Redigerer Lhasa apso

{{Infoboks hunderase 
| rasenavn             =Lhasa apso
| bilde                =Aishia.jpg
| navn                 =lhasa apso
| hundetype            =[[selskapshund]]
| opprinnelsesland     =[[Tibet]] ([[Storbritannia]])
| FCI                  =Gr. 9 seksjon 5
| AKC                  =Non-sporting
| CKC                  =Non-Sporting 
| KC                   =Utility
| UKC                  =Companion Breeds
| bruksegenskaper      =[[familiehund]], [[vakthund]]
| år-år                =12-15
| størrelse            =Liten
| kg-kg                =4-7
| passerfor            =de fleste
}}
<!-- La stå, dette er en del av malen ovenfor -->
'''Lhasa apso''' ([[FCI]]# 227) tilhører gruppen av [[små tibetanske hunderaser]] og stammer trolig opprinnelig fra fjellene i [[Tibet]]. Denne lille [[tamhund|hunden]] hevdes å ha eksistert i [[århundre]]r og ha vært en favoritt i hjemlandet.

== Opprinnelse og alder ==
[[Fil:Lhasa apso portret.jpg|thumb|left|Lhasa apso]] 
[[Fil:Lhasa Apso 2.jpg|thumb|left|Lhasa apso]]
Lhasa apso hevdes av mange å være en [[urhund]] og en nær [[slek]]tning av små [[asia]]tiske [[hunderase]]r som [[tibetansk spaniel]], [[shih tzu]], [[tibetansk terrier]] og [[pekingeser]] (for å nevne noen). Hvem av disse hundene som er mest opprinnelig er imidlertid uklart. Skal man bedømme hundene etter deres praktiske og [[anatomi]]ske egenskaper, må det bli den tibetanske spanielen (som slettes ikke er noen [[spaniel]]). Den har en [[pels]] som er nærmest perfekt tilpasset det ekstreme klimaet i Tibet, noe de andre ikke er i samme grad. Man snakker allikevel om hunder som beviselig er nært beslektet med hunder fra [[antikken]] og [[ulv]]<ref name="Parker ''et al.'' (2004)"/> Det [[gen]]etiske utvalget viser også at lhasa apso er beslektet med gruppen av typiske [[gjeterhunder]] som [[shetland sheepdog]], [[collie]] og [[belgisk fårehund]] (en gruppe som forøvrig også inkluderer flere [[mynder]] (bl.a. [[irsk ulvehund]], [[borzoi]] og [[greyhound]]).

Tempelhunder fungerte som [[vakthund]]er og var små av praktiske årsaker, for de fungerte også som sengevarmere og fulgte gjerne i helene på sine «eiere» (munkene og andre [[menneske]]r) når disse hadde et ærend. Hundene munkene hadde ble betraktet som «små løver», noe som ga dem stor verdi og høy anseelse, for [[løve]]n har en sentral plass i østlig [[kultur]] og symboliserer styrke og samhold.

Denne kombinasjonen har ført til en rekke misforståelser. De små tibetanske hundene har i vestlig kultur feilaktig blitt kalt [[hellig]]e, men det har de aldri blitt regnet som i Tibet. De ble heller aldri alet opp i klostrene spesielt, selv om nok noen også kom til i slike omgivelser. Tibetanere ser ikke på hunder som hellige, men deres buddhistiske tro på [[reinkarnasjon]] oppmuntrer til godhet mot alle [[dyr]]. Slik godhet kom gjerne til uttrykk rundt de hellige klostrene i Tibet, der gatene ofte var (og er) fulle av løshunder. [[Pilegrim]]ens behandling av disse hundene har så feilaktig av vestlige blitt tatt til inntekt for at hundene som bodde i de hellige klostrene også var hellige.

