, 117</ref>
* Rubrius Ruga<ref name="Appian_16-117"/>
* Marcus Spurius<ref name="Appian_16-117"/>
* Publius Sextius Naso<ref name="Appian_16-117"/>
* Lucius Pontius Aquila[<ref name="Appian_16-117"/>
* Petronius<ref name="Appian_16-117"/>
* Decimus Turullius<ref>Dio Cassius, LI.8.2</ref>
* Pacuvius Antistius Labeo
* Lucius Cornelius Cinna (sønn av fire ganger konsul med samme navn)

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [http://www.eyewitnesstohistory.com/caesar2.htm Redegjørelse] av drapet fra [[Nikolaos fra Damaskus]]
* [http://www.chlt.org/sandbox/perseus/appian.cw_eng/page.30.a.php Redegjørelse] av drapet fra historikeren [[Appian]]. Seksjon 114 inneholder en liste over de som deltok.
* [[Sveton|Suetonius]], [https://archive.today/20120530163202/http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Suetonius/12Caesars/Julius*.html ''Life of Julius Caesar''], inkluderer en redegjørelse av sammensvergelsen.

{{coord|41|53|43|N|12|28|37|E|region:IT-RM_type:event_scale:50000|display=title}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Antikkens Roma]]