Redigerer Leiv Eiriksson

{{infoboks biografi}}
[[Fil:Christian-krohg-leiv-eriksson.jpg|thumb|350 px|Leiv Eiriksson oppdaget Amerika, maleri av Christian Krohg, 1893.]]
'''Leif Eiriksson''' ([[Norrønt språk|norrønt]] ''Leifr Eiríksson''), også kalt '''Leiv den Hepne''' (dvs. heldige) (ca. [[973]]–ca. [[1020]]), betraktes som en [[norrøn]] [[oppdagelsesreisende]], vikingen oppdaget [[Nord-Amerika]] via Grønland omkring [[år 1000]]. I Grønlendinge saga fortelles det at Leif Eiriksson ga navn til tre land vest for [[Grønland]]: [[Helluland]], [[Markland]] og [[Vinland|Vínland]]. Dette antyder at de ikke kjente til noen forgjengere som hadde vært der før. Derfor regner Leif Eiriksson med følge som de første [[europeere]] som oppdaget Amerika. Dette til tross for at sagaen forteller at det var fosterfaren til Leif, tyrkeren Tyrkar som oppdager vinen i det frodige landet sør for det skogkledte, men ugjestmilde Markland. Ekspedisjonene vestover resulterte i en mengde bosetninger forteller sagaene. På Grønland er det funnet ruiner etter mer enn 400 gårder i perioden fra Leif Eirikssons far, [[Eirik Raudes kolonisering av Grønland|Eirik Raude]]<nowiki/>s landnåm, i følge [[Grønlendingenes saga]], på slutten av 900-tallet, til den nórrøne befolkningen forsvant på 1400-tallet.

== De første årene ==
Leiv Eiriksson ble født på Island ca. 973 som sønn av nordmannen [[Eirik Raude]] fra [[Jæren]] og hans hustru Tjodhild. Faren Eirik var en stridbar mann og ble gjort fredløs på Island. Eirik var selv sønn av en norsk fredløs, Torvald Åsvaldsson.

Leifs fosterfar, en mann som sagaene kaller [[Thyrkar|Þyrkar]], øyensynlig en klok mann som lærte Leif [[Runer|runeskrift]] og fremmede språk, handel og kunnskaper om planter, fortellinger fra fornalderen og håndtering av våpen og navigasjon. Tolv år var han gammel nok til å flytte tilbake til farens gård. Det har vært en uvilje mot å anerkjenne Þyrkar, eller Tyrke, og han blir ennå tendensiøst omtalt som et litterært grep. Þyrkar er med på ferden østover. Helluland og Markland som oppdages først framstår lite attraktive. I Grønlendingetåtten kommer han bort fra resten benyttet som et slags sannhetsvitne på at Leiv Eiriksson og mennene hans finner vinranker i [[Nord-Amerika]], og således gir en forklaring til navnet Vinland (''se nedenfor'').

Leiv hadde to brødre, [[Torvald Eiriksson]] og [[Torstein Eiriksson]], og en stridbar halvsøster, [[Frøydis Eiriksdatter]]. 

Eirik Raude grunnla i år [[986]] to [[norrøn]]e bosetninger på [[Grønland]] da han ikke lenger kunne oppholde seg på Island på grunn av nok et drap. Han kalte det ene bygdelaget, som lå lengst syd, for Austerbygd og noen dagsreiser lenger nord lå Vesterbygd, tilsvarende en sjøreise mellom [[Bergen]] og [[Bodø]]. Eirik Raude selv slo seg ned helt sydvest i Eiriksfjord på en gård han kalte for [[Brattahlíð|Brattalid]]. Han ga også navn til landet, Grønland, noe han håpet skulle trekke til seg flere folk.

== I Norge ==
[[Fil:Vinland-travel.jpg|thumb|300 px|Kart som viser om lag sjøvegen til Vinland.]]I en alder av tyve år fikk Leif sitt eget skip og mannskap for å kunne seile til Norge. Underveis driver han av og blir værende et sted på Sudrøyene som omfattet [[Hebridene]] nordvest for [[Skottland]], til [[Man]] i [[Irskesjøen]] mens han venter på riktig bør for å kunne dra til Norge, og sommeren går. En grunn til at tiden går er at han treffer en kvinne der, Torgunna, som han får et intimt forhold til. Da han igjen vil reise videre vil Torgunna være med, men det ønsker ikke Leif. Hun forteller ham da at hun er med barn, og er sikker på at det er en sønn.

