Redigerer Lelegere

'''Lelegere''' ([[gresk]] Λέλεγες, ''Leleges'') var et forhistorisk folk som hos [[antikken]]s skribenter ble omtalt ved siden av [[pelasgere]] og [[Karia|kariere]] som de innfødte folkene i sørvestlige [[Anatolia]]. Disse folkene var allerede i dette kystområdet i [[Lilleasia]] (dagens [[Tyrkia]]) da [[Grekere|greske]] innvandrere kom dit i [[arkaisk tid]].

Skillet mellom lelegere og kariere er uklart. I henhold til [[Homer]] var lelegerne en særskilt anatolisk stamme;<ref>Homer: [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Hom.%20Il.%2010.429&lang=original Il. 10.429] hos Perseus</ref> i henhold til [[Herodot]] var lelegerne et annet navn for karierne;<ref>Herodot 1.171.</ref> og i henhold til historikeren [[Filippos fra Theángela]] på 300-tallet f.Kr. kunne lelegerne ha forbindelse til [[Messenia]] på det greske fastlandet, og ble beseiret av karierne.<ref>''Fragmenta Graecorum Historicorum'' 741</ref>

Om dette [[gåte]]fulle folkets opphav rådde det uklarhet om allerede i antikken. De nevnes i de greske landskapene [[Akarnania]], [[Aitolia]], [[Lokris]], [[Fokis]], [[Boiotia]], [[Lakonia]], [[Elis]], [[Messenia]], [[Evvia]], på kysten av [[Anatolia]] og selv på [[Kreta]].

Det er antatt at navnet til lelegere ikke er et [[autonym]], et navn dette folket benyttet på seg selv, i en lenge forsvunnet språk. Isteden var begrepet ''lulahi'' i [[bronsealderen]] benyttet i [[luvisk]] språk av [[hettittene]] i Anatolia i en hettittisk inskripsjon med [[kileskrift]] hvor prester og tempeltjenere ble beordret å unngå samtaler med ''lulahi'' og utenlandske handelsmenn.<ref>Sturtevant, E. H. (1934): «A Hittite text on the duties of priests and temple servants» i: ''Journal of the American Oriental Society'', 54.4 (Desember 1934:363-406), transkripsjon og oversettelse, s. 404: 41. «Let him avoid an early death, let him avoid the anger of the gods [and] the talk of the populace... of the lulahi-men [and] of the merchants...» («La ham unngå en tidlig død, la ham unngå gudenes vrede [og] allmuens snakk... til luahi-menn [og] av handelsmenn...»)</ref> Det er antatt at referansen er til fremmede. I henhold til en antydning fra forskeren [[Vitaly Shevoroshkin]] vil benyttelsen av begrepet til menn fra landområder bli til antikkens [[Karia]] og [[Lykia]], «lelegere» ville deretter bli et forsøk på omskrive ''lulahi'' til gresk.

Senere tradisjoner rapportert hos [[Pseudo-Apollodorus]]' ''[[Bibliotheke]]'',<ref>Pseudo-Apollodorus: [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Apollod.+3.10.3 3.10.3]</ref> og av [[Pausanias (geograf)|Pausanias]] <ref>Pausanias: [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Paus.%203.1.1 3.1.1], [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Paus.+1.39.6&fromdoc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0160 1.39.6]; utlendingen Lelex kom fra Egypt, i henhold til Pausanias' informatorer.</ref> er navnet avledet fra en [[eponym]]isk kong [[Lelex]]; i henhold til sammenlignbar [[etymologi]] er [[Myte|mytiske]] minner om en [[Legende|legendarisk]] grunnlegger gitt til nær samtlige greske stammer. Ken Dowden observerte at «Lelex og lelegerne, uansett deres historiske betydning, har fungert som et blank ark hvor det ble tegnet Lakonia og alt hva det betydde.» <ref>Dowden, Ken (1992): ''The uses of Greek mythology'', s. 81f.</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
*{{1911}}
* Kiepert, H. (1861): «Über den Volksstamm der Leleges» i: ''Monatsberichte Berliner Akademie,'' 1861, s.&nbsp;114 (forsikrer at lelegerne var et innfødt folk og knyttet dem [[illyrere]])
* Deimling, K. W. (1862): ''Die Leleger'', Leipzig. (plasserer deres opprinnelse i sørvestlige Anatolia og bringer dem således til Hellas, i all vesentlighet gjentar det antikke greske synet.)
* Unger, G. F. (1863): «Hellas in Thessalien» i: ''Philologus'', supplement. ii. (gjorde dem til [[fønikere]])
* Curtius. Ernst (1868-73): ''History of Greece'', bind I. (utskilte en «lelegisk» fase i den begynnende kulturen i Egeerhavet).

== Eksterne lenker ==
* [http://www.wordgumbo.com/ie/cmp/cari.htm «Carian»], ''WordGumbo''
* [http://www.binlik.com/pages/history_and_living/caria.php «Caria»] {{Wayback|url=http://www.binlik.com/pages/history_and_living/caria.php |date=20120204205836 }}, ''Traveler's Guide''
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Antikkens Hellas]]
[[Kategori:Antikke folkeslag]]