Redigerer Landskapsvåpen

[[Fil:Glasskunst med norske fylkesvåpen (18306286640).jpg|thumb|Glassmaleri med norske fylkesvåpen på [[Statens kartverk]]s bygg i Hønefoss. [[Svalbard]] sitt våpenskjold med hvalross-hode nederst til venstre <ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/44bc97e845c6ec28c16e627cf6b26a3a?page=5&searchText=%22skrekkelig%20hvalross%22|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2020-01-04|verk=www.nb.no}}</ref>.]]
[[Fil:Svalbard våpenskjold med krone.svg|miniatyr|En tegning av [[Svalbard]]<nowiki/>s landskapsvåpen basert på glassmaleriet på [[Statens kartverk|Kartverket]]<nowiki/>s hovedkontor i [[Hønefoss]]. Ikke i bruk offisielt. Det offisielle våpenskjoldet i bruk for [[sysselmann]]en på  Svalbard  er riksvåpenet.]]
'''Landskapsvåpen''' er et [[våpen (heraldikk)|våpenskjold]] (våpenmerke) for et område som er mindre enn en [[stat]]. Mer vanlig enn den svenske betegnelsen «landskapsvåpen», er uttrykk som '''[[Kommunevåpen i Norge|kommunevåpen]]''', '''[[region]]svåpen''', '''[[delstat]]svåpen''', '''[[provins]]våpen''', '''[[by]]våpen''' og '''[[Fylkesvåpen i Norge|fylkesvåpen]]''' ([[amt]]svåpen, [[len]]svåpen og lignende).

Uttrykket «landskapsvåpen» har sin opprinnelse i Sverige. Der er dette bare betegnelsen på våpen for den gamle inndelingen i landskap som ikke lenger er administrative enheter. Landskapenes våpen inngår idag helt eller delvis i svenske lensvåpen.

== Våpen for kommuner og andre områder ==
[[ Image:Västerbottens vapen.svg|100px|thumb|Svensk landskapsvåpen for [[Västerbotten]] med et [[sølv]] [[rein]] på [[blå]] bunn som er strødd med [[stjerne]]r i [[gull]].]]
Med «landskapsvåpen» kan for [[Norge]]s del menes for eksempel fylkes- og kommunevåpen; hver [[fylkeskommune]] og hver [[kommune]] i Norge har sitt eget våpen som kan sies å [[symbol]]isere området. Men disse våpnene kan bare brukes som [[offentlige våpen]] og [[kjennetegn]] av fylkeskommunale og kommunale [[myndighet]]er. Kommunevåpnene i Norge er strafferettslig beskyttet i [[straffeloven]] §&nbsp;165. «Normalforskrifter for kommunenes bruk av kommunevåpen» ble vedtatt 12.11.1976 av styret i Norske Kommuners Sentralforbund (nå KS - kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon). Disse forskriftene er veiledende, og angir utformingen av våpenet, samt bruk av våpenet i faner, vimpler etc. I forskriftene angis det også at det er kommunestyret/fylkestinget som bestemmer bruken av våpenet. Bestemmelsene må vedtas av fylkeskommunene/kommunene for å være bindende. En rekke fylkeskommunene/kommunene har vedtatt retningslinjer som avviker fra Normalforskriften.

Andre land kan ha andre lover eller beskytte slike våpen på annen måte. Bruken av «landskapsvåpen» i andre land avhenger av måten det aktuelle landet er inndelt på. Mens det i Norge er fylker og kommuner, kan man ha regioner, provinser og stater i andre land. Felles for de aller fleste land er imidlertid bruken av et [[riksvåpen]] som symboliserer landet i sin helhet og brukes av statlige myndigheter.

== Fastsetting av våpen ==
[[Fil:Fet komm.svg|100px|thumb|Moderne norsk kommunevåpen med fløterhake fastsatt i [[kgl. res.]] 19.12.1986 for [[Fet]] kommune.]]

