Redigerer Latakia

{{Infoboks geografi
| land = Syria
| zoom = 
}}
'''Latakia''' eller '''Lattakia''' ([[arabisk]] اللَاذِقِيَّة, ''al-Lādhiqīyah'') er den største havnebyen i [[Syria]], i tillegg til å være hovedstaden i [[Lattakia (guvernement)|Lattakia-guvernementet]]. Byen er i tillegg til havneby et for senter for de omkringliggende jordbruksbyene og landsbyene. Ifølge folketellingen i 2004 er folketallet i byen 383 786.<ref>{{Kilde www |url=http://www.cbssyr.org/new%20web%20site/General_census/census_2004/NH/TAB06-1-2004.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2020-07-23 |arkiv-dato=2013-03-17 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130317032446/http://www.cbssyr.org/new%20web%20site/General_census/census_2004/NH/TAB06-1-2004.htm |url-status=død }}</ref><ref name="gazetteer">Folketall på {{Cite web|url=http://www.world-gazetteer.com/wg.php?x=&men=gcis&lng=en&des=wg&geo=-202&srt=pnan&col=adhoq&msz=1500&va=&pt=a|title=World-Gazetteer.com|archiveurl=https://archive.today/20130210085405/http://www.world-gazetteer.com/wg.php?x=&men=gcis&lng=en&des=wg&geo=-202&srt=pnan&col=adhoq&msz=1500&va=&pt=a|archivedate=2013-02-10|access-date=2020-07-23|url-status=yes}}.</ref> Det er den femte største byen i Syria etter [[Aleppo]], [[Damaskus]], [[Homs]] og [[Hama]], og grenser til [[Tartus]] i sør, [[Hama]] i øst, og [[Idlib]] i nord.

Selv om stedet har vært bosatt siden 1000-tallet f.kr., ble den moderne byen grunnlagt på 300-tallet f.kr. under styret til [[Selevkide-dynastiet|selevkidene]]. Latakia ble så styrt av [[Det romerske keiserriket|romerne]], så [[umajjadene]] og [[abbasidene]] på 700-900-tallet e.kr. Under styret deres gikk [[Østromerriket|bysantinerne]] ofte til angrep på byen, og holdt i perioder byen før de tapte den tilbake til araberne, særlig [[fatimidene]]. Etter dette ble Latakia styrt av [[Seldsjukkene|seldsjukk-tyrkere]], [[Korstog|korsfarere]], [[Ajjubide-dynastiet]], [[mamelukk]]ene, og [[Det osmanske rike|osmanerne]]. Etter [[første verdenskrig]] ble Latakia en del av [[Det franske mandatet for Syria og Libanon|det franske mandatet i Syria]], hvor den tjente som hovedstad i et selvstendig område bosatt av [[alawitter]]. Dette selvstendige området ble Alawitterstaten i 1922, og erklærte seg selv flere ganger selvstendig før det ble innlemmet i [[Syria]] i 1944.

== Etymologi ==
Som mange selevkidebyer ble Latakia kalt opp etter en hersker i dynastiet. Den fikk første navnet Laodikea ([[gresk]] Λαοδίκεια ἡ Πάραλος, som også blir skrevet ''Laodikeia'' eller ''Laodikeia''), av [[Selevkos I Nikator]] til ære for moren si, Laodike. Det originale navnet overlevde i den [[arabisk]]e formen som ''al-Ladhiqiyyah'' (arabisk اللاذقية), som det [[fransk]]e ''Lattaquié'' og internasjonale ''Latakia'' kommer fra.<ref name="le Strange380">le Strange, 1890, s.380.</ref><ref name="Ball">Ball, 2000, s.157</ref> Osmanerne kalte byen [[tyrkisk]] ''Lazkiye'', mens det [[latin]]ske navnet er ''Laodikea ad Mare''.

== Historie ==
=== Antikken ===
Stedet hvor Latakia ligger, på neset '''Ras Ziyarah'''<ref>"Prostar Sailing Directions 2005 Eastern Mediterranean Enroute», [http://books.google.com/books?id=elzyK_4aWPUC&pg=PA38&dq=%22Ras+Ziyarah%22&hl=en&ei=iERNTsi6LeTjiALsv_WIAQ&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=1&ved=0CCoQ6AEwAA#v=onepage&q=%22Ras%20Ziyarah%22&f=false s. 38]</ref> har vært bosatt i lang tid. Den [[Fønikia|fønikiske]] byen Ramitha lå her, som av grekerne ble kalt Leukê Aktê, «hvitekysten». Ramitha er datert tilbake til minst 1000-tallet f.kr. og var en del av kongedømmet [[Ugarit]] som lå litt lenger nord. Etter hvert som makten til Ugarit forsvant mot slutten av 1000-tallet f.kr., gjorde den at havnen Ramitha ble mer viktig.<ref name="Ball">Ball, 2000, s.157</ref>

Bebyggelsen ble en del av [[Assyria|Det assyriske riket]], og falt senere til perserne, som innlemmet den i det femte strapien deres, Abar-Nahara, på andre siden av elven. Den ble erobret av [[Aleksander den store]] i 333 f.kr., etter seieren hans i slaget ved Issus over den persiske armeen ledet av Darius III, og markerte starten på hellenismen i Syria.<ref name="Ring">Ring, 1994, s.451</ref>

Etter at Aleksander den store døde i 323 f.kr., falt Nord-Syria under [[Selevkos I Nikator]] sin kontroll. Han grunnla byen Laodikea, en av fem byer kalte opp etter moren si, Laodike. Laodikea ble et hovedsentre for gresk kultur og en av de nye hovedkvarterene for satrapalen. Den var hovedhavnen for Apamea, som den hadde veisamband til over Alawifjellene. Laodikaea ble en viktig havn, den nest viktigste etter Selevkia Pieria.<ref name="Ball">Ball, 2000, s.157</ref> Den dannet en tetrapolis, med [[Antiokia ved Orontes|Antiokia]], Selevkia Pieria og Apamea, og disse fire byene i Syria ble knyttet sammen i en union kalte syrisk tetrapolis.<ref name="Ring">Ring, 1994, s.451</ref>

=== Romersk styre ===
[[Fil:Bakhos_temple_latakia.jpg|miniatyr|Tempelet til Bacchus i Latakia.]]
I 64 f.kr., avskaffet den romerske legaten [[Pompeius]] formelt [[Selevkideriket]] og skapte den nye romerske provinsen Syria. Under maktkampen mellom [[Augustus (tittel)|Augustus]] og [[Marcus Antonius]], klarte sistnevnte å vinne støtte fra Laodikea under det korte styret hans av Syria ved å gi etter noen skatter og love selvstyre. Etter nederlaget til Marcus Antonius, endret romerne navnet på Laodikea til '''Laodikea-ad-Mare''', og byen blomstret igjen som en transitthavn for handel mellom øst og vest, og hadde bare [[Antiokia ved Orontes|Antiokia]] over seg på rangstigen. Denne handelen ble systematisert ved å bygge [[Via Maris]], en kystvei som gikk fra Antiokia til [[Damaskus]] og [[Beirut]] via Laodikea.<ref name="Ring">Ring, 1994, s.451</ref> I det første hundreåret f.kr., gav Herod den store, kongen av [[Judea]], byen en [[akvedukt]], og restene av denne står fremdeles øst for byen. I starten satte romerne ut fire legioner i Syria, og en av disse, Legio VI Ferrata, var trolig plassert i Laodikea.<ref name="Ring2">Ring, 1994, s.451–452</ref>

