Redigerer Langøysund-forliket

'''Langøysund-forliket''' betegner en overenskomst mellom [[Magnus den gode]] og kystbøndene som fant sted på [[Langøy (Averøy)|Langøy]] i år [[1040]].<ref>[https://snl.no/Aver%C3%B8y snl.no]Stokkan, John; Thorsnæs, Geir: Averøy i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 8. desember 2021</ref>

Ved Langøysund hadde [[Alfiva-lovene]] blitt kunngjort for kystbøndene,<ref name="ReferenceA">Titlestad, Torgrim; "Vikingtid - motstandsrett og folkestyre" p.111-117; SAGAbok forlag; ISBN 978-82-91640-91-4</ref> etter å ha blitt innført av danekongen [[Knut den mektige]] ved hans erobring av landet i [[1028]]. Lovene som blant annet gjorde det forbudt å reise utenlands uten kongens tillatelse hadde ikke falt i god jord. Nordmennene begynte å ane et kongelig hardstyre; de var ikke vant med slik urett, og ville ikke være kongens [[trell]]er. Det å legge viktige hendelser til steder som tidligere hadde spilt en rolle i historien var trolig en viktig årsak til at kystbøndene ønsket et tingmøte på [[Langøy (Averøy)|Langøy]]. Langøysund på [[Nordmøre]] ligger i tillegg geografisk midtveis mellom vestlendinger og trøndere. 

Det ble stevnet til tings, et uvanlig ting; der målsmenn for både [[Gulating]]et og [[Frostating]]et  ble innkalt. Et tolvmannsråd, anført av [[Sigvat skald]], evnet omsider i [[1040]] å tale den regjerende kongen, [[Magnus den gode]], til rette. [[Flatøybok]] inneholder detaljer om Sigvats kvad. For å få bort Alfiva-lovene ville tingopposisjonen avholde et ekstraordinært ting i samsvar med lovene fra [[Håkon den gode]].  Tinget skulle gi legitimitet for reformvedtak, ikke kongens vilje. Etter harde forhandlinger opphevet [[Magnus den gode|Magnus]] noen av lovene og gjenopprettet utreisefrihet. Stedet der de forhatte [[Alfiva-lovene]] ble gjort kjent kom også til å bli stedet der lovene tok til å møte sin begynnende avslutning. Tingmøtet utgjorde en viktig seier for tingsystemet og gikk inn i historien som '''Langøysund-forliket'''; og deretter fikk den unge [[Magnus den gode|Magnus]] tilnavnet ''den gode''.<ref name="ReferenceA">Titlestad, Torgrim; "Vikingtid - motstandsrett og folkestyre" p.111-117; SAGAbok forlag; ISBN 978-82-91640-91-4</ref>

Forliket i Langøysundet kan ses som Norges første storting sammenlignet med de andre overregionale tingene i landet. Vedtakene kan i europeisk sammenheng betraktes som et av de første store frihetsdokumentene i europeisk middelalderhistorie (om lag 175 år før [[Magna Carta]]).<ref name="ReferenceA">Titlestad, Torgrim; "Vikingtid - motstandsrett og folkestyre" p.111-117; SAGAbok forlag; ISBN 978-82-91640-91-4</ref> 

== Referanser ==
<references />

{{STANDARDSORTERING:Langøysund-forliket}}
[[Kategori:Vikingtiden i Norge]]
[[Kategori:1000-tallet i Norge]]
[[Kategori:Hendelser i 1040]]
[[Kategori:Averøys historie]]