Redigerer Lekser

[[Fil:Homework - vector maths.jpg|miniatyr|Lekser er blant annet regnetrening.]]

'''Lekser''', eller '''hjemmelekser''', er oppgaver som [[elev]]er pålegges å ta med seg hjem og gjøre etter [[skole]]tid. Det kan være alle mulige oppgaver, og det er som regel [[lærer]]e som deler den ut. Etter hvert som man blir eldre får man flere og vanskeligere lekser. Praksisen med lekser varierer stort fra land til land,<ref>[https://www.usnews.com/news/articles/2015/01/05/study-homework-matters-more-in-certain-countries Study: Homework Matters More in Certain Countries] USN</ref><ref>[http://www.thisisinsider.com/education-homework-differs-around-the-world-2016-11 Here's how homework differs around the world] Insider</ref> i noen land er lekser begrenset til å skulle gjøres mens barna er på skolen, mens det i noen land er det utelatt i sin helhet.

Opphavet til lekser i Norge er fra tiden hvor man hadde omgangsskole hvor lærerne reiste rundt fra bygd til bygd, og elevene fikk da oppgaver å arbeide med i de ukene det ikke var skole i deres bygd.<ref>[https://www.an.no/nyheter/lekser-oker-forskjellene/s/1-33-3162084 – Lekser øker forskjellene] Avisa Nordland</ref> Fenomenet har da blitt videreført når omgangsskolen har blitt erstattet av det nåværende grunnskolesystemet. Forskningen som er gjort viser at lekser øker forskjellene mellom de ressurssterke og ressurssvake elevene, samt kjønnsforskjellene.<ref>[https://www.dagsavisen.no/oslo/fjerner-hjemmelekser-1.422487 Fjerner hjemmelekser] Dagsavisen</ref><ref>[https://forskning.no/sosiale-relasjoner-sosiologi/2008/02/lekser-er-urettferdig Lekser er urettferdig!] forskning.no</ref> Forskningen viser også lekser har en beskjeden positiv effekt for en del av elevene, mens noen elever ikke har utbytte av leksene, og at det for en mindre gruppe har negativ effekt på læringsutbyttet å få tildelt lekser.<ref>[https://forskning.no/skole-og-utdanning/2010/01/lekser-har-ikke-stor-effekt Lekser har ikke stor effekt] forskning.no</ref> I tilfeller hvor skoler har kuttet ut lekser har dette ført til bedre resultater for elevene.<ref>[https://www.unilad.co.uk/pics/schools-in-finland-succeed-with-no-homework-and-fewer-lessons/ Schools In Finland Succeed With No Homework And Fewer Lessons] {{Wayback|url=https://www.unilad.co.uk/pics/schools-in-finland-succeed-with-no-homework-and-fewer-lessons/ |date=20180411025825 }} UNILAD</ref><ref>[http://www.klikk.no/foreldre/bedre-resultater-med-leksefri-skole-2342712 - Bedre resultater med leksefri skole] foreldre.no</ref> I den politiske og vitenskapelige debatten om lekser har det også blitt påpekt at det også er store forskjeller på læringsutbyttet etter hvilke type lekser elevene får.<ref>[https://www.mnn.com/family/family-activities/blogs/how-rest-world-handles-homework How the rest of the world handles homework] Mother Nature Network</ref><ref>[https://forskning.no/skole-og-utdanning/2015/10/ikke-lekser-men-feil-lekser-som-er-problemet Ikke lekser, men feil lekser er problemet] forskning.no</ref> Partiene [[Rødt (norsk parti)|Rødt]] og [[SV]] har fremmet politiske forslag om leksefri skole.<ref>[https://www.dagbladet.no/kultur/leksefri-skole/60199591 Leksefri skole] Dagbladet</ref><ref>[https://www.ostlendingen.no/skole/tynset/fjellregionen/sv-for-leksefri-skole-hjemmelekser-kan-forsterke-lav-selvtillit/s/5-69-548628 SV for leksefri skole: – Hjemmelekser kan forsterke lav selvtillit] Østlendingen</ref>

I [[Norge]] er lekser i senere år blitt et kontroversielt tema. Utdanningsdirektør [[Kjellbjørg Lunde]] mener at man kan droppe leksene med loven i hånd, og poengterer at det er en etterlevning fra en tid da skoledagen var kortere, som det ikke finnes [[lovhjemmel]] for.<ref>[https://www.aftenposten.no/norge/i/8BQoA/--Dropp-leksene-med-loven-i-hand «– Dropp leksene med loven i hånd»], Aftenposten</ref> Ståle Fredriksen mener at barn ikke kan pålegges å arbeide på fritiden, og at lekser har en rekke negative virkninger.<ref>[http://www.vg.no/nyheter/meninger/artikkel.php?artid=107945 «Lekser er et overgrep»], VG</ref> Førsteamanuensis i pedagogikk ved Universitetet i Tromsø, Odd Valdermo, mener lekser skaper angst.<ref>[http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=4587873 «Lekser skaper angst»], VG</ref>

== Etymologi ==
Ordet kommer fra [[middelnedertysk]] ''lectie'', som betydde «klasse på en skole». Dette kom i sin tur fra [[latin]] ''lectio'', «lesning / opplesning / forelesning». Et annet ord fra samme rot, ''leksjon'', har en beslektet betydning.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* Utdanningsdirektoratet – ''[http://tallogforskning.udir.no/innhold/riktig-bruk-av-lekser-er-viktig-for-elevenes-laering/ Riktig bruk av lekser er viktig for elevenes læring] {{Wayback|url=http://tallogforskning.udir.no/innhold/riktig-bruk-av-lekser-er-viktig-for-elevenes-laering/ |date=20200220212249 }}''

{{Autoritetsdata}}
{{Spire}}

[[Kategori:Utdanning]]