I Norge er kommunevåpnene fra nyere tid ofte resultater av lokale idékonkurranser, debatter og vedtak i [[kommunestyre]]r og [[fylkesting]]. Praksis har fra 1930-årene vært at kommunevåpen ble forelagt for [[Riksarkivet]] til godkjenning som sakkyndig for [[kommunaldepartementet]]. Dette var et vilkår for at et kommunevåpen kunne bli fastsatt av [[regjering]]en i [[kongelig resolusjon]]. Slik fastsetting var frivillig for fylkeskommune/kommune og noen våpen er uten den, for eksempel [[Møre og Romsdal]] fylkeskommune, [[Asker]] kommune, Sel kommune og andre. Praksisen med Riksarkivets godkjenning av nye kommunevåpen, er opphevet i LOV-2017-12-15-109 ''lov om endringer i kommuneloven og lov om flagging på kommunale bygninger (forenkling av regelverket for kommunevåpen og kommuneflagg)''. I  [[kommuneloven]]  § 3 nytt nr. 6 inngår at kommunene er pålagt å raskt sende inn til [[Arkivverket]] de våpen og flagg som kommunene selv har vedtatt. Etter å ha mottatt disse skal Arkivverket snarest publisere våpen og flagg. 

I noen land kreves at nye region- og kommunevåpen blir godkjent og fastsatt av sentrale myndigheter, bl.a. i England og Skottland. I andre land er det opp til de enkelte regionene og kommunene selv å fastsette sine våpen, bl.a. i Frankrike og Tyskland.

== Våpnenes bildemotiver ==
Nye landskapsvåpen blir gjerne konstruert slik at de skal symbolisere «landskapet» gjennom figurer og farger hentet fra områdets historie, særlige minnesmerker, geografiske forhold, næringsveier eller annet. I flere europeiske land er landskapsvåpnene gamle og har sin opprinnelse i [[føydal]]e forhold slik at våpnene er helt eller delvis overtatt fra overherrers person- eller [[slektsvåpen]]. I Norge er de langt fleste kommunevåpnene fra siste del av 1900-tallet. Bare ganske få av disse våpnene har elementer fra slektsvåpen, for eksempel [[Troms]] fylkesvåpen med griffen fra [[Bjarkøyætten]]s våpen.

[[Fil:Ålesund komm.svg|100px|thumb|Byvåpenet til [[Ålesund]] er fra 1898 og har mange skjoldfigurer og [[murkrone]].]]

Nye norske kommunevåpen er gjerne svært enkle med usammensatte [[skjold (heraldikk)|skjold]] og en figur som eventuelt er gjentatt. Noen land er på linje med dette, så som Finland. Andre land har mer kompliserte skjoldmerker med flere felter og mange farger og figurer. Slike kompliserte våpen er mindre egnet på veiskilt ved kommunegrenser, avisannonser o.l., slik at mange kommuner har forenklede [[logo]]er som kjennetegn til daglig bruk.

Nyere norske kommunevåpen har verken [[krone]]r eller [[hjelm]], [[hjelmklede]] og [[hjelmtegn]], i motsetning til mange eldre landskapsvåpen i andre land. De få eldre norske byvåpnene brukes imidlertid ofte med en såkalt [[murkrone]] på øvre skjoldkant.

== Våpen ved sammenslåing av kommuner ==
Sammenslåing av to eller flere kommuner gjøres både i Norge og i andre land, blant annet Danmark, Nederland, Sveits, Sverige og Tyskland, samt i andre verdensdeler. Våpen for den nye kommunen kan da bli laget på flere måter:
# Et helt nyskapt kommunevåpen, i Norge for eksempel kommunevåpenet til [[Larvik]] i 1989 med enda et nytt ved sammenslåing i 2017, [[Moland]] i 1983, [[Re]] i 2001, [[Ringerike]] i 1967, [[Sandefjord]] i 2016 og [[Songdalen]] i 1985.
# Den nye kommunen får våpenet til bare en av de sammenslåtte kommunene, i Norge for eksempel [[Horten]] i 1965 og 1988, [[Porsgrunn]], [[Rana]] og [[Tromsø]] i 1964, [[Moss]] ([[Rygge]]s våpen) og Trøndelag ([[Nord-Trøndelag]]s våpen) i 2017.
# Et nytt våpen med elementer fra våpenet til en eller flere av de tidligere kommunene, i Norge for eksempel [[Vindafjord]] i 2006 med våpen[[figur]]en fra [[Ølen]] og [[tinkturer|fargene]] fra Vindafjords tidligere våpen, og [[Midt-Telemark (kommune)|Midt-Telemark]] i 2017 med fargene fra [[Sauherad]] og figurene fra [[Bø (Telemark)|Bø]].
# En kombinasjon av to eller flere våpen i et [[skjold (heraldikk)|skjold]] oppdelt i felter, et såkalt «[[unionsvåpen]]». I Norge bruker [[Eiker Arkiv]] et [[kvadrert]] skjold av kommunevåpnene til [[Øvre Eiker]] og [[Nedre Eiker]] fordi arkivet er felles for de to kommunene. I Sveits har den sammenslåtte kommunen ''Ebnat-Kappel'' de to tidligere kommunenes våpen i hvert sitt felt i et [[heraldisk høyre|(heraldisk) venstre]] skrådelt skjold.<ref> De to eldre våpnene og det nye er avbildet i ''Heraldik-Wiki'' [https://heraldik-wiki.de/wiki/Fusionswappen].</ref> På tysk kan betegnelsen «Fusionswappen» ses brukt om slike kombinerte våpen.<ref> Den tyske ''Heraldik-Wiki'' [https://heraldik-wiki.de/wiki/Fusionswappen].</ref>

