Redigerer Lemnisk

{{Infoboks utdødd språk
|navn=Lemnisk
|egetnavn=
|kart = GR Lemnos.PNG
|region=[[Limnos]]<br/>[[Nordlige egeiske øyer]]
|utdødd=400 f.Kr.
|skriftsystem=[[alfabet]]
|slektskap=[[Tyrsenske språk]]<br/>(foreslått)<br/>'''Lemnisk'''
|iso3=xle
}}
'''Lemnisk''' er et [[språkdød|utdødd språk]] som ble talt i [[oldtiden]] på den [[Hellas|greske]] øya [[Limnos]] i den nordlige delen av [[Egeerhavet]]. 

Språket er attestert på 16 inskripsjoner fra Limnos, som alle er daterte til det 6. århundre f.Kr.

Lemnisk ble lenge antatt å være et [[isolert språk]]. I [[Morfologi (lingvistikk)|morfologi]], [[fonologi]], [[vokabular]] og [[syntaks]] har det imidlertid etterhvert blitt påvist likheter mellom lemnisk og de to språkene [[etruskisk]] og [[raetisk]].

Den [[tyskland|tyske]] [[lingvistikk|lingvisten]] [[Helmut Rix]] (1926–2004) foreslo i 1998 at disse tre språkene var medlemmer av [[språkfamilie]]n [[tyrsenske språk]]. Også [[kamunisk]] tilhører muligens denne språkfamilien.

==Klassifisering==
===Isolerte språk ?===
{{Utdypende|Tyrsenske språk}}
[[Fil:Tyrsenian languages.svg|thumb|Kart over spredningen av tyrsenske språk.{{byline|Tegning av ArnoldPlaton|2. oktober 2012}}]]
Både lemnisk, etruskisk, raetisk og kamunisk har lenge vært ansett som isolerte språk som ikke tilhører noen språkfamilie. De regnes også som [[paleo-europeiske språk|paleo-europeiske]] og [[førindoeuropeiske språk]]. Disse språkene, eller deres forgjengere, eksisterte i [[Europa]] før de [[indoeuropeiske språk]]ene og de [[uralske språk]]ene kom inn fra [[Asia]].

Oppdagelsen av den tyrsenske språkfamilien er derfor et stort fremskritt for lingvistikken. I neste omgang kan dette hjelpe [[arkeolog]]er og [[historiker]]e i å gjenskape oldtidens hendelser både i [[Middelhavet]] og i [[Alpene]].

* Lemnisk er attestert i 16 inskripsjoner fra Limnos, som alle er daterte til det 6. århundre f.Kr.
* Etruskisk var språket til [[etruskere|etruskerne]] i [[Etruria]]. Etruskisk er dokumentert i mer enn 13&nbsp;000 inskripsjoner som er skrevet i [[det etruskiske alfabetet]]. Dateringen spenner fra omkring 700 f.Kr. til 100 f.Kr.
* Raetisk var språket som ble talt i den [[Romerriket|romerske provinsen]] [[Raetia]] i Alpene. Det er kjent fra omkring 280 inskripsjoner fra det 5. til det 1. århundre f.Kr.
* Kamunisk er muligens beslektet med raetisk. Det ble talt i [[Val Camonica]] og [[Valtellina]] i de sentrale Alpene. Det er kjent fra omkring 170 inskripsjoner, som er daterte til perioden 500 f.Kr. til 50 e.Kr.

Den tyske lingvisten Helmut Rix (1926–2004) foreslo i 1998 at de tre førstnevnte språkene utgjorde en tyrsensk språkfamilie.<ref name="Rix1998"/> Også kamunisk har etter hvert blitt regnet til denne språkfamilien. Hypotesen til Rix støttes av en rekke lingvister, deriblant Stefan Schumacher,<ref name="Schumacher1998"/><ref name="Schumacher2004"/> [[Carlo De Simone (språkforsker)|Carlo De Simone]],<ref name="Simone2011"/> Norbert Oettinger,<ref name="Oettinger2010"/> Simona Marchesini,<ref name="Simone2013"/> og [[Rex E. Wallace]].<ref name="Wallace2018"/>

===Den etruskiske gåte===
{{utdypende|Etruskernes opprinnelse}}
Forskjellige forsøk på å plassere etruskisk innenfor en større språkfamilie har vært omstridt. Denne diskusjonen har ofte vært knyttet til spørsmålet om etruskernes ''opprinnelse som etnisk gruppe''. Helt siden oldtiden har de lærde vært uenige om hvorvidt etruskerne var Italias urbefolkning, eller om de var innvandrere østfra.

