Redigerer
Leidnerflaske
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
[[Fil:Leyden jar cutaway.png|thumb|Leidnerflaske]] '''Leidnerflaske''' eller '''Leiden-flaske''' er en [[elektrisk kondensator]], som kan lades opp og bevare strøm. Oppfinnelsen ble gjort omtrent samtidig i [[Kammin|Cammin]] (1745, '' Den kleistske flaske'') og så i [[Leiden]] (1746). [[Benjamin Franklin]] benyttet samme prinsippet i Franklins tavle (1751), som besto av tinnfolie på begge sider av en glassplate. Den består av et glasskar som er belagt med [[stanniol]] (tinnfolie) utvendig og innvendig, men ikke heldekkende. Den indre folien lades ved å påføre spenning (likestrøm) på den utvendige. ==Beskrivelse== På 1700-tallet brukte man fortrinnsvis [[elektrifisermaskin]]er når man skulle fremstille elektrisitet til forskning og underholdning. Den første oppfinner av leydnerflasken var den tyske juristen og fysikeren [[Ewald Georg von Kleist]] som i [[1745]] var kommet på ideen at man burde kunne oppbevare den fremstilte elektrisitet for eksempel ved å overføre den på flasker. Han bekledte det innvendige av en glassflaske med sølvfolie og forbant konstruksjonen med en elektrisermaskin. Da denne hadde virket i noen tid fjerner han flasken og fikk et kraftig støt. Elektrisiteten var blitt lagret i flasken. I [[1746]] kom den hollandske legen, naturvitenskapsmannen og oppfinneren [[Petrus van Musschenbroek]], som arbeidet ved [[universitetet i Leiden]] med samme tanker. Han konstruerte en lignende flaske. Det ble på grunnlag av hans beskrivelser av flasken at oppfinnelsen fikk sitt navn. De første flaskene kunne være fylt med [[vann]] ut over metallfolien, idet man hadde en hypotese om at elektrisiteten var en slags væske som kunne oppløses i vann. De var utstyrt med metallfolie både innvendig og utvendig. De to foliene var ikke forbundet og utgjorde dermed de to platene i en kondensator med glasset som [[dielektrisk materiale|dielektrikum]]. Leydnerflasker ble gjerne utformet med en (eventuelt vinkelbøyd) metallstang på halsen, avsluttet med en metallkule. Med denne kulen kunne man overføre den ofte høyspente ladningen til isolatorer som for eksempel plarer av lakk. Ved å drysse [[harpiks]]pulver på, ville pulveret sette seg der ladningen var overført. ==Kilder== * Leydnerflaske ''i Salmonsens konversationsleksikon'' København 1923. == Eksterne lenker == * {{Offisielle lenker}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Elektrostatikk]] [[Kategori:Elektrisk utstyr]] [[Kategori:Teknologihistorie]] [[Kategori:Flasker]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Offisielle lenker
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Offisielle lenker
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon