Redigerer Leó Szilárd

{{Infoboks biografi}}
'''Leó Szilárd''' (opprinnelig '''Leo Spitz'''; født [[11. februar]] [[1898]] i [[Budapest]] i [[Østerrike-Ungarn]], død [[30. mai]] [[1964]]  i [[La Jolla]] i [[California]] i [[USA]]) var en ungarskfødt amerikansk fysiker. Han er særlig kjent for sin idé fra 1933 om [[Kjernefysikk|kjernefysiske]] kjedereaksjoner som danner grunnlaget for hvordan [[atomvåpen]] og [[atomkraftverk]] virker. Han skal ha blitt inspirert da han året før leste science fiction-boken ''[[The World Set Free]]'' av [[H. G. Wells]], som mange år tidligere forutså både atomvåpen og at de skulle oppfinnes i 1933, selv om det var uklart i boken hvordan de skulle virke. Han var en del av [[Manhattanprosjektet]]. Szilárd arbeidet målbevisst i Manhattanprosjektet på [[Los Alamos]], men arbeidet etter krigen med å advare om farene ved atomvåpen og oppfordret til nedrustning.

[[Enrico Fermi]] formulerte [[Fermis paradoks]]: Hvor er de utenomjordiske skapningene som burde å besøkt jorden? Szilárd svarte kvikt: De er her allerede, men kaller seg for ungarere. Bakgrunnen var de mange fremstående ungarerne (hovedsakelig jøder) som hadde slått seg ned i USA i mellomkrigstiden og ved opptakten til andre verdenskrig. Blant dem Szilárd, [[John von Neumann]], [[Eugene Wigner|Eugene Wigener]] og [[Edward Teller]]. Derav betegnelsen ''The Martians'' (ungarsk: ''A marslakók'') for disse, slik det fremkommer i [[György Marx]]' bok ''Voice of the Martians: Hungarian scientists who shaped the 20th century in the West.''<ref>Marx, George (2001). ''The voice of the Martians : Hungarian scientists who shaped the 20th century in the West.'' Budapest: Akadémiai Kiadó. ISBN 963-05-7830-1. OCLC 48621487.</ref><ref name="Hargittai2015">Hargittai, I., & Hargittai, B. (2015). ''Wisdom of the Martians of Science: In Their Own Words with Commentaries.'' World Scientific.</ref><ref name="Hargittai2008">Hargittai, I. (2008). ''Martians of science: Five physicists who changed the twentieth century.'' Oxford University Press.</ref>

Szilárd hadde teft for å forutse politisk utvikling og ofte før politikerne selv. Han var bekymret for konsekvensene av teknologisk og vitenskapelig utvikling. Szilárd ble i denne sammenhengen regnet som en "due", mens Edward Teller ble regnet som en "hauk". I 1949 advarte Szilárd han om at USA ikke burde bli hengende etter i våpenkappløpet. Han påpekte da at USA var heldige som hadde Teller som kunne bidra til [[Kjernefysiske våpen|hydrogenbomben]].<ref name="Hargittai2015" /> Szilard forutstå tidlig på 1920-tallet [[Tysklands historie (1918–1933)|Weimar-republikkens]] kollaps og kalte forfatningen "styringsformenes [[entropi]]". Han flyttet sine sparepenger ut av landet fordi han oppfattet den tyske sentralbanken (Reichsbank) som uansvarlig.<ref name="Hargittai2008" />

==Liv og virke==
===Bakgrunn===
Leó Szilárd  stammet fra en storborgerlig jødisk familie i Budapest, med forfedre fra [[Galicja]] som var flyttet til Ungarn.<ref name="Szilárd1">István Hargittai: ''The Martians of Science.'' Oxford University Press, 2006, ISBN 0-19-517845-9, s. 7 ff.</ref> Leó Szilárd konverterte til [[kalvinismen]] ved å la seg døpe i den kalvinistiske kirken i Ungarn, i juli 1919.<ref name="Hargittai2015" /><ref name="Hargittai2008" /><ref name="Frank2009">Frank, T. (2009). ''Double exile: migrations of Jewish-Hungarian professionals through Germany to the United States, 1919-1945'' (Vol. 7). Peter Lang.</ref> Han ble tysk statsborger i 1930.<ref name="Hargittai2008" />

Familien hadde fra farslinjen opprinnelig slektsnavnet ''Spitz'', med i 1902 ble det lagt til side til fordel for det mer ungarskklingende ''Szilárd'' ([[ungarsk]] for ''fest''). Faren Lajos (1860–1955) var ingeniør og innehaver av et firma fopr bro- og jernbanekonstruksjoner. Moren Thekla, født Vidor (1860–1939), kom fra en legefamilie. Leó var den eldste av tre barn og vokste opp i førkrigstidens dobbeltmonarki [[Østerrike-Ungarn]]. Fra 1908 til eksamen i 1916 gikk han på realhøtskole i fødebyen.