Det blir advart mot å skape nye kommunevåpen med mange farger, figurer og felter.<ref>[[Geir Helgen]]: «Berlin-erklæringen om grunnregler for heraldisk utforming», ''[[Heraldisk Tidsskrift]]'', bind 12 nr. 115,København mars 2017, side 238–240, og [[Hans Cappelen (1945-)|Hans Cappelen]]: ''Gode råd om nye kommunevåpen?''[http://www.cappelen-krefting.no/hans/GODE%20R%C3%85D%20OM%20NYE%20KOMMUNEV%C3%85PEN.pdf] {{Wayback|url=http://www.cappelen-krefting.no/hans/GODE%20R%C3%85D%20OM%20NYE%20KOMMUNEV%C3%85PEN.pdf |date=20170821173814 }}.</ref> Riktignok er slike våpen vanlige i engelsktalende land, men i tysktalende land blir det advart mot våpen av den typen.<ref> Helgen: «Berlin-erklæringen», side 238.</ref> Advarselen mot kompliserte kommunevåpen er fordi de er dårlig egnet som [[kjennetegn]] som skal være lette å oppfatte raskt, på avstand eller i lite format, for eksempel på bygninger, biler, grenseskilt, nettsteder og i avisannonser.

Tidligere kommuners våpen, for eksempel for [[Brevik]] (nå Porsgrunn), [[Hønefoss]] (nå Ringerike) og [[Ramnes]] (nå Re), vil i Norge tilhøre den nye kommunen og kan ikke fritt brukes av enhver.<ref>''Norske kommunevåpen'', Oslo 1987,side 42.</ref>

== Litteratur ==
'''Norsk:'''
* [[Oluf Kolsrud]]: ''[[Bergen]] bys [[segl]], vaaben, farver og [[flagg|flag]]'', Bergen 1921
* [[Hallvard Trætteberg]]: «Fylkesmerker», ''Forslag fra [[Norges Bondelag]]s fylkesmerkenevnd'', Oslo 1930
* Hallvard Trætteberg: ''Norges våbenmerker. Norske by- og [[adel]]svåben'', utgitt av Kaffe Hag, Oslo 1933
* Hallvard Trætteberg: ''[[Borg]] i segl, [[mynt]] og våpen'', 0slo 1967 ([[Sarpsborg]]s våpen m.m.)
* [[Hans Cappelen (1945-)|Hans Cappelen]]: «Stadig flere kommunevåpen», [[Arbeiderbladet]] 9.5.1974
* Hans Cappelen: «Om bruk av kommunevåpen», ''Kommunalt Tidsskrift'' nr 62, Oslo 1975
* Hans Cappelen: «Règles pour utilisation des armoiries communales en Norvège», ''Archivum Heraldicum'' (1-2), Sveits 1976.
* Hans Cappelen: «Nye offentlige våpen og gamle [[slektsvåpen]]», ''[[Norsk Slektshistorisk Forening| Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'', Oslo 1985, side 21-30
* Hans Cappelen og [[Knut Johannessen (1944-)|Knut Johannessen]]: ''Norske kommunevåpen'', Oslo 1987, med tilleggshefte Oslo 1988
* Hans Cappelen: «Norwegian Simplicity. The principles of recent public heraldry in Norway», ''The Coat of Arms'' (utgitt av Heraldry Society), bind VII, hefte nr 138, [[London]] 1988
* Knut Johannessen: ''Kunst med [[kongelig resolusjon]]. Kommunevåpen i [[Riksarkivet]] gjennom hundre år 1898–1998.'' [[Riksarkivar]]en, Oslo 1998<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008080600012 Digital bokkopi av Knut Johannessens ''Kunst med kongelig resolusjon : kommunevåpen i Riksarkivet gjennom hundre år 1898–1998'' (Riksarkivaren, 1998)]</ref>
* [[Harald Nissen (heraldiker)|Harald Nissen]]: (En del artikler om nye norske kommunevåpen i) [[Heraldisk Tidsskrift]], utgitt i [[København]]
* [[Tom Sverre Vadholm]]: «Norske kommunevåpen i 100 år», ''Heraldisk Tidsskrift'', bind 9 nr 82, København 2000, side 33-46.
* Hans Cappelen: «Kommuneflaggloven endret i 2014», ''Våpenbrevet'' nr. 95 juli 2015, [[Norsk Heraldisk Forening]], Oslo 2015, side 37-39
* Hans Cappelen: «Ny norsk straffelov med endringer for offentlige våpen, flere andre kjennetegn og symboler», ''Heraldisk Tidsskrift'', bind 12 nr. 112, København oktober 2015, side 79-84
* Hans Cappelen: «Gode råd om nye kommunevåpen», ''Våpenbrevet'' nr. 101 august 2017, Norsk Heraldisk Forening, Oslo 2017, side 8-10 og nettversjon her: [http://www.cappelen-krefting.no/hans/GODE%20RÅD%20OM%20NYE%20KOMMUNEVÅPEN.pdf] {{Wayback|url=http://www.cappelen-krefting.no/hans/GODE%20R%C3%85D%20OM%20NYE%20KOMMUNEV%C3%85PEN.pdf |date=20170821173814 }} og her: [http://heraldikk.no/heraldikk/kommunev%C3%A5pen.html]
* Tom Sverre Vadholm: «Utviklingen av Bergens gamle bysegl til dagens merke», ''Våpenbrevet'' nr. 101 august 2017, Norsk Heraldisk Forening, Oslo 2017, side 20-26.
* Tom Sverre Vadholm: «Utviklingen av segl, våpen og merke for vår hovedstad», ''Våpenbrevet'' nr. 102 november 2017, Norsk Heraldisk Forening, Oslo 2017, side 4-9.

