Redigerer Latinskole

{{opprydning}}
[[Fil:Kalundbg latinskole.jpg|mini|Den gamle Latinskolen i [[Kalundborg]].]]
'''Latinskole''' betegner en skoleform for gutter som fantes i Europa etter 1200, men skolens historie går tilbake til middelalderens [[kloster]] og [[Katedralskole|katedralskoler]]. Skolen var utelukkende for gutter, da kvinner uansett ikke kunne ansettes i kirken før i tiden. De første ''[[klosterskole]]ne'' ble opprettet på 500-tallet, og fram til 1200-tallet var de ryggraden i middelalderens skolevesen i Europa. Lenge var alle hellige skrifter skrevet kun på latin (frem til [[reformasjonen]]).{{tr}} Latinskolene skulle primært dekke [[den katolske kirke]]ns behov for [[prest]]er med kunnskaper i latin, og kirken bestemte skolenes innhold. Latin var også språket for de som skulle inn i statstjenesten, og mange [[adelsmann|adelsmenn]] og velstående sendte barna sine for å studere og erverve seg bokkunnskaper. På denne tiden var [[universitet]]sinstitusjonen lite utbygd i Europa. De første universitetene kom rundt 1350, i [[Københavns Universitet|København]] i 1479 og i [[Universitetet i Oslo|Oslo]] først i 1811.{{tr}} 

I stiftsbyer ble latinskolene kalt [[katedralskole]]r. Norge hadde før [[reformasjonen]] katedralskoler i [[Bergen katedralskole|Bergen]], [[Trondheim katedralskole|Trondheim]], [[Oslo katedralskole|Oslo]] og [[Hamar katedralskole|Hamar]].{{tr}} Hvorfor ikke Stavanger? Flere av disse ble grunnlagt under [[kardinal]] [[Hadrian IV|Nikolas Brekespear]]s rundreise i Norge 1152–1153.{{tr}} Katedralskolen i Hamar forsvant igjen da bispesetet ble nedlagt i forbindelse med reformasjonen.{{tr}} [[Fredrikstad]] fikk katedralskole i tidsrommet mellom 1572 og 1582.{{tr}} Latinskolen i [[Stavanger]] ble flyttet til Kristiansand i 1686.{{tr}}

[[Examen artium]] ble etablert som opptakskrav ved Københavns Universitet i 1630.{{tr}} Dette medførte at undervisningen ved latinskolene i Danmark-Norge ble standardisert og tilpasset universitetets krav. Katedralskolene ble latinskoler i 1734.{{tr}} I 1739 kom en forordning om latinskolenes antall og innhold og man så også de første sentraliseringstiltak, latinskolene i de mindre byene ble lagt ned.{{tr}} Fag som morsmål, historie, geografi og realfag ble styrket.{{tr}}
[[Fil:Escuela secundaria Latinskolen, Ålesund, Noruega, 2019-09-01, DD 87.jpg|miniatyr|Latinskole i Ålesund]]

I 1756 ble opptakskravene skjerpet og latin fikk på nytt større plass i fagplanen. Årsaken var at fattige elever tok opp skoleplasser og skremte bort velstående elever.{{tr}}
«Da det endnu ofte skal arrivere, at heel slette og maadelige Ingenia antages i Skolerne, og derfra siden forsendes til Academiet, hvor man saa meget mindre af Dem kan vente nogen synderlig Forbedring i Deres Studeringer, som de tillige ere Fattige, og formedelst Fattigdom... nødes til strax at forlade Universitætet…»{{tr}}

I 1775 kom en ny «Forordning angaaende Skoele-Væsenets Forbedring ved de publiqve Skoele».{{tr}} Forordningen innførte mer undervisning i klassiske språk og morsmål. Andre fag forsvant. Bakgrunnen var klager fra universitetet om at nivået på studentene hadde sunket. Rektor ble truet med mulkt på 20 [[riksdaler]] om han uteksaminerte uegnede elever. Bare de fire katedralskolene eksisterte nå som latinskoler.{{tr}} + Stavanger?

På 1800-tallet ble det gjennomført en rekke reformer. Skolen fikk faggrupperinger og faglærere, de ble betraktet som en almendannende, (lov i 1869??) og det ble slutt på at kirken kunne overstyre skolen.{{tr}} [[Realskole]] og [[middelskole]] ble innført fra 1848 og begrepet «normalplan» ble brukt for første gang.{{tr}} Først i 13. skoleår kom latin inn på planen.{{tr}}

Begrepet latinskole ble i 1903 erstattet av [[gymnas]].{{tr}}

'''''Kort om latinskolen:'''''{{tr}}
- Gutteelevene kom når de var 7-8 år.
- Bodde i klosteret eller hos ansatte i domkirken.
- Lærte å lese og skrive, latin og sang (korgutter).
- Katedralskolene i byene var forbeholdt gutter med tanke på presteutdanning.
- 4. klassetrinn(lectier), som man rykket oppover i ettersom man mestret kunnskapsstoffet for hvert trinn.
- Trinnene var altså uavhengig av alder, elever som startet sent på skolen startet og gikk på det første nivået til han hadde mestret nok til å gå videre til det neste. (Ikke aldershomogene)
- Ikke alle nådde det øverste trinnet/nivået "[[mesterlectien]]", de som nådde dette kunne gå ut i prestetjeneste eller studere teologi.
- "[[De 7 frie kunster]]"??
- Puggeskole
- Korporlig
- Ofte ett stort "klasserom" for alle, atskilt med skillevegger for [[mesterlectien]].{{tr}}

== Kilder ==
* Baune Aarsnes, Tove: ''Den skal tidlig krøkes -Skolen i historisk perspektiv'',1995 
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Skoler]]
[[Kategori:Katolske utdanningsinstitusjoner]]