Redigerer Lars Onsager

{{Infoboks vitenskapsmann
|fagfelt = [[Fysikalsk kjemi]]
|arbeidssteder = [[ETH Zürich]]<br />[[Johns Hopkins University]]<br />[[Brown University]]<br />[[Yale University]]
|alma_mater        = [[Norges tekniske høgskole]]
|doktorgradsstudenter = [[Joseph L. McCauley]] 
|priser = [[Lorentzmedaljen]] (1958)<br />[[Nobelprisen i kjemi]] (1968)
}}
{{Nobelprisvinner| type=Nobelprisen i kjemi| år=[[1968]]}}
'''Lars Onsager''' (født [[27. november]] [[1903]] i [[Christiania]], død [[5. oktober]] [[1976]] i [[Coral Gables]] i [[Florida]]) var en [[Norge|norskfødt]] [[USA|amerikansk]] vitenskapsmann i [[fysikalsk kjemi]]. Han ble nominert flere ganger både til Nobelprisen i kjemi og fysikk.<ref>{{Kilde avis|tittel=Arkiverte genistreker|avis=forskning.no|url=https://forskning.no/historie-fysikk/2010/07/arkiverte-genistreker|besøksdato=2018-11-27|etternavn=Midling|fornavn=Anne Sliper|dato=27. juli 2010|side=|språk=no|sitat=Onsager ble nominert mange ganger til Nobelprisen i både kjemi og fysikk.}}</ref> I 1968 mottok han [[Nobelprisen i kjemi]]. 

== Bakgrunn ==
Han ble født i Kristiania og foreldrene var Ingrid Kirkeby (1880–1961) og høyesterettsadvokat Erling Onsager (1876–1953).<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Lars Onsager|url=http://nbl.snl.no/Lars_Onsager|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|dato=2020-02-25|besøksdato=2021-01-17|språk=nb|fornavn=Signe|etternavn=Kjelstrup}}</ref>

== Utdannelse ==
Onsager begynte sine studier i kjemi ved [[NTH]]<ref>NTH er fra 1996 integrert i [[Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet|Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)]] </ref> i [[Trondheim]] allerede som 16-åring,<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1995 | tittel = Making excellence the rule | utgivelsessted = Trondheim | forlag = Norwegian Institute of Technology | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008031000078 | side = }}</ref> og var ferdig utdannet sivilingeniør i 1925, før han hadde fylt 22.<ref>{{Kilde www|url=https://www.viten.no/biografi/vis.html?tid=474466|tittel=Viten.no: Lars Onsager|besøksdato=2018-11-27|språk=no|verk=www.viten.no}}</ref> Hans diplomoppgave<ref>tilsvarer masteroppgave</ref> var innen eksperimentalfysikk. I løpet av studietiden fattet han også stor interesse for matematikk. Hans senere forskning og vitenskapelige resultater innen kjemi og fysikk, var «preget av stor matematisk virtuositet».<ref name=":1">{{Kilde artikkel|tittel=Lars Onsager – en stor fysiker og kjemiker|publikasjon=Fra fysikkens verden|url=http://www.norskfysikk.no/nfs/ffv_old/1993/FFV_1993-4.pdf|dato=1993|forfattere=|fornavn=Per Chr.|etternavn=Hemmer|etternavn2=Hauge|fornavn2=Eivind Hiis|via=|bind=|hefte=4|sider=100–103|sitat=}}</ref>   

Han fikk sin [[Filosofisk doktorgrad#USA og Storbritannia|PhD-grad]] ved [[Yale University]] i 1935, etter at han hadde flyttet til USA. Avhandlingen hans, ''Solutions of the Mathieu equation of period 4n and certain related functions,'' var ren matematikk, og det var først etter at Yales' kjente matematiker Einar Hille uttalte at det ville være en ære å gi Onsager en doktorgrad i matematikk, at kjemikerne aksepterte den.<ref name=":0">{{Kilde artikkel|tittel=Lars Onsager – 100 år|publikasjon=Fra fysikkens verden|url=http://www.norskfysikk.no/nfs/ffv_old/2003/FFV_2003-4.pdf|dato=2003|forfattere=Hemmer, Per Chr.|via=|bind=|hefte=4|sider=99–102|sitat=}}</ref><ref>Avhandlingen ble publisert første gang i ''The Collected Works of Lars Onsager, with commentary'' (P.C. Hemmer, H. Holden and S. Kjelstrup Ratkje, Eds.), World Scientific, Singapore, 1996.</ref>

== Liv og virke ==
Etter avsluttede NTH-studier, reiste han til Zürich. Her møtte han [[Peter Debye]] ved [[ETH Zürich|Eidgenössische Technische Hochschule (ETH)]]. Våren 1926 kom han tilbake til ETH, og arbeidet i nærmere to år som assistent for Debye. Mens han var i Zürich, organiserte han sine resultater når det gjaldt teori om elektrolytter, for publisering. Han utvidet sine fysikkunnskaper og knyttet bekjentskap med flere ledende fysikere.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nobelprize.org/prizes/chemistry/1968/onsager/biographical/|tittel=The Nobel Prize in Chemistry 1968|besøksdato=2018-12-11|språk=en-US|verk=NobelPrize.org}}</ref>   

