Redigerer Laurids de Thurah

{{Infoboks biografi
| navn = Laurids de Thurah
| bilde = Laurids Lauridsen Thurah 1754.jpg
| bildetekst = Laurids de Thurah malt i [[1754]] av [[Johan Hörner]]. Portrettsamlingen på [[Frederiksborg Slot]].
| byline = 
| navn2 = 
| fsted = [[Århus]]
| dsted = [[København]]
| dødsårsak = 
| ektefelle = 
| samboer = 
| foreldre = 
| barn = 
| utdannelse = 
| beskjeftigelse = [[Arkitekt]] og [[Sakprosa|fagbokforfatter]] 
| parti = 
| nasjonalitet = [[Danmark|Dansk]] 
}}
'''Laurids Lauridsen de Thurah''' (født [[4. mars]] [[1706]], død [[5. september]] [[1759]]) var en [[Danmark|dansk]] [[arkitekt]], forfatter av arkitekturverker og godseier.
==Liv og virke==
=== Bakgrunn===
Laurids de Thurah var tredje sønn av biskop [[Laurids Thura]] og ble født i [[Århus]]. 

Ved en tilfeldighet kom han i forbindelse med kongen, som kalte ham til København som landkadett i [[1719]]. 
===Karriere===
I [[1725]] ble han ansatt som underkonduktør i det [[holstein]]ske fortifikasjonskorps og reiste til [[Rendsburg]], hvor han studerte sivil bygningskunst.

Han hadde et stort ønske om å få komme til utlandet, og for å få reisepenger av kongen utførte han nøyaktige tegninger av Rendsborg festning, kirker og hus og senere en modell til en hengebro. Kongen likte hans arbeider og etter å ha utført en del oppmålings-og tegnearbeider for ham, bevilget kongen 400 [[riksdaler]] i tillegg til lønn. I [[1729]] reiste Thurah sammen med en venn til utlandet, hvor de besøkte en del tyske byer, bl. a. [[Kassel]]. Over alt gjorde de grundige studier og oppmålinger. Etter hjemkomsten til Danmark ble Thurah overkonduktør i [[1732]] og hoffbyggmester i [[1733]] samt ble forfremmet samme år til ingeniørkaptein. I [[1736]] ble han [[oberstløytnant]], i [[1740]] adlet under navnet ''de Thurah,'' i [[1744]] [[oberst]], i [[1753]] etter sin avskjed [[generalmajor]] og i [[1754]] generalbyggmester.

Den 19. oktober 1740 hadde han giftet seg med Anna Rosenørn (1714–1748), datter av generalmajor Poul Rosenørn (1670–1737) og Mette f. Benzon (1693–1752). Tidligere samme år hadde han og broren blitt opptatt i adelsstanden. Etter at ektefellen døde i 1748, giftet han seg på nytt 16. januar 1750 med Christiane Marie født Kiær de Kiærskiold (f. 1714 d. 1760), datter av justisråd Frederik Kiær de Kiærskiold og Inger f. Pop og enke etter [[Johan Henrik Rantzau]] til [[Børglum kloster]], som på denne måten kom i Thurahs besittelse. Han døde natten mellom [[5. september]] og [[6. september]] [[1759]], og ble begravet under gulvet i [[Trinitatis kirke (København)|Trinitatis kirke]] den 13.

=== Arkitektur ===
[[Fil:Roskilde Royal Mansion.jpg|thumb|Bispegården ved [[Roskilde domkirke]] er et [[Palé|barokkpalé]] med fire fløyer, tegnet og 
oppført 1733–1733 for kong [[Christian VI av Danmark og Norge|Christian VI]] av Laurids de Thurah. [[Museet for Samtidskunst (Danmark)|Museet for Samtidskunst]] har holdt til i bygningen siden 1991<ref>{{Kilde www |url=http://samtidskunst.dk/om/ |tittel=Fra Museet for samtidskunst |besøksdato=2012-01-03 |arkiv-dato=2012-01-26 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120126101937/http://samtidskunst.dk/om/ |url-status=død }}</ref><ref>[http://www.roskildekunst.dk/dk/?filnavn=/dk/historie.asp Om det gule pale fra] {{Wayback|url=http://www.roskildekunst.dk/dk/?filnavn=%2Fdk%2Fhistorie.asp |date=20121009073043 }} Roskilde Kunstforening</ref>
<ref name="Weilbach">[https://www.kulturarv.dk/kid/VisKunstner.do?kunstnerId=5525 Laurids de Thurah] fra Weilbachs kunstnerleksikon</ref>{{Byline|Mogens Engelund}}]]
[[Fil:Thurahs house 01 2006.jpg|thumb|Thurahs eget hus fra 1757; huset fra 1782 Fødselsstiftelsen{{Byline|Henrik Jessen}}]]
[[Fil:Eremitageslottet 14-03-06 01.jpg|thumb|Eremitageslottet{{Byline|Thomas Bredøl}}]]
Thurah stod på høyden av sin tids arkitektoniske og tekniske viten. Han var selvlært arkitekt som lærte hva han kunne på sine reiser i utlandet. Stilen var [[barokk|senbarokk]], som var populær på hans tid, men som etter hvert ble fortrengt av [[rokokko]]en som hans samtidige aktitektkollega og -rival, [[Nicolai Eigtved]], var eksponent for. 

Thurah har spilt en betydelig rolle i dansk bygningskunst og utfoldet en meget omfattende virksomhet, blant annet:

* [[Hirschholm slott]], Hørsholm ([[1733]]–[[1739|39]] og [[1743]]–[[1744|44]], revet [[1810]]–[[1812|12]])
* Utvidelse av [[Frederiksberg slott]] med krumme fløyer og ''Prinsessernes Pandekagekøkken'' ([[1734]]&ndash;[[1738|38]])
* Jægergården ved [[Jægersborg slott]] ([[1734]])
* [[Eremitageslottet]] i [[Dyrehaven|Jægersborg Dyrehave]] ([[1734]]&ndash;[[1736|36]])
* [[Bregentved]]s nordfløy med kapell, [[1730-årene]], bygget om utvendig av Eigtved.
* Bispegården ved [[Roskilde domkirke]], [[1736]]<ref>[http://www.kulturarv.dk/1001fortaellinger/da_DK/palaeet-i-roskilde/stories/roskilde-i-sit-stiveste-puds Kulturarv.dk]</ref><ref>Stilling side 300</ref>
* ''Det hvide Stift'' på [[Vallø slott]], opprinnelig bare i én etasje ([[1736]]–[[1738|38]], forhøyet av [[Georg David Anthon]] [[1764]]–[[1765|65]], brant [[1893]] og gjenoppført ved [[Hans J. Holm]])
* [[Christiansborg|Christiansborg slott]], noe av interiørene i dronningens leilighet ([[1737]]–[[1740|40]], brant med slottet [[1794]])
* Prosjekt til [[Marmorbroen (København)|Marmorbroen]], paviljongene og Ridebanefløyenes fasade mot kanalen sammen med Eigtved ([[1739]], utført ved Eigtved
* [[Sorø Akademi]], hovedbygning, prosjekt til ombygning [[1738]]–[[1740|40]], endret, også med paviljonger av [[Holger Rosenkrantz (f. 1702)|Holger Rosenkrantz]]
* Forhøyelse av 2. etasje på [[Fredensborg slott]], [[1741]]
* Stutterigården ved Fredensborg slott ([[1742]]–[[1746|46]], revet)
* Spiret på [[Vor Frue kirke (København)|Vor Frue kirke]] i København, delvis etter en tegning av [[Vincents Lerche]], [[1744]]
* Kavaler- og stallbygning til [[Sorgenfri slott]],[[1743]]–[[1744|44]], bygget om av [[Peter Meyn]] i [[1790]], samt sovegemakk m.v. i samme hovedbygning
* Sidefløyer og paviljonger på [[Ledreborg]], anlegg av forgården etter omfattende, ikke fullt gjennomført prosjekt, samt utsmykking av parken og utstikking av alleen, fra [[1746]] til begynnelsen av [[1750-årene]]
* Spiret på [[Vor Frelsers kirke (København)|Vor Frelsers kirke]] på [[Christianshavn]] ([[1749]]–[[1752|52]], etter inspirasjon fra [[Francesco Borromini]]s ''S. Ivo alla Sapienza'' i [[Roma]]
* Ombygging av [[Børglum kloster]] i begynnelsen av [[1750-årene]]
* De fire paviljongene ved [[Frederiks hospital]], nå [[Kunstindustrimuseet]], [[1754]]–[[1757|57]]
* Fullføring av Eigtveds utbygging av Fredensborg slott og tilføyelse av forbindelsesfløy ([[1754]]–[[1758|58]])
* Bygninger og gittermur ved inngangen til [[Frederiksberg Have]] ved Runddelen ([[1755]]–[[1756|56]], utsmykking av [[Johann Friedrich Hänel]])
* Titkens Gård, palé for urtekremmer Niels Titken, [[Bredgade]] 60, København ([[1755]]–[[1756|56]])
* [[Den kongelige Fødselsstiftelse|Fødselsstiftelsen]], som opprinnelig var bygget som privatbolig, [[Amaliegade (København)|Amaliegade]] 25, [[1755]]–[[1757|57]]
* [[Gammel Holtegaard]], [[1755]]. Landsted i [[Gl. Holte|Gammel Holte]] med franskinspirert [[barokk]]have
* Ombygging av [[Dronninglund slott]], [[Vendsyssel]], ca. 1755
* Ombygging og utvidelse av [[Det Harboeske Enkefruekloster]], Stormgade 14, København ([[1755]], bygget om igjen av [[C.F. Harsdorff]] i [[1772]]
* Fornyelse av [[Sorgenfri slott]]s hovedbygning ([[1756]], bygget om i [[1791]]–[[1794|94]] av [[Peter Meyn]]
* Tilbygg til [[Prinsens Palé]], hjørnet av Frederiksholms Kanal og Stormgade, København ([[1757]]
* Proviantskriveriet, nå slottsforvalterbolig) ved Fredensborg slott ([[1757]]&ndash;[[1758|58]]
* Schlosskaserne, Schlossplatz i [[Rendsburg]], to fløyer, 1758 og 1760, den ene fløyen ble revet 1898

