Redigerer Leiv Lea

{{Infoboks biografi
 | navn = Leiv Lea
 | bilde = Leiv Lea.jpg
 | bildestørrelse = 
 | bildetekst = 
 | byline = 
 | navn2 = 
 | fødselsnavn = 
 | født =  [[5. februar]] [[1895]]
 | fsted = [[Hægebostad]]
 | død =  {{Dødsdato og alder|1942|5|2|1895|2|5}}
 | dsted =  [[Bergen]]
 | dødsårsak = Død i tysk fangenskap
 | ektefelle = Hjørdis Hansen
 | samboer = 
 | foreldre = 
 | barn = Ragna, Finn og Ingeborg
 | utdannelse = 
 | beskjeftigelse = Advokat
 | parti = 
 | nasjonalitet = 
 | språk = 
 | alma mater = 
 }}
'''Leiv Lea''' (født [[5. februar]] [[1895]] på [[Hægebostad]], død [[2. mai]] [[1942]] i [[Bergen]])<ref name=SA400506/><ref name=STA5/> var en norsk advokat og motstandsmann.  Han var en av pionerene i oppbygningen av [[Hjemmefronten]] i Rogaland 
under andre verdenskrig og den første lokale lederen for [[Milorg]] i distriktet.  Lea ble arrestert av [[Gestapo]] og døde i tysk fangenskap.

== Familie og bakgrunn ==  

Far og mor var [[Karl Adolf Martin Lea]] (født 1862 i [[Stavanger]], død 1931 i [[Tjølling]]) og Ingeborg, født Refsnes (født 1868 i [[Kristiansand]]). 
Faren var sokneprest.<ref name=SA540215>{{kilde www|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel= Familienytt - Per W. Lea |utgiver=Stavanger Aftenblad 15. februar 1954 (krever abonnement)|besøksdato=2020-09-24 }}</ref> 

Leiv vokste opp med åtte søsken. 
Blant disse var en eldre bror [[Rolv Lea]] (1891-1941) og en yngre bror [[Per Wåge Lea]] (1907-1954), som begge utmerket seg ved deltagelse i andre verdenskrig.   Rolv var aktiv i 
motstandsbevegelsen i Oslo, ble arrestert, stilt for tysk krigsrett, dømt til døden og skutt 26. november 1941.  Per var sjøoffiser og flyger, og han ble etter krigen tildelt
[[Krigskorset]] med sverd, Norges fremste utmerkelse.  En yngre bror, Olav Refsnes Lea, ble i 1958 politimester i Stavanger.<ref name=SA581119>{{kilde www|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel= Olav Refsnes Lea ny politimester i Stavanger |utgiver=Stavanger Aftenblad 19. november 1958 (krever abonnement)|besøksdato=2020-09-24 }}</ref>   

Leiv Lea var i det sivile liv praktiserende advokat i Stavanger, etter å ha tatt juridisk embedseksamen ved universitetet i Oslo i 1917.<ref name=AP170610>{{kilde www|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |tittel=Juridisk embedsexamen |utgiver=Aftenposten 10. juni 1917 (krever abonnement)|besøksdato=2020-09-24 }}</ref>  1. juni 1918 gikk Leiv Lea inn som kompanjong i advokatforretningen Jørgen B, Schive & Bernt B. Torstrup i Stavanger.<ref name=SA180604>{{kilde www|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel= Meddelelse |utgiver=Stavanger Aftenblad 4. juni 1918 (krever abonnement)|besøksdato=2020-09-24 }}</ref>  Som [[overrettssakfører]] hadde han rett til å føre saker både for [[Underrett]]en og [[Overrettssakfører|Overretten]].  Lea startet sin egen advokatforretning 1. august 1920, med kontor i Kirkegaten 37 i Stavanger.<ref name=SA200724>{{kilde www|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel= Annonse om forretningsstart |utgiver=Stavanger Aftenblad 24. juli 1920 (krever abonnement)|besøksdato=2020-09-24 }}</ref> I fra 1922 bruker Lea tittelen [[Advokat med møterett for Høyesterett|høyesterettsadvokat]].<ref name=SA220822>{{kilde www|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel= Annonse Leif Lea |utgiver=Stavanger Aftenblad 22. august 1922 (krever abonnement)|besøksdato=2020-09-24 }}</ref> I 1923 annonserer han tjenester sammen med høyesterettsadvokat Jacob Hidle, begge med kontor i Bredgaten 10.<ref name=SA230908>{{kilde www|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel= Annonse |utgiver=Stavanger Aftenblad 23. september 1923 (krever abonnement)|besøksdato=2020-09-24 }}</ref> Firmaet ble i 1939 utvidet med overrettssakfører Jon Hidle, under firmanavn Jacob Hidle, Leiv Lea, Jon Hidle.<ref name=SA380820>{{kilde www|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel= Kunngjøring |utgiver=Stavanger Aftenblad 20. august 1938 (krever abonnement)|besøksdato=2020-09-24 }}</ref>   

I 1920 giftet Leiv seg med Hjørdis Hansen (født 1898 i Stavanger).<ref name=SA200610>{{kilde www|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel= Ekteskapslysning |utgiver=Stavanger Aftenblad 10. juni 1920 (krever abonnement)|besøksdato=2020-09-24 }}</ref> Sammen fikk de tre barn, Ragna, Finn og Ingeborg.<ref name=GES/>

Lea ble i 1924 valgt inn i styret i A/S Stavanger Teater, en forløper til [[Rogaland Teater]].<ref name=SA240708>{{kilde www|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=Stavanger teater  |utgiver=Stavanger Aftenblad 8. juli 1924 (krever abonnement)|besøksdato=2020-09-24 }}</ref>  Da teatersjefen sa opp i 1926, trakk også Lea seg fra styret.<ref name=SA260511>{{kilde www|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=Stavanger Teater  |utgiver=Stavanger Aftenblad 11. mai 1926 (krever abonnement)|besøksdato=2020-09-24 }}</ref>

Stavanger Fedrelandslag ble stiften i 1928, og Leiv Lea var en av medlemmene i arbeidsnemnda som ble opprettet for å dra i gang laget.<ref name=SA280822>{{kilde www|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=Stavanger Fedrelandslag stiftet i går |utgiver=Stavanger Aftenblad 22. august 1928 (krever abonnement)|besøksdato=2020-09-24 }}</ref>  Dette skulle være et lokallag av [[Fedrelandslaget]], en konservativ og nasjonalsinnet opplysnings- og propagandaorganisasjon. Lea ble sendt som lokallagets representant til landsrådmøtet i Oslo i november samme år.<ref name=SA281112>{{kilde www|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=Fedrelandslaget  |utgiver=Stavanger Aftenblad 12. november 1928 (krever abonnement)|besøksdato=2020-09-24 }}</ref>  

Lea ble i 1931 også med i hovedstyret i det nystartede og landsomfattende [[Auto-Riksforbundet]], som skulle yte medlemmene teknisk og juridisk hjelp i bilspørsmål.<ref name=AP310126>{{kilde www|url=http://lisa.aftenposten.no/mobil/device/arkivprod.php |tittel=Auto-Riksforbundet konstituert |utgiver=Aftenposten 26. januar 1931 (krever abonnement)|besøksdato=2020-09-24 }}</ref>

I 1936 ble Lea valgt inn i styret til Stavanger Forsorgsvesen som varaformann.<ref name=SA360108>{{kilde www|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=Valg i forsorgstyret  |utgiver=Stavanger Aftenblad 8. januar 1936 (krever abonnement)|besøksdato=2020-09-24 }}</ref>    

== Kampene i Gjesdal ==

Leiv var 45 år da Tyskland invaderte Norge 9. april 1940.  Allerede den 10. april meldte han seg for de norske styrkene i [[Oltedal]] i [[Gjesdal]] kommune, og på veien hadde han klart å samle en tropp av 
frivillige.<ref name=STA4>[[#STA|K. Stahl: ''Motstandskampen'']] s.105-107 </ref>  Lea hadde liten militær opplæring:  I yngre dager hadde han et kort kurs som reserveoffiser i [[tren]]et, og våren 1940 hadde han frivillig vært på repetisjonskurs.  

Lea var under kampene løytnant i «bilkompaniet», nestkommanderende for kaptein [[John Øvregaard]] fra Stavanger, som fra før av var en god venn.<ref name=STA5>[[#STA|K. Stahl: ''Motstandskampen'']] s.33 </ref><ref name=SA400506>{{kilde www|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel= De internerte norske soldater og offiserer |utgiver=Stavanger Aftenblad 6. mai 1940 (krever abonnement)|besøksdato=2020-09-24 }}</ref> Blant dem som deltok i kampene under Leas ledelse var [[Otto Olsen (1918)|Otto Olsen]].<ref name=STA4/>

Lea ledet en ekspedisjon på fem lastebiler som tok seg gjennom de tyske linjene ned til Jæren.  På Nærbø og Bryne sikret de seg betydelige kvanta med bensin, olje, proviant og utstyr.  I grålysningen kjørte de tilbake til
de norske styrkene, på nytt gjennom fiendens linjer.<ref name=SA700521>{{kilde www|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=For 25 år siden |utgiver=Stavanger Aftenblad 21. mai 1970 (krever abonnement)|besøksdato=2020-09-24 }}</ref>

Etter vel to ukers kamphandlinger måtte de norske styrkene i Gjesdal overgi seg.  Lea var i en kort perioden i tysk fangenskap. 

== Motstandskamp ==

=== Starten ===

Lege [[Henrik Giertsen]] var en venn av Lea, og han kom etter kampene i Gjesdal med i et utvalg oppnevnt av fylkesmann [[John Norem]] der oppgaven var å fungere som bindeledd mellom tyske [[Wehrmacht]] og norske krigsfanger.
Utvalget prøvde å hjelpe fangene på alle mulige måter, men innsatsen som trengtes var relativt kortvarig, siden fangene ble satt fri.  Okkupasjonsmakten begynte imidlertid å arrestere nordmenn på politisk grunnlag,
og også disse fangene, sammen med pårørende, trengte hjelp. Sammen diskuterte Lea og Giertsen hva som kunne gjøres, og etter mønster fra Bergen ønsket de å få i gang støttearbeid.  De to inviterte med seg Gerhard M. Vaaland, 
Harald Aanensen og Alfred Magnussen til et møte hjemme hos Giertsen.  Møtet resulterte i at gruppen satte i gang arbeid med å samle inn penger og fordele disse, både til personer som trengte støtte på grunn av nasjonal holdning og til Englandsfart.  Kasserer for gruppen var Ludvig Larsen.  Bedrifter og forretninger i byen ble fordelt mellom medlemmene, for å søke støtte.  Betydelige beløp ble på denne måten samlet inn og fordelt.   
Gjennom Lea gikk en del av midlene også direkte til illegalt arbeid.<ref name=STA1>[[#STA|K. Stahl: ''Motstandskampen'']] s.37 </ref> Giertsen ble sommeren 1941 utpekt fra Oslo til å lede «gjenoppbygningen av den sivile administrasjonen i Rogaland» - det vil si lokalavdelingen av [[Sivorg]].<ref name=STAV1>{{Kilde artikkel
| forfattere = Anders Haaland
| tittel = Stavanger under andre verdenskrig - i kamp for grunnlovsrettighetene
| publikasjon = Stavangeren.  Medlemsblad for Byhistorisk Forening Stavanger
| år = 2014
| hefte = Nr-1-2
| sider = 59-84
| url = http://www.byhistoriskforening.org/content/download/1326/7658/file/Stavangeren%201-2014%20(web)-2.pdf
| besøksdato = 2020-10-04
| arkiv-dato = 2016-04-19
| arkiv-url = https://web.archive.org/web/20160419001043/http://byhistoriskforening.org/content/download/1326/7658/file/Stavangeren%201-2014%20(web)-2.pdf
| url-status=død
}}</ref>

