Redigerer Lerkendal hagekoloni

[[Fil:Lerkendal hagekoloni.jpg|thumb|Hagekolonien sett fra sør, juli 1958. Gløshaugen i bakgrunnen.  Helt t.v. stabburet på Lerchendal gård {{Byline| Klaus Forbregd/[[NTNU Universitetsbiblioteket|NTNU UB]]}}]][[Fil:Lerkendal hagekoloni development plan.jpg|thumb|Kart over hagekolonien fra 1929, med alle 179 parseller inntegnet]][[Fil:Trondelagsutstillingen Lerkendal hagekoloni.jpg|thumb|Fra hagekoloniens område på [[Trøndelagsutstillingen 1930]]{{Byline|Tr.heim kommune}}]]
'''Lerkendal hagekoloni''' var et område med kolonihager sør for [[Gløshaugen]] i [[Trondheim]]. [[Kolonihage|Hagekolonien]] eksisterte i perioden 1918–1959.
Det var bygartner Elisæus Trygstad som tok initiativ til anlegget i 1916.  Han skrev først en artikkel i byens aviser der han fremholdt behovet for slike hager i en by med stadig flere små boliger uten tilgang til egen hage med mulighet for dyrking av grønnsaker og bær til eget forbruk. Han skrev deretter til [[Magistrat|magistratens]] leder, borgermester [[Hans Bauck]], og sendte med et planforslag for anlegg av 52 hager på kommunens eiendom [[Lerchendal gård]]. Trygstad foreslo samtidig at det burde bevilges 5000 kroner til opparbeidelse av [[Parsell|parsellene]].  Magistraten anbefalte forslaget og Formannskapet vedtok planen og bevilget beløpet høsten 1917. Opparbeidelsen av området startet straks og ble ferdig samme høst. De første 52 parsellene ble fordelt ved loddtrekning i april 1918.<ref name="”Adressa”">''Adresseavisen'', 14.04.1943</ref>

Senere ble det foretatt flere utvidelser: 
* 1919: 74 nye hager
* 1922: 34 nye hager
* 1927: bevilgning til opparbeidelse av et jordstykke ved siden av det opprinnelige anlegget. Her ble det plass til 19 nye hager, så det nå i alt var 179 parseller i hagekolonien. 

Samarbeidet i hagekolonien var godt. Hageeierne<ref>Kommunen eide fortsatt grunnen, så begrepet «hageeierne» gjelder bare selve plantene, produktene – og de små hyttene, for de parsellene som var bebygget</ref> samarbeidet om vanning og andre fellestiltak. Blant annet bestemte de seg etter en tid for å få reist et forsamlingshus for hagekolonien. Dette klarte de – og i august 1933 kunne huset innvies.

Hagekolonien hadde selv konkurranser innen området og deltok i konkurranser og utstillinger både i Oslo (1927 og 1938), Stavanger (1925) og Trondheim ([[Trøndelagsutstillingen 1930]]). På Trøndelagsutstillingen hadde de en egen mønsterhage og deltok i utstillingen for kolonihager.
[[Fil:Trondelagsutstillingen 1930 diplom.jpg|thumb|Diplom som viser at hagekolonien fikk sølvmedalje for sin «Samling produkter fra kolonihagen» på Trøndelagsutstillingen 1930{{Byline| NTNU UB}}]]

Enkelte av de små hyttene i hagekolonien ble brukt som boliger under perioder med stor husnød, selv om dette var ulovlig. I en avisreportasje i 1950 sto det at 30–40 familier overvintret i hagekolonien, der ”snøen gufser inn gjennom de tynne bordveggene og vannet fryser om natten”.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010030810009#&struct=DIV380 Kirkhusmo, Anders (1997) «Vekst gjennom krise og krig 1920–1964», ''Trondheims historie 997–1997'', b. 5, s. 379. Oslo, Universitetsforlaget. Les i fulltekst]</ref>
Da hagekolonien ble nedlagt, lovet Trondheim kommune å skaffe et nytt område til bruk som kolonihage. Dette skjedde først i 1988, da [[Klemetsaune kolonihage]] ble opprettet.<ref name="”Bratberg”"> Bratberg (2008)</ref>

== Referanser og fotnoter ==
<references />

== Litteratur ==
* Bratberg, Terje (2008) ''Trondheim byleksikon'', Oslo, Kunnskapsforlaget. 2. utg. ISBN 9788257317621
* O–g. (psevd.) «Det vokser både over og under jorda på Lerkendal» I: ''Arbeideravisa'', 29.08.1940, s. 4
* «Småhagene på Lerkendal jubilerer» I: ''Adresseavisen'', 14.04.1943, s. 4

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Lerkendal_hagekoloni Strinda historielags omtale av hagekolonien i deres Internettleksikon wikistrinda.no Besøkt 22.05.2011]
*[https://www.arkivportalen.no/entity/no-NTNU_arkiv000000008701 8 diplomer fra 1925-1938 finnes på NTNU Universitetsbiblioteket]

[[Kategori:Kolonihager]]
[[Kategori:Lerkendal]]
[[Kategori:Etableringer i 1918]]
[[Kategori:Opphør i 1959]]