Redigerer Lektorium

[[Fil:Esslingen a.N. - Altstadt - Stadtkirche St. Dionys - Innenansicht mit Abendsonne.jpg|thumb|Solen lyser opp lektorium og kor i ''Stadtkirche St. Dionys'' i [[Esslingen am Neckar]]. {{byline|Roman Eisele}}]]
[[file:ES St. Dionys Lettner.jpg|thumb|Kor og [[krusifiks]] synlig gjennom lektoriets søyler i Esslingen]]
Et '''lektorium''' (av [[latin]]: ''léctora'', «leser») er en oppbygning i [[middelalderen]]s kirker som skiller [[Kirkeskip|skip]] og [[Kor (arkitektur)|kor]]. Lektorium ble brukt til tekstlesing, [[preken]] og andre kirkelige handlinger. Det dannet også et tydelig skille mellom prestenes og [[allmue]]ns område i kirken. 

==Historie==
Lektoriet var opprinnelig en lesepult beregnet til opplesing av [[Bibelen]], og det skjedde vanligvis ved den skranken som i [[oldkirken|oldkristelige]] [[basilika]]er skilte kor og skip. Senere i [[middelalderen]] ble navnet overført til den talerstolen eller det galleriet som ble satt foran koret og dessuten tjente som [[scene]] for sangere. Dette var særlig populært i [[Romansk arkitektur|romansk]] og [[Gotisk arkitektur|gotisk]] epoke, og lektorier med forseggjort utsmykning ble anbragt på søyler av tre eller sten. Det kunne også være et gitterverk og dører på siden. Lektorium er særlig bevart i tyske og franske storkirker. I [[Danmark]] er lektorier kjent fra blant annet  [[Aarhus domkirke]] der lektoriet ble revet på 1700-tallet.<ref>{{Kilde www|url=https://runeberg.org/salmonsen/2/15/0584.html|tittel=569 (Salmonsens konversationsleksikon / Anden Udgave / Bind XV: Kvadratrod—Ludmila)|besøksdato=2017-09-16|språk=da|verk=runeberg.org}}</ref>

Lektorium ble utviklet på 1100- og 1200-tallet, og er i Norge mest kjent fra [[domkirke]]ne i [[Stavanger]] og [[Trondheim]], samt fra enkelte [[sognekirke]]r.<ref>''Store norske leksikon'' (2005-07): «lektorium» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 15. november 2024 fra [https://snl.no/lektorium]</ref> [[Kinn kirke (Flora)]] har det eneste intakte lektorium i Norge.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1981 |forfatter= Håkon Christie| tittel = Stavkirkene – arkitektur|verk=Norges kunsthistorie | isbn = 8205122652 | isbn = 8205122644 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013062105002 | sider =139-252}}</ref> Lektoriet i [[Tingvoll kirke]] ble revet i 1878. I Tingvoll kirke var lektoriet forbundet med ganger og trapper skjult i de tykke murveggene.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Ekroll, Øystein  | utgivelsesår = 1997 | tittel = Med kleber og kalk: norsk steinbygging i mellomalderen | isbn = 8252147542 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Samlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009030304094 | side = }}  </ref> [[Rygge kirke]] og [[Aurland kirke]] har trolig hatt lektorier.<ref>Snekkestad, Petter (2010): ''[ https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/23053/2/SNEKKESTADxMASTER.pdf Betraktninger omkring akustisk intensjonalitet i romanske steinkirker i Norge].'' Masteroppgave, Universitetet i Oslo, 2010.</ref> [[Torpo stavkirke]] har spor av lektorium mellom skip og kor, [[baldakin]]en over lektoriet er bevart.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Bugge, Anders  | utgivelsesår = 1953 | tittel = Norske stavkirker | utgivelsessted = Oslo | forlag = Dreyer | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008120900142 | side = }} </ref> [[Uvdal stavkirke]] fikk på 1200-tallet trolig en gallerioppbygning i korskillet.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1992 | tittel = Uvdal stavkirke forteller: funn og resultater etter undersøkelsene av stavkirken i 1978 | isbn = 8299264324 | utgivelsessted = Uvdal | forlag = Kommunen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014103138037 | side = }} </ref> [[Trondenes kirke]] fikk lektorium omkring 1775, men dette ble revet i 1899.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1930 | tittel = Trondenes kirke | utgivelsessted = [Harstad] | forlag = N. Bardal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009060804122 | side = }} </ref> Trondenes kirke skal ha fått et lektorium etter en ombygging i 1440.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Eidnes, Asbjørn  | utgivelsesår = 1997 | tittel = Svein Eriksson: dekan i Trondheim og sokneprest på Trondenes 1427-1480 | isbn = 8291451060 | utgivelsessted = [Harstad] | forlag = Trondarnes distriktsmuseum | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008121504091 | side = }} </ref> I [[Bergen]] ble [[Mariakirken i Bergen|Mariakirkens]] lektorium revet på 1500-tallet i tråd med [[protestantisme]]ns idealer for kirkerommet.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1991 | tittel = Mariakirken i Bergen | utgivelsessted = Bergen | forlag = Foreningen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112304023 | side = }} </ref> [[Ås kirke]] (revet 1866) og [[Bamble kirke]] ([[ruin]] fra 1845) hadde trolig lektorier. [[Gamle Veøy kirke]] kan også ha hatt lektorium basert inntil modernisering på 1600-tallet.<ref>Berg, K. (2010). ''Gamle Aker kirke: en undersøkelse av kirkerommet som liturgisk funksjonsrom'' (''Master's thesis'', [[Universitetet i Oslo]]).</ref>

== Referanser ==
<references />

==Litteratur==
*Ahlstrand, Jan Torsten.; ''Arkitekturtermer''. Lund: Studentlitteratur, 1976, ISBN 91-44-02852-0

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bygningsdetaljer]]
[[Kategori:Kirkearkitektur]]