I 193 e.kr. ble byen plyndret av guvernøren av Syria, [[Pescennius Niger]], i opprøret hans mot den nye keiseren, [[Septimius Severus]]. I 194 omorganiserte Septimius Severus Syria inn i fem nye provinser. En av disse, Koilesyria, inkluderte hele det nordlige Syria og hadde en kort stund hovedstaden i Laodikea før den ble flyttet til Antiokia. Septimius Severus regnet Antiokia for å være mer degenerert enn Laodikea, og prøvde å straffe Antiokia for å ha støttet opprøret til rivalen Pescennius Niger.<ref name="Ring2">Ring, 1994, s.451–452</ref>

Septimius Severus ga Laodikea fire [[søylegang]]sgater som delte byen i en rekke rektangler. Romerske Laodikea var basert på byplanen til selevkidene og ble lagt ut langs en vertikal akse som strakk seg 1,5-2 kilometer fra nord til sør, og knyttet sentre av byen til den nordlige veien til Antiokia, og dannet ''cardus maximus'' (hovedhandelsgaten). Øst-vest-aksen besto av tre hovedgater: den første knyttet havnet til festningen, den andre knyttet havnen til Apamea-veien og den tredje knyttet havnen til en monumental firevegs bue, eller [[Tetrapylon|tetrapyl]], som var reist over krysset med den nord-sørgående søylegangsgaten.<ref name="Ring2">Ring, 1994, s.451–452</ref> Septimius bygde også bad, et teater, en hippodrom, flere helligdommer og andre offentlige bygg i byen. Roma regnet Laodikea som en særdeles viktig havneby i den høyt skattede provinsen Syria.<ref name="Ring4">Ring, 1994, s.453</ref>

Gjennom 200- og 300-tallet var Laodikea avhengig av Antiokia. I 272 ble byen erobret av Zenobia, dronningen i Det palmyrenske riket, etter at hun mislykkes i å ta Antiokia fra keiser [[Aurelianus|Aurelian]]. Etter opprøret i Antiokia i 378, fikk Laodikea ny gunst hos keiseren og hadde høy velstand frem til [[Østromerriket|bysantinsk]] tid. I 494 ble byen ødelagt i det første av en rekke jordskjelv. I 528 skapte keiser [[Justinian I den store|Justinianus I av Østromerriket]] den nye provinsen Theodorias av et kystbelte rundt Laodikea, og bygde opp og forsterket byen mot den økende persiske trusselen. I 555 berørte et nytt kraftig [[jordskjelv]] Latakia.<ref name="Ring4">Ring, 1994, s.453</ref>

En stor [[Jøder|jødisk]] befolkning bebodde Laodikea i det første hundreåret. Kjetteren Apollinarius var [[biskop]] i Laodikea på 300-tallet. Byen preget mynter fra tidlige tider.

=== Tidlig islamsk tid ===
Laodikea tilfalt Rashidun-armeen i 638, under general Abu Ubaida, som visstnok hadde gravd grøfter rundt byen slik at selv menn til hest kunne rykke fram umerket. De lot som om de skulle trekke seg tilbake til [[Homs]], men kom tilbake om natten og overrasket innbyggerne. Kristne som hadde dratt fra byen fikk lov å vende hjem tilbake og forsette virksomheten sin. Laodikea ble av muslimene kalt «al-Ladhiqiyah» eller «Latakia», og [[Umar ibn al-Khattab]], den regjerende kalifen da den blir erobret, la den under Jund Hims.<ref name="Ring4">Ring, 1994, s.453</ref><ref>le Strange, 1890, s.35-36.</ref>

Under styret til [[Umajjadene]], ble byen ødelagt av et bysantinsk raid i 705 og igjen i 719, da en [[Østromerriket|bysantinsk]] styrke støttet av en flåte brant ned byen og tok mange av innbyggerne som fanger. Reparasjoner og gjenoppbygginger av bygningene og festningsverkene ble startet av kalifen Umar II, som også betalte løsepenger for innbyggerne til bysantinerne. Etterfølgeren hans, Yazid II, bedret festningsverkene og forsterket den muslimske garnisonen.<ref name="Ring4">Ring, 1994, s.453</ref>

Sent på 900-tallet begynte bysantinerne, under keiser Nikeforos II, å utnytte forvirringen og ustabiliteten mot slutten av [[Abbasidene|abbaside-tiden]], og erobret deler av det islamske området. I 970 falt Latakia, men i 980 tok [[fatimidene]] tilbake byen og den [[Østromerriket|bysantinske]] guvernøren Karmaruk ble senere halshugget i [[Kairo]]. Til slutt, sent i hundreåret, falt den til [[Seldsjukkene|tyrkerne]] som var ledet av [[Banu Munqidh av Shaizar]]. Han avsto byen til seldsjukker-sultan Malik Shah I i 1086. Mange av de flotte, offentlige byggverkene i Latakia var alt i ruiner på den tiden.<ref name="Ring4">Ring, 1994, s.453</ref>

=== Korsfarere, Ajjubide-dynastiet og mamelukkene ===
De første korstogene nådde Syria i 1097, og den 19. august 1097 trengte 28 skip fra [[Kypros (øy)|Kypros]] under [[Guynemer av Boulogne]] inn i havnen i Latakia, plyndret byen og gjorde den til en del av Fyrsteeksempelet Antiokia.<ref name="Ring4">Ring, 1994, s.453</ref> Under korstoget ble den sørlige havnen til Latakia og Baniyas gitt til [[Robert av Normandie]] og [[Raymond av St. Gills]]. Noen år senere, i august 1099, beleiret Bohemond Latakia med hjelp av flåten fra [[Pisa]] ledet av erkebiskop [[Daiberto Lanfranchi]]. I løpet av få måneder ble Bohemond tatt til fange av Danishmend. Sju måneder senere tok nevøen hans Tankred over tronen og satte seil mot Latakia igjen. Denne gangen falt byen til ham i 1103 etter en 18 måneder lang belering. Året etter tvang en [[Østromerriket|bysantinsk]] flåte under admiral Kantakouzenos nok en gang frankere til å kapitulere, selv om bysantinerne ikke klarte å ta festningen.<ref name="Riley">Riley-Smith, 2005, s.50</ref> Det var ikke før i 1108 at frankere klarte å få kontroll over byen. Med hjelp fra flåten i Pisa, erobret Tankred Latakia etter at Bohemond hadde lovet ham til keiser [[Alexios I Komnenos]] som en del av Devol-traktaten i 1108. For tjenestene sine fikk folket fra Pisa og [[Genova]] enklaver i byen, og rettigheter til fri handel i havnen og fyrsteeksempelet.

Under frankerne ble Latakia kalt «La Liche», og dekket et område på 22 kvadratkilometer, og besto av tre fraskilte områder. Havnen, som opprinnelig var en åpen bukt med kaianlegg i marmor lagt der av romerne, forble et viktig handelssenter. Selve byen, som tidligere var beleiret av et lukket festningsanlegg, var nå borte. På to åser sto to borger som ruvet over byen. I korstogstiden hadde byen franske innbyggere, en større muslimsk befolkning og et stort [[Den ortodokse kirke i Hellas|gresk-ortodoks]] samfunn. To av kirkene deres står fremdeles, «Jomfrukirken» og «St. Nikolaskirken».<ref name="Ring4">Ring, 1994, s.453</ref>

I 1126 ble byene Latakia og Jableh en del av medgiften til prinsesse Alice, datteren til [[kong Baldwin II av Jerusalem]], som mislykkes i å prøve og holde på makten i Antiokia. Alice donerte senere et hus i byen til den kristne [[Johanitterordenen]], som gjorde byen til hovedbasen sin i regionen.<ref name="Ring4">Ring, 1994, s.453</ref> I april 1126 raidet emiren Sawar, som var guvernør i [[Aleppo]], og plyndret byen, og tok mange til fange og store mengder av skattene. Byen ble videre ødelagt av jordskjelv i 1157 og 1170, i tillegg til flere angrep på havnen.

Den 21. juli 1188 nådde [[Saladin]] frem til murene i Latakia og tvang frem en kapitulering hos korsfarerne to dager senere. På den tiden hadde byen blitt en godt befestet og rik by. Saladin utpekte emir [[Sunkur al-Kilati]] som guvernør og ga byen en sterk muslimsk garnison. [[Guy de Lusignan]], kongen i [[Jerusalem]] som ble tatt til fange i slaget ved Hattin, satt visstnok fanget i Latakia for løsepenger.<ref name="Ring3">Ring, 1994, s.454</ref> I august 1190 hadde Saladin revet ned havnen for å hindre at den ble erobret igjen av det tredje korstoget. Etter et mislykket forsøk, klarte Bohemond II å ta byen for en kort stund i 1197, men trakk seg tilbake etter kort tid. Igjen under muslimsk kontroll, ble byen bygd opp tilbake og festningen restaurert. Frankerne i Tripoli og Johanittarordenen prøvde flere ganger å angripe byen, men mislyktes. Tidlig på 1200-tallet ble en stor [[moské]], Masjid al-Kabir, bygd.

I 1207 fikk det store [[Venezia|venetianske]] samfunnet handelskonsesjon fra den muslimske guvernøren. Avtalen varte derimot ikke lenge, og i desember 1223 ødela en arme fra Aleppo, i frykt for det femte korstoget, alle forsvarsverkene og tok festningen fra hverandre. Den arabiske geografen Yaqut al-Hamawi skrev at Latakia under [[Ajjubide-dynastiet]] var «en gammelgresk by, med mange antikke bygninger, og har fine områder, og en glimrende havn.» Han nevnte også at byen var tidligere en del av Jund Hims, men at den i 1225 hørte til Aleppo-distriktet.<ref>[[Yaqut al-Hamawi]] sitert i le Strange, 1890, s.490.</ref> Med den første mongolinvasjonen og da [[mamelukk]]ene tok over makten, tok Bohemond VI byen og ga halve byen til Johanitterordenen som takk for å ha hjulpet til under erobringen. [[Genova|Genuesarerne]] ble så gjenopprettet i byen på kostnad av venetianerne.<ref name="Ring3">Ring, 1994, s.454</ref>

Etter fallet til Fyrsteeksempelet Antiokia i 1268 signerte mamelukkene under sultan Baibars og kong Hugo III av Antiokia en avtale om Latakia. Avtalen, som ble signert 4. juli 1275, gjorde at byen fikk frihet fra muslimene mot at de betalte en årlig skatt. Latakia var nå en avstumpet enklave for korsfarerne og hadde mistet statusen sin som viktig by, mens andre havnebyer som [[Tripoli]] og [[Alexandria]] utviklet seg.<ref name="Ring3">Ring, 1994, s.454</ref>

Baibars ble tvunget til å overgi Latakia til emir Sunkur av Damaskus den 24. juli 1281. Baibars fikk kontroll tilbake over byen etter fallet til Sunkur. I 1287 berørte et jordskjelv byen og skapte store ødeleggelser på festningsverkene, og ødela «Duetårnet», «Kaitårnet» og fyret. Sultanen Qalawun, som alt hadde erobret den store Johanitterborgen Margat, utnyttet situasjonen og sendte emiren Turuntay for å angripe byen. Den 20. april 1287 falt Latakia til Turuntay.<ref name="Ring3">Ring, 1994, s.454</ref>

Rundt 1300 skrev den arabiske geografen al-Dimashqi at det ikke var rennende vann i Latakia og det var lite med trær, men at havnen i byen var «vidunderlig... full av store skip».<ref>al-Dimashqi sitert i le Strange, 1890, s.491.</ref> Latakia fortsatte å lide under konstant krigføring og plyndrere. Den ble angrepet og brent igjen i 1366 av [[Peter I av Kypros]]. Mye av byen var i ruiner og hadde færre innbyggere enn rivalbyene Tripoli og [[Beirut]], og havnen var i dårlig stand i 1450.<ref name="Ring3">Ring, 1994, s.454</ref> I 1332 besøkte den marokkanske reisende [[Ibn Battuta]] Latakia på reisene sine.<ref>''The adventures of Ibn Battuta, a Muslim traveler of the fourteenth century'' av Ross E. Dunn, Universitetet i California Press. s.137.</ref>

=== Osmansk styre ===
[[Fil:Post_card_of_a_group_of_Alawite_musicians_from_North-Western_Syria,_(1920's)._.jpg|miniatyr|[[Alawitter|Alawittiske]] musikere fra Latakia, 1920-årene]]
Latakia kom under osmansk kontroll etter 1516 og ble en del av [[Det osmanske rike|Osmansk Syria]]. Byen fortsatte nedgangen og midt på 1500-tallet hadde byen blitt en liten avhengig landsby. I osmansk tid var Latakia kjent for bomull, oliven, valnøtter, [[morbær]]trær og vindruer.<ref name="Ring3">Ring, 1994, s.454</ref>

Tidlig på 1700-tallet ble Latakia styrt av [[Yasin Bey]] og var en del av Tripoli sanjak, men et stort opprør i byen gjorde at han og familien hans ble fjernet fra makten. En ny moské, Masjid al-Jadid, ble reist av den osmanske guvernøren i [[Damaskus]] mellom 1733 og 1743. I 1810 og 1823 førte jordskjelv nok en gang til store ødeleggelser i byen og andre kystområder i Syria.<ref name="Ring3">Ring, 1994, s.454</ref>

Trass i at den ikke lenger var en viktig by, var havnen fremdeles særdeles aktiv og verdifull. Havnen tok imot mer enn 100 skip i året i 1835, men selve havnen mudret til og kunne bare ta imot fire eller seks små båter. Mot slutten av 1800-tallet, tok den imot rundt 120 dampskip og rundt 570 seilfartøy hvert år, men de fleste kunne bare ankre opp utenfor selve havnen.<ref name="Ring3">Ring, 1994, s.454</ref> I 1888, da Beirut wilayat ble opprettet, ble Latakia den nordligste byen i denne provinsen.<ref>Dumper, 2007, s.84</ref>

I den osmanske tiden var regionen Latakia hovedsakelig [[Alawitter|alawittisk]]. Selve byen hadde store mengder [[Sunniislam|sunnier]] og kristne innbyggere. Landeierne var som regel sunni, mens bøndene stort sett var alawitter. Som med [[drusere]]ne, som også hadde en spesiell status før slutten av [[første verdenskrig]], hadde alawittene et spent forhold til de osmanske overherrene. Faktisk fikk de ikke en gang status som millet, selv om de var relativt selvstyrte.<ref name="Rabinovich">Rabinovich, 1979, s.694</ref>

=== Det franske mandatet ===
[[Fil:Flag of the Alawite State (1920–1936).svg|miniatyr|Flagget til Alawitterstaten (1920-1936).]]
[[Fil:Stamp_Alaouites_1926_10pi_air.jpg|miniatyr|Et poststempel fra Alawitterstaten i 1926.]]
På begynnelsen av 1900-tallet var Latakia en liten by med 7 000 innbyggere, styrt fra [[Beirut]]. Etter nederlaget til Det osmanske riket i [[første verdenskrigen]], havnet byen under [[Det franske mandatet for Syria og Libanon|det franske mandatet]] som ble opprettet den 31. august 1920. Latakia ble hovedstaden i det selvstyrte området til alawittene, med et styre som var underlagt fransk administrasjon. I 1922 ble dette området, som besto av Latakia og [[Tartus]], [[Alawitterstaten]]. Franskmennene ordnet opp i havnefasilitetene og bygde opp den sørlige og nordlige moloen og mudret opp havnen fra to til seks meter.<ref name="Ring3">Ring, 1994, s.454</ref>

I desember 1924 annonserte den franske generalen [[Maxime Weygand]] utskillingen av Alawitterstaten, som ble erklært selvstendig i 1925. I 1930 ble en grunnlov skrevet av regjeringen i Latakia, og i 1931 hadde folketallet i Latakia steget til 20 000. I 1932 ble det lagt fram planer om en ny dypvannshavn.<ref name="Ring3">Ring, 1994, s.454</ref>

Styret i Latakia ble innlemmet i Syria i 1936, men dro bruk av en spesiell administrasjon under myndigheten til den syriske regjeringen.<ref name="Ring3">Ring, 1994, s.454</ref> Samme året fikk de franskmennene til å stasjonere soldater i Latakia for fem nye år. Med tapet av havnene i [[İskenderun|Alexandretta]] og [[Antiokia ved Orontes|Antiokia]] til [[Tyrkia]] i 1939, ble Latakia hovedhavnen i Syria, og det var ingen andre alternativ enn å utbedre havnefasilitetene.<ref name="Ring5">Ring, 1994, s.455</ref>

I 1939 ble Latakia igjen hovedstaden i det selvstilte området til alawittene, og var nok en gang adskilt fra Syria, men ble innlemmet tilbake i juni 1944 etter Syria erklærte selvstendighet, noe som ble bekreftet i 1947.<ref name="Ring5">Ring, 1994, s.455</ref>

=== Moderne tid ===
[[Fil:Lattakia_1970.jpg|venstre|miniatyr|Latakia i 1970]]
Alt utenom noen få antikke bygninger er ødelagt, ofte av jordskjelv. Det som står tilbake er en romersk [[triumfbue]] og korintiske søyler, kalt Bacchus-kolonnaden.<ref name="Britannica">[http://www.britannica.com/EBchecked/topic/331236/Latakia Latakia]. (2009). In Encyclopædia Britannica. Henta 16. juni 2014, from Encyclopædia Britannica Online.</ref>

Det ble lagt planer om et omfattende havneprosjekt i 1948 og byggingen begynte i 1950, med støtte på 6 millioner dollar fra [[Saudi-Arabia]]. I 1951 var det første stadiet i byggingen ferdig, og stadig mer av eksporten fra Syria gikk gjennom havnen.

I august 1957 gikk 4 000 egyptiske soldater i land i Latakia etter ordre fra [[Gamal Abdel Nasser]] da tyrkiske soldater samlet seg langs grensen til Syria. Nasser beskyldte byen for å huse tyrkiske kommunister.

En stor motorvei mellom Latakia og Aleppo og [[Eufrat]]dalen åpnet i 1968 i tillegg til en jernbanelinje til [[Homs]]. Havnen ble ennå viktigere etter 1975 på grunn av den vanskelige situasjonen i [[Libanon]] og tapet av Beirut og Tripoli som havner.<ref name="Ring5">Ring, 1994, s.455</ref> I 1971 behandlet havnen 1 630 000 tonn med last. I 1970-årene ble havnen utvidet og i 1981 behandlet den 3 593 000 tonn med importerte varer og 759 000 tonn eksportvarer.<ref>Maʻoz, 1986, s.58</ref>

I 1973, under [[Jom kippur-krigen]], ble slaget ved Latakia mellom [[Israel]] og Syria utkjempet i havet like utenfor Latakia. Slaget var det første som ble utkjempet ved hjelp av [[missil]] og ECM ([[Elektroniske mottiltak|elektronisk mottrekk]]).<ref>{{Citation|title=Cruise Missile: Technology, Strategy and Politics}}</ref>

Under [[Borgerkrigen i Syria|den syriske borgerkrigen]] ble byen angrepet av opprørere den 14. august 2011. Aktivister hevdet at 25 mennesker omkom i dette angrepet.

Det største russiske utenlandske elektroniske lytteanlegget ligger i Latakia.<ref>[http://www.guardian.co.uk/world/2012/dec/23/syria-crisis-russian-military-presence Russian military presence in Syria poses challenge to US-led intervention] The Guardian, 2012-12-23.</ref>

== Geografi ==
Latakia ligger 348&nbsp;km nordvest for [[Damaskus]], 186&nbsp;km sørvest for [[Aleppo]], 186&nbsp;km nordvest for [[Homs]] og 90&nbsp;km nord for [[Tartus]]. Nærliggende byer og landsbyer er blant annet [[Kasab]] i nord, [[Al-Haffah]], [[Deirmama]], [[Slinfah]] og [[Qardaha]] i øst i [[al-Ansariyahfjellene]], og [[Jableh]] og [[Baniyas]] i sør.