=== Ikke fullførte prosjekter ===
* Tegning til Øresunds Toldkammer, [[Helsingør]] ([[1737]], [[Nicolai Basse]] fikk oppgaven)
* Prosjekter til hovedtrappene, [[Christiansborg|Christiansborg slott]] ([[1738]])
* Prosjekt til [[Christiansborg slottskirke]] ([[1743]])
* Prosjekt til [[Vordingborg slott]] (ca. 1742&ndash;43)
* Modell til [[Amalienborg|Amalienborg plass]] med de 4 paléer ([[1750]])
* To prosjekter til [[Marmorkirken]] ([[1754]])

== Utgivelser ==
[[Fil:Trinitatiskirkekøbenhavn1748.png|thumb|left|Et blad fra Thurahs ''[[Hafnia Hodierna]]'' som viser [[Trinitatis kirke (København)|Trinitatis Kirke]]]]
Som generalbyggmester har han sikkert hatt andel i atskillige omdannelser av slott og andre offentlige bygninger, men han hadde ikke sans for å bevare gamle minner. Til gjengjeld har han gjennom sine skrifter ytt uvurderlige bidrag til vår viten om samtidens bygningskunst.

Av ''[[Den Danske Vitruvius]]'' I-II ([[1746]]&ndash;[[1749]]) inneholder 1. Bind på 122 tavler oppmålinger og tegninger av de fornemste bygninger i København av enhver art like ned til et par borgerhus på [[Kongens Nytorv]], 2. bind på 161 tavler alle kongelige slottene og andre bemerkelsesverdige bygninger i det øvrige Danmark. Tavlene til et 3. bind finnes på [[Det Kongelige Bibliotek]]. Det ble ikke utgitt i samtiden, men først i 1966-67 av Thanning & Appel.

''[[Hafnia Hodierna]]'', et kvartbind med 110 [[kobberstikk]] ([[1748]]), er en utførlig beskrivelse av ''alle de mærkelige ting, som København indbefatter, enten de hører til bygningskunsten eller til andre videnskaber og indretninger''. Til begge disse verkene finnes dansk, tysk og fransk tekst.

Dessuten har han utgitt illustrerte ''Beskrivelser'' over [[Bornholm]], [[Christiansø]], [[Amager]], [[Saltholm]] og [[Samsø]] ([[1756]]&ndash;[[1758]]), ledsaget  av kart og kobberstikk.

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
* [https://runeberg.org/dbl/17/0372.html Dansk Biografisk Leksikon]
* Weilbachs Kunstnerleksikon 1994

== Litteratur ==
* ''Arkitekten Lauritz de Thurah 1706-1759'', Selskabet for Arkitekturhistorie 1981.
* [[Knud Voss]], ''Bygningsadministrationen i Danmark under enevælden'', G.E.C. Gads Forlag 1966.
* Niels Peter Stilling: Danmarks kirker, Politikens Forlag A/S, 2000, ISBN 87-567-6059-0

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}


{{Portal|Danmark}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Thurah, Laurids de}}
[[Kategori:Danske arkitekter]]
[[Kategori:Personer fra Aarhus]]