Redigerer Lars Løberg

{{infoboks biografi}}
'''Lars Løberg''' (født 1960) er en norsk diplomat, historiker og [[genealogi|genealog]] (slektsforsker), som fra 2021 har vært ambassaderåd ved den norske ambassaden i [[Warszawa]]. Han var formann i [[Norsk Slektshistorisk Forening]] 1999–2007, og har særlig gjort seg kjent som middelaldergenealog.<ref>«Historikeren Lars Løberg, som er en av våre dyktigste middelaldergenealoger», skriver Atle Steinar Langekiehl i {{ Kilde tidsskrift | utgivelsesår = 2016 | tittel = Namn og nemne | utgivelsessted = | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019050781066_001 | side = 84 }}</ref>

== Liv ==
Løberg vokste opp i [[Trysil]] og var elev ved [[Elverum videregående skole]]. Han begynte deretter å studere [[historie]] ved [[Universitetet i Oslo]], samtidig som han var aktiv i [[Unge Høyre]] og ble valgt til formann i Hedmark Unge Høyre i 1982.<ref>{{ Kilde avis | dato = 06.09.1982 | tittel = Hamar Dagblad | utgivelsessted = Hamar | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_hamardagblad_null_null_19820906_12_204_1 | side = }}</ref> Han tok [[hovedfag]] med en avhandling om skogbruket i Trysil på 1700-tallet: «En tidligkapitalistisk skogbruksrevolusjon: hovedtrekkene ved den økonomiske utviklingen i Trysil på 1700-tallet» (1986). Etter å ha vært assistent ved [[Norsk Lokalhistorisk Institutt]] ble Løberg opptatt ved [[Utenriksdepartementets aspirantkurs]] og ansatt som rådgiver i [[Utenriksdepartementet (Norge)|Utenriksdepartementet]].<ref>Salvesen (2001)</ref>. Han var stasjonert i tre år ved det norske generalkonsulatet i [[Minneapolis]] og fire år ved den norske ambassaden i [[Stockholm]].<ref>{{ Kilde avis | dato = 02.06.1998 | tittel = Østlendingen | utgivelsessted = Elverum | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_ostlendingen_null_null_19980602_98_123_1 | side = }}</ref> Fra 2009 til 2013 var han [[ambassaderåd]] ved den norske [[OSSE]]-delegasjonen i [[Wien]], før han vendte tilbake til Norge som seniorrådgiver ved Utenriksdepartementet. Fra 2021 har han vært ambassaderåd for politikk og økonomi ved den norske ambassaden i [[Warszawa]] i [[Polen]].<ref>[https://www.norway.no/pl/poland/for-nordmenn/om-ambassaden/#Ambassadensansatte Norwegia w Polsce, «Ambassadens ansatte»]</ref>

== Verk ==
Lars Løberg har vært interessert i slektsforskning (genealogi) siden han var barn<ref>Salvesen (2001)</ref>, og utga sin første artikkel i ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'' som 22-åring i 1982. Artikkelen «Fordelingen av Kalips-godset» handlet om et kjent problem i norsk genealogisk forskning, fordelingen av jordegodset etter kansleren [[Oluf Kalips]], som levde på 1500-tallet. Han vendte tilbake til problemet med en ny artikkel skrevet sammen med [[Tor Weidling]] i 1989 og en artikkel om Arneberg- og Colbjørnsen-slektene i 1998. Løberg har utgitt en rekke artikler med emner innenfor norsk middelaldergenealogi og om norske adelsslekter. Han har for eksempel undersøkt [[odelsretten]]s funksjon i middelalderen med utgangspunkt i [[Bjarkøyætten]] på [[Giskegodset|Giske]], og han tok opp middelaldergenealogiens metodeproblemer i en artikkel om «Torstein Skjeldulvsson og hans nærmeste slekt» (2003). Løberg var medlem av forskernettverket «Adelsprosjektet», som arbeidet med å utforske norske adelsslekter. 1999–2007 var han formann i Norsk Slektshistorisk Forening.

Løberg har også skrevet artikler for ''Genealogen'', ''Slekt og Data'', ''Tjukke Slekta'' (Sør-Østerdal slektshistorielags tidsskrift), ''Vestoppland Slektshistorielags Tidsskrift'' og [[Romerike historielag]]s årbok. I 1983 skrev han jubileumsberetningen til 100-årsjubileet i [[Hedmark Høyre]], og i 1987 medvirket han til Trysil kommunes historie (''Trysil kommune 1837–1987'').

== Utmerkelser ==
Etter å ha vært ved den norske ambassaden i Stockholm ble Løberg i 1998 utnevnt til ridder av den svenske [[Nordstjerneordenen]].<ref>{{ Kilde avis | dato = 02.06.1998 | tittel = Østlendingen | utgivelsessted = Elverum | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_ostlendingen_null_null_19980602_98_123_1 | side = }}</ref> I 2017 ble han utnevnt til ridder av første klasse av [[Den Kongelige Norske Fortjenstorden]] for embetsfortjeneste.<ref>[https://www.kongehuset.no/nyhet.html?tid=159440&sek=26939 Det norske kongehus, 22.11.2017]</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur==
* {{ Kilde bok | utgivelsesår = 2000 | tittel = En røst fra Østerdalene | isbn = 8291870047 | utgivelsessted =  | forlag = kane.benkestokk.teiste.forl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008110704097 | redaktør = Tore H. Vigerust | side = }}
* Christine Salvesen: «Hekseblod og prestegener», i {{ Kilde avis | dato = 25.04.2001 | tittel = Dagsavisen | utgivelsessted = Oslo | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_dagsavisen_null_null_20010425_117_109_1 | side = }}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Løberg, Lars}}
[[Kategori:Norske diplomater]]
[[Kategori:Norske genealoger]]
[[Kategori:Den Kongelige Norske Fortjenstorden]]
[[Kategori:Nordstjerneordenen]]
[[Kategori:Personer fra Trysil kommune]]