Redigerer Leopold Theodor Barner

{{infoboks biografi}}
'''Leopold Theodor Barner''' (født '''Svensen''' [[26. mars]] [[1819]] i [[Christiania]], død [[5. juli]] [[1853]] i [[Bergen]]) var en norsk forfatter av et kulturhistorisk verk, ''Studier over nogle af vor Tids sociale og videnskabelige Forholde'' (1853).

==Liv==
Han var sønn av sekretær og senere byskriver i [[Bergen]] Christen Svensen (1787–1863) og Cecilie von Barner (1794–1833). Han het opprinnelig Svensen, men tok i voksen alder etternavnet Barner etter moren.

Barner var elev under rektor [[Knut Ramshart Ørn|Ørn]] ved [[Skiens skole]], før han ble privat dimittert til ''[[examen artium]]'' av [[Marcus Jacob Monrad]]. Han studerte deretter ved universitetet og ble ''[[cand. jur.]]'' i 1851. Han fikk aldri noe embete, og døde i Bergen av [[nervefeber]] i 1853.

Man vet lite om Barners liv, men et avsnitt i [[Ludvig Aubert]]s dagbøker fra 1850-tallet inneholder noen opplysninger om hans personlighet. Etter embetseksamen la Barner «jura snart paa Hylden og befattede sig kun med Philosophien». Han skal ha vært «et underligt Menneske, som ingen af hans Kammerater kunde blive klog paa». «Original var han i alle Ting». En gang under en fottur med kameratene skal han ha fått lyst til å reise til [[Paris]], og reist av gårde med et skip fra [[Skien]] uten å varsle familien. Aubert hadde disse opplysningene fra Barners skolekamerat [[Hans Thomas Meinich]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Aubert, L.M.B. | utgivelsesår = 1922 | tittel = russ fra femti-aarene | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006081500034 | side = 7–8 }}</ref>

==Verk==
[[Fil:Studier_af_vor_Tids_Forholde.djvu|thumb|''Studier over nogle af vor Tids vigtigste sociale og videnskabelige Forholde'' (1853)]]
Ved sin død var Barner i ferd med å utgi et kulturhistorisk verk, som utkom hos Beyers boktrykkeri i Bergen i 1853 under tittelen ''Studier over nogle af vor Tids vigtigste sociale og videnskabelige Forholde''. Boken fikk en rosende omtale av Monrad i ''[[Norsk Tidsskrift for Videnskab og Litteratur]]''. Deler av verket hadde tidligere stått på trykk i ''[[Christiania-Posten]]'' og ''[[Bergenske Blade]]''.

Ifølge [[Paulus Svendsen]] er boken skrevet som en reaksjon på revolusjonene av 1848 ute i Europa. Barner mener revolusjonene på kontinentet er et tegn på at fransk og tysk åndsliv er i forfall, mens England har gått fri for revolusjonen og har en blomstringsperiode foran seg. Svendsen mener Barners tanker har mye til felles med juristen [[Anton Martin Schweigaard]]s kritikk av tysk filosofi 20 år tidligere, men Barner utvider kritikken til også å gjelde det franske åndslivet. Barner deler også Schweigaards anti-klassiske syn, ved at han anser det som et sykdomstegn at fransk og tysk filosofi er så opptatt av den greske [[antikken]]. Grunnen til den franske kulturens slette tilstand finner han i et [[moral]]sk forfall. Fransk litteratur er «i Bund og Grund fordærvet», og en forfatter som [[Balzac]] nærmest vender moralen på hodet, slik at «det Onde stilles øverst og det Gode nederst».<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Svendsen, Paulus | utgivelsesår = 1982 | tittel = Forelesninger og studier | isbn = 8256002409 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Solum | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012030706072 | side = 195–197 }}</ref> Derimot setter han pris på [[Charles Dickens]]' romaner og den franske [[vaudeville]]n, som han mente var et bedre organ for å ta opp politiske problemer enn [[revolusjon]]en.<ref>{{Kilde bok | utgivelsesår = 1992 | tittel = Norsk litteraturkritikks historie 1770-1940 | isbn = 8200210413 | isbn = 8200212432 | forlag = Universitetsforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015090906171 | side = 328 }}</ref>

[[Arild Linneberg]] diskuterer ''Studier'' i ''Norsk litteraturkritikks historie''. Han klassifiserer verket som «metahistorisk», og mener Barners kritikk av [[hegelianisme]]n og [[positivisme]]n minner noe om moderne [[postmodernisme|postmodernister]] som [[Michel Foucault]] og [[Jean-François Lyotard]]. «I norsk sammenheng er det en unik diskusjon av forholdet mellom naturvitenskapelig og humanvitenskapelig metode».<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1992 | tittel = Norsk litteraturkritikks historie 1770-1940 | isbn = 8200210413 | isbn = 8200212432 | forlag = Universitetsforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015090906171 | side = 326–327 }}</ref>

==Referanser==
<references />

==Litteratur==
* {{ Kilde bok | forfatter = Halvorsen, J.B. | utgivelsesår = 1885 | tittel = Norsk Forfatter-Lexikon 1814-1880 | forlag = Den Norske Forlagsforening | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006111501039 | side = }}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Barner, Leopold Theodor}}
[[Kategori:Norske filosofer]]
[[Kategori:Personer fra Oslo]]