Redigerer Laotisk

{{Infoboks språk
|navn=Laotisk
|egetnavn=ພາສາລາວ ''phaasaa laao''
|land={{flagg|Laos|lenke}}<br />{{flagg|Thailand|lenke}}
|antall=3&nbsp;188&nbsp;577<ref>[http://www.ethnologue.com/show_language.asp?code=lao Ethnologues tall fra 1991]</ref>
|slektskap=[[Tai-kadai-språk]]
|slekt2=[[Kam-tai-språk]]
|slekt3=[[Be-tai-språk]]
|slekt4=[[Tai-sek-språk]]
|slekt5=[[Tai-språk]]
|slekt6=Sørvestlig
|slekt7=[[Lao-phutei-språk]]
|slekt8='''Laotisk'''
|skriftsystem=[[Det laotiske alfabetet]]
|offisielt={{flagg|Laos|lenke}}
|iso1=lo
|iso2=lao
|iso3=lao
|wiki=lo
|wiktionary=Laotisk}}
'''Laotisk''' (ພາສາລາວ – ''phasa lao'', også kalt '''lao''') er et [[tonespråk|tonalt]] [[tai-kadai-språk]] som snakkes i [[Laos]] (hvor det er offisielt) og som minoritetsspråk i [[Thailand]] (mest som [[isan (språk)|isan]], tildels laodialekter), og i helt begrenset grad i [[Kambodsja]] og i [[Vietnam]]. 

==Beskrivelse==
Språket er i [[tai-språk|tai-gruppen]] av tai-kadai-språkene, samme gruppe som [[thai]], [[shan (språk)|shan]], [[zhuang (språk)|zhuang]] og [[buyei (språk)|buyei]] er i. Laotisk skrives med [[det laotiske alfabetet]], som er nært beslektet med [[thai-skrift]].
[[File:Idioma_lao.png|thumb|Laotisk; lysere blått er der språket ikke tales av flertallet av innbyggerne. På dette kartet er isan ikke regnet som laotisk.]]

Laotisk er en utvikling fra taispråklige grupper i det som i dag der det sørlige [[Kina]] og nordligste Vietnam. På grunn av [[hankinesere|den hankinesiske]] ekspansjon som i sin tur var blitt aksuentuert av det mongolske press i de kinesiske kjerneområder, og på grunn av taigruppers søken etter områder som var bedre egnet for våtrisdyrking, trengte taifolk seg sør-, sørvest- og vestover nedover [[Mekong]]floden, ned mot [[Malakkahalvøya]] og mot [[India]]. Muntlige fortellinger om folkeforflytningene er bevart i [[Khun Borom]]-legendene. De taitalende i det som nå er Laos fortrengte eller absorberte folkegrupper som brukte [[Austroasiatiske språk|austroasiatiske]] og [[Austronesiske språk|austronesiske]] språk.

Laotisk blir brukt av om lag 3 millioner mennesker i Laos, og av knapt 200 000 i [[Thailand]] og [[Kambodsja]]. 800&nbsp;000 har laotisk som andrespråk. [[Bibelen]] ble oversatt til laotisk i 1932. Mellom en og to tredeler av folket i Laos kunne lese og skrive i 1991.<ref>[http://www.ethnologue.com/show_language.asp?code=lao Ethnologue-tal frå 1991]</ref>