Sagaen forteller at hun på den ene siden er av høy byrd, men på den annen side  "merket Leif at hun visst skjønte seg på trolldom". Hennes trolldomskunster blir ikke utdypet, og er nok en litterær forklaringskonstruksjon på at han en stund er forelsket i henne, og deretter svikter henne. En mann som forlater en gravid kvinne er en [[niding]], men kanskje ikke hvis hun er trolldomskyndig. 

Han vil ikke ta henne med for det ville være bruderov, sier Leif. Hun lover ham at når barnet blir født skal hun få sendt ham til Grønland, og før eller siden skal hun nok selv komme etter. Leif ga henne en ring, en grønlandsk vadmelskappe og et tannbelte som avskjedsgave. Sagaen nevner at gutten faktisk kom til Grønland, han het Torgils og at Leif godkjente ham som sin sønn. Torgunna blir derimot ikke nevnt senere.

Om høsten i år [[999]] kommer Leif til Norge hvor den kristne [[Olaf Tryggvason]] var blitt konge i Viken. Leif ble vinteren over i Norge. Leif blir frende med Kong Olaf og lot seg kristne og døpe. Antageligvis våren år [[1000]] var Leif klar for tilbakefarten. Olaf Tryggvason hadde ikke bare en bønn til Leiv om å ta med seg en prest til Grønland, men også et vanskelig oppdrag: Han skulle kristne befolkningen på Grønland. Kong Olaf Tryggvason skulle derimot bli drept i [[slaget ved Svolder]] senere det samme året. Vel tilbake på Grønland gikk kristningen sin gang, unntatt Eirik Raude som var for gammel til å endre det han trodde på.

Leif kjøpte skipet til [[Bjarne Herjolvsson]]. Denne hadde i [[986]] kommet ut av kurs på seilasen til Grønland og sett nytt land i vest. Bjarne hadde derimot ikke gått i land på det nye og ukjente stedet, men det aktet Leif Eiriksson noen år senere å gjøre.

== Utforskning av land vest for Grønland ==
===Leiv Eirikssons seilas ===
Det er to kilder til hva vi vet om Leiv Eiriksson, ''[[Eirik Raudes saga]]'' og ''[[Grønlendingenes saga]]'' som begge forteller om de samme hendelsene, men med noen mindre ulikheter. Den førstnevnte sagaen forteller at Leif kom ut av kurs og kom til [[Vinland]]. Sistnevnte saga forteller at Leif satte seil fra [[Brattahlíð|Brattahlid]] omtrent år 1000 for å følge Bjarne Herjolvssons rute med et mannskap på 35 mann, men i motsatt rekkefølge.

''Grønlendingenes saga'' forteller at Leif ville ha faren sin med som leder på turen. Eirik Raude lot seg overtale, men da han skulle ri ned til skipet, snublet hesten og Eirik falt av og skadet seg. Det tok han som et varsel om at han skulle bli hjemme. Således ble Leif leder for ekspedisjonen.<ref>''Eirik Raudes saga'' forteller denne episoden i forbindelse med Torstein Eirikssons ekspedisjon. Han tar uhellet som et varsel om at det var galt å stikke vekk gull og sølv før reisen, men blir med. De reker rundt på sjøen til de finner sjøfugl fra Irland og drar tilbake igjen.</ref> Det vil si fosterfaren Tyrkar Sydlending (''Suðrmaðr'') ble med 

Etter å ha seilt nordover langs kysten av Grønland ved å følge Bjarnes rute, omtrent 965 km kom han til et land dekket av isbreer og flate steinheller. Han kalte det derfor for «Helleland». Det var sannsynligvis dagens [[Cape Aston]] på 70° nordlig bredde på [[Baffinøya]]. Lenger mot syd var det neste landet han kom til flatt og skogkledd leide og med hvite sandstrender, men uten beitemarker. Han kalte det for «[[Markland]]», og det var antagelig dagens [[Labrador]] på østkysten av [[Canada]].

=== Vinland ===
Etter Markland seilte de ytterligere sørover i to dager og kom atter over nytt land hvor de gjorde landgang. Dette landet virket svært innbydende. Selv duggen på gresset virket søtt som [[honning]]. Leif fikk bygget noen buer, men landet var så rikt at de fikk bygget seg et skikkelig langhus for vinteren. Det var laks i elvene, større enn de noen gang hadde sett, fisk i sjøen, mengder av pelsdyr, vinteren mild, uten frost, og gresset holdt seg grønt året rundt. Det var gode marker for krøtter og det var rike skoger som dekket landet. De ble på dette stedet over vinteren. Grænlendigetåtten i Olaf saga Tryggvasson gir et koordinat som viser at Vínland ikke kan ha vært lenger nord enn [[Manhattan]]. 

"''Sol hafde þar eyktarstad ok dagmalastad''<ref>{{Kilde www|url=https://onp.ku.dk/onp/onp.php?o13718|tittel=Old Norse Prose Dictionary: Claesby & Vigfusson|besøksdato=2025-04-11|forfattere=Claesby & Vigfússon|dato=1874|forlag=Copenhagen University|sitat=dag-mál, n. (vide dagr), prop. ‘day-meal,’ one of the divisions of the day, usually about 8 or 9 o’clock a.m.; the Lat. hora tertia is rendered by "‘er vér köllum dagmál’"}}</ref> ''um skamdegi''" 

De overvintrer med andre ord så langt sør at sola var synlig til den var i ''eyktarstad'' midtvinters når dagene er som kortest (''skamdegi''). Selv om klokka er 15.00 <ref>{{Kilde artikkel|tittel=Fast Goes the Fleeting Time: The Miscellaneous Concepts
of Time in Different Old Norse Genres and their Causes|publikasjon=Univerzita Karlova
Filozofická fakulta
Ústav germánských studií
Germánské jazyky a literatury|url=https://dspace.cuni.cz/bitstream/handle/20.500.11956/116027/140080171.pdf?sequence=1&isAllowed=y|dato=2025-04-11|forfattere=Mgr. Kristýna Králová|sider=64|sitat=Frá jafndægri er haust, til þess er sól sezt í
eykðarstað. Þá er vetr til jafndægris. Þá er vár til
fardaga. Þá er sumar til jafndægris.

From the equinox it is autumn until the sun sets
in the position of none. Then it is winter until
the equinox. Then it is spring until the moving
days. Then it is summer until the equinox.}}</ref>  midtvinters er sola i følge [[tått]]<nowiki/>en på det stedet der de overvintret fremdeles oppe, og den er allerede oppe klokka 09.00.

''Grønlendingenes saga'' gir følgende beskrivelse:

:''Da de var ferdige med husbyggingen, sa Leif til dem som var med ham; «Nå vil jeg dele mannskapet i to flokker. Jeg vil la landet utforske, og den ene flokken skal være hjemme ved husene, den andre skal gjøre seg kjent med landet, men ikke dra lenger bort enn at de kommer hjem om kvelden, og ikke skilles at.» Så gjorde de det slik en stund. Leiv skiftet slik at han var stundom med dem ute og stundom hjemme ved husene. Leif var stor og sterk, riktig en staskar å se til, og en klok mann som visste å holde måte i allting.''

Mens de er der blir Leifs fosterfar Tyrke borte og Leif sørget over ham, men så dukker han likevel opp igjen:

:''Leiv sa til ham: «Hvorfor ble du så sen, fosterfar, og hvorfor holdt du ikke følge med de andre?» Tyrke snakket først lenge på tyrkisk, mens han vendte øynene hit og dit og gliste og lo, men de skjønte ikke hva han sa. Da det hadde gått en stund, sa han på norrønt mål: «Jeg gikk ikke stort lenger enn dere. Jeg kan fortelle nytt; jeg har funnet vinstokker og druer.» – «Er det sant, fosterfar?» spurte Leif. «Ja visst er det sant,» sa han, «for jeg er født et sted hvor det verken mangler vinstokker eller druer.»''
Leif lurer på hvordan han så at det var det. Tyrkir svarer at ettersom det ikke skorter hverken på ''vinviðr'' eller ''vinbær'' der han kom fra, Tyrkland, ble det vist ham. ''Vinviðr'' blir vanligvis tolket som vinranke, og ''vinber,'' druer, men kan ha en videre betydning forbundet med virkningen snarere enn moderne taksonomi. <ref>{{Kilde www|url=http://www.heimskringla.no/wiki/Gr%C3%A6nlendinga_saga|tittel=Grœnlendinga saga|besøksdato=2025-04-11}}</ref>

