Redigerer
Lettbetong
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
[[Fil:Aerated autoclaved concrete - detail.jpg|miniatyr]] [[Fil:Ytong.jpg|miniatyr]] '''Lettbetong''' er [[betong]] med [[densitet]] under 2 000 kg/m³. Det benyttes som byggemateriale i form av blokker, bjelker og elementer. Lettbetong er fremstilt ved en heving av støpemassen slik at det dannes [[Pore|porer,]] også kalt gassbetong og porebetong. Noen omtaler også [[Leca|lettklinker]] som lettbetong fordi den også har densitet under 2 000 kg/m³, lettklinker har tilsats av [[slagg]], leirekuler, [[pimpstein]], [[skumplast]]perler eller annet for å få lavere densitet, Leca er et eksempel på lettklinker.<ref>{{Kilde www|url=https://leca.no/teknisk-informasjon/|tittel=Teknisk informasjon {{!}} Leca Norway|besøksdato=2020-11-15|verk=leca.no}}</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=lettbetong|url=http://snl.no/lettbetong|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2020-10-07|besøksdato=2020-11-15|språk=nb}}</ref> Lettbetong tilvirkes av sand (knust fjell), kalk og sement, med tilsats av [[aluminium]]<nowiki/>spulver som under prosessen reagerer med vann og skaper en porøs struktur når den varmes opp under trykk i en [[autoklav]]. På engelsk Autoclaved aerated concrete (AAC). Når den benyttes til bjelker eller elementer armeres den med tynne stålstenger. På grunn av at lettbetongen er mer porøs enn [[Normalbetong|vanlig betong]] har den lavere [[trykkfasthet]] enn vanlig betong. Til gjengjeld har den bedre varmeisolerende egenskaper fordi luftinnholdet er større. Den har også betongens fordeler som gode brannegenskaper og er ikke utsatt for [[Muggsopp|mugg]], [[Forråtnelse|råte]] eller [[maur]]. Bakdelen er at den må pusses, forblende eller dekkes med fasadeplater utvendig slik at den ikke suger til seg [[vann]] og får [[Luftfuktighet|fukt]] eller [[frostskade]]r.<ref>{{Kilde www|url=https://www.cement.org/cement-concrete-applications/paving/buildings-structures/concrete-homes/building-systems-for-every-need/autoclaved-aerated-concrete|tittel=Autoclaved Aerated Concrete|besøksdato=2020-11-15|verk=www.cement.org}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.olm.se/download/18.3b7ad41611f3587d4c5800035/1425543297397/Y%20som%20i%20Yxhult%20-%20del%20I.pdf|tittel=Y som i Yxhult|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref> == Historie == Lettbetong ble oppfunnet midt på 1920-tallet av Axel Eriksson og den begynte å produseres i 1929 av Yxhults Stenhuggeri AB<ref>{{Kilde www|url=http://www.kumla.it/yxh/YxhultsStenhuggeri.htm|tittel=Yxhults Stenhuggeri|besøksdato=2020-11-15|verk=www.kumla.it}}</ref> i [[Sverige]] under navnet "Ånghärdad gasbetong". Midt på 1940-tallet fikk den navnet Ytong. I begynnelsen av 1930-tallet fremstilte noen svenske forskere lettbetong med sement og sand som utgangsmaterialet, denne metoden ble benyttet blant annet under navnet Siporex. Lettbetong ble populært som vegg, gulv og takplater på 1970-tallet.<ref>{{Kilde www|url=http://www.byggnadsvard.se/byggnadskultur/pionj%C3%A4rinsatser-i-betongens-barndom-konstruktionsbetongens-historia-1890-1950|tittel=Pionjärinsatser i betongens barndom - Konstruktionsbetongens historia…|besøksdato=2020-11-15|dato=2012-05-25|verk=archive.is|arkiv-dato=2012-05-25|arkiv-url=https://archive.today/20120525205251/http://www.byggnadsvard.se/byggnadskultur/pionj%C3%A4rinsatser-i-betongens-barndom-konstruktionsbetongens-historia-1890-1950|url-status=yes}}</ref> I Norge ble det produsert Siporex ved Norsk Siporex Fabrikk AS på [[Gullaug]] i [[Lier]] fra 1947 og ved Ytong fabrikken i [[Hokksund]] i [[Øvre Eiker]] fra 1951, bak Ytong-selskapet sto [[Christiania Spigerverk]] og [[Norsk Hydro]]. Siporex og Ytong fusjonerte og all produksjonen ble flyttet til Hokksund. Sener ble bedriften overtatt av [[Norcem]], men den gikk konkurs i 1988. [[H+H Celcon]] startet opp igjen produksjonen som varte til nedleggelsen i 2000.<ref>{{Kilde bok|tittel=Illustrert norsk næringsleksikon|etternavn=|fornavn=|utgiver=|år=1957|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=Bind 1|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Ytong|tittel=Ytong – lokalhistoriewiki.no|besøksdato=2020-11-15|verk=lokalhistoriewiki.no}}</ref> == Referanser == <references /> {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Betong]] [[Kategori:Byggeteknikk]] [[de:Leichtbeton]] [[it:Calcestruzzo leggero]] [[sv:Lättbetong]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Kilde bok
(
rediger
)
Mal:Kilde oppslagsverk
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon