Redigerer Laurbær

{{Taksoboks
| bilde=Laurus nobilis g1.jpg
| bildetekst=
| norsknavn=laurbær
| vitenskapsnavn=
| autor=[[Carl von Linné|L.]]
| regnum = [[planter]]
| unranked_classis = [[blomsterplanter]]
| unranked_subclassis = [[magnolider]]
| ordo = [[laurbærordenen]]
| familia = [[laurbærfamilien]]
| genus =''[[Laurbærslekten|Laurus]]''
}}
{{Taksoboks-art
| habitat=raviner, steinete steder
| utbredelse=[[middelhavslandene]] og lenger nord ved [[Atlanterhavet]] og [[Svartehavet]]}}
'''Laurbær''' (''Laurus nobilis'') er en eviggrønn busk eller lite tre i [[laurbærfamilien]] som vokser i [[middelhavslandene]]. Artsepitetet ''nobilis'' betyr «fornem» og viser til at laurbærkranser siden [[antikken]] er blitt brukt som hederstegn. Bladene brukes som krydder.

== Beskrivelse ==
Den har mange opprette greiner og blir opptil 10 m høy. Barken er svart, og kvistene har ikke hår. Bladene sitter spredt og har mange kjertler. De er lansettformede, helrandede, mørkegrønne, 5–10 cm lange og 2,5–3 cm brede. Arten blomstrer i mars–april og er [[særbu]] med hann- og hunnblomster på ulike planter. Blomstene er 1 cm brede, lysegule og sitter 2–6 sammen i bladhjørnene. Det er 4 [[Kronblad|petaler]], og hannblomstene har 8–12 [[pollenbærer]]e. Frukten er et svart bær.<ref name="blame" >{{Kilde bok
| forfatter=M. Blamey og C. Grey-Wilson
| utgivelsesår=2004
| utgave=2
| tittel=Wild Flowers of the Mediterranean
| side=50
| forlag=A & C Black
| utgivelsessted=London
| isbn=0-7136-7015-0}}</ref><ref name="mitch" >{{Kilde bok
| forfatter=A. Mitchell
| andre=Oversatt av I. Gjærevoll
| utgivelsesår=1977
| tittel=Trær i skog og hage
| side=268
| forlag=Tiden
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007072601061
| isbn=82-10-01282-7}}</ref><ref name="pol" >{{Kilde bok
| forfatter=O. Polunin og A. Huxley
| andre=Norsk utgave P. Sunding
| utgivelsesår=1978
| tittel=Middelhavsflora 
| forlag=NKI-Forlaget
| side=71–72
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011110906007
| isbn=82-562-0490-7}}</ref>

== Utbredelse ==
Laurbær har en spredt utbredelse i de fleste landene rundt [[Middelhavet]]. Den finnes også ved svartehavskysten i nordøstlige [[Tyrkia]] og langs atlanterhavskysten i [[Portugal]] og [[Spania|Nord-Spania]]. Arten er ikke helt tilpasset [[Middelhavsklima|dagens klima]] med tørre somre i middelhavsområdet og betraktes som en [[relikt]] fra laurbærskogene som vokste der i [[tertiær]].<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=F. Rodríguez‐Sánchez m.fl.
| tittel=Late Neogene history of the laurel tree (''Laurus'' L., Lauraceae) based on phylogeographical analyses of Mediterranean and Macaronesian populations
| publikasjon=Journal of Biogeography
| utgivelsesår=2009
| bind=36
| nummer=7
| side=1270–1281
| url=https://www.academia.edu/693072/Late_Neogene_history_of_the_laurel_tree_Laurus_L._Lauraceae_based_on_phylogeographical_analyses_of_Mediterranean_and_Macaronesian_populations
| doi=10.1111/j.1365-2699.2009.02091.x
| jstor=40305894
| issn=1365-2699
| besøksdato=2020-04-07
| arkiv-dato=2020-03-29
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200329191728/https://www.academia.edu/693072/Late_Neogene_history_of_the_laurel_tree_Laurus_L._Lauraceae_based_on_phylogeographical_analyses_of_Mediterranean_and_Macaronesian_populations
| url-status=død
}}</ref><ref name="emp" >{{Kilde www
| url=http://ww2.bgbm.org/EuroPlusMed/PTaxonDetail.asp?NameId=25247&PTRefFk=7500000
| forfatter=E. von Raab-Straube 
| utgivelsesår=2018
| tittel=''Laurus nobilis''
| besøksdato=2020-04-07
| verk= Lauraceae. – In: Euro+Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity}}</ref><ref name="honrado" >{{Kilde artikkel
| forfatter=J. Honrado m.fl.
| tittel=Ecology, diversity and conservation of relict laurel-leaved mesophytic scrublands in mainland Portugal
| publikasjon=Acta Botanica Gallica
| utgivelsesår=2007
| bind=154
| nummer=1
| side=63–77
| doi=10.1080/12538078.2007.10516045
| issn=1253-8078}}</ref>

Den blir plantet som pryd- og nytteplante også utenfor det opprinnelige utbredelsesområdet og finnes forvillet nordover til [[Irland]], [[Storbritannia]], [[Krim]] og [[Kaukasia]]. I Norge blir laurbær helst dyrket i potter som tas inn om vinteren, men den kan klare seg utendørs noen steder.<ref name="emp" /><ref name="mitch" /><ref>{{Kilde bok
| forfatter=T. Kristoffersen
| utgivelsesår=1970
| tittel=Stueplantene i farger
| side=197–198
| forlag=Aschehoug
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017051148155}}</ref>

