Redigerer Lavon-affæren

'''Lavon-affæren''' (også kjent som ''Operation Susannah'') var benevnelsen på en rekke bombeattentater som den [[Aman (IDF)|israelske militæretterretningen]] iverksatte mot amerikanske og britiske mål i [[Egypt]] sommeren [[1954]]. Planen til [[israeler]]ne var å lede mistanken mot ulike grupper i Egypt (blant annet [[Det muslimske brorskap]]), slik at dette igjen skulle skape et fiendtlig forhold mellom Egypt og [[USA]]. Bakgrunnen var at Egypt og USA hadde startet en tilnærmelsespolitikk på begynnelsen av 1950-årene.<ref name=Ynetnews>[http://www.ynetnews.com/Ext/Comp/ArticleLayout/CdaArticlePrintPreview/1,2506,L-3065838,00.html#n Ynetnews - Israel honors 9 Egyptian spies (30.03.2005)]</ref><ref name=Teveth>S. Teveth, ''Ben-Gurion's spy: the story of the political scandal that shaped modern Israel''. Columbia University Press, 1996, ISBN 0231104642, p.81.</ref> En annen årsak var å få forpurret en avtale om tilbaketrekning av britiske styrker fra [[Suezkanalen|Suezkanalsonen]].<ref name=Aftenposten1/> 

Ansvaret for den feilslåtte aksjonen ble lagt på den israelske forsvarsministeren [[Pinhas Lavon]] (derav navnet). Selve bombeattentatene ble utført av egyptiske jøder under oppdrag av israelsk etterretning.<ref name=Ynetnews/> En av planleggerne bak var den israelske etterretningssjefen [[Binyamin Gibli]].<ref name=Haaretz>{{Kilde www |url=http://www.haaretz.com/hasen/spages/1013203.html |tittel=Haaretz - Binyamin Gibli, MI head during botched Egypt raid, dies at 89 (20.8.2008) |besøksdato=2010-04-02 |arkiv-dato=2008-08-23 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080823032820/http://www.haaretz.com/hasen/spages/1013203.html |url-status=yes }}</ref> 

;Konsekvenser
Både forsvarsminister Lavon og Gibli ble tvunget til fratre sine stillinger på grunn av skandalen.<ref name=Haaretz/> Hendelsen skapte et politisk etterspill i Israel som skulle strekke seg inn 1960-årene. [[David Ben-Gurion]] trakk seg i 1963 fra alle poster i det israelske arbeiderpartiet som følge av uenigheter knyttet rundt Lavon-affæren.<ref>http://www.leksikon.org/art.php?n=3665</ref> 

Hendelsen avdekket for det første en bitter kompetansestrid innen det israelske forsvarsdepartement mellom på den ene side den nyutnevnte forsvarsminister Lavon og departementets militære og sivile eksperter. Blant de sistnevnte var daværende departementsråd [[Shimon Peres]]. Lavon ble gjort til syndebukk og måtte gå av. Men striden fortsatte og førte til regjeringskrise, til at Lavon fikk en slags oppreisning og til at arbeiderpartiet sprakk ved at dets store forgrunnsskikkelse David Ben
Gurion brøt ut og dannet sitt eget parti.<ref name=Aftenposten1>[https://web.retriever-info.com/services/archive.html?method=displayDocument&documentId=055004198512090121&serviceId=2 Aftenposten - "Hvem gav ordren?" (9.12.1985, s.8)] «Hensikten hadde vært å forverre forholdet mellom det nye republikanske regimet i Cairo og de to vestlige stormaktene, blant annet i den hensikt å få forpurret en avtale om tilbaketrekning av britiske styrker fra Suezkanalsonen. Avsløringen av denne affæren fikk drastiske og langvarige følger innad i Israel, og spørsmålet "Hvem gav ordren? " hang i årevis som en svøpe over landets politiske liv selv idag kan det påkalle de heftigste reaksjoner. "Sikkerhetsuhellet", som det ble kalt, avdekket for det første en bitter kompetansestrid innen det israelske forsvarsdepartement mellom på den ene side den nyutnevnte forsvarsminister Pinchas Lavon, som hadde bakgrunn fra fagbevegelsen, og departementets militære og sivile eksperter. Blant de sistnevnte var daværende departementsråd Shimon Peres. Lavon ble gjort til syndebukk og måtte gå av. Men striden fortsatte og førte til regjeringskrise, til at Lavon fikk en slags oppreisning og til at arbeiderpartiet sprakk ved at dets store forgrunnsskikkelse David Ben
Gurion brøt ut og dannet sitt eget parti. Blant dem som fulgte ham, var Peres».</ref>

Hendelsen bidro også til å skade landets forhold til USA og Storbritannia i en periode. Den førte også til at jøder i Egypt ble ytterligere mistenkeliggjort i en allerede spent situasjon.

Lavon-afferen er ansett som en av de største etterretningskandalene i Israels historie.<ref name=Ynetnews/>

==Se også==
*[[Liste over kriger Israel har deltatt i]]

==Referanser==
<references/>
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Hendelser i 1954]]
[[Kategori:Terroraksjoner]]
[[Kategori:Israel–Egypt-konflikter]]
[[Kategori:Israels historie]]
[[Kategori:Egypts historie]]