I det 8. århundre f.Kr. omtalte den greske historiker [[Hesiod]] i sitt verk ''[[Theogony]]'' at [[tyrsenere|tyrsenerne]] (etruskerne) bebodde det sentrale Italia sammen med latinere.<ref>Hesiod, ''Theogony'' 1015.</ref> Den ''homeriske hymne'' til Dionysos fra det 7. århundre f.Kr.<ref>Homeric Hymn to Dionysus, 7.7–8</ref> omtaler dem som pirater.<ref name=Brown545560>John Pairman Brown, ''Israel and Hellas'', Vol. 2 (2000) p. 211</ref>
[[Fil:Common Tyrrhenic model.svg|thumb|Et tenkt stamtre for tre av de [[tyrsenske språk]]{{byline|Vektorisering av Sushant savla|26. oktober 2019}}]]
I det 5. århundre f.Kr. begynte greske forfattere å assosiere tyrsenerne med [[pelasgerne]], et ikke-gresk folk som var bosatt på øyene i det nordlige [[Egeerhavet]]. Historikerne [[Thucydides]] (4.109) og [[Herodotus]] (6.137) omtalte Limnos som pelasgernes bosted, og Thucydides identifiserte dem som «hørende til tyrsenerne» (τὸ δὲ πλεῖστον Πελασγικόν, τῶν καὶ Λῆμνόν ποτε καὶ Ἀθήνας Τυρσηνῶν). I sitt verk ''Geografika'' (V, 2) siterte den greske historikeren [[Strabon]] den tidligere historikeren [[Anticlides]]. Han hevdet at pelasgerne migrerte til Italia via [[Lydia]]. De kom fra øyene Limnos og [[Gökçeada|Ímvros]], og deltok i grunnleggelsen av Etruria. 

Ifølge Strabon og Herodotus (1.94) ble migrasjonen ledet av Tyrsenos, sønn av kong [[Atys av Lydia]]. Strabon tilføyde at pelasgerne på Limnos og Ímvros fulgte med Tyrsenos til [[den italienske halvøy]]. Ifølge logografen [[Hellanikos av Lesbos]] (1.28–3) var det også en pelasgisk migrasjon fra [[Thessalia]] til Italia. Den førte til den pelasgiske kolonisering av Tyrrenia, og derfor ble de kjent som tyrsenere.

I det første århundre f.Kr. avviste imidlertid [[Dionysios fra Halikarnassos]] (f. 60 f.Kr.) påstandene fra andre greske historikere om en migrasjon østfra. Han hevdet at etruskerne var Italias urbefolkning og var forskjellige fra både pelasgere og lydiere.<ref name=Dionysius>{{cite book |author=Dionysius of Halicarnassus |author-link=Dionysius of Halicarnassus |title=Roman Antiquities |at=Book I, Chapters 30 1}}</ref> 

Et studium av [[mtDNA]], som ble publisert i 2013, viser at genene til etruskerne hadde mye til felles med andre [[Neolittisk tid|neolittiske]] folkegrupper fra det sentrale Europa og fra [[Toscana]]. Og det samme gjelder talere av raetiske språk, som ble snakket sør og nord for Alpene.<ref name=Ghirotto2013>{{cite journal | pmc= 3566088|doi=10.1371/journal.pone.0055519| journal=PLOS ONE |title=Origins and Evolution of the Etruscans' mtDNA | date=2013 | pmid=23405165 | volume= 8| issue= 2| pages= e55519|vauthors=Ghirotto S, Tassi F, Fumagalli E, Colonna V, Sandionigi A, Lari M, et al|display-authors=etal|bibcode=2013PLoSO...855519G}}</ref><ref name=Tassi2013>{{cite journal |doi=10.1002/ajpa.22319| journal=American Journal of Physical Anthropology | title=Genetic evidence does not support an Etruscan origin in Anatolia.| date=2013 | pmid=23900768 | volume=152 | issue= 1| pages= 11–18|vauthors=Tassi F, Ghirotto S, Caramelli D, Barbujani G|display-authors=etal}}</ref> Et genetisk studium fra [[Stanford University]] som ble publisert i journalen ''[[Science (journal)|Science]]'' i 2019, hadde analysert [[autosomal dominant]] [[DNA]] hos 11 individer fra [[jernalderen]] i og omkring [[Roma]]. Studiet konkluderte med at etruskere (900–600 f.Kr.) og latinere (900–200 f.Kr.) fra det gamle Latium var samme folket, selv om språket var forskjellig. Etruskerne hadde, i likhet med latinerne, også gener fra de vestlige steppehorder i dagens er [[Ukraina]]. De hadde gener fra det som betraktes som det [[urindoeuropeisk]]e hjemland, selv om de snakket et førindoeuropeisk språk.<ref name=Antonio2019>{{cite journal |last1= Antonio |first1=Margaret L.|last2=Gao |first2=Ziyue |last3=M. Moots |first3= Hannah |date=2019-11-08 |title=Ancient Rome: A genetic crossroads of Europe and the Mediterranean |journal=Science  |language=en |location= Washington D.C.|publisher=American Association for the Advancement of Science |volume= 366 |issue= 6466|pages=708–714 |doi=10.1126/science.aay6826 |pmid=31699931|pmc=7093155|quote=Interestingly, although Iron Age individuals were sampled from both Etruscan (n=3) and Latin (n=6) contexts, we did not detect any significant differences between the two groups with f4 statistics in the form of f4(RMPR_Etruscan, RMPR_Latin; test population, Onge), suggesting shared origins or extensive genetic exchange between them. |hdl= 2318/1715466|hdl-access= free}}</ref>

Når det gjelder den materielle kulturen, så vei vi at raeterne oppholdt seg i et område som ble dekket av [[urnemarkskulturen]] (1300–700 f.Kr). Den etruskiske sivilisasjon er knyttet til [[villanovakulturen]], som igjen utsprang fra urnemarkskulturen omkring 1200 f.Kr. Det som preget disse kulturene var at de [[kremasjon|kremerte]] sine døde og la dem i [[urne]]r. Urnemarkskulturen er ofte definert som «[[keltisk|urkeltisk]]», men etruskerne var ikke keltere. De hadde bare overtatt gravskikkene fra keltiske naboer i nord, og dette tilsier igjen at de har vært i Italia veldig lenge.

Både etruskisk og lemnisk har to spesielle former for [[dativ]], hvor type-I er markert med [[suffiks]]et ''*-si'' og type-II med suffikset ''*-ale''. Dette er [[kasus]] som er helt unike for disse språkene. På Lemnos-stelen er dette dokumentert på lemnisk i ordene ''Hulaie-ši'' («for Hulaie») og ''Φukiasi-ale'' («for Phocaean»). Eksempler i etruskisk er ''aule-si'' («til Aule») på steintavlen ''[[Cippus Perusinus]]'', såvel som inskripsjonen ''mi mulu Laris-ale Velχaina-si'' («Jeg ble velsignet for Laris Velchaina»).

Etruskisk og lemnisk deler også et [[genitiv]] i form av suffikset ''*-s'' og et enkelt [[tempus]] i ''a-i''. Etruskisk ''ame'' («var») er således en bøyning av ''*amai'', mens genitiv-endelsen ''-ai'' på lemnisk er dokumentert i ''šivai'' («levde»).

==Skriftsystem==
Det finnes 16 lemniske inskripsjoner, og de er alle daterte til det 6. århundre f. Kr. De er skrevet med en skrift som ligner det etruskiske alfabetet og skriften i eldre [[frygisk]]e inskripsjoner. Skriften er avledet av det [[arkaiske greske alfabeter|arkaiske vestlige greske alfabetet]] fra [[Khalkis]] og [[det frygiske alfabetet]] fra [[Anatolia]].<ref name="Wallace2018"/>

===Limnos-stelen===
[[Fil:Lemmnos stele, late 6th century BC, NAMA 13644, 191300.jpg|thumb|upright|Limnos-stelen i [[Det nasjonale arkeologiske museum (Athen)|det nasjonale arkeologiske museum]] i [[Athen]].{{byline|Foto: Zdenek Kratochvil|11. juni 2019}}]]
Limnos-stelen er en gravstele som ble oppdaget i 1885 av de to [[frankrike|franske]] [[arkeolog]]ene Cousine og Dürrbach. Stelen ble funnet innebygd i en kirkevegg i den lille landsbyen [[Kaminia, Limnos|Kaminia]] på den sørøstlige delen av øya Limnos. Stelen befinner seg i dag i [[Det nasjonale arkeologiske museum (Athen)|det nasjonale arkeologiske museum]] i [[Athen]]. Stelen er datert til det 6. århundre f.Kr. basert på det faktum at [[Attisk gresk|attiske grekere]] under ledelse av [[Miltiades den yngre]] (554–489 f.Kr.) invaderte Limnos og helleniserte øya i år 510 f.Kr.<ref name="Wallace2018"/>

Stelen er en tungeformet plate av lokal [[sandstein]] som er blitt glattet ut på fremsiden. På fremsiden vises [[relieff]]et av en kriger i profil. Han bærer en hette og er bevæpnet med en lanse. Et stort skjold dekker kroppen hans. Deler av bunnen av stelen mangler; hvor mye det dreier seg om, er omstridt.<ref name="Wallace2018"/>

Stelen bærer to inskripsjoner: Inskripsjonen på fremsiden fyller rommet bak (a), over (b) og foran (c) hodet til krigeren. Inskripsjonen på stelens høyre side består av to deler, (a) og (b). Inskripsjonene på forsiden og høyresiden er utført av to forskjellige personer. Bokstavene ''theta'', ''omicron'' og ''phi'' har avrundede former på forsiden, men firkantige former på høyresiden.<ref name="Wallace2018"/>

Bokstavene er skrevet i noe som har sine røtter i det frygiske alfabetet, men bokstavene ''theta'', ''phi'' og ''khi'' er lånt fra det arkaiske vestlige (khalkiske) greske alfabet. For bedre å presentere det lemniske lydsystem har bokstavene for [[plosiver]] og for vokalen ''ypsilon'' blitt fjernet.<ref name="Wallace2018"/> 

Inskripsjonen er [[bustrofedon]] (leseretningen ombyttes i hver etterfølgende linje). Den består av 198 tegn som former mellom 33 og 40 ord. Separasjon av ord er indikert med kolon eller trikolon.<ref name="Wallace2018"/>

====Forsiden====
[[Fil:Lemnos-Stele.png|thumb|upright|Limnos-stelen {{byline|Tegning: Nephiliskos|9. august 2012}}]]
Inskripsjonen har blitt [[Translitterasjon|translitterert]], men oversettelsen ble ikke vellykket før man tok i bruk sammenligninger med etruskisk. Dette har igjen sammenheng med et gjennombrudd i oversettelsen av etruskisk.<ref name="Wallace2018"/><ref name="Rix1998"/>

På forsiden finnes følgende tekst:<ref name="Wallace2018"/>

(a) hulaieš ⋮ naφuθ ⋮ šiaši

(b) mara⋮š : mav

(b) sialχvei⋮š : avi⋮š

(b) evisθu ⋮ šerunaiθ

(b) šivai

(c) aker : tavaršiu

(c) vanalasial ⋮ šerunai ⋮ murinail

====Høyresiden====
[[Fil:Stele von Lemnos 7.jpg|thumb|Teksten på høyre side. Hentet fra en artikkel av Heiner Eichner.<ref name="Eichner2012"/><ref name="Eichner2013"/>{{byline|Lastet opp av Waterborough|6. november 2017}}]]

På høyre side finnes følgende tekst:<ref name="Wallace2018"/>

(a) hulaieši : φukiasiale : šerunaiθ : evisθu : tuveruna [

(a) ]rum : haraliu : šivai : eptešiu : arai : tiš : φuke

(b) šivai : aviš : sialχviš : marašm : aviš : aumai

Dette er en gravstele til minne om en attisk kriger ved navn Holaie Phokiaš‎ (''hulaieši : φukiasiale'', «for Holaie Phokiaš»). Holaie døde 40 år gammel (''šivai : aviš : sialχviš'', «han levde i 40 år») og hadde en embedstittel kalt maras (''marašm : aviš : aumai'', «og han var maras i et år»).<ref name="Wallace2018"/>

Den lemniske frasen ''aviš sialχviš'' er språklig beslektet med den etruskiske frasen ''avils maχs śealχisc'' («og var 45 år gammel»).

===Inskripsjonen fra Efestia===
[[Fil:Ancient Hephaistia Lemnos ruins.jpg|thumb|Ruinene av oldtidsbyen [[Efestia, Limnos|Efestia]].{{byline|Foto: Σαλαμούρας Σπύρος|5. oktober 2013}}]]
I 2009 ble det rapportert om oppdagelsen av en inskripsjon i oldtidsbyen [[Efestia, Limnos|Efestia]]. Efestia var i oldtiden hovedstaden på Limnos. Det dreier seg om fundamentet til et [[alter]] av stein som kom for dagen i 1990-årene, da den arkeologiske skolen i Athen (''Scuola Archeologica Italiana di Atene'') foretok utgravninger i området.<ref name="Simone2011"/>

Fronten på alteret har en inskripsjon med 26 bokstaver og fire ord, arrangert i to linjer med bustrofedon skrift. På den øvre linjen (a) går teksten fra venstre mot høyre. På den nedre linjen (b) går teksten fra høyre mot venstre:<ref name="Simone2011"/>

(a) ''h(e)ktaonosi ⋮ heloke''

(b) ''soromš‎ ⋮ aslaš''

Verbet ''heloke'' betyr det samme som  etruskisk ''helu'' («konstruert») og dette blir bekreftet av sammenhengen.<ref name="Simone2011"/>

Det etruskiske ordet ''helu'' opptrer på stelen ''Cippus Perusinus'' (Pe 8.4, a20–21) fra [[Perugia]] i sammenheng med konstruksjonen av et gravkammer (''eca velθ‎inaθ‎uraś‎ θ‎/aura helu teš‎ne rasne'': «dette monumentet av Velthina-familien ble konstruert på offentlig land»).<ref name="Simone2011"/><ref name="Manthe1979"/>

Inskripsjonen kan oversettes som: «S. og A. konstruerte (dette alteret) for ''H(e)ktaonosi''.»; ''soromš''‎ og ''aslaš'' ‎er [[nominal]]e former, og muligens navnene på donorene av monumentet, mens ''h(e)ktaonosi'' er mottageren av alteret. Mottageren er plassert i begynnelsen av setningen, som en æresmarkering.<ref name="Simone2011"/>

===Andre inskripsjoner===
Ut over dette er lemnisk kjent fra 14 fragmentariske inskripsjoner. De er inngraverte eller malt på [[keramikk]], og finnes på lokalt produserte [[Pottemaker|potter]] fra Limnos.<ref name="Wallace2018"/><ref name="Agostiniani2012"/><ref name="Beschi1996"/><ref name="Cristofani2003"/><ref name="Seta1937"/>

==Referanser==
<references>
<ref name="Agostiniani2012">[[#Agostiniani2012|Agostiniani 2012]]</ref>
<ref name="Beschi1996">[[#Beschi1996|Beschi 1996]]</ref>
<ref name="Cristofani2003">[[#Cristofani2003|Cristofani 2003]]</ref>
<ref name="Eichner2012">[[#Eichner2012|Eichner 2012]]</ref>
<ref name="Eichner2013">[[#Eichner2013|Eichner 2013]]</ref>
<ref name="Manthe1979">[[#Manthe1979|Manthe 1979]]</ref>
<ref name="Oettinger2010">[[#Oettinger2010|Oettinger 2010]]</ref>
<ref name="Rix1998">[[#Rix1998|Rix 1998]]</ref>
<ref name="Schumacher1998">[[#Schumacher1998|Schumacher 1998]]</ref>
<ref name="Schumacher2004">[[#Schumacher2004|Schumacher 2004]]</ref>
<ref name="Seta1937">[[#Seta1937|Seta 1937]]</ref>
<ref name="Simone2011">[[#Simone2011|Simone 2011]]</ref>
<ref name="Simone2013">[[#Simone2013|Simone 2013]]</ref>
<ref name="Wallace2018">[[#Wallace2018|Wallace 2018]]</ref>
</references>

==Litteratur==
*{{Kilde bok
  | ref=Agostiniani2012
  | forfatter=Agostiniani, Luciano
  | redaktør=V. Bellelli
  | utgivelsesår=2012
  | artikkel=Sulla grafia e la lingua delle iscrizioni anelleniche di Lemnos
  | tittel=Le origini degli Etruschi. Storia, archeologia, antropologia
  | forlag=“L’Erma” di Bretschneider, [[Roma]], 2012
  | side=173–177
  | url=https://www.torrossa.com/it/resources/an/2616565
  | id=
}}
*{{Kilde bok
  | ref=Beschi1996
  | forfatter=Beschi, Luigi
  | utgivelsesår=1996
  | tittel=I Tirreni di Lemno alla luce dei recenti dati di scavo
  | forlag=La Parola del Passato 51, 1996
  | side=43–48
  | url=https://zenon.dainst.org/Record/000350502
  | id=
}}
*{{Kilde bok
  | ref=Cristofani2003
  | forfatter=Cristofani, Mauro
  | redaktør=Fiorentini, G.; Caltabiano, M.; Calderone, A.
  | utgivelsesår=2003
  | artikkel=Nuove iscrizioni ‘tirreniche’ da Lemno
  | tittel=Archeologia del Mediterraneo: studi in onore di Ernesto de Miro
  | forlag=“L’Erma” di Bretschneider, [[Roma]], 2003
  | side=219–222
  | url=https://www.torrossa.com/en/resources/an/2639085
  | id=
}}
*{{Kilde bok
  | ref=Eichner2012
  | forfatter=Eichner, Heiner
  | utgivelsesår=2012
  | tittel=Neues zur Sprache der Stele von Lemnos (Erster Teil)
  | forlag=Journal of Language Relationship, International Scientific Periodical, No. 7, [[Moskva]], 2012
  | side=9–32
  | url=https://www.academia.edu/4954462/Neues_zur_Sprache_der_Stele_von_Lemnos_Erster_Teil_
  | id=[[ISSN]] 1998-6769
}}
*{{Kilde bok
  | ref=Eichner2013
  | forfatter=Eichner, Heiner
  | utgivelsesår=2013
  | tittel=Neues zur Sprache der Stele von Lemnos (Zweiter Teil)
  | forlag=Journal of Language Relationship, International Scientific Periodical, No. 10, [[Moskva]], 2013
  | side=1–42
  | url=https://www.jolr.ru/files/(125)jlr2013-10(1-42).pdf
  | id=
}}
*{{Kilde bok
  | ref=Manthe1979
  | forfatter=Manthe, Ulrich
  | utgivelsesår=1979
  | tittel=Ein etruskischer Schiedsspruch. Zur Interpretation des Cippus Perusinus
  | forlag=Révue Internazionale des Droits de l’ Antiquitè 3e s., 26
  | side=261–305
  | url=https://zenon.dainst.org/Record/000480893/Access
  | id=
}}
*{{Kilde bok
  | ref=Oettinger2010
  | forfatter=Oettinger, Norbert
  | utgivelsesår=2010
  | artikkel=Seevölker und Etrusker
  | redaktør=Cohen, Yoram; Gilan, Amir; Miller, Jared L.
  | tittel=Pax Hethitica Studies on the Hittites and their Neighbours in Honour of Itamar Singer
  | forlag=Otto Harrassowitz Verlag, [[Wiesbaden]], 2010
  | side=233–246
  | url=
  | id=
}}
*{{Kilde bok
  | ref=Rix1998
  | forfatter=[[Helmut Rix|Rix, Helmut]]
  | utgivelsesår=1998
  | tittel=Rätisch und Etruskisch
  | forlag=Volum 68 av Innsbrucker Beiträge zur Sprachwissenschaft / Vorträge und kleinere Schriften ([[ISSN]] 1816-3920); Institut für Sprachwissenschaft der Universität Innsbruck, [[Innsbruck]], 1. januar 1998
