Redigerer Liber historiae Francorum

'''''Liber historiae Francorum''''' («Boken om frankernes historie») er en anonym [[krønike]] fra [[700-tallet]] om [[frankerne]]s [[historie]]. Den første seksjonen er en sekundærkilde for den eldste frankiske historie i tiden til [[Markomer]]. Den gir en kort ''breviarum'' (sammendrag) av hendelser fram til tiden til de senere [[merovingere|merovingske kongene]]. De påfølgende seksjoner i krøniken er en viktig primærkilde for den samtidige historien og gir en redegjørelse av slekten [[pipinidene]] i [[Austrasia]] før de ble den mer kjente kongeslekten [[karolinerne]].

== Forfatteren  ==
Tekstens moderne redaktør, Richard Gerberding, som forsvarer bokens sammenheng og nøyaktighet,<ref>Bruno Krusch (1888) betvilte den historiske nøyaktigheten og således relevansen i ''Liber Historiae Francorum''.</ref> og argumenterer for å lokalisere den anonyme forfatteren til [[Soissons]], kanskje også i det kongelige [[Saint-Médard-klosteret]] dedikert til sankt [[Medardus]]. Gerberding karakteriserer forfatteren som en fra [[Neustria]], en trofast forsvarer for legitimiteten til merovingene, «sekulær i motsetningen til kirkelig i sinn, og en entusiastisk beundre og antagelig et medlem av den aristokratiske klassen basert i Seine-Oise-dalen, hvis dåder, kriger og konger han beskriver.»<ref>Gerberding (1987), s. 146.</ref>

== Agenda ==
''Liber historiae Francorum'' er sedvanligvis datert til [[727]] grunnet en referanse mot slutten av det sjette året til [[Teoderik IV]].<ref>Gerberding (1987)</ref> Den gir et neustrisk perspektiv på tiden til [[Liste over frankiske rikshovmestre|rikshovmestre]] hvor fraksjonene til de store territoriale fyrstene kunne bli kontrollert og balansert av innviede legitimiteten til den merovingske kongen.

''Liber Historiae Francorum'' har blitt undersøkt og fortolket av Richard Gerberding og senere av Rosamond McKitterick i ''History and Memory in the Carolingian World''.<ref>McKitterick (2005).</ref> Som en omfattende lest framstilling har den bidratt til innskjerpe en følelse av kulturell solidaritet hos de leserne som verket var skrevet for, imøtekomme deres fordommer og fremme deres politikk. For bokens agenda viser Fouracre og Gerberding (1996) at den støtter kongene til det merovingske dynastiet kun så langt som de hersket i henhold til rådgivningen til den øverste adelen. Aristokratiet på sin side støttet kongene kun så langt som de ikke strebet over sitt nivå.<ref>Fouracre & Gerberding (1996)</ref>

== Dens verdensbilde og verdi ==
Verket er en av flere nye historiebøker som ble skrevet på [[700-tallet]], og den ble kopiert og spredt i stor grad på [[800-tallet]]. Den ga leserne (og lytterne) en dyp bakgrunn som plasserte frankerne fjernt fra [[Romerriket]]s kontekst, romernes verden er stort sett oversett, og isteden er den plassert solid innenfor den [[Kristendom|kristne]] gallo-romerske verden.

Fra verkets begynnelse gir den løfter om å fortelle opprinnelsen og dådene til de frankiske kongene og det frankiske folket. Den gir en [[Myte|mytisk]] opprinnelse ved at frankerne nedstammer fra en gruppe [[troja]]nske flyktninger som befant seg selv på nordkysten av [[Svartehavet]] og derfra bevegde seg over [[Den pannoniske slette|den donauske slette]] til [[Rhinland]]. I denne mytiske opprinnelsen støtter verket seg tungt på ''Historia Francorum'' («Historien til frankerne») som ble skrevet av den gallo-romerske biskop [[Gregorius av Tours]] (død [[594]]). ''Liber historiae Francorum'' sammenfatter, tidvis korrigerer og går parallelt med framstillingen til Gregorius . De siste elleve kapitelene, 43-53 i Bruno Kruschs utgave, presenterer derimot en uavhengig redegjørelse av hendelsene i [[Frankerriket]] på [[600-tallet|600-]] og tidlig på [[700-tallet]]. Av den grunn har verket stor verdi for moderne historikere ved at den dekker en tidsepoke som ikke eksisterer i noen annen kilde.

Kapittel 43 begynner i sammendragets form med et forsøk fra den [[pipinidene|pippiniske]] rikshovmesteren [[Grimoald den eldre]] å ta makten i det østlige frankiske riket [[Austrasia]]. Det avsluttes med Grimoald ble drept ved [[tortur]] av [[Klodvig II]] som styrte [[Neustria]], den rivaliserende, vestlige riket i Frankerriket. Om Klodvig II sier kapittel 44:

{{sitat|På samme tid brakte han ødeleggelse over frankernes kongerike med forferdelige ulykker. Denne Klodvig, enn så videre, hadde alle former for skitne vaner. Han var en beryktet kvinnebetvinger, en fråtser og drikkebolt. Om hans død og avslutning kan ingenting av historisk verdi bli sagt. Mange skribenter fordømmer hans avslutning ettersom de ikke kjenner omfanget av hans ondskap. Således i usikkerheten angående den, refererer de fra den ene til den andre.<ref name="Bachrach 1973, s. 102">Bachrach (1973), s. 102.</ref>}}

Resten av dette kapittelet og begynnelsen av neste strekker seg ut mellom Klodvigs død, vanligvis datert til slutten av [[650-tallet]], og til tiltredelsen til [[Teoderik III]], vanligvis datert til [[673]], det fireårige styret til [[Klotar III|«guttekongen Klotar»]].

Kapittel 45 og videre gir en fiendtlig framstilling av rikshovmesteren [[Ebroin]] av Neustria. I kontrast til beskrivelsen av Klodvig II sitert over, har forfatteren ingenting annet enn lovprisning av [[Childebert III|Kildebert III]], som han beskriver som «en berømt mann», «den strålende herre fra det gode minne», og «den rettferdige konge».<ref name="Bachrach 1973, s. 102"/> Det avsluttende kapittel dekker hovedsakelig [[Karl Martell]].

''Liber historiae Francorum'' ble den fremste kilden til fortsettelser av ''[[Fredegars krønike]]'' (et frankiske verk skrevet antagelig i Burgund og til tross for tittelen av en anonym forfatter). På samme vis ''Liber historiae Francorum'' i dens første del forteller parallelt til Gregorius' ''Historia Francorum'', støtter denne krøniken seg tungt på ''Liber historiae Francorum''.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Bachrach, Bernard S., red. og overs. (1973): ''Liber historiae Francorum'', Lawrence, Kan.: Coronado Press, OCLC [https://www.worldcat.org/oclc/982458 982458]
* Gerberding, Richard Arthur (1987): ''The rise of the Carolingians and the Liber historiae Francorum'', Oxford: Clarendon Press, ISBN 978-019822940-7
* Fouracre, Paul; Gerberding, Richard Arthur (1996): ''Late Merovingian France: History and Hagiography, 640-720'', Manchester: Manchester University Press, ISBN 978-071904790-9
* Krusch, Bruno, red. (1888): [http://www.dmgh.de/de/fs1/object/goToPage/bsb00000749.html?pageNo=241&sortIndex=010%3A020%3A0002%3A010%3A00%3A00 «Liber historiae Francorum»] i: ''[[Monumenta Germaniae Historica]], Scriptores rerum Merovingicarum'' (på latin) II, Hannover: Monumenta Germaniae Historica, s. 241–328
* McKitterick, Rosamond (2005): ''History and memory in the Carolingian world'', Cambridge: Cambridge University Press, ISBN 978-052182717-1

;Se også
* Dörler, Philipp (2013): [https://web.archive.org/web/20140826162431/http://networksandneighbours.org/index.php/n/article/view/34/15 «The ''Liber Historiae Francorum'' – a model for a new Frankish self-confidence»] i: ''Network and Neighbours'' '''1''' (1), s. 23–43
* Kurth, Godfroid (1919): «Étude critique sur le Liber Historiae Francorum» i: [http://gallica.bnf.fr/ark:/12148/bpt6k201504q/f35.image ''Études franques''], bind 1. Paris: Honoré Champion, s. 31–65

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Frankere]]
[[Kategori:Frankrikes historie]]
[[Kategori:Fransk litteratur]]