Redigerer Lars Andreas Oftedahl

{{Infoboks biografi}}
'''Lars Andreas Oftedahl''' også '''Lauritz '''Andreas Oftedahl (født [[19. mai]] [[1781]] i [[København]], død [[17. mars]] [[1843]] på [[Fiskum]] i [[Eiker]]) var en norsk prest som var medlem av [[Riksforsamlingen]] på [[Eidsvoll]].<ref>[https://runeberg.org/ink/5/0760.html Oftedal, Lauritz] i [[Illustreret norsk konversationsleksikon]], s. 1388, 1912.</ref><ref> [http://nbl.snl.no/Lauritz_Andreas_Oftedahl Artikkel om Lauritz Andreas Oftedahl i Norsk biografisk leksikon]</ref>

==Oppvekst og utdannelse==
Han var sønn av Lars Larsen Oftedahl (1750–1827) og Ellen Evetoft (1758–1843). Faren Lars (sønn av Lars) var yrkesmilitær og ble forflyttet til Danmark der Lars ble født. I [[Nyborg]] gikk han 1790 på latinskole.<ref>[https://runeberg.org/dbl/12/0380.html Lars Andreas Oftedahl] i Dansk Biografisk Leksikon.</ref> Faren ble forflyttet til Kristiansand der Lars ved [[Kristiansand katedralskole]] tok [[examen artium]] i 1796. Året efter fikk han som 16-åring jobb som "hører". Han ble [[cand.theol.]] i 1801 i København. Han fikk beste karakter.{{tr}}

==Fast jobb==
Lars var [[adjunkt]] i [[Kristiansand]] fra 1805 og sokneprest i [[Rennesøy]] i 1809. I 1807 hadde han giftet seg med Anne Norberg (1789–1867).

Mens han var her, ble han medlem av Riksforsamlingen i 1814 for [[Stavanger amt]]. Oftedahl hadde et svært sosialt sinnelag og nøt stor respekt i menigheten.{{tr}}

Han tilhørte [[Unionspartiet]], nok av pragmatiske hesyn.Han tok sjelden ordet, bortsett fra i debatten om [[Eidsvollsgarantien]], hvor han fremla et skriftlig motforslag sammen med [[Christen Mølbach]]. Det ble et munnhell på Eidsvoll at " man hører ofte Dahl ([[Carl Adolph Dahl]]), men aldri Oftedahl".

I 1817 ble han residerende kapellan i [[Kristiansand]] og [[Nicolai Wergeland]]s etterfølger i Kristiansand. I 1825 ble han stiftsprost samme sted og i 1831 ble han sokneprest til Eiker. Han var også varamann til [[Stortinget]] for Kristiansand i [[1827]] og [[1830]]. Oftedahl utga flere lærebøker, forklaring over Luthers katekisme og en bok om fattigvesenet. Han fikk senere [[Vasaordenen]].

Oftedahls bolig i 1814 er Hauskje prestegård, som han selv fikk bygget i 1813. Den er i dag erstattet med en ny hovedbygning fra 1901.

== Skrifter ==
*{{ Kilde bok | forfatter = Oftedahl, L. (Lars) | utgivelsesår = 1823 | tittel = Latinsk Grammatik | forlag = O.P. Moe | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015071429006 | side = }}
*{{ Kilde bok | forfatter = Oftedahl, L. Lars (Lauritz, Laurentius) | utgivelsesår = 1828 | tittel = Udkast til en Lov for det almindelige Fattigvæsen | utgivelsessted = Christiansand | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090313001 | side = }}
*{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1828 | tittel = Om Foranstaltninger til Betleriets Ophævelse | forlag = Trykt hos O. P. Moe, af S. A. Steen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017010926001 | side = }}

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Hans Eyvind Næss: ''Lauritz Andreas Oftedahl og Hauskje prestegard i Rennesøy'', i [[Jørn Holme]] (red.): ''De kom fra alle kanter - Eidsvollsmennene og deres hus'', Cappelen Damm 204 s. 361-362. ISBN 978-82-02-44564-5
* Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): ''Eidsvollsmennene – Hvem var de?'', [[Norsk Slektshistorisk Forening]], Oslo 2014, med eidsvollsmannens biografi, slekt, underskrift, bilde og beskrivelse av hans [[segl]] på Grunnloven 17. mai 1814

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Politiker}}

{{Norge i 1814}}
{{Autoritetsdata}}
{{Portal|Norge i 1814}}

{{STANDARDSORTERING:Oftedahl, Lars Andreas}}
[[Kategori:Eidsvollsmenn]]
[[Kategori:Norske lutherske prester]]
[[Kategori:Vasaordenen]]
[[Kategori:Personer fra København]]
[[Kategori:Nordmenn født i Danmark]]