=== Helge Ingstad ===
[[Fil:Carlb-ansemeadows-vinland-01.jpg|thumb|300px|Rekonstruksjon av vikingbuplass på L'Anse-aux-Meadows i provinsen Newfoundland and Labrador i Canada.]]Lenge visste man ikke hvor i Nord-Amerika Leiv Eiriksson gikk i land, men i [[1960]] fant den norske oppdageren [[Helge Ingstad]] arkeologiske spor på nordsiden av provinsen [[Newfoundland og Labrador]] i [[Canada]], på et sted som i moderne tid heter [[L'Anse aux Meadows]]. 

«Det var noe besnærende, nesten trolsk over disse tuftene», fortalte Helge Ingstad senere til [[NRK]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/nyheter/bakgrunn/portretter/helge_ingstad/648042.html|tittel=Historietime i det grønne: Hjemme hos Leiv Eriksson (arkivert)|besøksdato=2022-02-08|dato=2001-01-04|verk=www.nrk.no|sitat=En vårdag i 1960. Helge Ingstad vasser i land i L’Anse aux Meadows helt på nordspissen av New Foundland. En liten husklynge i havgapet, befolket av 84 innbyggere.}}</ref> «De var knapt synlige over bakken, men liknet nøyaktig på dem jeg hadde sett på Grønland. De lå høyt oppe på en slette med utsikt over gressgangene og havet. Det grep meg med en gang. Jeg følte det. Dette var sagaens Vinland. Men bare utgravninger kunne bevise det.»

Etter åtte år med utgravninger ledet av Ingstads kone, [[Arkeologi|arkeologen]] [[Anne Stine Ingstad]], kom sannheten for dagen: Det overgrodde viste seg å være restene av en norrøn bosetning. Sannsynligvis Leiv Eirikssons boplass i den nye verden. I [[1968]] fant man det endelige beviset. En grønn ringnål av [[bronse]] – en ringnål av norrøn type. Det ble funnet åtte hus, pluss noe som kan ha vært et niende hus. Den største bygningen var på 24 meter. Det har også vært et [[naust]] der og ei [[smie]] med en stor jordfast [[Ambolt (verktøy)|ambolt]]. Beinrester tyder på at [[gris]] har vært en del av dyreholdet. [[Radiologi]]ske dateringer av kull, bein og torv dateres tilbake til rundt år 1000, og viser at den norrøne oppdagelsen av Nord-Amerika er et historisk faktum. 

Det vokser derimot ikke vindruer her. Antagelig er forklaringen i ''Grønlendernes saga'', som ikke nevnes i ''Eirik Raudes saga'', et senere tillegg. Innslaget med sydlendingen [[Thyrkar|Tyrke]] (Tyrkir Suðmaðr) har vært tolket som en litterær konstruksjon, hans rolle avfeid, og til tross for at den norrøne teksten ikke levner noen tvil om at han er fra Tyrkland, og snakker tyrkisk, er han forsøkt gjort til en tysktalende tysker av germanskorienterte nasjonalister. 

Den norske kritiske historikeren [[Claus Krag]] mener at vinrankene er en idyllisk referanse til nyoppdagede «lykkelandet» som «Vinland hit Goda», og sier seg således enig med Helge Ingstad og andre norske historikere som mener at «vin» her betyr «naturlige åpne gressmarker», altså områder som ikke trenger å ryddes for skog, tilsvarende som de norrøne navnene [[Bergen|Bjørgvin]] og [[Granvin]]. Vin-navnet er også mye brukt på [[Jæren]] hvor Eirik Raude kom fra.<ref>I utlandet, spesielt i [[USA]] synes det som om den gamle misforståelsen om vinranker er fortsatt gjeldende, men misforståelsen går faktisk langt tilbake i tid. [[Adam av Bremen]], som skrev på slutten av [[1000-tallet]] og som sannsynligvis forsto dansk språk, har heller ikke forstått bakgrunnen for det vestnorrøne navnet «Vinland». Adam av Bremens vitnemål om nordmenn har generelt ikke stor troverdighet idet han også skriver om nordmenn at kvinnene har skjegg og mennene lever som ville i skogene.</ref>