John Øvregaard var under kampene i Gjesdal blitt såret under bombeangrep og var ved kampslutt overført til militærsykehuset i Oslo. Offiserskamerater i Oslo hadde begynt å planlegge den første illegale militære etterretningsorganisasjonen, og disse ba nå John reise tilbake til Stavanger og kontakte noen få personer som kunne være kjerne i en lokale etterretningsgruppe. Vel tilbake i Stavanger kontaktet John igjen Leiv og innviet ham i oppgaven.<ref name=STA5/> Da var Lea alt i gang med å bygge opp en gruppe for etterretning.  John og Leiv ble enige om å samle informasjon og knytte kontakter hver på sin kant.  Øvregaard ble den som holdt kontakten med ledelsen i Oslo.  Organisasjonen som nå vokste fram med Leas advokatkontor som sentral er omtalt som den første begynnelsen til et lokalt hovedkontor for Milorg i Stavanger.<ref name=STA6>[[#STA|K. Stahl: ''Motstandskampen'']] s.34 </ref> 

[[Knut Stahl]] karakteriserer Leas innsats i denne tidlige perioden av krigen på følgende måte:<ref name=STA7>[[#STA|K. Stahl: ''Motstandskampen'']] s.104 </ref> 

{{sitat|Det må anses på det rene at det militære motstandsarbeidet kom i gang i betydelig omfang og med avgjort effektivitet tidligere i Stavangeravsnittet enn de fleste andre steder i landet.  Det henger som allerede påvist bl. a. sammen med de geografiske forhold, men tør nok like meget skyldes en enkelt mann, som med sin usvikelige tro, store energi og målbevisste innsats satte sitt stempel på de fleste av tidsrommets motstandstiltak.

Denne mannen var høyesterettsadvokat Leiv Lea.}}

=== Organisasjonsbygging ===

I starten av krigen var det mange uavhengige motstandsceller som opererte i Rogaland, men langsomt ble virksomheten samlet og gitt en felles ledelse, både lokalt og nasjonalt. Lea ble fort oppfattet som den naturlige lederen i Stavanger.  Han etablerte et stort nettverk av personlige medarbeidere og samarbeidende grupper.  Kontakten med England ble pleiet både gjennom Bergen og via motstandsgruppen til broren Rolv i Bærum.  

Blant dem som i 1941 sluttet seg til Lea var en annen pioner i motstandsarbeidet, [[Ola Horve]].  Han hadde selv tidlig dannet en motstandsgruppe for etterretning og Nordsjøfart.  Horve bygget den første telegrafsenderen som kom i bruk i Rogaland, og denne ble operert av Otto Olsen og [[Solveig Bergslien]] i perioden 1941-42.

Tidlig ute i oppbyggingen av militær etterretning i Stavanger var også de to daværende løytnantene [[Sigmund Ove Førde]] og Kaare Knudsen.  Førde fungerte som kurér, og Knudsen organiserte er stor gruppe lokale kontakter som hjalp til med å skaffe opplysninger.  Etter forslag fra Otto Olsen samlet også denne gruppen seg i 1941 under Leas ledelse.<ref name=STA3/>

Øvregaard informerte våren 1941 den sentrale ledelsen for militær etterretning i Oslo om Leas arbeid.  Lea fikk da direkte kontakt med [[Arvid Storsveen]] i Oslo, sjefen for Overkommandoens etterretningsvesen.  Fra hjemmefrontens ledelse fikk han nå overført betydelige beløp til støtte for arbeidet. Selv om Lea ennå ikke hadde noen offisiell utnevnelse, ble han nå betraktet som den lokale Milorg-lederen.<ref name=STA3>[[#STA|K. Stahl: ''Motstandskampen'']] s.108-110 </ref> 

