Redigerer Lava

{{Andrebetydninger}}
[[Fil:Pahoehoe toe.jpg|thumb|Glødende varm lava]]
'''Lava''' er smeltet [[Bergart|stein]] som er kommet ut av en [[vulkan]]. Ordet brukes bare om det som er kommet til overflaten. Inne i vulkanen og under [[jordskorpe]]n kalles det [[magma]].
Det finnes mange typer lava, men den viktigste inndelingen er mellom tykt- og tyntflytende typer. Det finnes også svart lava som ikke er varm nok til å gløde, men som likevel er tyntflytende. På overflaten holder lava som oftest 800-1250 [[℃]].<ref>Ivar B Ramberg (red), ''Landet blir til – Norges geologi'', Norsk Geologisk Forening 2006, utg 2007, side 31.</ref>

Lavastrømmer kan skade [[natur]] og byggverk, men skadene er gjerne avgrenset til fjellsidene og de nærmeste områdene nær vulkanen. Folk som lever nær [[Aktiv vulkan|aktive vulkaner]] kjenner ofte godt til hvilke retninger lavastrømmene tar og kan innrette sin aktivitet etter det.<ref>{{Kilde bok|tittel = Geografi|etternavn = Eide|fornavn = Helene|utgiver = Cappelen Damm AS|år = 2013|isbn = 978-82-02-39181-2|utgivelsessted = Oslo|sider = 42|kapittel = Kapittel 2, Indre krefter og de store landformene på jorda|etternavn2 = Johansen|fornavn2 = Odd-Ivar|fornavn3 = Arne Helge|etternavn3 = Øverjordet}}</ref>

== Etymologi ==
Ordet ''lava'' har [[italiensk]] opprinnelse og kommer formodentlig fra det [[latin]]ske ''labes'' som betyr «falle», «gli», «synke» eller «styrte sammen».{{tr}} Første gang ordet ble anvendt for magma som trenger opp på jorden var i [[Francesco Serao]]s korte vitnesbyrd av vulkanen [[Vesuv]]s utbrudd den 14. mai &ndash; 3. juni 1737. Der beskrev han «en strøm av glødende lava» i analogi med vann og leire som fosset ned fra vulkanens sider etter heftig regn.

== Sammensetning og reologi ==

[[Fil:Pahoeoe_fountain_original.jpg|thumb|En ti meter høy lavafontene, Hawaii. <br /><small>Foto: J.D. Griggs, [[USGS]], februar 1983 (PD).</small>]]
Når lavaen har stivnet etter et vulkanutbrudd, bygger den en [[ekstrusiv magmatisk bergart]]. Disse kan klassifiseres etter sin kjemiske sammensetning som enten felsisk, intermediäæ eller mafisk/ultramafisk. Det finnes andre måter å klassifisere lava, men dets kjemiske sammensetning er svært avgjørende for magmaens temperatur, viskositet og oppførsel ved utbruddet.

'''[[Felsisk bergart|Felsisk]] lava''' som [[ryolitt]] og [[dacitt]] assosieres med [[strombolisk utbrudd|stromboliske utbrudd]], vanligvis i form av [[lavadom]]er og [[lavadekke]], og [[pyroklastisk]] utbruddsmateriale og [[tuff]]. Felsiske lavaer er svært viskøse fordi magmaen er rik på [[aluminium]], [[silika]], [[kalium]], [[natrium]] og [[kalsium]]. Magmaen bygger en [[polymerisering|polymerisert]] væske rik på [[feltspat]] og [[kvarts]] som gjør Felsisk magma betraktelig seigere enn andre typer magma. Felsisk magma kan bygge lava ved så lave temperaturer som 650&ndash;700 ℃ dog bruker den være mye hetere.

[[Fil:Pāhoehoe Lava flow.JPG|thumb|left|Lavastrøm, Hawaii.]]
'''[[Internmediær bergart|Intermediær]] lava''' inneholder en lavere andel aluminium og silika og større andel [[magnesium]] og [[jern]] enn de felsiske. Også de bruker å assosieres med såkalte stromboliske utbrudd, men også sammensatte vulkaner. De bygger [[andesitt]]domer og lavadekke. Kombinasjonen av deres lave aluminium- og silikainnhold og deres høyere temperatur (750&ndash;950 ℃) gjør dem noe mer lettflytende. Den høyere temperaturen tenderer også til å bryte opp de polymeriserte bindninger i magmaen hvilket ytterligere bidrar til å gjøre dem mer lettflytende samtidig som det underletter byggingen av [[krystall]]er. Den høyere andelen magnesium og jern viser seg i den mørkere grunnmassen og iblant også i krystaller i form av [[amfibol]] og [[pyroksen]].

'''[[Mafisk bergart|Mafisk]] lava''' har høyt innhold av jern og magnesium og lavt innhold av aluminium og silika. De kastes opp av jorden ved temperaturer over 950 ℃ og deres kjemiske sammensetning sammen med den høye temperaturen gir en lav grad av polymerisering og viskositet i smelten. En typisk mafisk bergart er [[basalt]] og basaltisk magma på land assosieres med [[skjoldvulkan]]er ettersom lavastrømmene tenderer til å danne tynne strømmer med stor spredning.

'''[[Ultramafisk bergart|Ultramafisk]] lava''' som [[komatiitt]] og andre magmaer rike på magnesium (som [[boninitt]]) utgjør en ekstrem form av lava. Komasiit inneholder mer enn 18 prosent magnesiumoksid etter å ha sprutet opp fra jorden ved temperaturer på omkring 1&nbsp;600 ℃. Ved denne temperatur skjer ingen polymerisering i smelten hvilket resulterer i en lavastrøm med en viskositet tilsvarende vannets. Nesten alle ultramafiske lavaer stammer fra [[proterozoikum]] (2&nbsp;400&ndash;542 millioner år siden) men noen yngre komatiitlavaer er kjente. I moderne tid ([[fanerozoikum]]) har jordens mantel kjølnet for mye for at tilstrekkelig med magnesiumrik magma skal kunne dannes.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Vulkanologi]]