I 1928 flyttet han permanent til [[USA]]. Her arbeidet han først, vårsemesteret 1928, ved [[Johns Hopkins University]] i [[Baltimore]], [[Maryland]]. Han var kjent som en fremragende teoretiker, men som en svært dårlig foreleser, og hans engasjement ved Johns Hopkins ble ikke fornyet.<ref name=":0" /> Han fikk en stilling ved [[Brown University]] på [[Rhode Island]]. Der ble han i fire år. Fra 1933 var [[Yale University]] hans faste arbeidsplass, frem til han ble pensjonist i [[1972]]. Da flyttet han til University of Miami, Coral Gables, og ble der til sin død i 1976.  

Han var gift med Margarethe, født Arledter. [[Erling Onsager]] er sønn av Lars og Margarethe.

I 1945 fikk han amerikansk statsborgerskap.<ref name=":0" />

== Forskning ==
Mens han arbeidet ved Brown, utviklet han det som senere ble kjent som Onsagers resiprositetsrelasjoner i irreversibel termodynamikk.<ref name=":0" /> Dette er også kalt [[Onsagerrelasjonen|Onsagerrelasjonene,]] og er, kort beskrevet, en statistisk analyse av diffusjon. Den første versjonen kom i 1929, mens det utvidede ligningssettet ble publisert i 1931. Relasjonene er knyttet til transportkoeffisienter som sier hvilke strømmer som oppstår som følge av krefter av forskjellig slag. Et velkjent eksempel på lineær transport er [[Ohms lov]], I=U/R, der I er den elektriske strømmen, U er spenningen som driver strømmen, og 1/R transportkoeffisienten, der R er den elektriske motstand. Onsager-relasjonene dreier seg om koeffisientene som bestemmer ''krysskoblingen'' mellom forskjellige krefter og strømmer, for eksempel varmestrøm forårsaket av elektrisk spenning – og elektrisk strøm forårsaket av en temperaturdifferens. Når de lineære transportligningene skrives på en bestemt måte, vil koeffisientene utvise symmetrien L<sub>ik</sub>=L<sub>ki</sub>. Denne typen symmetri var kjent for en rekke kryss-koeffisienter, men den var ikke forstått. Det Onsager viste, var at symmetrien på makronivå er et direkte resultat av en symmetri på mikronivå. Dersom man studerer den mekaniske bevegelsen til et system av mange atomer eller molekyler vil, under de fleste forhold, de mekaniske ligningene ha samme form for beskrivelse av utviklingen bakover i tid som fremover. Det er denne symmetrien på molekylnivå mellom fortid og fremtid som Onsager viste fører direkte til symmetrien på makronivå til krysskoeffisientene i transport.

Betydningen av disse Onsagers såkalte resiprositetsrelasjoner ble ikke fullt ut forstått før etter krigen, men de ble fremhevet i begrunnelsen for hans Nobelpris i kjemi i 1968. Det som derimot førte til Onsager plutselige berømmelse utenfor fysikalsk kjemi, var hans eksakte løsning under krigen av [[Ising-modellen]], først som en bemerkning i 1942, deretter publisert i 1944. Ising-modellen er den enklest tenkelige modell for et system med faseovergang (analogt faseovergangen mellom vann og is) som skyldes mikroskopiske vekselvirkninger: På et uendelig kvadratisk gitter er det et spinn (en liten magnetnål som kan ha to mulige orienteringer, «opp» eller «ned»). Mellom nabospinn er det en vekselvirkning som gjør det energetisk foretrukket at spinnene peker samme vei. Systemets totale magnetisering er summen av alle enkeltspinnene, med pluss for opp, minus for ned. Ved høye temperaturer er vekselvirkningen for svak til å disiplinere spinnene, de vil peke opp og ned slik at den totale magnetiseringen er null. Under en bestemt temperatur (den kritiske), får vekselvirkningen overtaket, da vil spinnene kollektivt foretrekke en av de to mulige orienteringene, og den totale, spontane magnetisering blir forskjellig fra null. Onsager løste Ising-modellen eksakt i null magnetfelt, og viste at varmekapasiteten divergerer logaritmisk ved kritisk temperatur. Dette var første gang en eksakt løsning ble funnet for et vekselvirkende mangepartikkel-system. Flere eksakte resultater for modellen ble utviklet av Onsager i samarbeid med Bruria Kaufmann i årene som fulgte.<ref name=":0" />

For løsningen av Ising-modellen (blant annet) ble Onsager nominert for Nobelprisen i fysikk.<ref name=":1" /> Han hadde en imponerende rekke betydelige resultater på sin vitenskapelige merittliste. Da han fikk telefonen fra Stockholm om at han var blitt tildelt nobelprisen for "Onsager-teorien" var hans respons:«Onsager-teorien? Det kan være litt av hvert det. Hvilken gjelder det?»<ref>''Svenska Dagbladet,'' 31. oktober 1968.</ref>

=== Vitenskapelige høydepunkt ===
Listen er hentet fra Hemmer & Hiis Hauge (1993), s. 103, der ikke annet er nevnt:

* 1926 Elektrolytters termodynamikk
* 1927 Elektrolytters transportegenskaper
* 1931 Resiprositetsrelasjoner for irreversible prosesser
* 1936 Onsagerformelen for dielektrisitetskoeffisienten
* 1938 Rekombinasjonssannsynlighet for ioner
* 1944 løsning av den todimensjonale Isingmodellen
* 1949 Den spontane magnetisering for Isingmodellen
* 1949 Virvelkvantisering
* 1949 Teori for flytende krystaller
* 1952 Teori for de Haas–van Alphen-effekten
* 1953 Machlup–Onsagers fluktuasjonsteori
* 1956 Langtrekkende orden i superfluider 

== Utmerkelser (utvalg) ==
* 1947 – æresmedlem i [[Norsk kjemisk selskap]] 
* 1953 – Rumford Medal fra American Academy of Arts and Sciences
* 1958 – The Lorentz Medal fra The Royal Netherlands Academy of Sciences
* 1960 – [[Liste over æresdoktorer ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet|æresdoktor ved Norges tekniske høgskole]]
* 1962 – The Lewis Medal, fra American Chemical Society, California Section
* 1965 – The Peter Debye Award i fysikalsk kjemi fra The American Chemical Society
* 1969 – National Science Medal
* 1969 – æresmedlem av The Bunsen Society for fysikalsk kjemi

== Arven etter Onsager ==
Etter Onsagers bortgang donerte familien hans nobeldiplom og æresbevisninger, vitenskapelige arbeider og noen av hans forskningsrelaterte eiendeler til NTH, som var hans [[Alma mater]]. Dette [[Lars Onsager-arkivet]] inneholder Onsagers samlede arbeidsnotater, bilder, illustrasjoner og forskningsresultater, og er i dag organisert som et eget arkiv ved [[NTNU Universitetsbiblioteket#Dorabiblioteket|NTNU UB Dorabiblioteket]]. Det er åpent for alle som er interessert i Lars Onsagers arbeider, og det meste av hans arbeider kan brukes fritt innen forskning og undervisning. Mye av arkivet er digitalisert og tilgjengelig via [[Arkivportalen]]. Der finnes et komplett register over materialet, også det som ikke er digitalisert.<ref>{{Kilde www|url=http://www.arkivportalen.no/entity/no-NTNU_arkiv000000000995|tittel=Tek-0005 Lars Onsager|besøksdato=27. november 2018|forfattere=|dato=3. juli 2018|forlag=NTNU/Arkivportalen|sitat=}}</ref>

NTH etablerte i 1993 [[Lars Onsagers professorat]] og [[Lars Onsager-forelesningen]].

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Per Chr. Hemmer, Helge Holden og Signe Kjelstrup Ratkje (Eds.): ''The Collected Works of Lars Onsager (with Commentary)''. World Scientific Series in 20th Century Physics – Vol. 17 (World Scientific, Singapore 1996) ISBN 981-02-2563-6

* Martin H. Krieger: ''Constitutions of matter : mathematically modelling the most everyday of physical phenomena.'' University of Chicago Press 1996. ISBN 0-226-45304-9 Inneholder en detaljert pedagogisk diskusjon av Onsagers løsning av faseovergang til 2-D Ising model.

== Eksterne lenker ==
{{Nobeltildeling|kjemi|1968|onsager}}
* Onsagers  Nobelpris-forelesning [http://nobelprize.org/nobel_prizes/chemistry/laureates/1968/onsager-lecture.html The Motion of Ions: Principles and Concepts]
* {{Språkikon|en}} [https://www.ntnu.edu/onsager/lars-onsager-archive Lars Onsagers privatarkiv] finnes ved NTNU Universitetsbiblioteket 
* {{Språkikon|en}} [http://www.nndb.com/people/579/000100279/ Lars Onsager profil, NNDB].
* {{Språkikon|en}} [http://www.ntnu.edu/onsager Lars Onsager forelesning og Lars Onsager Professoratet].

{{Nobelprisvinnere i kjemi 1951–1975}}

{{Portal|Vitenskap}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Onsager, Lars}}
[[Kategori:Lars Onsager| ]]
[[Kategori:Norske forskere]]
[[Kategori:Norske kjemiprofessorer]]
[[Kategori:Norske nobelprisvinnere]]
[[Kategori:Nobelprisvinnere fra USA]]
[[Kategori:Nobelprisvinnere (kjemi)]]
[[Kategori:Medlemmer av Royal Society]]
[[Kategori:Æresdoktorer ved NTNU]]
[[Kategori:Alumni fra NTH]]
[[Kategori:Personer fra USA født i Norge]]
[[Kategori:Personer fra Oslo]]