Med seg i Stavanger hadde Lea blant mange andre [[Trygve Wyller (1888–1960)|Trygve Wyller]], [[Alf Gowart-Olsen]], Fridtjof Bjelland, [[Torolf Smedvig]] og Jacob 
Dreyer.<ref name=STAV1/> I distriktet var medarbeidere Halvard Laugaland på Hjelmeland, [[Trygve Holst]] i Strand, Arne Birkeland i Gjesdal og Tor Njaa i Flekkefjord.<ref name=STA3/>

I februar 1942 kom en av Milorgs ledere til Stavanger og utnevnte offisielt Lea som distriktssjef i region D-19.<ref name=STA2>[[#STA|K. Stahl: ''Motstandskampen'']] s.162 </ref>   
Dette omfattet den sørlige del av Rogaland, med unntak av Haugesundshalvøya.  Som nestkommanderende ble utnevnt Alf Gowart-Olsen.  Utnevnelsen var en formalitet og endret ikke arbeidet til Lea i særlig grad.  Det var tett kontakt mellom Stavanger-gruppen og Milorg-ledelsen, og Gowart-Olsen var i løpet av våren 1942 i Oslo en rekke ganger i kurertjeneste for Lea.  

=== Etterretning ===

Spionasje og etterretningstjeneste utgjorde det viktigste illegale arbeidet i Stavanger-distriktet. 

Skipsreder Alf Gowart-Olsen fikk som hovedoppgave å samle inn opplysninger om tysk skipsfart.  Til hjelp i dette arbeidet hadde han et nettverk av havnearbeidere og loser.  
Havnebetjent Kjell Søyland var sentral for å kartlegge konvoier og skipsanløp.  

Det var også viktig for gruppen å følge virksomheten ved flyplassene på Sola og Forus, og ved ulike tyske befestningsanlegg i distriktet.  

Da [[Odd Starheim|Odd Kjell Starheim]] i januar 1941 ble fraktet over fra England i ubåt for å bygge opp en etterretningsorganisasjon på Sør- og Sørvest-landet, hadde han fått oppgitt navnene til Lea og Trygve Wyller som kontaktpersoner i Stavanger.  Med seg i bagasjen hadde han blant annet en radiosender.  Etterretningsarbeidet i D-19 gikk da inn i en større sammenheng som dekket hele sør- og sørvest-kysten.

=== Invasjonsforberedelser ===

Milorg-ledelsen i Stavanger fikk tidlig i 1942 instruks om å forberede en mulig alliert invasjon i Rogaland.  En av de første oppgavene fra London var å identifisere en landingsplass for soldater og utstyr, enten i Strand-Årdal eller i Gjesdal-Bjerkreim.<ref name=HB>Håkon Barkve (1992): ''Sjukepleie i Sachsenhausen og Neuengamme.  Tillegg om heimefrontsarbeid og fengsel''.  Norges Hjemmefrontmuseums arkiv 940.5477 / 940.5318</ref> Gruppen til Trygve Holst i Strand utarbeidet en plan basert på et droppsted ved Sunnmork i Ryfylke.  Planen ble sendt til England via båt over Telavåg våren 1942.  

For å forberede en eventuell invasjon fikk en også i oppdrag å legge hemmelige telefonlinjer fra en rekke steder ved kysten og inn til Stavanger.  Dette arbeidet ble ledet av Leas nære medarbeider Jon Christen Skeie ved Stavanger Telefonforretning.  

For Milorg var det viktig å bygge opp våpenlagre og kartlegge lokale krefter som kunne hjelpe til under en eventuell alliert invasjon.