Latakia er hovedstaden i [[Lattakia (guvernement)|Latakia guvernement]], vest i Syria, nær grensen til Tyrkia i nord. Guvernementet har et areal på enten 2297&nbsp;km² eller 2437&nbsp;km².<ref>{{Citation|url=http://www.cityfolketal.de/Syria.html|title=Syria|publisher=cityfolketal.de|accessdate=16. juni 2014}}{{Død lenke|dato=februar 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref><ref>{{Citation|url=http://www.statoids.com/usy.html|title=Provinces of Syria|publisher=Statoids|accessdate=16. juni 2014}}</ref> Latakia by ligger i Latakia-distriktet nord i Latakia guvernement.

=== Klima ===
Etter [[Köppens klimaklassifisering]], har Latakia et varmt [[Middelhavsklima]] (''Csa'') med varme, tørre somrer, og milde, våte vintre.<ref>http://www.hydrol-earth-syst-sci.net/11/1633/2007/hess-11-1633-2007.pdf</ref> De våteste månedene i Latakia er desember og januar, da normalnedbøren er rundt 160&nbsp;mm. Den tørreste måneden er juli, da det i snitt kommer bare 1&nbsp;mm med regn. Middeltemperaturen i byen varierer fra rundt 12 grader celsius i januar til rundt 27 grader celsius i august. Latakia får i snitt rundt 760&nbsp;mm nedbør i året.

{{Klimatabell|Jan maks C=15.6|Okt nedbør mm=67.1|Okt min C=18.4|Nov min C=13.7|Des min C=10|år min C=16.08|Jan nedbør mm=162.6|Feb nedbør mm=99.8|Mar nedbør mm=90.6|Apr nedbør mm=44.2|Mai nedbør mm=21|Jun nedbør mm=4.5|Jul nedbør mm=0.9|Aug nedbør mm=4.5|Sep nedbør mm=7.8|Nov nedbør mm=95.2|Aug min C=24.5|Des nedbør mm=160.7|år nedbør mm=758.9|Jan sol=136.4|Feb sol=153.7|Mar sol=198.4|Apr sol=225|Mai sol=297.6|Jun sol=321|Jul sol=325.5|Aug sol=316.2|Sep sol=288|Okt sol=248|Nov sol=192|Des sol=151.9|Sep min C=22.1|Jul min C=24|Feb maks C=16.3|Mar normal C=14.7|Mar maks C=18.4|Apr maks C=21.5|Mai maks C=24.2|Jun maks C=26.8|Jul maks C=28.9|Aug maks C=29.7|Sep maks C=29.0|Okt maks C=26.8|Nov maks C=22.1|Des maks C=17.3|år maks C=23.05|Jan normal C=12|Feb normal C=12.7|Apr normal C=17.8|Jun min C=20.9|Mai normal C=20.7|Jun normal C=23.9|Jul normal C=26.5|Aug normal C=27.1|Sep normal C=25.6|Okt normal C=22.6|Nov normal C=17.9|Des normal C=13.7|år normal C=19.6|Jan min C=8.4|Feb min C=9|Mar min C=10.9|Apr min C=14|Mai min C=17.1|år sol=2853.7}}

== Demografi ==
{| class="wikitable" border="1" style="float:right; margin-left:15px;"
!År
!Folketall
|- style="background:#add8e6;"
|1905
| align="center»" |25 000<ref name="SoA">Society of Arts (Great Britain), 1906, s.556.</ref>
|- style="background:#add8e6;"
|1932
| align="center»" |24 000<ref name="Winckler">Winckler, 1998, s.72.</ref>
|- style="background:#add8e6;"
|1943
| align="center»" |36 000
|- style="background:#add8e6;"
|1957
| align="center»" |56 000
|- style="background:#add8e6;"
|1970
| align="center»" |126 000
|- style="background:#add8e6;"
|1987
| align="center»" |241 000
|- style="background:#add8e6;"
|1994
| align="center»" |303 000
|}

På begynnelsen av 1900-tallet hadde Latakia et folketall på rundt 7 000 innbyggere; men ''Journal of the Society of Arts'' noterte et folketall på 25 000 i 1905.<ref name="SoA"/> I et estimat fra 1992 hadde Latakia et folketall på 284 000, og dette steg til 303 000 i en folketelling i 1994.<ref name="Winckler">Winckler, 1998, s.72.</ref> Folketallet i byen vedvarte å stige og nådde et estimat på 402 000 i 2002.<ref name="Minahan">Minahan, 2002, s.79.</ref> Dette tallet kommer derimot an på hvor man definerer bygrensene. Under en definisjon hadde storbyområdet til Latakia et folketall på 370 000 i 2010.<ref name="gazetteer"/>

Latakia har en liten [[Sunniislam|sunnimuslimsk]] majoritet og en stor [[Alawitter|alawittisk]] minoritet. På landsbygden er det en alawittisk majoritet på rundt 70 %, mens kristne utgjør opp til 14 %, sunnimuslimer 12 %, og [[ismailitter]] de siste 2 %. Byen fungerer som hovedstad for alawittene og er et stort kultursenter i området for religionen.<ref name="Minahan">Minahan, 2002, s.79.</ref> Gjennom 1980- og 1990-årene flyttet mange alawitter til byen [[Damaskus]] i sør.<ref>Dumper, 2007, s.126-127.</ref> Det finnes mange gresk-ortodokse i Latakia, som er et [[bispedømme]] og den største kirkelyden i [[Den ortodokse kirke i Hellas|gresk-ortodokse]] kirken i Antiokia.<ref name="CtS">[http://www.cometosyria.com/en/syriamap/medi/latakia.htm Latakia] {{Wayback|url=http://www.cometosyria.com/en/syriamap/medi/latakia.htm |date=20090105220542 }} Come to Syria.</ref><ref>Fahlbusch and Bromiley, 2008, s.279.</ref> I 1825 ble det registrert 6 000-8 000 muslimer, 1 000 gresk-ortodokse kristne, 30 armensk kristne, 30 maronitt-katolikker, og 30 [[jøder]].<ref>Amerikansk Board of Commissioners for Foreign Missions, 1825, s.375.</ref>

Et armensk samfunn på 3 500 holder fremdeles til i byen, og det finnes også et lite [[Grekere|gresk]] samfunn.<ref>{{Citation|url=http://www.periotem.com/modules.php?op=modload&name=Subjects&file=index&req=viewpageext&pageid=741&pageno=2|publisher=Periotem|title=The Armenaian Prelacy in Aleppo|accessdate=16. juni 2014|archivedate=2013-12-25|archiveurl=https://web.archive.org/web/20131225170746/http://www.periotem.com/modules.php?op=modload&name=Subjects&file=index&req=viewpageext&pageid=741&pageno=2}}</ref> Innenfor bygrensene ligger den «uoffisielle» Latakia-leiren, som ble opprettet i 1956 og huser 6 354 palestinske flyktninger, hovedsakelig fra [[Jaffa]] og [[Galilea]].<ref name="UNRWA">{{Citation|title=Latakia:Unofficial Refugee Camp|publisher=[[UNRWA]]|accessdate=16. juni 2014|url=http://www.un.org/unrwa/refugees/syria/latakia.html}}</ref> Hele befolkningen snakker [[arabisk]], hovedsakelig nordlevantinsk dialekt.<ref>Minahan, 2002, s.80.</ref>

