Redigerer Lang QT-tid syndrom

{{Infoboks sykdom
 | Bilde          = SinusRhythmLabels.svg
 | Bildetekst     = Skjematisk fremstilling av normalt EKG. QT-tiden er det blå segmentet.
 | Navn           = Lang QT-tid syndrom
 | ICD10          = {{ICD10|I|45|8|i|30}}
 | ICD9           = {{ICD9|426.82}}
 | ICPC2          = 
 | ICDO           = 
 | OMIM           = 
 | eMedicineSubj  = med
 | eMedicineTopic = 1983
 | DiseasesDB     = 11104
 | MedlinePlus    = 
 | MeshNavn     = 
 | MeshNummer     = D008133
}}

'''Lang QT-tid syndrom''' (LQTS) er en medfødt eller erhervet tilstand hvor man kan se en forlengelse av [[EKG#QT-intervall|QT-intervallet]] ved [[EKG|elektrokardiografi]] (EKG). Tilstanden er forbundet med risiko for plutselig død som følge av [[arytmi]]. Sykdommen ble første gang beskrevet i [[Norge]] i [[1957]] (''Jervell og Lange-Nielsens syndrom'').

==Historie==
Det første beskrevne tilfellet av LQTS fant trolig sted i [[Leipzig]] i [[1856]], og ble dokumenter av den [[tysk]]e legen [[Friedrich Ludwig Meissner]] i boken «Taubstummheit und Taubstummenbildung» (''døvstumhet og opplæring av døvstumme''). Han beskrev dødsfallet til en ung, døv pike i forbindelse med å ha blitt skjelt ut av læreren sin. Foreldrene kunne fortelle at også hennes eldre bror døde i forbindelse med å ha blitt veldig skremt<ref name='norsk_persp' />. Dette dreide seg sannsynligvis om ''Jervell og Lange-Nielsens syndrom'' hvor stress har utløst en [[arytmi]] som har ført til døden.

Etter at EKG ble tatt i bruk i 1912, førte dette til nye muligheter for diagnostikk av hjertesykdommer. Dette førte til at [[Anton Jervell]] og [[Fred Lange-Nielsen]] beskrev «Agdergenet» i 1957, en mutasjon som forårsaket forlengelse av QT-tiden, døvhet og risiko for plutselig død i en familie hvor 4 av 6 søsken døde i forbindelse med plutselig [[besvimelse]].<ref>{{Kilde artikkel
|forfatter=Anton Jervell og Fred Lange-Nielsen
|tittel=Congenital deaf-mutism, functional heart disease with prolongation of the Q-T interval and sudden death
|publikasjon=American Heart Journal
|nummer=54
|side=59-68
|utgivelsesår=1957
|doi=10.1111/j.1542-474X.1999.tb00222.x
}}</ref> Artikkelen førte til oppdagelse av LQTS over hele verden, men ved videre arbeider av bl.a. Jervell, viste det seg å være en større forekomst i Norge enn resten av verden. Det ble identifisert flere familier over hele landet (se kart).
[[Bilde:LQTS Norway.jpeg|thumb|Forekomst av familier med LQTS i Norge, '''Forfattere''': ''Tranebjaerg L, Bathen J, Tyson J, Bitner-Glindzicz M''<ref name='norsk_persp' />]]

==Medfødt form==
===Forekomst===
Man vet ikke hvor vanlig tilstanden er, men det er sannsynligvis underdiagnostisert. Dette skyldes at minst 10-15% av genetiske bærere av lang QT-tid-syndrom har normal QT-varighet. Man estimerer at det forekommer hos 1/3000-5000 personer i Norge<ref name='norsk_persp'>{{Kilde artikkel
|forfatter=Tranebjaerg L, Bathen J, Tyson J et al.
|tittel=Jervell and Lange-Nielsen syndrome: a Norwegian perspective.
|publikasjon=Am J Med Genet
|utgivelsesår=1999
|nummer=89
|side=137-46
|doi=10.1016/0002-8703(57)90079-0
}}</ref>

===Genetikk===
Den medfødte LQTS kan skyldes [[mutasjon]]er i ett eller flere [[gen]]er som koder for [[ionekanal]]er eller [[protein]]er nødvendig for ionekanalenes funksjon. Mutasjonene gir defekter i ionestrømningene gjennom kanalene, og fører til forlengelse av [[aksjonspotensial]]et. Det er dette man ser på EKG som en forlengelse av QT-tiden.

Arvegangen kan være [[Dominant og recessiv arv|autosomalt recessiv eller dominant]]. De [[recessiv]]e formene er gjerne mer alvorlige.

