Redigerer
Leir (konge)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
[[Fil:King Leir and his daughters, marginal illustration in the Chronica Majora, c. 1250.jpg|right|thumb|350px|Kong Leir og hans tre døtre, fra et manuskript på 1200-tallet.]] '''Leir''' var en [[mytiske konger av britene|mytisk konge av britene]], og det finnes ingen historiske bevis for hans mulige eksistens. Hans fortelling kommer fra [[Geoffrey av Monmouth]]s ''[[Historia Regum Britanniae]]'' (''De britiske kongenes historie''), skrevet omkring 1136.<ref name="Geoffrey">[[Geoffrey av Monmouth]]: ''Historia Regum Britanniae'' ([[Wikisource:History of the Kings of Britain|History of the Kings of Britain]])</ref> Her gjengis han som sønn av kong [[Bladud]], og han etterfulgte faren som konge over [[Storbritannia (øy|Britannia]] da faren døde. Han regjerte lengst av alle, over seksti år.<ref name="Geoffrey211"> [[Geoffrey av Monmouth]]: ''Historia Regum Britanniae'' [[Wikisource:History of the Kings of Britain/Book 2#11|2.11]]</ref> Tiden for hans styre er ikke klart, men Geoffrey sier at Leirs far levde på samme tid som [[Bibelen]]s profet [[Elia]]. Geoffrey hevdet at Leir bygde byen Kaerleir ([[Leicester]]) ved bredden av elven [[Soar]].<ref name="Geoffrey211"/> Leir var inspirasjonen for [[William Shakespeare]]s skuespill ''[[Kong Lear]]''. == Senere henvisninger == [[Fil:KingLear.jpg|thumb|Michael D Jacobs som kong Lear, Carmel Shakespeare Festival 1999]] Fortellingen om Leir ble modifisert av [[William Shakespeare]] i skuespillet ''[[Kong Lear]]''.<ref name="Mabillard"> Mabillard, Amanda: ''Shakespeare's Sources for King Lear''. [http://www.shakespeare-online.com/sources/kinglearsources.html Shakespeare Online]</ref> I dramaet er en del navn identiske med de i [[legende]]n, eksempelvis Goneril, Regan, [[Cordelia]], og hovedhandlingen er svært lik.<ref name="Mabillard"/> Det har vært forsøkt å forbinde Leir med de [[Walisisk mytologi|walisiske]] og [[Irsk mytologi|irske]] havgudene [[Llŷr]] og [[Lir]] (avledet fra [[urkeltisk]] ''*Leros'', «Hav»<ref name="StokesBezzenberger1979"> Whitley Stokes, Adalbert Bezzenberger (1979): ''Wortschatz der keltischen Spracheinheit'', Part 2, Edition 5, Vandenhoeck & Ruprecht, (først utg. 1894), s. 249</ref>), men til tross for den ytre likhet er navnene ikke [[etymologi]]sk beslektet. I henhold til Geoffrey er Leir den [[eponym]]iske grunnleggeren av byen Leicester (''Legra-ceaster'' eller ''Ligora-ceaster'' på [[Gammelengelsk|angelsaksisk]]), som heter ''Cair Leir'' på [[gammelwalisisk]], hvor Leir (sammen med angelsaksiske ''Legra'' eller ''Ligora'') er et hydronym (navn på vann) avledet fra [[Brytoniske språk|brytoniske]] ''*Ligera'' eller ''*Ligora''.<ref name="Jackson1953"> Jackson, Kenneth (1953): ''Language and HIstory in Early Britain'', Edinburgh, s. 459</ref><ref name="Ekwall"> Ekwall, Eilert (1928): ''English river-names'', Clarendon Press, s. xlii.</ref><ref name="Stevenson1918"> Stevenson, W. H. (1918): «A note on the derivation of the name 'Leicester'» i: ''The Archaeological Journal'', Volume 75, Royal Archaeological Institute, London, ss. 30–31.</ref> == Geoffreys fortelling == [[Fil:Goneril and Regan from King Lear.jpg|thumb|left|upright|De svikefull døtrene Goneril og Regan, Edwin Austin Abbey, 1902]] I motsetning til sine forgjengere klarte ikke Leir å framskaffe en mannlig arving til kongetronen, men han fikk tre døtre: Goneril, Regan, og [[Cordelia]]. Av disse var han mest glad i den yngste, Cordelia. Da han ble gammel og svakelig, planla han å fordele sitt kongerike mellom de tre døtrene sine og deres ektefeller. Goneril og Regan, som var gift med henholdsvis hertugen av [[Cornwall]] og hertugen av [[Alba]] ([[Skottland]]), smigret og krøp for faren, og de ble lovet en halvdel av kongedømmet som arv. Cordelia ville derimot ikke krype for sin far og mente at han ikke trengte ytterligere forsikring om hennes kjærlighet for ham. Leir ble sint da hun sa dette, og sa at hun ikke elsket ham like høyt som hennes søstre gjorde og hun ville derfor heller ikke arve like mye. Aganippus, [[Frankere|frankernes]] konge, fridde til Cordelia og giftet seg med henne til tross for at hennes far ikke ville gi henne medgift.