== Økonomi ==
[[Fil:Cote_d'Azure_-_Latakia,_Syria.jpg|venstre|miniatyr|Cote d'Azur-stranden]]
Havnen i Latakia er hovedruten inn i Syria for containere, men behandler også store mengder metall, maskineri, kjemikalier og mat. I 2004 ble det losset av 5,1 millioner tonn, og en million [[tonn]] ble eksportert fra havnen. Et nytt kaianlegg er under utbygging. Havnen blir drevet av halvveis selvstendige, statlige selskap.<ref name="Oxford">Emerging Syria 2006, s.67</ref> I området rundt Latakia er det et rikt jordbruk. Eksportvarer er mellom annet [[bitumen]] og asfalt, korn, [[bomull]], frukt, egg, vegetabilsk olje, keramikk, og tobakk. Bomull, behandling av vegetabilsk olje, [[garving]], og [[Svamper|svampfisker]] er lokale industrier i byen.<ref name="Britannica"/>

Cote d'Azur-stranden i Latakia er en av de meste populære feriestedene i Syria, og aktiviteter her er mellom annet vannski, jetski og brettseiling. Byen har åtte hotell, to av de fem-stjernes.<ref>Carter, 2004, s.146.</ref>

Som i andre syriske byer er vindushopping og kveldsturer til markedene det meste populære tidsfordrivet i Latakia. Mange designerbutikker ligger i 8 Azar-gaten og i hjertet av shoppingområdet er det en rekke blokker rundt 8 Azar-gaten, Yarmoukgata og Saad Zaghloul-gaten i sentrum av byen.<ref name="Mannheim">Mannheim, 2001, s.290-291.</ref>

== Kultur ==

=== Latakiatobakk ===
[[Latakiatobakk]] er en spesiell tobakk som opprinnelig ble produsert i Syria og oppkalt etter havnebyen Latakia.<ref name="glpease">{{Citation|url=http://www.glpease.com/Articles/Latakia.html|title=A Tale of Two Latakias|publisher=G. L. Pease Tobaccos|accessdate=16. juni 2014}}</ref> I dag blir tobakken hovedsakelig produsert på [[Kypros (øy)|Kypros]]. Den blir tørket over en ild av [[pinje]] eller eik, noe som gir den en intens røykfull, pepret smak og lukt. Den er som regel for sterk for folk flest til å røyke ren, og blir gjerne blandet med andre typer tobakk, særlig engelsk, balkansk og noen amerikanske blandinger.

Latakia har en årlig festival, Al-Mahaba-festivalen. Festivalen blir holdt mellom 2. og 12. august og omfatter kulturelle hendelser, idrettskonkurranser og konserter. Festivalen blir holdt i [[Latakia Sports City]] som er et landemerke i byen.<ref>{{Citation|url=http://www.moc.gov.sy/index.php?d=55&id=3560|title=انطلاق مهرجان المحبة تحت شعار «سورية باب الجنة"|publisher=Syria Ministry of Culture|accessdate=16. juni 2014}}</ref> Blomsterfestivalen blir holdt på samme tid.<ref name="fest">{{Citation|url=http://www.latakia-city.gov.sy/index.php?p_id=127|title=Lattakia: Arts and Culture|publisher=Latakia city government|accessdate=16. juni 2014|archivedate=2012-02-20|archiveurl=https://web.archive.org/web/20120220145349/http://www.latakia-city.gov.sy/index.php?p_id=127}}</ref>
Minnefestivalen i Latakia er rettet mot den antikke historien til Latakia. Den ble holdt hvert år fra 16. til 18. september og omfatter karneval, panoramautstillinger om [[Ugarit]] og det antikke Laodikea, en fønikisk båtkonkurranse og utstilling, samt en brettseilingskonkurranse.

=== Museum ===
[[Fil:Museum_of_Latakia,_Syria.jpg|venstre|miniatyr|Khan al-Dukhan eller Latakiamuseet.]]
Nasjonalmuseet i Latakia ble bygd i 1986 nær sjøen. Bygningen var tidligere hjemmet til guvernøren i Alawitterstaten og var opprinnelig en osmansk khan («[[karavansarai]]») fra 1500-tallet kalt ''[[Karavanserai|Khan]]'' al-Dukhan, som betyr «Røyk-khanen», siden de drev tobakkhandel her. ''Khanen'' var ikke bare et gjestgiveri, men var også en privat bolig.<ref name="CtS"/> Utstillingene omfatter tavler fra [[Ugarit]], smykker, mynter, småfigurer, keramikk fra antikken og tidlige arabiske og korsfarernes ringbrynjer og sverd.<ref>Carter, 2008, s.146.</ref><ref>[https://archive.today/20060329184225/http://www.syriagate.com/Syria/about/cities/Latakia/sites.htm Historical Sites of Latakia] Syria Gate.</ref>

=== Idrett ===
[[Fil:Municipal stadium latakia 2009-05-23.jpg|miniatyr|Al-Assad stadion]]
Latakia har to fotballklubber: Teshrin ble stiftet i 1947, og Hutteen i 1945.<ref>[http://www.weltfussballarchiv.com/Vereinsprofilnew.php?ID=22061 Teshrin SC] {{Wayback|url=http://www.weltfussballarchiv.com/Vereinsprofilnew.php?ID=22061 |date=20131007193208 }} Welt Fussball Archive.</ref><ref>[http://www.weltfussballarchiv.com/Vereinsprofilnew.php?ID=22062 Al-Hutteen SC] {{Wayback|url=http://www.weltfussballarchiv.com/Vereinsprofilnew.php?ID=22062 |date=20131007192800 }} Welt Fussball Archive.</ref> Begge lag spiller på al-Assad stadion, som har en kapasitet på 35 000 tilskuere. Like nord for byen ligger [[Latakia Sports City]], som ble bygd i 1987 for å huse [[Middelhavslekene 1987]] og hvor det i dag blir holdt idrettsarrangementer.<ref name="Mannheim"/> Komplekset omfatter et stadion med rundt 45 000 seter, et stupebasseng, et tildekt svømmebasseng og et olympisk svømmebasseng, i tillegg til en tennisklubb med elleve baner og en yachtklubb.<ref name="ADL">[http://archnet.org/library/sites/one-site.jsp?site_id=732 Latakia Sports City] {{Wayback|url=http://archnet.org/library/sites/one-site.jsp?site_id=732 |date=20100619230213 }} Archnet Digital Library.</ref>

== Utdannelse ==
På grunnskolenivå (6-15 år) har Latakia 167 812 elever fordelt på 615 skoler med en kapasitet på 5 824 klasser og 10 446 lærere. På videregående nivå har Latakia 16 968 elever (54% kvinner) fordelt på 613 klasser og 4 992 lærere.<ref name="Lattakia">{{Kilde www |url=http://lattakia.org/ShowArticle.aspx?ID=24 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2020-07-23 |arkiv-dato=2009-01-08 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090108234727/http://www.lattakia.org/ShowArticle.aspx?ID=24 |url-status=død }}</ref>

Universitetet i Latakia ble åpnet i 1971 og er fikk navnet [[Tishreen-universitet]] («Oktoberuniversitetet») i 1976 til minne om seieren Syria hevdet de tok i [[Jom kippur-krigen|oktoberkrigen i 1973]]. Universitetet har 25 660 studenter, hvor 57% er kvinner.<ref name="Lattakia"/> Byen huser en gren av Det arabiske akademiet for vitenskap, teknologi og sjøfart.<ref name="Britannica"/>

En skole i Latakia i Syria er kalt opp etter Jules Jammal, et arabisk kristen offiser som var en selvmordsbomber som gikk til angrep på et fransk skip.<ref>[http://books.google.fr/books?ei=TgOVTvjICsnr0gGnja3LBw&ct=result&id=3RQFAQAAIAAJ&dq=AHMED+FAWAZ+La+rencontre+entre+le+Pr%C3%A9sident+et+son+second+remonte+%C3%A0+la+fin+des+ann%C3%A9es+quarante%2C+sur+les+bancs+du+lyc%C3%A9e+Jules+Jammal%2C+dans+la+ville+c%C3%B4ti%C3%A8re+de+Lattaqui%C3%A9.+Tous+deux+%C3%A9taient+membres+du+parti+Baas.+Cette+rencontre+n%27%C3%A9tait&q=Jules+Jammal AHMED FAWAZ La rencontre entre le Président et son second remonte à la fin des années quarante, sur les bancs du lycée Jules Jammal, dans la ville côtière de Lattaquié. Tous deux étaient membres du parti Baas. Cette rencontre n'était] Le Nouvel Afrique Asie page 23</ref>

== Lokal infrastruktur ==

=== Landemerker ===
Den moderne byen viser enda spor etter den tidligere storhetstiden. Marinaen er bygd på fundament av antikke søyler og det finnes en gammel port og andre spor fra antikken i området, som sarkofager og gravgrotter. Porten er en merkverdig triumfbue sørøst i byen, nesten like hel som da den ble bygd. Den har fire innganger, som Forum Jani har i [[Roma]]. Det er trodd at buen ble bygd til ære for Lucius Verus eller Septimius Severus.<ref>''Description of the East'', vol. ii. s. 197.</ref> Deler av greske og latinske inskripsjoner er spredt over alle ruinene.

Interessante steder i nærheten er den massive Saladin-borgen og ruinene av [[Ugarit]], hvor en har funnet noen av de tidligste sporene etter [[alfabet]]isk skrift. Her finnes også flere populære strender. Det er mange moskéer i Latakia, blant annet Den store moskéen fra 1200-tallet og Jadid-moskéen fra 1700-tallet bygd av Suleiman Pasha Azem.<ref name="CtS"/>

=== Helsevesen ===
Latakia har 16 sykehus med til sammen 1 278 senger, i snitt en seng per 663 personer. Den har også 94 helsesentre, som i snitt er ett senter per 9 011 personer. Tallet på leger er 1 696, med 499 personer per lege. I tillegg finnes det 888 tannleger og 448 farmasøyter.<ref name="Lattakia"/>

Det største sykehuset i Latakia er nasjonalhospitalet i Latakia i Bagdadgaten. Al-Assad universitetssykehus ligger i 8 Azargata. Det mer moderne Tishreen-universitetssykehus ble bygd som en del av Tishreen-universitet.

=== Samferdsel ===
Veier knytter Latakia til [[Aleppo]], [[Beirut]], [[Homs]], og [[Tripoli]].<ref name="Britannica"/> Hovedkystvegen i byen er Jamal Abdel Nasser-gaten, oppkalt etter den tidligere egyptiske presidenten [[Gamal Abdel Nasser]]. Der ligger hoteller, restauranter og bymuseet og den ender ved Hitteenplassen. Fra plassen går den i en gren sørvest til al-Maghreb al-Arabi-gaten, sørover til 8 Azar-gaten, som varer sør til den danner Bagdad aveny, hovedveien mellom nord og sør.<ref name="Mannheim2">Mannehim, 2001, s.284.</ref><ref>Carter, 2004, s.144.</ref>.

Mye av byen er tilgjengelig med taxi og andre offentlige transporttilbud. Busser transporterer folk til forskjellige syriske, libanesiske og tyrkiske byer, som Aleppo, [[Damaskus]], [[Deir ez-Zor]], [[Palmyra]], Tripoli, [[Beirut]], [[Safita]], Homs, [[Hama]], [[Antakya]], og [[Tartus]]. Garagat Pullman-busstasjon ligger ved Abdel Qader al-Husseini-gaten, og minst et dusin private selskap holder hus ved stasjonen. På samme gaten ligger den eldre Hob-Hob busstasjon, som driver på det prinsippet at de kjører når det er fullt til Damaskus og Aleppo. Lokale minibusser kjører mellom al-Yaman-plassen og sentrum av byen.<ref name="Mannheim"/>

Togstasjonen i Latakia ligger ved al-Yamanplassen. «Chemins de Farer Syriens» opererer togene, og av ruter finner en to daglige avganger til Aleppo og en gang i uken til Damaskus via Tartus. I 2005 reiste rundt 512 167 passasjerer fra togstasjonen i Latakia.<ref name="Pass">{{Citation|url=http://www.latakia-city.gov.sy/index.php?p_id=168|title=Transport|publisher=Latakia-city.gov.sy|accessdate=16. juni 2014|archivedate=2011-10-06|archiveurl=https://web.archive.org/web/20111006170609/http://www.latakia-city.gov.sy/index.php?p_id=168}}</ref>

[[Bassel Al-Assad internasjonale lufthavn]] ligger 25&nbsp;km sør for Latakia og fungerer som en nasjonal og regional flyplass med faste ruter til [[Sharjah (by)|Sharjah]], [[Jidda]], [[Riyadh]] og [[Kairo]]. Havnen i Latakia har seks organiserte båtruter mellom [[Alexandria]], [[Izmir]] og Beirut. I tillegg går det uregelmessige ferjer til [[Kypros (øy)|Kypros]]. I 2005 reiste 27 939 passasjerer ut fra havnen.<ref name="Pass"/>

