Redigerer Leververdier

'''Leververdier''', '''leverstatus''' eller '''leverprøver''' henviser til en gruppe med [[klinisk kjemi]]ske [[blodprøve]]r som gir informasjon om en persons [[lever]] og [[galleganger]]. Leververdiene tas ofte som del av første ledd i utredningen av uavklarte [[gastroenterologi]]ske tilstander, for eksempel ved [[akutt abdomen]].

== Analyser ==
De blodprøvene som vanligvis inngår i leververdiene er som følger:
* [[Aspartataminotransferase]] (ASAT)
* [[Alaninaminotransferase]] (ALAT)
* [[Alkalisk fosfatase]] (ALP)
* [[Bilirubin]]
* [[Gamma-glutamyltransferase]] (GT)

I tillegg er det en rekke andre blodprøver som kan si noe om leverens funksjon (leverfunksjonsprøver), inkludert:
* [[Albumin]]
* [[Internasjonalt normalisert ratio|INR]]

== Tolkning ==
[[Transaminase]]ne (ASAT og ALAT) sier noe om ''pågående'' leverskade, da dette er [[enzym]]er som frigis av skadde [[hepatocytt]]er (leverceller). Disse sier derfor i utgangspunktet ikke noe om den egentlige leverfunksjonen som sådan. Transaminasene kan derfor gi et noe feilaktig bilde av situasjonen hos en person med uttalt leversvikt, dersom det ikke pågår aktiv leverskade, eller dersom personen faktisk ikke har nok hepatocytter igjen til å gi økte transaminaseverdier i blodet.<ref name=utd1>{{Kilde www |url=http://www.uptodate.com/contents/liver-biochemical-tests-that-detect-injury-to-hepatocytes |tittel=Liver biochemical tests that detect injury to hepatocytes |besøksdato=2014-05-02 |forfatter=Friedman, Lawrence S |utgivelsesdato=2012-12-14 |utgiver=UpToDate |språk=en }}</ref>

For å faktisk vurdere leverfunksjonen, for eksempel før oppstart av [[legemiddel|legemidler]] som [[metabolisme|metaboliseres]] i leveren, kan man bruke albumin og INR, som er indikativ på gjenværende enzymkapasitet i leveren.<ref name=tidsskriftet>{{Kilde artikkel | forfatter=Spigset, Olav | tittel= Bruk av legemidler ved nedsatt leverfunksjon | publikasjon= [[Tidsskrift for Den norske legeforening|Tidsskr Nor Lægeforen]] | dato=2005-10-06 | nummer=19 | side=2645&ndash;6 | url=http://tidsskriftet.no/article/1266590/ | pmid=16215611 }}</ref>

ALP øker kraftigst ved [[gallegang]]saffeksjon, særlig ved [[kolestase]] (gallestase). GT øker også ved intra- og ekstrahepatisk gallestase, men er også sensitiv for [[etanol|alkoholisk]] eller annen [[toksisitet|toksisk]] leverskade. Bilirubin er relativt uspesifikk, og kan øke ved både lever- og gallegangspåvirkning.<ref name=utd1/><ref name=furst>{{Kilde www |url=http://www.furst.no/analyse-og-klinikk/kliniske-problemstillinger/leverdiagnostikk---serologi/ |tittel=Leverdiagnostikk &ndash; serologi |besøksdato=2014-05-02 | utgiver=Fürst Medisinsk Laboratorium }}</ref>

Grovt sett kan unormale leververdier deles inn i tre mønstre: hepatocellulært mønster, kolestasemønster, eller isolert hyperbilirubinemi.<ref name=utd2>{{Kilde www |url=http://www.uptodate.com/contents/approach-to-the-patient-with-abnormal-liver-biochemical-and-function-tests |tittel=Approach to the patient with abnormal liver biochemical and function tests |besøksdato=2014-05-02 |forfatter=Friedman, Lawrence S |utgivelsesdato=2013-11-12 |utgiver=UpToDate |språk=en }}</ref>
* Hepatocellulært mønster: Kraftigere økning av transaminaser (ALAT og ASAT) i forhold til ALP; bilirubin kan være økt; funksjonsprøvene (albumin og INR) kan være unormale.
* Kolestasemønster: Kraftigere økning av ALP i forhold til transaminasene; bilirubin kan være økt; funksjonsprøvene kan være unormale.
* Isolert hyperbilirubinemi: Kun bilirubin er økt; øvrige leverprøver er normale.

Hvilket mønster som passer best til de aktuelle leververdiene gir derfor en viss pekepinn på hva slags sykdomsprosess som foreligger hos den aktuelle personen, og kan styre videre [[diagnostikk]].

== Referanser ==
<references/>
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Blodprøver]]
[[Kategori:Gastroenterologi]]
[[Kategori:Klinisk kjemi]]