== Arrestasjon og død ==

Leiv Lea ble arrestert samme dag som Ola Horve, den 28. april 1942<ref name=STA8/><ref name=FNO>{{kilde www| url=https://www.fanger.no/persons/13665 |tittel= Leiv Lea |utgiver= fanger.no |besøksdato=2020-09-24}}</ref>.  Da han ble arrestert, hadde han ligget til sengs noen dager med [[lumbago]].<ref name=BREV>{{kilde www |url= http://www.gestapomuseet.no/norsk/wp-content/uploads/2017/04/Brev-fra-Leiv-Leas-datter.pdf |tittel= Brev fra Leiv Leas datter til Nordsjøfartmuseet |utgiver= gestapomuseet.no |dato= 1999-05-28 |besøksdato= 2020-09-27 |arkiv-dato= 2020-10-08 |arkiv-url= https://web.archive.org/web/20201008172541/http://www.gestapomuseet.no/norsk/wp-content/uploads/2017/04/Brev-fra-Leiv-Leas-datter.pdf |url-status= yes }}</ref> Sammen ble fangene sendt med båt til Bergen, og forhørene startet samme kveld.  

Fru Lea og sønnen ble arrestert den påfølgende dagen, men fru Lea ble sluppet ut etter et par dager og sønnen etter en uke.<ref name=BREV/>

Arrestasjonene av Horve og Lea var starten på en større opprulling av motstandsarbeidet i Stavanger.  Etter denne opprullingen lå arbeidet lenge nede.  En foranledning til arrestasjonene var antagelig hendelsen i [[Telavåg]] 16. april 1942, der to tyske Gestapo-offiserer ble skutt og drept av to norske medlemmer av [[Kompani Linge]].<ref name=STA8>[[#STA|K. Stahl: ''Motstandskampen'']] s.168-173 </ref>  En av Linge-karene, [[Arne Værum|Arne Meldal Værum]], skulle til Stavanger for å arbeide for Milorg der.  Innsydd i Værums lærbelte fant Gestapo en mikrofilm med opplysninger som kunne peke på gruppen i Stavanger, blant annet Horves etterretningsnummer.<ref name=GES>{{kilde www | url=http://www.gestapomuseet.no/norsk/?p=648 | tittel=Historieoppgave - Margrethe Nergaard | utgiver=gestapomuseet.no | besøksdato=2020-09-24 | url-status=yes }}</ref> 

Lea døde i tysk fangenskap i Bergen 2. mai 1942.  Dødsårsaken er uklar, men han har høyst sannsynlig tatt sitt eget liv.<ref name=STA8/>  I ettertid kunne fru Lea fortelle at hun hadde sydd inn barberblad i trøye-ermer og bukselinninger til mannen, nettopp for at han ville være forberedt på en situasjon der han kunne bli torturert til å røpe medarbeidere.<ref name=BREV/> Dødsfallet bidro til å hindre en allmenn opprulling av organisasjonen.  Horve måtte gjennomgå svært harde forhør, men uten å røpe det han visste.  

Dødsattesten for Leiv ble oversendt familien litt senere i mai.  I juli fikk fru Lea tilsendt giftering og gullur. Det ble antatt at liket var senket på dypt vann i Byfjorden utenfor Bergen, ifølge vanlig praksis for henrettede fanger.<ref name=BREV/>

== Dødsårsaken ==
Leas død skjedde under mistenkelige omstendigheter, og dødsårsaken er uklar. Under rettssaken mot Johan Arndt kom det frem detaljerte vitneforklaringer om advokat Leiv Leas død. Han døde mens han var i tysk fangenskap i Bergen den 2. mai 1942, og ulike kilder gir forskjellige versjoner av hendelsene som førte til hans død. Ifølge den offisielle dødsattesten, utstedt av SS-Untersturmführer Dr. Echtweg, begikk Lea selvmord ved å kutte håndleddene og halsen med et barberblad. Imidlertid hevder andre kilder at Lea ble skutt av Gestapo-mannen [[Johan Arndt]].<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://media.digitalarkivet.no/view/136662/384|tittel=Skanna materiale: Landssvikarkivet, Bergen politikammer, RA/S-3138-32/D/Da/L0302/0001: Dom 716 / Dnr. 716, 1945-1947, s. 384|besøksdato=2024-06-09|språk=no|verk=media.digitalarkivet.no}}</ref>