== Økologi ==
Arten vokser ofte i raviner eller på steinete steder.<ref name="blame" /> Den foretrekker fuktige og varme voksesteder. I [[Italia]] er laurbær vanligst i termo- eller mesomediterran eviggrønn skog, men den kan også forekomme i submediterran eller temperert løvfellende skog. Noen steder er den en dominerende art, men som regel spiller den en mer underordnet rolle.<ref name="alessi" >{{Kilde artikkel
| forfatter=N. Alessi m.fl.
| tittel=Phytocoenological approach to the ecology of ''Laurus nobilis'' L. in Italy
| publikasjon=Rendiconti Lincei. Scienze Fisiche e Naturali ·
| utgivelsesår=2018
| bind=29
| side=343–354
| doi=10.1007/s12210-018-0677-8
| url=https://www.researchgate.net/publication/323105176_Phytocoenological_approach_to_the_ecology_of_Laurus_nobilis_L_in_Italy
| issn=1720-0776}}</ref><ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=L. Gianguzzi, A. D'Amico og S. Romano
| tittel=Phytosociological remarks on residual woodlands of ''Laurus nobilis'' in Sicily
| publikasjon=Lazaroa
| utgivelsesår=2010
| bind=31
| side=67–84
| doi=10.5209/rev_LAZA.2010.v31.4 
| issn=1988-3307}}</ref>

I Italia vokser laurbær sammen med blant annet [[steineik]], [[eføy]], ''[[Rubia peregrina]]'', ''[[Ruscus aculeatus]]'', [[mannaask]], ''[[Asparagus acutifolius]]'', ''[[Dioscorea communis]]'', [[frynseeik]], [[europahumlebøk]], [[vintereik]], [[hassel]], [[edelkastanje]], [[agnbøk]], [[hagtorn]], [[duneik]], [[korkeik]], [[svartor]], [[gråpoppel]], [[sølvpoppel]], ''[[Smilax aspera]]'', [[tysk klematis]], ''[[Rubus ulmifolius]]'' og [[hengestarr]]. I sørlige [[Anatolia]] vokser den sammen med [[orientalsk ambratre]].<ref name="alessi" />

Vest og nord på [[Den iberiske halvøy]] skilles det mellom sju typer krattvegetasjon der laurbær inngår. Her finnes arten sammen med blant annet eføy, [[laurbærkorsved]] (subsp. ''tinus''), [[mastikstre]], ''[[Rosa sempervirens]]'', ''[[Lonicera etrusca]]'', ''Smilax aspera'', [[portugalhegg]] (subsp. ''lusitanica''), ''Rubia peregrina'', [[kristtorn]], [[jordbærtre]], ''[[Morella faya]]'', [[trollhegg]], ''[[Rhododendron ponticum]]'' subsp. ''baeticum'', [[trelyng]], [[einstape]] og [[røsslyng]].<ref name="honrado" />

== Nytte ==
Laurbærblad anvendes som [[krydder]] og er nevnt allerede i den romerske kokeboka ''Apicius''. Blader som er minst to år gamle, håndplukkes og tørkes i spesielle tørkekasser. Tørkede laurbærblad skal være lysegrønne, hele og bøyelige. De må oppbevares i lufttette beholdere og helst brukes i løpet av ett års tid. Produksjonen er størst i Italia og Tyrkia. I fransk kokekunst brukes laurbærblad i krydderblandingen ''[[bouquet garni]]'' som setter smak på sauser og supper. Laurbærblad brukes også ved koking av fisk og ferskt kjøtt. I Norden brukes laurbærblad i [[sursild]], kryddersild og ansjos.<ref name="up" >{{Kilde www
| url=http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/laur_nob.htm
| tittel=Laurbær
| besøksdato=2020-04-07
| utgiver=Urtekildens planteleksikon}}</ref><ref name="erts" >{{ Kilde bok
| forfatter = U. Ertsås
| utgivelsesår = 1998
| utgave = 2
| tittel = Krydder og urter
| utgivelsessted = Billingstad
| forlag = Nopal
| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011092608119
| side = 32}}</ref>

I gresk mytologi var laurbærtreet knyttet til guden [[Apollon]]. [[Ovid]] forteller at nymfen [[Dafne]] ble forvandlet til et laurbærtre for å unnslippe den innpåslitne Apollon. [[Laurbærkrans]]er ble i antikken gitt til seierherrer i idrettsleker og felttog. I nyere tid er de blitt brukt som hederstegn for diktere og kunstnere. I [[Hurtigløp på skøyter|skøytekonkurranser]] får vinneren en laurbærkrans. Den akademiske tittelen [[bachelor]] kommer fra [[latin]] ''baccalaureus'', som igjen kommer fra ''bacca lauri'', «laurbær».<ref name="erts" /><ref name="pol" />

Laurbærolje framstilles ved vanndampdestilering av bladene. En fetere oljetype lages ved å presse fruktene, men den er ikke så mye brukt. Oljen brukes i [[aromaterapi]] og til kosmetiske produkter, men kan være hudirriterende. Både bladene og oljen har blitt brukt til medisinske formål.<ref name="up" />

== Galleri ==
<gallery>
Laurus nobilis MHNT Fleurs.jpg|Blomster og blader.
Bay leaf442.jpg| Et laurbærblad
Bay flower buds444.jpg|Blomsterknopper
20050515-007-laurus-nobilis.jpg|Dyrking av laurbær innendørs.
Laurus_nobilis_-_Köhler–s_Medizinal-Pflanzen-086.jpg|En illustrasjon fra det 19. århundre.
Scale1.jpg|[[Skjoldlus]] under et laurbærblad.
Bayleaf3800ppx.JPG|Nærbilde av laurbærblader.
</gallery>

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}} 


{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Urter]]
[[Kategori:Krydder]]
[[Kategori:Laurbærfamilien]]
[[Kategori:Planter formelt beskrevet i 1753]]
[[Kategori:Planter formelt beskrevet av Carl von Linné]]