{| class="wikitable"
| '''Type''' || '''OMIM''' || '''Mutasjon''' || '''Annet'''
 |- 
 | LQTS1 || {{OMIM2|192500}} || alfa subenhet av den trege kaliumkanalen (''KvLQT1'' eller ''KCNQ1'')|| Disse mutasjonene forårsaker LQTS ved å redusere mengden repolariserende strøm som er nødvendig for å avslutte aksjonspotensialet. Dette gjør at aksjonspotensialets varighet forlenges. Dette er den vanligst forekommende mutasjonen (30-35%) som er assosiert med døvhet og er også kjent som ''Jervell og Lange-Nielsens syndrom''.
 |- 
 | LQTS2 || {{OMIM2|152427}} || alfa subenhet av den raske kaliumkanalen (''HERG'' og ''MiRP1'')   || Sannsynlig samme mekanisme med forlengelse av aksjonspotensialet. Den nest vanligst forekommende varianten (25-30%).
 |- 
 | LQTS3 || {{OMIM2|603830}} || alfa subenhet av natriumkanalen (''SCN5A'') || Depolariserende strøm gjennom kanalen sent i aksjonspotensialet forlenger varigheten av aksjonspotensialet. Denne mutasjonen kan også forårsake [[Brugadas syndrom]], ledningsfeil i hjertet og dilatert [[kardiomyopati]].
 |- 
 | LQTS4 || {{OMIM2|600919}} || ankerprotein ''Ankyrin B'' || Veldig sjelden mutasjon. Ankerproteinet forankrer ionekanalene i cellemembranen.
 |- 
 | LQTS5 || {{OMIM2|176261}} || beta subenhet ''MinK'' (eller ''KCNE1'') som hører sammen med ''KvLQT1'' || Kan forårsake ''Jervell og Lange-Nielsens syndrom'' om mutasjonen er [[homozygot]].
 |- 
 | LQTS6 || {{OMIM2|603796}} || beta subenhet ''MiRP1'' (eller ''KCNE2'') som hører sammen med ''HERG'' || Se LQTS2
 |- 
 | LQTS7 || {{OMIM2|170390}} || kaliumkanal ''KCNJ2''  || Fører til [[Andersen-Tawil syndrom]] med bl.a. [[skjelett]]deformiteter.
 |- 
 | LQTS8 || {{OMIM2|601005}} || alfa subenhet av kalsiumkanalen ''Cav1.2'' || Fører til [[Timothys syndrom]] med bl.a. [[Syndactyli]].
|- 
 | LQTS9 || {{OMIM2|611818}} || [[Caveolin 3]] ||
|- 
 | LQTS10 || {{OMIM2|611819}} || [[SCN4B]] | Denne er foreløpig bare funnet hos én person |
|- 
| LQTS11 || {{OMIM2|611820}} || [[AKAP9]] ||
|- 
| LQTS12 || {{OMIM2|601017}} || [[SNTA1]] ||
|}

===Sudden Infant Death Syndrome (SIDS)===
Det er blitt spekulert i hvorvidt LQTS kan spille en rolle i forhold til [[krybbedød]] (SIDS), og i en studie det ble funnet at 9,5% av barn som var døde med diagnosen SIDS hadde en mutasjon forenelig med LQTS.<ref>{{Kilde artikkel
|tittel=Prevalence of Long-QT Syndrome Gene Variants in Sudden Infant Death Syndrome
|forfatter=Marianne Arnestad, Lia Crotti, Torleiv O. Rognum et al.
|publikasjon = Circulation
|utgivelsesår=2007
|nummer=115
|side=361-367
|doi=10.1161/CIRCULATIONAHA.106.658021
}}</ref>

==Erhvervet form==
LQTS kan erhverves, men det er spekulert i om det kreves en genetisk disposisjon. Visse medikamenter er kjent for å kunne gi erhvervet LQTS:
* [[anti-arytmika]] – primært klasse IA, IC og klasse III
* [[fenotiaziner]] (eks. [[haloperidol]])
* [[trisykliske antidepressiva]]
* [[antihistaminer]]
* [[antibiotika]]
* metadon

==Symptomer og tegn==
===Arytmi===
[[Bilde:Torsades converted by AICD ECG strip Lead II.JPG|thumb|300px|EKG-registrering som viser ''torsades de pointes''. Arytmien blir her konvertert av en implantert [[defibrillator]].]]
Faren ved LQTS er risikoen for å utvikle en arytmi hvor hjertet slår veldig fort, kalt ''[[torsades de pointes]]'' (se figur). Dette kan gå over spontant, eller det kan bli stoppet av et elektrisk støt, kalt [[defibrillering]]. I verste fall kan det være dødelig om det går over til [[ventrikkelflimmer]].
Et slikt anfall med ''torsades de pointes'' vil kunne arte seg som en besvimelse, da hjertets pumpefunksjon blir veldig nedsatt ved så høye hastigheter (over 200 slag/min).