Leó Szilárd hadde en særegen personlighet. Flere personlige minner om ham er gjengitt i [[Georg Klein]]s bøker ''Ateisten och den heliga staden'' og ''Skapelsens fullkomlighet och livets tragik''.

===Tyskland===
Ettersom Szilárd var overbevist om at det ikke var noen fremtid for ham i Ungarn, flyttet han til Tyskland i 1919. Han begynte ved [[Humboldt-Universität zu Berlin]] der han gikk til forelesninger til blant andre [[Albert Einstein]]. Szilárd utmerket seg med mye energi, stort tempo og en viss rastløshet. Han tok doktorgraden i Berlin med [[Fritz Haber]] og [[Walther Nernst]] i vurderingskomiteen.<ref name="Hargittai2008" />

I Tyskland ble Szilárd kjent med blant andre kjemikeren [[Odd Hassel]], fysikerne [[Lars Onsager]],<ref name="Hargittai2015" /> [[Rolf Widerøe]], Albert Einstein, [[Eugene Wigner]] [[Lise Meitner]], [[Erwin Schrödinger]], [[Max Planck]], [[Herman Francis Mark]] og [[Michael Polanyi]] samt forfatteren [[Arthur Koestler]]. Szilard, Wigner og Polanyi var venner. Einstein holdt ofte møter hjemme hos seg og Szilárd møtte alltid der, Mark og Polanyi var ofte på møtene hjemme hos Einstein. Szilárd kunne være skarp og ubehagelig mot andre, men respektfull overfor sin venn Einstein.<ref name="Hargittai2008" />

===England===
Szilard var jøde og flyktet i 1933 til London for å slippe unna de [[Nasjonalsosialisme|nasjonalsosialistiske]] forfølgelsene i Berlin, der han bodde og hadde studert. Han patenterte i hemmelighet idéen om kjedereaksjon i 1936 i Storbritannia. 
===USA===
Han flyttet videre fra London til New York i USA i 1938 etter et jobbtilbud fra [[Columbia University]] på [[Manhattan]] i [[New York City]]. Han ble statsborger i USA I 1943.<ref name="Hargittai2015" />

Leó Szilárd tok initiativ til og skrev i [[1939]], sammen med blant annet sin tidligere foreleser og samarbeidspartner [[Albert Einstein]], det første av to brev til USAs president [[Franklin D. Roosevelt]] for å gjøre ham oppmerksom på muligheten av å lage atomvåpen. De var bekymret over at Hitler-Tyskland forsket på slike våpen og mente USA burde være først til å utnytte de voldsomme energimengdene i slike våpen. I Storbritannia forsket man også rundt slike våpen, og en rapport derfra, sammen med Szilárds og Einsteins brev, ga starten til det omfattende og hemmelige [[Manhattanprosjektet]], som skapte verdens første atombomber. 

===Manhattanprosjektet===
Leó Szilárd ble en av de forskere som i [[Los Alamos]] i [[New Mexico]] ble engasjert i Manhattanprosjektet. Tre andre av dem som var direkte eller indirekte involvert hadde nesten parallelle livsløp som Szilárd: [[Edward Teller]], [[John von Neumann]] og [[Eugene Paul Wigner|Eugene Wigner]]. Alle stammer fra jødiske familier i Budapest og med tysk kulturell bakgrunn. Alle hadde emigret fra Ungarn til Tyskland, hadde studert der og blitt intensivt involvert i forskning der, og alle hadde på grunn av nasjonalsosialismens gjennombrudd emigrert på nytt. Szilárd omtalte vå grunn av disse paralleller til tider ironisk om en «ungarsk konspirasjon». De fire ble av sine amerikanske kolleger på grunn av sine tilsynelatende overjordiske intellektuelle evner respektfullt kant [[The Martians|''Martians'' (marsboere)]].

Sammen med [[Enrico Fermi]] fikk Szilárd den 2. desember 1942 til den første kjedereaksjon u en reaktor, og med dette hadde de laget den første fungerende atomreaktor. De viktigste funnene av dette ble til tross for Szilárds sterke engasjement for hemmeligholdelse først bekjentgjort for [[Frédéric Joliot-Curie|Joliot]] og til slutt likevel for alle vitenskapsfolk. Patentrettighetene sine vedrørende atomenergien måtte Szilárd i 1943 etter sterkt påtrykk fra den amerikanske regjering selge til den.