Vitneforklaringene gir et delt bilde av hendelsene. Leif Berg, en av Leas medfanger, hevder at han så Johan Arndt, bevæpnet med en revolver, utenfor celledøren til Lea den morgenen han døde. Da Berg returnerte fra toalettet til cellen med en vakt, ble Arndt rasende og utskjelte vakten for å ha tillatt Berg å forlate cellen. Dette fikk Berg til å mistenke at Arndt ønsket å skjule sitt ansvar. Senere måtte Berg og andre medfanger bære Leas lik ut av cellen. Ole Horve, en annen medfange, mener at Lea døde av indre skader etter mishandling, og han tvilte på den tyske legens dødsattest, som han anså som falsk. Horve, som var innesperret i en nabocelle, fortalte om å ha hørt Leas bønner om vann og å ha vært vitne til hans forverrede tilstand. Til tross for anmodninger om hjelp, ble ingen assistanse gitt, og Leas tilstand forverret seg gjennom natten.<ref name=":0" />

Senere ble de kalt ut av cellene sine og vitnet til at [[Arnold Hölscher|Höllscher]], Arndt, Köhler og flere andre Gestapo-menn leke med pistolene sine. Det var også en mann med et blodig forkle. Gestapo-mennene åpnet døren til Leif Leas celle og spurte dem om de visste at det var Leif Lea. Ole svarte "Nei". De ble beordret til å rengjøre Leas celle. Ole Horve observerte blod fra venstre hånd og et sår i tinning, som han mente var mindre enn et kulehull, mulig finkalibret. Klærne på kroppen virket arrangert.<ref name=":0" />

Etter å ha fjernet kroppen fra cellen, oppdaget de et stykke barberblad og et lite stykke knust speil på gulvet. Ole Horve fant senere et lignende barberblad i sin egen celle. Han konkluderte med at det hele var iscenesatt og Leif Lea ikke hadde begått noe selvmord, men døde som følge av tortur. Ole Horve selv led også av fysiske skader, som blødninger fra penis og endetarmen.<ref name=":0" />

Johan Arnts, Gestapo-mannen, hevder på sin side at Lea begikk selvmord ved å kutte seg med et barberblad han trolig fant i vaskerommet. Arnts benektet enhver mishandling av Lea. Ifølge hans forklaring ble Lea funnet død med snittsår over håndleddene og halsen, og et brukket barberblad ble funnet i cellen.<ref name=":0" />

Det er også dokumentert at Lea ble forhørt flere ganger av Gestapo, og det ble funnet falske opptegnelser over hans illegale forbindelser i cellen hans. Gestapo hevdet at Lea ga en tilståelse før han døde. <ref name=":0" />I ettertid har Leas enke hevdet at hun sydde barberblad inn i hans klær i tilfelle han ble torturert for å røpe medarbeidere, noe som styrker teorien om selvmord.<ref name="BREV" />

Den mangfoldige og motstridende karakteren av vitneforklaringene, sammen med tvilen om Gestapos troverdighet og metoder, har gjort det vanskelig å fastslå den sanne dødsårsaken til Leiv Lea.<ref name=":0" />

== Etter krigen ==

Da Milorg D-19 holdt en fest for alle sine medarbeidere i Stavanger 19. juli 1945, redegjorde [[Kristofer Kluge]] for arbeidet i distriktet.  I talen sa han blant annet:<ref name=SA450720>{{kilde www|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=Uten vernevilje kan vi ikke eksistere! |utgiver=Stavanger Aftenblad 20. juli 1945 (krever abonnement)|besøksdato=2020-09-24 }}</ref> 

{{sitat| Jeg kan ikke her hedre alle de medarbeidere som har vært med på å bygge opp Mil.org her i distriktet.  Det er mange jeg føler trang til å takke.  Men tiden til det er ennå ikke inne.  