==Diagnostikk==
===Funn ved EKG-registrering===
Det klassiske ved LQTS er forlenget QT-tid, men dette er ikke nødvendig forekommende. QT-tiden måles som varigheten fra begynnelsen av Q-takken til slutten av T-bølgen i [[millisekund]]er. Deretter er det vanlig å korrigere denne varigheten med ''Bazetts formel'' hvor man tar høyde for hjertefrekvensen. Korrigert QT-tid kalles QTc og regnes ut med følgende formel: <br />
<math>QTc = \frac{QT}{\sqrt {RR} }</math><br />
RR er varigheten mellom to R-takker (mellom to hjerteslag).

===Scoringstabell===
Diagnostikken av LQTS baserer seg på EKG-funn, sykehistorie og familiekartlegging. Man kan bruke en scoringstabell for å beregne sannsynligheten for LQTS<ref>{{Kilde artikkel
|forfatter=Morita H, Wu J, Zipes DP.
|tittel=The QT-syndromes: long and short.
|publikasjon=Lancet
|utgivelsesår=2008
|nummer=372
|side=750-63
|pmid=18761222
}}</ref>:
* Lik eller mindre enn 1: lav sannsynlighet for LQTS
* Skår 2-3: middels sannsynlighet for LQTS
* Skår lik eller større enn 4: Høy sannsynlighet for LQTS

{| class="wikitable"
|-
! EKG-funn
! Poeng
|-
| QTc > 480 ms
| 3
|-
| QTc 460-470 ms
| 2
|-
| QTc > 450 ms (menn)
| 2
|-
| Torsades de pointes
| 2
|-
| T-bølge: alternerende fra slag til slag
| 1
|-
| T-bølge: knudret - i 3 avledninger
| 1
|-
| Lav hjertefrekvens i forhold til alder
| 0,5
|-
! Sykehistorie
! 
|-
| Synkope relatert til stress
| 2
|-
| Synkope i hvile, uten stress
| 1
|-
| Medfødt døvhet
| 0,5
|-
! Familiekartlegging
! 
|-
| Familiemedlem med definert LQTS (Skår lik eller over 4)
| 1
|-
| Uforklarlig plutselig død før 30 år hos nært familiemedlem
| 0,5
|}

==Behandling==
[[Bilde:Implantable cardioverter-defibrillator.jpg|thumb|Man kan implantere en defibrillator under huden for å stoppe en potensielt dødelig arytmi]]
Ved akutte anfall av ''torsades de pointes'' er det defibrillering og stabilisering av pasienten som gjelder.
===Medfødt===
For pasienter med medfødt LQTS innebærer behandlingen en hemming av de [[adrenerg]]e [[reseptor]]ene i hjertet ved hjelp av en [[betablokker]].
Om dette allikevel ikke skulle forhindre forkomsten av arytmier, kan det være aktuelt med implantering av en [[defibrillator]] ('''I'''mplanterbar '''C'''ardioverter-'''D'''efibrillator – ICD) under huden (som en [[pacemaker]]).
===Erhvervet===
For pasienter med legemiddelerhvervet LQTS, kan det være nok å seponere det eller de medikamentene som gir lang QT-tid.
For pasienter hvor sykdommen skyldes tilstander i hjertet som ikke kan behandles ([[AV-blokk]], [[syk sinus]]) vil det være nødvendig med en ICD (se over).

== Referanser ==
<references />

==Eksterne lenker==
* [http://nhi.no/sykdommer/hjerte-kar/hjertearytmier/lang-qt-tid-syndrom-17314.html Pasienthåndboka - Lang QT-tid-syndrom] {{Wayback|url=http://nhi.no/sykdommer/hjerte-kar/hjertearytmier/lang-qt-tid-syndrom-17314.html |date=20120516040828 }}

{{Helsenotis}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Sykdommer i sirkulasjonssystemet]]
[[Kategori:Rettsmedisin]]
[[Kategori:Medfødte misdannelser, deformiteter og kromosomavvik]]
[[Kategori:Genetikk]]