<ref name="Geoffrey211"/> [[File:Lear and Cordelia.jpg|thumb|Leir og Cordelia, Ford Madox Brown, 1848-49]] En tid senere, da Leir var blitt enda eldre og svakere, gjorde hertugene som var gift med Goneril og Regan opprør, og tok resten av kongedømmet. Maglaurus, hertugen av Alba, tok vare på Leir i hans alderdom og beskyttet ham med 60 riddere, men Goneril mislikte den ekstra omsorgen, og etter to år minsket han Leirs vaktstyrke til kun 30 riddere. Leir flyktet til Cornwall, men hans andre datter Regan minsket hans vaktstyrke til kun fem riddere. Han dro tilbake til Alba og tryglet Goneril om flere, men hun reduserte vaktstyrken til en eneste ridder for hans beskyttelse.<ref name="Geoffrey212"> [[Geoffrey av Monmouth]]: ''Historia Regum Britanniae'' [[Wikisource:History of the Kings of Britain/Book 2#12|2.12]]</ref> I frykt for sine to døtre flyktet han i ytterste fattigdom med sin ene ridder fra Britannia til sin yngste datter i [[Gallia]]. Han stilte seg utenfor bymurene og klaget sin nød. Til tross for den behandlingen som faren hadde gitt henne, gråt Cordelia over hans skjebne. Hun sørget for at han ble tatt imot med den største respekt. Aganippus samlet alle våpenføre menn i Gallia, og i spissen for sin nye hær dro Leir sammen med datteren Cordelia til Britannia. Han kjempet mot sine svigersønner og beseiret dem, og vant således sitt rike tilbake.<ref name="Geoffrey214"> [[Geoffrey av Monmouth]]: ''Historia Regum Britanniae'' [[Wikisource:History of the Kings of Britain/Book 2#14|2.14]]</ref> Tre år senere døde Leir, og da var også Aganippus død. Cordelia arvet sin fars rike og ble kronet dronning. Hun gravla Leir i et underjordisk kammer under elven Soar, noe nedenfor Leicester. Kammeret var dedisert til den romerske guden med to ansikter, [[Janus (mytologi)|Janus]].<ref name="Geoffrey214"/> == Familietreet til Leirs slekt == : ''Se også'': [[Mytiske konger av britene]] {{familytree/start | style = margin: 1em auto; }} {{familytree | | |COR| | | | | |BRU| | COR = [[Corineus]] | BRU = [[Brutus trojaneren]]}} {{familytree | | | |!| | | |,|-|-|-|+|-|-|-|.}} {{familytree | | |GWN|v|LOC| |ALBN| |KAM| GWN = [[Gwendolen av britene|Dronning Gwendolen]] | LOC = [[Locrinus av britene|Locrinus]] | ALBN = [[Albanactus]] | KAM = [[Kamber]] |}} {{familytree | | | | | |!}} {{familytree | | | | |MAD| MAD = [[Maddan]]}} {{familytree | | | | | |!}} {{familytree | | | | |MEM|| MEM = [[Mempricius]]}} {{familytree | | | | | |!}} {{familytree | | | | |EBR|| EBR = [[Ebraucus]]}} {{familytree | | | | | |!}} {{familytree | | | | |BGS| BGS = [[Brutus Grønnskjold]]}} {{familytree | | | | | |!}} {{familytree | | | | |LEL| LEL = [[Leil]]}} {{familytree | | | | | |!}} {{familytree | | | | |RHH| RHH = [[Rud Hud Hudibras]]}} {{familytree | | | | | |!}} {{familytree | | | | |BLD| BLD = [[Bladud]]}} {{familytree | | | | | |!}} {{familytree | | | | |LER| LER = [[Leir av britene|Leir]]}} {{familytree | |,|-|-|-|+|-|-|-|.}} {{familytree |GON| |REG| |CORD| GON = Goneril|REG=Regan|CORD=[[Cordelia av Britannia|Cordelia]]}} {{familytree | |!| | | |!}} {{familytree |MARG| |CUN|| MARG = [[Marganus]] | CUN = [[Cunedagius]]}} {{familytree | | | | | |!}} {{familytree | | | | |RIV| RIV = [[Rivallo]]}} {{familytree | | | | | |!}} {{familytree | | | | |GRG| GRG = [[Gurgustius]]}} {{familytree | | | | | |!}} {{familytree | | | | |SS1| SS1 = [[Sisillius I]]}} {{familytree | | | | | |!}} {{familytree | | | | |KIM| KIM = [[Kimarcus]]}} {{familytree | | | | | |!}} {{familytree | | | | |GOR|v|JUD| GOR = [[Gorboduc]] | JUD = Judon}} {{familytree | | | | | |,|-|^|-|.}} {{familytree | | | | |FER| |POR| FER = [[Ferrex]] | POR = [[Porrex I]]}} {{familytree/end}} == Referanser == <references/> == Litteratur == * Geoffrey av Monmouth (1982): ''The History of the Kings of Britain'', oversatt med innledning av Lewis Thorpe, Guild Publishing London, s. 81-86 == Eksterne lenker == * [http://www.shakespeare-online.com/plays/kinglear/kingleir.html ''Shakespeare's Source'': The True Chronicle History of King Leir] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Mytiske konger av britene]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Familytree
(
rediger
)
Mal:Familytree/end
(
rediger
)
Mal:Familytree/start
(
rediger
)
Mal:Stamtre
(
rediger
)
Mal:Stamtre/slutt
(
rediger
)
Mal:Stamtre/start
(
rediger
)
Mal:Stamtre/step2
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon