Redigerer Leilighet

[[Fil:Housing_and_Development_Board_flats_near_Woodlands_Avenue_7,_Singapore.jpg|thumb|right|300px|Leilighetsbygg i [[Singapore]].]]
En '''leilighet''' er en boenhet i en [[bygning]], og av [[Statistisk sentralbyrå]] definert som «en bolig med minst ett rom og [[kjøkken]]»,<ref>[http://www.ssb.no/boligstat/om.html Boligstatistikk], besøkt 18. juli 2011</ref> men av [[skatteetaten]] som «en boenhet i en bygning med minst to etasjer, tre boenheter og [[fellesareal|felles]] inngang».<ref>Anderssen, Harald Benestad: «leilighet» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 2. mars 2023 fra [http://snl.no/leilighet]</ref>

== Norge ==
Typisk for en leilighet er at det foreligger en [[leieavtale]] mellom eieren av [[Grunneiendom|eiendommen]] og den som er [[grunneier]], men det kan også være at eieren av leiligheten også er deleier av grunnen (for eksempel ved en [[seksjonering]]).

=== Krav til leilighet ===
Leilighetens størrelse har ingen betydning for om det er en enhet eller ikke. Den delen av bygningen som er tenkt å bli brukt som en selvstendig enhet, må – uansett størrelse – tilfredsstille alle myndighetskrav som gjelder for en boenhet: Lydkrav, brannkrav, miljøkrav osv. Kravene til parkeringsplasser kan avhenge av størrelse og beliggenhet. For store leiligheter kreves ofte flere parkeringsplasser enn for små<ref>F.eks. Lillehammer, http://lillehammer.custompublish.com/getfile.php/1732253.1850.rvdtwyvbxx/Parkeringsvedtekt.pdf</ref>. Det kan også kreves  færre parkeringsplasser – eller ingen – sentralt i en by, hvor behovet for biler er mindre. [[Trondheim]] har ingen minstekrav til parkeringsplasser for boliger  i Midtbyen, mens minstekravet i Indre sone, midtre sone og ytre sone er heholdsvis 0,5, 0,8 og 1,2 bilplasser pr. bolig.<ref>§ 14.1 i Krav til parkering - veileder – Kommuneplanens arealdel 2012-2024</ref>.

En leilighet skal være en egen brann- og lydcelle, og den skal ha egen inngangsdør. Den skal tilfredsstille krav til lys, brann, lyd og [[støyforurensning|støy]], vibrasjoner, isolasjon, takhøyde og tilgjengelighet. Dette fremgår av Byggteknisk forskrift, hvor gjeldende utgave pr. 2017 ble utgitt i 2010 (ofte kalt TEK 10)<ref>https://dibk.no/globalassets/byggteknisk-forskrift-tek104/byggteknisk-forskrift-tek10-med-veiledning.pdf{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>. For bl.a. lydforhold gjelder minstekravene som fantes da leiligheten ble bygget eller sist ble rehabilitert. De første lydkravene ble innført [[1924]] i Oslo; på landsbasis i [[1949]]. De gjaldt til å begynne med bare for lydisolasjon. Senere tilkom bl.a. grenser for støy fra tekniske installasjoner. Disse kravene er blitt mer aktuelle som følge av krav til [[balansert ventilasjon]] og masseutbredelse av [[varmepumpe]]r. Siden [[1997]] finnes kravene i Norsk Standard NS 8175 – ''Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper''. Leiligheter inndeles i lydklassene A&nbsp;–&nbsp;D, hvor A er best mens minstekravene&nbsp;=&nbsp;lydklasse&nbsp;C.<ref>https://www.standard.no/nettbutikk/produktkatalogen/produktpresentasjon/?ProductID=532803; standardene må kjøpes og er ikke tilgjengelig på nettet.</ref> En tilsvarende standard for vibrasjoner fra samferdsel er NS 8176: 2005 ''Vibrasjoner og støt - Måling i bygninger av vibrasjoner fra landbasert samferdsel og veiledning for bedømmelse av virkning på mennesker''.<ref>https://www.standard.no/nettbutikk/produktkatalogen/produktpresentasjon/?ProductID=135258</ref>

Boligens egenskaper har avgjørende betydning for beboernes helse. De som er oppvokst i små leiligheter, har nesten tre ganger så høy [[risiko]] for å pådra seg [[hjertesykdom]] som dem som vokser opp i [[enebolig]]. En undersøkelse fra 2001 av sammenheng mellom levekår og dødsårsak blant nesten 129.000 innbyggere i Oslo, påviste at oppvekstforholdene er utslagsgivende for hvilke sykdommer vi er utsatt for i voksen alder. Forskerne var overrasket over de sterke utslagene trangboddhet i barndommen gir for hjerte-/karsykdom senere i livet.<ref>«Tredoblet fare i små leiligheter», ''[[Verdens Gang]]'' 27. mai 2001</ref> 

== Typer ==
=== Blokkleilighet ===
En blokkleilighet er en leilighet i en [[boligblokk]], hvilket vi si et bygg med flere leiligheter plassert over, under og ved siden av hverandre.

=== Hybelleilighet ===
En hybelleilighet er en selvstendig enhet som har alle nødvendige romfunksjoner som bad, toalett, kjøkken, oppholdsrom, slik at den fungerer uavhengig av boligen forøvrig. En hybelleilighet kan minne om, men er forskjellig fra en [[selvstendig boenhet]].

Størrelsen på utleiedelen har ingen betydning for om det er en [[hybel]], hybelleilgihet eller selvstendig boenhet. Kommunens reguleringsplan kan ha egne bestemmelser knyttet til etablering av hybel/hybelleilighet.

=== Selvstendig boenhet ===
{{Utdypende artikkel|Selvstendig boenhet}}
En [[selvstendig boenhet]], beboeren har alle hovedfasiliteter for seg selv, leiligheten utgjør en egen [[branncelle]], har eget leilighetsnummer, samt må oppfylle flere andre kommunale krav. Den delen av bygningen som er tenkt å bli brukt som en selvstendig boenhet må tilfredsstille alle myndighetskrav som gjelder for en boenhet.

=== Studioleilighet ===
{{Utdypende artikkel|Studioleilighet}}
En studioleilighet har soverom, kjøkken og stue i samme rom eller i flere uavskilte rom. Kjøkkenet er ofte et [[tekjøkken]]. Avhengig av om studioleiligheten har eget toalett kan den regnes som en hybel (delt toalett) eller hybelleilighet (eget toalett).

=== Bokollektiv ===
{{Utdypende artikkel|Bokollektiv}}
Et bokollektiv er når flere leietakere har hybler som deler på felles fasiliteter. Hyblene har eget soveværelse, mens andre [[Hoveddel|hovedfunksjoner]] som bad, kjøkken og oppholdsrom ofte deles i kollektivet. Eksempler på bokollektiv kan være en leilighet eller enebolig hvor flere bor sammen for å dele på utgiftene.

== Referanser ==
<references/>

== Se også ==
* [[Arealberegning av bygninger#Definisjoner|Arealberegning av bygninger]]
* [[Internat]]
* [[Leiebolig]]
* [[Fellesområde]]

== Eksterne lenker ==
*Lov om planlegging og byggesaksbehandling ([[plan- og bygningsloven]]), https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2008-06-27-71/*#*
*Sigurd Hveem (SINTEF Byggforsk) 2014: Rehabilitering av bygg: Utfordringer og løsninger når eldre bygninger, spesielt boliger, skal oppgraderes til dagens lydkrav. NAS høstmøte 24-25. oktober 2014

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Grunneiendom]]
[[Kategori:Boliger]]