Szilárd og andre vitenskapsmenn var uenige med den militære ledelse og ønsket ikke at atombombene skulle brukes mot japanske byer. De mente en demonstrasjon på et øde område ville være nok til å overtale Japan til kapitulasjon. I juli 1945 formulerte Szilárd en petisjon til president [[Harry S. Truman|Truman]] om atombombens bruk.<ref name=dannen>{{cite web | url = http://www.dannen.com/decision/45-07-17.html | titel = A Petition to the President of the United States | verk = Atomic Bomb: Decision, section of Leo Szilard Online}} Inneholsder petisjonens tekst.</ref> Han minnet om at USAs atombombe var blitt utviklet som en beredskap for det tilfelle at [[Adolf Hitler|Hitler]]s forskere skulle klare å utvikle atombomber. Ettersom Tyskland nå var var blitt beseiret trengte man ikke noen bombe. For Japans del burde det holde med en offentlig tilkjennegivelse av bombens eksistens og virkning, og deretter et tilbud om kapitulaajon. Brevet fikk omkring 150 undertegnere men det nådde aldri Truman. Det ble stanset på veien og ble hemmeligstemplet; det ble ikke offentligt før i 1960-årene.<ref name=atomicheritage>{{cite web |url=https://www.atomicheritage.org/history/leo-szilards-fight-stop-bomb |titel=Leo Szilard's Fight to Stop the Bomb |utgivare=Atomic Heritage Foundation |hämtdatum=14. januar 2018 }}</ref>

===Molekylærbiologi===
Under inntrykk av dette «fall fra nåde» innen moderne fysikk, og samtidig imponert over nylige fremskritt innen [[molekylærbiologi]], vendte Szilárd seg til molekylærbiologirn i 1946. Her forsket han hovedsakelig på [[bakteriofager]] og [[bakterier]] og viet seg til spørsmål innen teoretisk biologi. Hans karakteristiske eksentrisitet kom til syne igjen da han ble diagnostisert med [[blærekreft]] i 1959. Deretter gjennomgikk han egendesignet strålebehandling ved ''Memorial Hospital'' i New York City og ble faktisk helbredet. 

I sine senere år var han aktiv i bevegelsen for internasjonal nedrustning og deltok blant annet på flere Pugwash-konferanser. Han bedrev noen ganger en voldsom offentlig kritikk av den amerikanske regjerings politikk.

Szilárd skrev også [[science fiction]]-historier.

== Utmerkelser ==

* Fellow av the [[American Academy of Arts and Sciences]] (1954)<ref name="Hargittai2015" />
* Medlem av [[National Academy of Sciences]] of the USA (1961)<ref name="Hargittai2015" />

== Verker ==
* Leo Szilárd: ''Über die Entropieverminderung in einem thermodynamischen System bei Eingriffen intelligenter Wesen''. In: ''Zeitschrift für Physik.'' 53, 1929, s. 840–856 [[doi:10.1007/BF01341281]]. (Habilitationsschrift, wiedergegeben von Harvey S. Leff (Hrsg.) und Andrew F. Rex (utg.) I: ''Maxwell’s Demon – Entropy, Information, Computing.'' 1991, ISBN 0-691-08727-X).
* ''Collected Works of Leó Szilárd: Scientific Papers''. MIT Press, Boston 1973, ISBN 0-262-06039-6.
* Leó Szilárd: ''Die Stimme der Delphine. Science-Fiction-Erzählungen.'' Suhrkamp, Frankfurt 1981, ISBN 3-518-37203-3.

==Litteratur==
* {{bokref |efternamn=Rhodes |förnamn=Richard |författarlänk=Richard Rhodes |titel=The Making of the Atomic Bomb |origår=1986 |år=2012 |månad= |utgivare=Simon & Schuster |utgivningsort=New York |utgåva=25th Anniversary Edition |isbn=978-1-4516-7761-4 |libris=21786772}}
* William Lanouette, Béla Szilárd: ''Genius in the Shadows. A Biography of Leó Szilárd.'' Charles Scribner’s Sons, New York 1992, ISBN 0-684-19011-7.
* István Hargittai: ''The Martians of Science: Five Physicists Who Changed the Twentieth Century.'' Oxford University Press, Oxford 2006, ISBN 0-19-517845-9 (gemeint sind Szilárd, Teller, von Neumann, [[Theodore von Kármán|von Kármán]], Wigner, se [[The Martians]]).
* {{NDB|25|746||Szilard, Leo|[[Horst Kant]]|119152088}}
* ''Szilard, Leo'', i: Werner Röder; [[Herbert A. Strauss]] (utg.): ''International Biographical Dictionary of Central European Emigrés 1933–1945''. Band 2,2. München : Saur, 1983, S. 1149

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Politiker}}


{{Manhattanprosjektet}}
{{Autoritetsdata}}
{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Szilard, Leo}}
[[Kategori:Personer fra Budapest]]
[[Kategori:Ungarske fysikere]]
[[Kategori:Ungarske ingeniører]]
[[Kategori:Kjernefysikere]]
[[Kategori:Forfattere]]
[[Kategori:Personer tilknyttet Manhattanprosjektet]]
[[Kategori:Personer fra USA født i Ungarn]]
[[Kategori:Migranter fra Nazi-Tyskland til USA]]