Hvor gammel lhasa apso er blir et spørsmål om hvordan man regner alder. Som alle andre hunder nedstammer også denne fra urhunder, men dette er så fjernt i tid at det ikke på noen måte kan tas til inntekt til dagens hunderase. En rekke nettsteder og bøker om hunder har gått langt i å rettferdiggjøre at lhasa apso skal ha vært en slags favoritt for [[Dalai Lama]] gjennom århundrer, men dette medfører ikke riktighet og savner dokumentasjon. Lhasa apso har fått navn etter hovedstaden i Tibet, der såkalte ''apsohunder'' lever som løshunder. Navnet betyr rett og slett ''langhåret hund fra [[Lhasa]]''. Det gjør de imidlertid over store deler av Tibet, der typen kalles ''apso'' (som betyr ''langhåret'') og ser ganske annerledes ut enn de [[utstillingshund]]ene vi kjenner fra vesten. Lhasa apso og apso er da heler ikke samme hund. De skiller seg blant annet gjennom å ha ulik pelsstruktur.

Lhasa apso kan derfor sies å være en moderne vestlig [[Genetisk variasjon|variant]] av den opprinnelige apsohunden, og som sådan ble den formet først i moderne tid. Til vesten kom apsohundene først mot slutten av [[1920-tallet]], og den første [[rasestandard]]en ble fastsatt i [[Storbritannia]] i [[1934]]. Storbritannia er i dag også ansvarlig for rasestandarden. Man kan derfor hevde at lhasa apso først ble formet i perioden etter dette, og da helst av britiske oppdrettere på [[1950-tallet]] og framover. Til [[Norge]] kom rasen først på [[1970-tallet]].

== Utseende, anatomi og fysikk ==
Lhasa apso er en liten hund med langstrakt, kompakt [[kropp]]. Hodet er rundt og skallen noe smal. Måtlig stopp og rett neserygg. Snutepartiet må ikke være kvadratisk og den skal helst ha et komplett tannsett. Øynene er middels store og skal være mørke. Den har hengeører med rikelig hårbekledning. Ryggen er rett, bakdelen er velutviklet og lendet kraftig. Halen er høyt ansatt og har rikelig behåring. Den bæres over ryggen. Lemmene er korte og muskuløse, og labbene runde i formen (kattefot) og har sterke poter på undersiden. Idealhøyden er 25,4 cm for hanner, mens [[tispe]]ne gjerne er noe mindre. Vekten skal være 4-7 kg, avhengig av [[kjønn]] og type.

Pelsen er lang og rikelig, slett og relativt hard (nærmest stri). Underullen er måtlig tett. Behåringen (hårtufsen) på hodet er lang og skal henge ned langs sidene. Snutepartiet har velutvilet [[skjegg]]. Flere farger og nyanser er tillatt, herunder også kombinasjoner med flere farger.

== Bruksområde ==
Lhasa apso er en utpreget [[selskapshund]] og en meget hendig [[familiehund]], som også har flotte kvaliteter som [[vakthund]].

== Lynne og væremåte ==
Av type er lhasa apso livlig, modig, selvsikker og lojal, men gjerne litt mistroisk overfor fremmede. Den vil varsle når det kommer fremmede, men det er ingen bråkebøtte som står og gjør hele dagen. Den regnes også som en stødig hund for barnefamilier. Pelsen trenger daglig stell, men rasen regnes ellers som sunn.

== Referanser ==
<references>
<ref name="Parker ''et al.'' (2004)">Heidi G. Parker, Lisa V. Kim, Nathan B. Sutter, Scott Carlson, Travis D. Lorentzen, Tiffany B. Malek, Gary S. Johnson, Hawkins B. DeFrance, Elaine A. Ostrander, Leonid Kruglyak. [http://www.sciencemag.org/cgi/content/full/304/5674/1160?ijkey=JHAta2Vs0GXlk&keytype=ref&siteid=sci Genetic Structure of the Purebred Domestic Dog]. Science 21 May 2004. Vol. 304. no. 5674, pp. 1160 - 1164. DOI: 10.1126/science.1097406</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}


{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Tibetanske hunderaser]]