Redigerer Larer

[[Fil:Lar romano de bronce (M.A.N. Inv.2943) 01.jpg|thumb|''Lar familiaris'' (1. århundre), ''Museo Arqueológico Nacional'', [[Madrid]]).]]
'''Larer''', i entall ''lar'' og på [[latin]] '''lares''', ''laris'' og ''lar'', var i den [[Romersk religion|romerske religion]]en skytsånder. Larene ble tenkt å være avdødes [[ånd]]er som var blitt guddommelige, og hver familie hadde sin egen ''lar familiaris''. I tillegg fantes ''lares compitales'' som overvåket [[veikryss]] og nabolag, og ble æret i en [[høytid]] kjent som ''compitalia'', mens ''lares praestites'' overvåket byen [[Roma]]. Om kong [[Servius Tullius]] ble det sagt at han var sønn av en lar som bodde på [[kongsgård]]en, og han skal derfor ha innstiftet lar-kulten i byer og landsbyer. Dette i motsetning til ''lares praestites'', som skal ha vært resultatet av [[Merkur (gud)|Merkur]]s overfall på [[nymfe]]n Lara.<ref>[https://www.encyclopedia.om/history/encyclopedias-almanacs-transcripts-and-maps/lares-and-penates Larer og penater]{{Død lenke}}</ref>

''Compitalia'' ble feiret gjennom tusen år, i det [[romerske keiserrike|romerske keiserdømmes]] tid på de tre dagene 3.-5. [[januar]]. Høytiden skal ha blitt innstiftet av [[Tarquinius Superbus]], Romas siste konge, etter at et [[orakel]] påbød ham å ofre menneskehoder til larene.<ref>[https://encyclopedia2.thefreedictionary.com/Compitalia Høytiden ''compitalia]</ref> Han ofret da guttebarn til Mania, som i denne versjonen er mor til larene, men praksisen ble avskaffet etter at kong Tarquinius var fordrevet. I stedet ofret man [[hvitløk]] og [[valmue]] til larene.<ref>[https://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/secondary/SMIGRA*/Compitalia.html Lacus Curtius: ''Compitalia]</ref>

I starten var larene guder for dyrket mark, og ble ofret til av hver [[familie]] ved veikryssene der familiens marker støtte mot naboenes. Senere flyttet larene inn i hjemmene sammen med [[penater|penatene]], som de ofte ble slått sammen med.<ref>https://www.dictionary.com/browse/lares</ref> Forskjellen var at larene alltid holdt seg i hjemmet, mens penatene ble med familien på reise.<ref>[[Olav Aukrust]]: ''Dødsrikets verdenshistorie'', bind 2 (s. 178), forlaget Grøndahl Dreyer 1995, ISBN 92-504-2256-2</ref>

Opprinnelsen til betegnelsen «larer» ser ut til å være at de først ble ansett som barn av den snakksomme nymfen Lara eller Larunda. Hun røpet sin affære med [[Jupiter (gud)|Jupiter]] til en annen nymfe, Juturna, som sladret til Jupiters bedradde ektemake [[Juno]]. I ergrelse skar Jupiter ut tungen på Lara og lot Merkur følge henne ned i [[underverdenen]]. Underveis forelsket Merkur seg i henne, og resultatet ble larene, med oppgave å våke over familier og hjem.<ref>[https://www.worldhistory.org/article/34/roman-household-spirits-manes-panes-and-lares/ Joshua J. Mark: ''Manes, panes and lares]</ref>

Dette kan ha falt sammen med at den romerske skikken med å gravlegge familiens døde i hjemmene etter hvert ble forbudt av [[de tolv tavlers lov]]. I stedet fikk hvert hjem sin ''lar familiaris'', en «hoved-lar» for familien, som skulle sørge for at familien ikke døde ut. En fremstilling av ham, kledd i [[toga]], stod mellom hjemmets to penater, i larenes helligdom ''lararium'' ved siden av hjemmets ildsted, som i eldre tid befant seg i husets [[atrium]]. Den romerske familien hilste daglig denne gruppen med en morgen[[bønn]] og en [[ofring]] av mat og drikke. Når dagens hovedmåltid var unnagjort, ble tilsvarende noe av dette lagt i arnens ild. Hvis ikke arnen eller larene befant seg i spisestuen, ble offeret lagt på et bord oppstilt foran ''lararium''.<ref>[https://www2.classics.upenn.edu/myth/php/tools/dictionary.php?regexp=LARES&method=standard Larer]</ref>

==Se også==
*[[Genius]]
*[[Tusse]]
*[[Nisse]]
*[[Penater]]
*[[Lemurer (gjenferd)|Lemurer]]
*[[Fakse-Brokke]]

== Referanser ==
<references />

{{Romersk mytologi}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Romersk mytologi]]