'''Andre land:'''
* [[Gunnar Scheffer|C.G.U. Scheffer]], ''Svensk vapenbok för landskap, län och städer'', 1967
* A. Haikonen: ''[[Finland]]s kommunvapen'', [[Helsingfors]] 1970
* [[Sven Tito Achen]]: ''[[Danmark]]s kommunevåbener + [[Færøyene|Færøernes]] og [[Grønland]]s'', [[København]] 1982
* Clara Neveus og Bror J. de Wærn: ''Ny [[svensk]] vapenbok'', [[Stockholm]] 1992
* [[Ottfried Neubecker]]: ''Heraldik. Kilder, brug, betydning'', København 1979, side 246–249 (oversatt og bearbeidet for [[Skandinavia]] av [[Nils G. Bartholdy]])
* [[Carl-Alexander von Volborth]]: ''Heraldry – Customs, Rules and Styles'', [[Dorset]] 1981, side 176–181
* Magnus Bäckmark og Jesper Wasling: ''Heraldiken i [[Sverige]]'', [[Lund (by)|Lund]] 2001, side 33-35 og 46
* Steen Clemmensen, Ole Rostock og Sven Tito Achen: ''[[Dansk]] Heraldisk [[Bibliografi]] 1569–1999'', [[Heraldisk Selskap]] og Syddansk Universitetsforlag, 2002, pp. 294

== Se også ==
* [[Heraldikk]]
* [[Regler for norske kommunevåpen]]
* Galleri: [[Wikipedia:Våpengalleri/Kommunevåpen|Kommunevåpen]]
* [[Kommunevåpen i Norge]]
* [[Fylkesvåpen i Norge]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.arkivverket.no/webfelles/kommunevaapen/index.html Riksarkivet om utviklinga av norske kommunevåpen]
* LOV-2017-12-15-109 Lov om endringer i kommuneloven og lov om flagging på kommunale bygninger (forenkling av regelverket for kommunevåpen og kommuneflagg).[https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2017-12-15-109]{{død lenke|dato=januar 2018 |bot=InternetArchiveBot }}
*[[Hans Cappelen (1945-)|Hans Cappelen]]:"Gamle og nye kommunevåpen" (power point presentasjon) [https://www.asker.kommune.no/globalassets/nye-asker-kommune/motepapirer/p2-felles-kultur/p2-2-gamle-og-nye-kommunevapen-aug-2017-cappelen.pdf] {{Wayback|url=https://www.asker.kommune.no/globalassets/nye-asker-kommune/motepapirer/p2-felles-kultur/p2-2-gamle-og-nye-kommunevapen-aug-2017-cappelen.pdf |date=20181018003003 }}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Heraldikk]]