==Dialekter==
{| class="wikitable"
|+ Laotiske dialekter
!Dialekt!!Laotiske provinser!!Thailandske provinser
|-
|Vientiane Lao
|[[Vientiane (provins)|Vientiane]], [[Vientiane|Vientiane hovedstatsprefektur]], [[Bolikhamsai (provins)|Bolikhamsai]]
|
|-
|Nordlig lao
|[[Luang Prabang (provins)|Luang Prabang]], [[Sainyabuli (provins)|Sainyabuli]], [[Udomxai (provins)|Oudomxay]].
|[[Loei (provins)|Loei]] og i deler av [[Udon Thani (provins)|Udon Thani]] og [[Khon Kaen (provins)|Khon Kaen]].<ref>Nordlig lao tales også i store deler av  [[Phitsanulok (provins)|Phitsanulok]] og likeså i [[Uttaradit (provins)|Uttaradit]], som begge ligger utenfor regionen [[Isan]].</ref>
|-
|Nordøstlig lao/Tai phuan
|[[Xieng Khouang|Xiangkhouang]] og [[Hua Phan (provins)|Houaphanh]].
|Deler av [[Sakon Nakhon (provins)|Sakon Nakhon]], [[Udon Thani (provins)|Udon Thani]].<ref>Nordøstlig lao blir noen ganger ansett som et separat språk, ettersom det fortrinnsvis tales av medlemmer av stammen ''phuan'' en tett beslektet men distinkt tai-gruppe. Det tales også i noen få og spredte ''tai phuan''-landsbyer i [[Sukhothai (provins)|Sukhothai]], [[Uttaradit (provins)|Uttaradit]] og [[Phrae (provins)|Phrae]].</ref>
|-
|Sentral Lao
|[[Savannakhet (provins)|Savannakhet]] og [[Khammouane (provins)|Khammouane]].
|[[Nong Bua Lamphu (provins)|Nong Bua Lamphu]], [[Chaiyaphum (provins)|Chaiyaphum]], og deler av [[Nong Khai (provins)|Nong Khai]], [[Yasothon (provins)|Yasothon]], [[Khon Kaen (provins)|Khon Kaen]], [[Udon Thani (provins)|Udon Thani]], [[Mukdahan (provins)|Mukdahan]], og i deler av [[Sakon Nakhon (provins)|Sakon Nakhon]] og [[Nong Khai (provins)|Nong Khai]].
|-
|Sørlig Lao
|[[Champasack (provins)|Champasak]], [[Saravane (provins)|Salavan]], [[Sekong (provins)|Sekong]] og [[Attapeu (provins)|Attapeu]].
|[[Ubon Ratchathani (provins)|Ubon Ratchathani]], [[Amnat Charoen (provins)|Amnat Charoen]], og deler av Yasothon, [[Buriram (provins)|Buriram]], [[Sisaket (provins)|Sisaket]], [[Surin (provins)|Surin]] og [[Nakhon Ratchasima (provins)|Nakhon Ratchasima]]<ref>Sørlig lao er under press fra [[nordlig khmer]] i Sisaket, Surin og  Buriram, og fra [[khorat thai]] og i noen grad nordlig khmer i Nakhon Ratchasima.</ref>
|-
|Vestlig Lao
|Tales ikke i Laos<ref>Vestlig lao tales ikke i Laos.<br />เรืองเดช ปันเขื่อนขัติย์. (2531)</ref>
|[[Kalasin (provins)|Kalasin]], [[Maha Sarakham (provins)|Maha Sarakham]] og [[Roi Et (provins)|Roi Et]].
|-
|}

Språket i Vientiane er fra annen halvdel av 1900-tallet ''[[de facto]]'' blir standardspråk / prestisjedialekt.

I tillegg til de laotiske dialekter er det en antall nært beslektede språk (eller dialekter, avhengig av klassifiseringspreferanser) i området, som [[nyaw (språk)|nyaw]], [[phu thai (språk)|phu thai]], [[saek (språk)|saek]], [[lao wiang]], [[tai dam (språk)|tai dam]] og [[tai daeng (språk)|tai daeng]]. De taifolkene det dreier seg om klassifiseres av den laotiske regjering som Lao Loum ({{lang|lo|ລາວລຸ່ມ}}, láo lūm) eller ''lavlands-lao''. Lao og thai er også like, med en god del av det grunnleggende vokabular felles. Men det er såpass mange forskjeller også blant viktige ord at [[Innbyrdes forståelige språk|den gjensidige forståelse]] er begrenset.

== Litteratur ==
*  Boike Rehbein; Sisouk Sayaseng: ''Laotische Grammatik: Phonologie, Formenlehre und Pragmatik''. Hamburg 2004, ISBN 3-87548-322-7.
* Boike Rehbein; Sisouk Sayaseng: ''Wörterbuch Laotisch-Deutsch, Deutsch-Laotisch''. Hamburg 2000, ISBN 3-87548-185-2.
* Tatsuo Hoshino; Russell Marcus: ''Lao for beginners: an introduction to the spoken and written language of Laos''. Boston 2000, ISBN 0-8048-1629-8.
* Julien Joseph Hospitalier: ''Grammaire laotienne''. Imprimerie National, P. Geuthner, Paris 1937.
* Pamela Sue Wright: ''A Lao grammar for language learners''. [[Thammasat-Universität|Thammasat University]],  Bangkok, ISBN 1-131-15788-5.
* Samson A. Brier: ''The Lao Phrase Book''. Chiang Mai 2005. ISBN 974-93612-1-0

=== Om romanisering ===
* [http://www.eki.ee/wgrs/rom2_lo.pdf Lao] (PDF; 77&nbsp;kB) n: ''Report on the current status of United Nations romanization systems for geographical names'' - this document refers to the ''Lao Commission Nationale de Toponymie''. There is no Lao romanization system officially adopted by the UN.
* [http://www.loc.gov/catdir/cpso/romanization/lao.pdf Lao.] (PDF; 151&nbsp;kB) [[Library of Congress]] romanization table
* [http://www.unicode.org/charts/PDF/U0E80.pdf Lao.] (PDF; 107&nbsp;kB) [[Unicode]] code chart
== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20101230070620/http://www.lmp.ucla.edu/Profile.aspx?menu=004&LangID=77 Lao] - ''UCLA Language Materials Project'', University of California Los Angeles (UCLA).
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tai-språk]]
[[Kategori:Språk i Laos]]
[[Kategori:Språk i Thailand]]