  | url=https://www.amazon.com/Ra%CC%88tisch-Etruskisch-Innsbrucker-Beitra%CC%88ge-Sprachwissenschaft/dp/3851246705/ref=mp_s_a_1_1?dchild=1&qid=1629089162&refinements=p_66%3A9783851246704&s=books&sr=1-1
  | isbn=38 5124670 5
  | id=ISBN 978 38 5124670 4
}}
*{{Kilde bok
  | ref=Seta1937
  | forfatter=Della Seta, A.
  | redaktør=
  | utgivelsesår=1937
  | artikkel=Iscrizioni tirreniche di Lemno
  | tittel=Scritti in onore di Bartolomeo Nogara, raccolti in occasione del suo LXX anno
  | forlag=Città del Vaticano, [[Roma]], 1937
  | side=119–146
  | url=https://www.torrossa.com/it/resources/an/2616565
  | id=
}}
*{{Kilde bok
  | ref=Schumacher1998
  | forfatter=Schumacher, Stefan
  | utgivelsesår=1998
  | tittel=Sprachliche Gemeinsamkeiten zwischen Rätisch und Etruskisch
  | forlag=Der Schlern, volume 72.2, 199, Bozen, 1998
  | side=90–114
  | id=
  | url=https://zenon.dainst.org/Record/001182080
}}
*{{Kilde bok
  | ref=Schumacher2004
  | forfatter=Schumacher, Stefan
  | utgivelsesår=2004
  | tittel=Die rätischen Inschriften. Geschichte und heutiger Stand der Forschung
  | forlag=Institut für Sprachwissenschaft der Universität Innsbruck., 2. utgave 2004
  | isbn=978 3851241556
  | id=385124155X
  | url=https://www.amazon.de/r%C3%A4tischen-Inschriften-Geschichte-heutiger-Forschung/dp/385124155X
}}
*{{Kilde bok
  | ref=Simone2011
  | forfatter=Simone, Carlo de (Universität Tübingen)
  | utgivelsesår=2011
  | tittel=La Nuova Iscrizione ‘Tirsenica’ di Lemnos (Efestia, teatro)
  | forlag=considerazioni generali, Rasenna: Journal of the Center for Etruscan Studies: Vol. 3: Iss. 1, Article 1, 2011
  | isbn=
  | id=
  | url=https://scholarworks.umass.edu/cgi/viewcontent.cgi?article=1016&context=rasenna
}}
*{{Kilde bok
  | ref=Simone2013
  | forfatter=Simone, Carlo de (Universität Tübingen); Marchesini, Simona
  | utgivelsesår=2013
  | tittel=La lamina di Demlfeld [= Mediterranea. Quaderni annuali dell'Istituto di Studi sulle Civiltà italiche e del Mediterraneo antico del Consiglio Nazionale delle Ricerche. Supplemento 8 (ISSN 1827-0506)
  | forlag=Fabrizio Serra Editore, [[Pisa]] – [[Roma]], 1. januar 2013
  | isbn=978 8862275521
  | id=ISBN 8862275528
  | url=https://books.google.no/books?id=6YnknAEACAAJ&dq=isbn:9788862275521&hl=no&sa=X&redir_esc=y
}}
*{{Kilde bok
  | ref=Wallace2018
  | forfatter=[[Rex E. Wallace|Wallace, Rex E.]]
  | utgivelsesår=2018
  | tittel=Lemnian language
  | forlag=Oxford Classic Dictionary, 24. februar 2018
  | isbn=978 0 19 938113 5
  | id=ISBN 0 19 938113 5, DOI 10.1093/acrefore/9780199381135.013.8222
  | url=https://oxfordre.com/classics/view/10.1093/acrefore/9780199381135.001.0001/acrefore-9780199381135-e-8222
}}

{{autoritetsdata}}
[[Kategori:Tyrsenske språk]]
[[Kategori:Utdødde språk i Europa]]
[[Kategori:Lesbos]]