Den nordnorske forfatteren [[Ståle Botn]] skriver «Når en ser drivisen ute mot Labrador-havet, er det ikke mye som minner om land med vinstokker og druer. Derimot kan en lett forestille seg ordet ‘vin’ knyttet til beitemarkene, altså Vinland i betydningen ‘Gresslandet’.»<ref>Botn, side 104</ref>

At Grønlendertåtten gir et ganske konkret og tolkbart koordinat for hvor de overvintret og hvor Tyrkir fant ''vinbær'' og ''vinviðr'' har blitt ignorert etter at koordinatet ble tolket feil på 1700-tallet. <ref>{{Kilde www|url=https://books.google.no/books/about/Historia_Vinlandiae_antiqvae_seu_Partis.html?id=cik2zwEACAAJ&redir_esc=y|tittel=Historia Vinlandiae antiqvae, seu, Partis Americae Septentrionalis ubi nominis ratio recensetur: situs terræ ex dierum brumalium spatio expenditur, soli fertilitas & incolarum barbaries, peregrinorum temporarius incolatus & gesta, vicinarum terrarum nomina & facies ex antiqvitatibus islandicis ...|besøksdato=2025-04-11|forfattere=Tormod Torfæus også kjent som Þormóður Torfason|dato=1705|forlag=Ex Typographéo Regiae Majest. & universit., impensis authoris,|sitat=Det gamle Vinlands historie}}</ref>

"''Sol hafde þar eyktarstad ok dagmalastad''<ref>{{Kilde www|url=https://onp.ku.dk/onp/onp.php?o13718|tittel=Old Norse Prose Dictionary: Claesby & Vigfusson|besøksdato=2025-04-11|forfattere=Claesby & Vigfússon|dato=1874|forlag=Copenhagen University|sitat=dag-mál, n. (vide dagr), prop. ‘day-meal,’ one of the divisions of the day, usually about 8 or 9 o’clock a.m.; the Lat. hora tertia is rendered by "‘er vér köllum dagmál’"}}</ref> ''um skamdegi''"

De overvintrer med andre ord så langt sør at sola var synlig til den var i ''eyktarstad'' midtvinters når dagene er som kortest (''skamdegi''). Selv om klokka er 15.00 <ref>{{Kilde artikkel|tittel=Fast Goes the Fleeting Time: The Miscellaneous Concepts
of Time in Different Old Norse Genres and their Causes|publikasjon=Univerzita Karlova
Filozofická fakulta
Ústav germánských studií
Germánské jazyky a literatury|url=https://dspace.cuni.cz/bitstream/handle/20.500.11956/116027/140080171.pdf?sequence=1&isAllowed=y|dato=2025-04-11|forfattere=Mgr. Kristýna Králová|sider=64|sitat=Frá jafndægri er haust, til þess er sól sezt í
eykðarstað. Þá er vetr til jafndægris. Þá er vár til
fardaga. Þá er sumar til jafndægris.

From the equinox it is autumn until the sun sets
in the position of none. Then it is winter until
the equinox. Then it is spring until the moving
days. Then it is summer until the equinox.}}</ref> (LMT - Lokal Middel Tid) midtvinters er sola i følge [[tått]]<nowiki/>en på det stedet der de overvintret fremdeles oppe, og den er allerede oppe klokka 09.00 (LMT). Da kan de umulig ha vært noe særlig lenger nord enn [[Manhattan]]. New Foundland og Nova Scotia passer til beskrivelsen av [[Markland]]. 

Om våren drar Leif Eiriksson og mannskapet hans tilbake mot Grønland. Med seg har de en tømmerlast. På et skjær utenfor Grønland ser Leiv noe de andre ikke ser, at et mannskap med norrøne menn har forlist. «Er det folk som trenger oss og er i nød, da må vi hjelpe dem», lar sagaen Leiv si. Således berger Leiv 15 mann og en del av utstyret deres. Han ble siden kalt ''Leiv den hepne'', det vil si at han hadde hell med seg. Den samme vinteren dør Eirik Raude.

