Redigerer Leon Czolgosz

{{Infoboks biografi}}
'''Leon Frank Czolgosz''' (født [[1873]], død [[29. oktober]] [[1901]]) er kjent som drapsmannen til USAs president [[William McKinley]].

== Bakgrunn ==
Czolgosz ble født i [[Detroit]] som sønn av [[innvandrer]]e fra [[Polen]], og fikk mindre enn seks års skolegang.<ref>[https://case.edu/ech/articles/c/czolgosz-leon-f «Leon Czolgosz»]</ref> 

I 1893 da han tjente han fire dollars dagen på en fabrikk i [[Cleveland]], ble de ansattes betaling satt ytterligere ned, og da Czolgosz sluttet seg til de [[streik]]ende, ble han oppsagt. Han ble riktignok ansatt igjen - fordi han oppga falskt navn, «Fred Nieman» eller «Fred C. Nimen» (jfr det tyske ordet ''niemand'' = «ingen»<ref>[https://www.collinsdictionary.com/dictionary/german-english/niemand Oversettelse av det tyske ordet ''niemand]</ref>), et [[alias]] han fortsatte å bruke i andre sammenhenger.<ref>[https://www.shapell.org/manuscript/mckinley-assassination-czolgosz/ Brev signert som «Fred C. Nimen», ''shapell.org]</ref> Han gikk da over fra å være [[republikaner]] til å bli en overbevist [[sosialist]].<ref>[https://samkean.com/books/the-tale-of-the-dueling-neurosurgeons/ Sam Kean: ''The tale of the duelling neurosurgeons'' (s. 72)]</ref>

I 1898 virker det som han fikk et sammenbrudd. Iallfall flyttet han inn på familiens gård utenfor Cleveland, der han nøyde seg med et [[kosthold]] av kjeks og melk som han inntok alene på loftsrommet sitt, muligvis av frykt for at stemoren Catrina ville forgifte ham. Ellers gikk dagene med småjobber rundt på gården og leilighetsvis [[kanin]]jakt; han var en brukbar skytte. Han oppga som det eneste positive i disse årene den stunden han leste om [[drap]]et på kong [[Umberto I av Italia]] som ble skutt av silkeveveren [[Gaetano Bresci]]. Czolgosz klippet ut historien av [[avis]]en og tok vare på den. Ytterligere inspirasjon fikk han i mai 1901, da [[anarkist]]en [[Emma Goldman]] kom til Cleveland og holdt tale: «''Hun satte fyr på meg''.» Fra nå av var han selv overbevist anarkist, oppsøkte anarkistenes kretser og tiltalte folk som «kamerat», uten at anarkistene av den grunn tok ham alvorlig.<ref>[https://samkean.com/books/the-tale-of-the-dueling-neurosurgeons/ Sam Kean: ''The tale of the duelling neurosurgeons'' (s. 73)]</ref>

I 1901 ble en pan-amerikansk utstilling arrangert i [[Buffalo, New York|Buffalo]] fordi byen var et jernbane-knutepunkt og en [[storby]] (den gang USAs 8.største by med rundt 350&nbsp;000 innbyggere).<ref>[https://digital.lib.buffalo.edu/collection/LIB-005/ Utstillingen i Buffalo i 1901]</ref> 31. august 1901 dro Czolgosz til Buffalo «''for å gjøre noe heroisk for saken''», og leide seg inn over en ''[[saloon]]''. Han kjøpte en [[revolver]] av samme modell (''Saturday Night Special'') som den Bresci hadde brukt til å skyte og drepe kong Umberto. Czolgosz var på plass da toget med USAs president [[William McKinley]] rullet inn på stasjonen i Buffalo 3. september 1901; men før han rakk å skyte, fikk en kanon[[salutt]] togvinduene til å sprekke, noe som skapte stort oppstyr blant presidentens sikkerhetsfolk. De neste dagene fotfulgte Czolgosz etter beste evne McKinley.<ref>[https://samkean.com/books/the-tale-of-the-dueling-neurosurgeons/ Sam Kean: ''The tale of the duelling neurosurgeons'' (s. 74)]</ref> 
[[Fil:McKinleyAssassination.jpg|thumb|left|Kelneren James Parker overmanner Czolgosz like etter at han hadde skutt presidenten.]]
== Presidentdrapet og henrettelsen ==
Om ettermiddagen [[6. september]] 1901 foretok McKinley en ''meet-and-greet''-runde i forbindelse med sitt besøk på utstillingen. Blant de mange som hadde ventet i timevis på å få håndhilse på presidenten denne kokvarme sensommerdagen, var også en italiener som gikk så tett innpå McKinley at det fanget sikkerhetsfolkenes oppmerksomhet. Dermed overså de en glattbarbert ung mann, Czolgosz, med en [[bandasje]]rt hånd som skjulte revolveren hans. Han kom så tett innpå presidenten at det første skuddet avsatte kruttmerker på McKinleys vest. Men denne kulen [[rikosjett|rikosjerte]] fra en knapp og ble senere funnet i presidentens klær av legene. Til gjengjeld traff den neste kulen presidenten i mage og [[pankreas]], og satte fyr på [[lommetørkle]]et Czolgosz hadde viklet rundt hånden sin som en bandasje.<ref>[https://samkean.com/books/the-tale-of-the-dueling-neurosurgeons/ Sam Kean: ''The tale of the duelling neurosurgeons'' (s. 75)]</ref> 

Czolgosz hadde planlagt å avfyre fem skudd, slik Bresci hadde gjort; men bak ham i køen stod en høy [[afroamerikansk]] [[kelner]], James Parker («Big Ben Parker», 1857-1907), som fikk dette avverget ved raskt å vri revolveren ut av attentatmannens hånd.<ref>[http://www.math.buffalo.edu/~sww/0history/parker-mckinley-reports.html Samtidige avisrapporter om James Parkers inngripen]</ref> Selv forklarte Czolgosz sin handling slik: «''Jeg drepte president McKinley for å gjøre min plikt. Jeg tror ikke på at en mann skal ha så stor makt, og en annen mann ingen.''» Hans [[rettergang]] tok bare 8½ time. Klærne og brevene hans ble brent.<ref>[https://www.shapell.org/historical-perspectives/between-the-lines/mckinley-assassination-plot/ Drapet på McKinley, ''shapell.org]</ref>

Czolgosz ble dømt til døden [[23. september]] 1901 og henrettet i [[den elektriske stol]] [[29. oktober]] samme år. 

Liket ble overhelt med [[svovelsyre]] slik at det falt fra hverandre, og lagt i en umerket grav ved fengselet.<ref>[https://www.britannica.com/biography/Leon-Czolgosz AmyTikkanen: «Leon Czolgosz», ''Britannica]</ref>

Emma Goldman ble arrestert, men løslatt da man ikke fant noe bevis for at hun på noe tidspunkt var involvert i attentatet.

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Czolgosz, Leon}}
[[Kategori:Personer fra Alpena County i Michigan]]
[[Kategori:Anarkister]]
[[Kategori:Arbeiderhistorie]]
[[Kategori:USAs historie]]
[[Kategori:Personer fra USA dømt for drap]]
[[Kategori:Henrettede amerikanere]]
[[Kategori:Personer henrettet i den elektriske stol]]