Men det er noen jeg likevel vil nevne ved navn her i kveld.  

For det første vil jeg nevne en mann som ikke lenger er blant de levendes tall, og jeg vil oppfordre forsamlingen til å reise seg.  Jeg vil nevne min gamle venn, høgsteretsadvokat Leiv Lea.  Når historien om den norske frihetskamp i Rogaland fylke engang skal skrives, kommer høgsterettsadvokat Leiv Leas navn i en særstilling.  Han var motstandsbevegelsens store pioner hos oss.}}

Sammen med andre elever ved [[Stavanger katedralskole]] som falt under andre verdenskrig, er Leiv Lea hedret med en bautastein på 
[[Kongsgård (Stavanger)|Kongsgård]].<ref name=KON>{{kilde www | url=https://digitaltmuseum.no/011022717142/bauta-falne-elever-fra-kongsgard-skole-1940-45 | tittel=Bauta falne elever fra Kongsgård skole 1940-45 | utgiver=digitalmuseum.no | besøksdato=2020-09-24 }}{{Død lenke|dato=februar 2022 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>  Minnesteinen ble avduket i oktober 1949.<ref name=SA491024>{{kilde www|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=Minnestein over falne elever avduket på Kongsgård skole|utgiver=Stavanger Aftenblad 24. oktober 1949 (krever abonnement)|besøksdato=2020-09-24 }}</ref> 

Et maleri av Leiv Lea ble avduket i Sakførerforeningens rom i Tinghuset i Stavanger 20. april 1955, med fru Lea til stede.<ref name=SA550421>{{kilde www|url=http://arkiv.aftenbladet.no/ |tittel=Maleri av advokat Leiv Lea avduket |utgiver=Stavanger Aftenblad 21. april 1955 (krever abonnement)|besøksdato=2020-09-24 }}</ref> Maleriet er utført av [[Thoralf Gjesdal]] og ble gitt i gave til Sakførerforeningen av Trygve Wyller og Kristofer Kluge.

Navnet ''Leiv Leas vei'' i Stavanger ble vedtatt i 1958. Den ligger på Saxemarka i [[Hillevåg]].
 
I [[Arktis]] er navnet «Leabotnen» i Milorgfjellene gitt i 1969 for å hedre brødrene Leiv og Rolf Lea.<ref name=POL>{{kilde www | url=https://placenames.npolar.no/Leabotnen/Dronning_Maud_Land/c212a3d5-beff-5bd2-ac84-d709cd7394bf | tittel=Polare stadnamn - Leabotnen | utgiver=Norsk Polarinstitutt | besøksdato=2020-09-24 }}{{Død lenke|dato=april 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> 

== Litteratur ==

*{{ Kilde bok 
| forfatter = Wyller, Trygve (1888-1960) 
| utgivelsesår = 1962 
| tittel = Av Stavangers historie under okkupasjonen 1940-1945 
| utgivelsessted = Stavanger 
| forlag = Stabenfeldt 
| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013090338004 
| side = }} 

*{{Kilde bok
| ref=STA
| forfatter=Knut Stahl
| redaktør= 
| utgivelsesår=1962
| artikkel=
| tittel=Motstandskampen 1940-1945
| bind=
| utgave=
| utgivelsessted= Stavanger
| forlag=Stabenfeldt Forlag 
| side=
| isbn=
| id=
| kommentar=Utgitt av Stavanger kommune
| url= }}

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Lea, Leiv}}
[[Kategori:Fødsler i 1895]]
[[Kategori:Dødsfall i 1942]]
[[Kategori:Medlemmer av Milorg]]
[[Kategori:Personer fra Hægebostad kommune]]