== Ettermæle ==
[[Fil:Faroe stamps 225-226 Discovery of America.jpg|thumb|Et frimerkeark fra 1992, en islandsk-norsk-færøysk fellesutgivelse som markerte 1000 års-jubileum for Vinlandsferden og 500-årsjubileum for [[Christofer Columbus]].]]Overraskende nok var det svært få som gjorde nye ekspedisjoner til Vinland. Leivs søster [[Frøydis Eiriksdatter|Frøydis]] og en mindre gruppe mennesker forsøkte å bo der, men fikk problemer med den lokal befolkningen, [[skræling]]er som de norrøne kalte dem. På grunn av dette forble Europa ukjente med oppdagelsen av den nye verden inntil [[Italia|italieneren]] [[Christofer Columbus]] gjenoppdaget Nord-Amerika flere århundrer senere.

Sagaen forteller at Leiv Eiriksson seilte enda en tur til Norge i [[1003]]. Reisen kan ha hatt flere grunner, at det var en handelsreise, at han skulle rapportere til norskekongen om kristningen av Grønland og at han ville hente sønnen sin Torgils til seg. Hvorom allting er, Leiv døde en gang før [[1025]]. Da rådde sønnen Torgils Leivsson på Brattalid og var høvding i Eiriksfjord. Den sparsomme norrøne bosettingen i Vinland fikk ikke varig betydning som koloni eller handelsstasjon. Avstanden til Grønland, Island og Norge ble nok for stor. I tillegg døde den norrøne bosetningen på Grønland ut på 1400-tallet da klimaet forverret seg.

I Canada lærer kanadiere at vikingene gjenoppdaget Canada (og Nord-Amerika) og Canadas Museum of Civilisation i Gatineau i provinsen Québec har en utstilling som viser vikingenes historie i Canada.
[[Fil:Leif Ericsson.jpg|thumb|Leiv Eiriksson-monumentet av {{ikkerød|Alexander Stirling Calder}} foran [[Hallgrímskirkja]] i Reykjavík framstiller Leiv Eiriksson som ser utover havet. Statuen var en gave fra USA til Alltingets tusenårsjubileum i 1930.<ref>[http://www.vanderkrogt.net/statues/object.php?webpage=LE&record=is002 LEIF ERIKSSON MONUMENTS PAGES]. vanderkrogt.net (9. juni 2003)</ref>{{byline|Johannes Jansson/norden.org}}]]
I [[1964]] erklærte den amerikanske presidenten [[Lyndon B. Johnson]] den [[9. oktober]] for å være «Leif Erikson Day» i De forente stater, men i dag lærer amerikanere fremdeles at [[Christofer Columbus]] gjenoppdaget Nord-Amerika. 

Det har vært en del stridigheter i spørsmålet om Leiv Eirikssons nasjonalitet, var han norsk eller islandsk? Hans far Eirik Raude var født i Norge, mens Leiv Eiriksson ble født på Island, men både far og sønn slo seg ned på Grønland hvor de levde til de døde.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* [[Eirik Raudes saga]] (''Eiríks saga rauða'')
* [[Grønlendingenes saga]] (''Grænlendingas sögu'')
* Ingstad, Helge: ''Landet under Leidarstjernen'' (Oslo, 1959), 253–272. 
* Both, Ståle: ''Vesterled. Havbrua mellom to kontinenter''. Landbruksforlaget 2000. ISBN 82-529-2446-8
* Müller, Rolf: ''Altnordische Eyktmarken und die Entdeckung Americkas'', Greinar, II, no.3 (1949), 33–82. Oleson, Early voyages, 22–23, 32. 
* Reeves, A. M.: ''The finding of Wineland the Good'' (London, 1890). 
* Swanton, J. R.: ''The Wineland voyages'' (Smithsonian Misc. Coll., CVII, no.12, 1947).

==Eksterne lenker==
* [http://www.reportret.info/gallery/leifericsson1.html Reportret] Et rekonstruert ''portrett'' av Leiv Eiriksson av Marco Bakker
* [http://www.mnc.net/norway/Leif.htm Leif Ericson] – et nettsted til flere engelskspråklige artikler om Leiv Eiriksson
* [http://heimskringla.no/wiki/Sagaen_om_Vinland Eirik Raudes saga/Sagaen om Vinland], fulltekst, oversatt av [[Gustav Storm]], hos Heimskringla.no

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske oppdagere]]
[[Kategori:Islendinger fra vikingtiden]]
[[Kategori:Grønlendere]]
[[Kategori:Nordmenn fra vikingtiden]]