== Internasjonale forbindelser ==
=== Vennskapsbyer ===
* [[Sousse]] i [[Tunisia]]
* [[Mersin]] i [[Tyrkia]]<ref>[http://www.turkishdailynews.com.tr/article.php?enewsid=94180 Mersin, Latakia become sister cities] ''tyrkisk Daily News''. 2008-01-21.</ref>
* [[Constanța|Constanţa]] i [[Romania]]
* [[Rimini]] i [[Italia]]
* [[Aden]] i [[Jemen]]<ref>{{Kilde www |url=http://translate.google.ca/translate?hl=en&sl=ar&u=http%3A%2F%2Fthawra.alwehda.gov.sy%2F_archive.asp%3FFileName%3D28141066420090706211116&ei=sGoTS6vKG5PCsQOhztHrCQ&sa=X&oi=translate&ct=result&resnum=5&ved=0CBkQ7gEwBDgK&prev=%2Fsearch%3Fq%3Dsite%3Athawra.alwehda.gov.sy%2B%25D8%25AA%25D9%2588%25D8%25A1%25D9%2585%25D8%25A9%2B%25D8%25AF%25D9%2585%25D8%25B4%25D9%2582%26hl%3Den%26sa%3DN%26start%3D10 |tittel=Highlights of the syrisk-Jemeni Supreme Committee meeting |besøksdato=2022-03-07 |arkiv-dato=2020-06-11 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200611202626/http://translate.google.ca/translate?hl=en&sl=ar&u=http%3A%2F%2Fthawra.alwehda.gov.sy%2F_archive.asp%3FFileName%3D28141066420090706211116&ei=sGoTS6vKG5PCsQOhztHrCQ&sa=X&oi=translate&ct=result&resnum=5&ved=0CBkQ7gEwBDgK&prev=%2Fsearch%3Fq%3Dsite%3Athawra.alwehda.gov.sy%2B%25D8%25AA%25D9%2588%25D8%25A1%25D9%2585%25D8%25A9%2B%25D8%25AF%25D9%2585%25D8%25B4%25D9%2582%26hl%3Den%26sa%3DN%26start%3D10 |url-status=død }}</ref>
* [[Gilan-provinsen]] i [[Iran]]<ref>{{Cite web|url=http://thawra.alwehda.gov.sy/_print_veiw.asp?FileName=20193318520090307225758|title=The Syrian-Iranian Joint Supreme Committee meetings (arabisk)|publisher=Alwehda Publications|accessdate=2009-11-30}}</ref>
* [[Korfu]] i [[Hellas]]
* [[Genova]] i [[Italia]]
* [[Famagusta]] i [[Nord-Kypros]]

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==

* Ball, Warwick (2000), Rome in the East: The Transformation of an Empire, Routledge, ISBN 0-415-11376-8, 9780415113762 Check |isbn= value: invalid character (hjelp) .
* Beattie, Andrew; Pepper, Timothy (2001), The Rough Guide to Syria, Rough Guides, ISBN 1-85828-718-9, 9781858287188 Check |isbn= value: invalid character (hjelp) 
* Carter, Terry; Dunston, Lara; Humphreys, Andrew (2004), Syria & Lebanon, Lonely Planet, ISBN 1-86450-333-5, 9781864503333 Check |isbn= value: invalid character (hjelp) 
* Carter, Terry; Dunston, Lara; Thomas, Amelia (2008), Syria & Lebanon, Lonely Planet, ISBN 1-74104-609-2, 9781741046090 Check |isbn= value: invalid character (hjelp) 
* Dumper, Michael; Stanley, Bruce E.; Abu-Lughod, Janet L. (2007), Cities of the Middle East and North Africa: A Historical Encyclopedia, Afvt.-CLIO, ISBN 1-57607-919-8, 9781576079195 Check |isbn= value: invalid character (hjelp) .
* Fahlbusch, Erwin; Bromiley, Geoffrey William (2008), The Encyclopedia Of Christianity: Volume 5: Si-Z, Wm. B. Eerdmans Publishing, ISBN 0-8028-2417-X, 9780802824172 Check |isbn= value: invalid character (hjelp) .
* Hamilton, H.C.; Falconer, W., red. (1857), The Geography of Strabo III, London: Henry G. Bohn .
* Maʻoz, Moshe; Yaniv, Avner; Gustav Heinemann Institute of Midtaustenern Studies (1986), Syria Under Assad: Domestic Constraints and Regional Risks, Taylor & Francis, ISBN 0-7099-2910-2 .
* Mannheim, Ivan (2001), Syria & Lebanon Handbook: The Travel Guide, Footprint Travel Guides, ISBN 1-900949-90-3, 9781900949903 Check |isbn= value: invalid character (hjelp) 
* Minahan, James (2002), Encyclopedia of the stateless nations: ethnic and national groups around the world, Greenwood Publishing Group, ISBN 0-313-32384-4, 9780313323843 Check |isbn= value: invalid character (hjelp) .
* Oxford Business Group (2006), Emerging Syria 2006, Oxford Business Group, ISBN 1-902339-44-4, 9781902339443 Check |isbn= value: invalid character (hjelp) .
* Podeh, Elie (1999), The Decline of Arabic Unity: The Rise And Fall of the The United Arab Republic, Sussex Academic Press, ISBN 1-84519-146-3 
* Rabinovich, Itamar (1979), «The Compact Minorities and the Syrian State, 1918-45», Journal of Contemporary History 14 (4): 693–712, doi:10.1177/002200947901400407 
* Riley-Smith, Jonathan (2005), The Crusades: A History, Continuum International Publishing Group, ISBN 0-8264-7270-2, 9780826472700 Check |isbn= value: invalid character (hjelp) .
* Ring, Trudy; Salkin, Robert M.; La Boda, Sharon (1994), International Dictionary of Historic Places, Taylor & Francis, ISBN 1-884964-03-6, 9781884964039 Check |isbn= value: invalid character (hjelp) .
* le Strange, Guy (1890), Palestine Under the Moslems: A Description of Syria and the Holy Land from A.D. 650 to 1500, Committee of the Palestine Exploration Fund, ISBN 0-404-56288-4 .
* Society of Arts (Great Britain) (1906), Journal of the Society of Arts 54, The Society .
* Winckler, Onn (1998), Demographic developments and folketal policies in Baʻathist Syria, Sussex Academic Press, ISBN 1-902210-16-6 

== Eksterne lenker ==
* [http://www.esyria.sy/elatakia/ elatakia] - nyheter og tjenester
* [http://www.elatakia.sy Nyheter og tjenester] {{Wayback|url=http://www.elatakia.sy/ |date=20080419064158 }} ({{Språkikon|arabisk}})
* [http://www.tishreen.shern.net/ Tishreen universitet] {{Wayback|url=http://www.tishreen.shern.net/ |date=20200128080619 }} ({{Språkikon|engelsk}}) ({{Språkikon|arabisk}})
* [http://www.pbase.com/dosseman_syria/latakia Bilde fra 2009]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Byer i Syria]]
[[Kategori:Kolonier i antikkens Hellas]]
[[Kategori:Byer i antikkens Hellas]]