Redigerer Landskapsarkitektur

[[Fil:Stourhead Pantheon.jpg|thumb|300px|Stourhead i [[Wiltshire]], England, utformet av [[Henry Hoare]] (1705–1785), «den første anleggsgartneren, som i et enkelt verk viste et geni av høyeste orden».<ref name=Hyams>{{cite book|last=Hyams|first=Edward|title=A History of Gardens and Gardening|date=1971|publisher=Praeger Publishers|location=New York, Washington|pages=239}}</ref>]]
'''Landskapsarkitektur''' er arkitektonisk behandling av hele landskaper, med særlig vekt på bevaring av naturverdiene.<ref>[https://naob.no/ordbok/landskapsarkitektur «landskapsarkitektur»], ''NAOB''</ref> Landskapsarkitektur er kunsten, vitenskapen og teknologien for å formgi og planlegge utemiljøer, som byrom, boligområder, veianlegg, kraftanlegg, parker, skoleanlegg, idrettsanlegg og friluftsområder, kirkegårder og hager. Temaet spenner således fra små private hager og boligfelt til parker, torg og videre til [[jernbane]]r, [[motorvei]]er og store [[naturreservat]]er, fra menneskelig skala til landskapet som helhet. Dette er for å oppnå [[miljø]]messige, atferdsmessige eller [[Estetikk|estetiske]] mål.<ref>Jellicoe, Geoffrey (1987): [https://www.worldcat.org/oclc/15614189 ''The landscape of man : shaping the environment from prehistory to the present day''], Thames and Hudson. ISBN 0-500-27431-2. OCLC [http://worldcat.org/oclc/15614189 15614189]</ref> For å nå disse målene former og planlegger [[landskapsarkitekt]]en ved hjelp av jordstruktur, planter, vann, bygninger og veier<ref>Turner, Tom (2014): [https://www.amazon.co.uk/Landscape-design-history-theory-architecture-ebook/dp/B00IG2VJRW ''Landscape design history & theory: landscape architecture and garden design origins'']. Gardenvisit.com.</ref> Forholdet mellom det bygde, bebyggelse og veier, og natur- eller naturlignende miljø, planter, vann og mark er av særlig betydning.

Faget bygger på tradisjonen innen hagekunst som er mange tusen år gammel. Kompetansen  er sammensatt av [[Design|formkunnskap]] og [[estetikk]], [[Planter|plantekunnskap]], material- og [[Konstruksjon (geometri)|konstruksjonskunnskap]], [[økologi]] og kunnskaper om samfunnet. Landskapsarkitekter som arbeider med [[Prosjektplanlegging|prosjektering]] gjør det ofte i private kontorer og tegner for hånd eller med dataprogrammer. Arbeidet settes som regel ut på [[anbud]] for utførelse av [[entreprenør]] eller [[anleggsgartner]]. Mange landskapsarkitekter arbeider også i offentlige etater med for eksempel byggesaker og parkforvaltning eller på et mer overordnet nivå med [[kulturlandskap]] og [[kulturminne]]r, [[tettsted]]sutvikling og skjøtsel av [[friområde]]r og bynære naturområder.

== Begrep ==
[[Fil:Brays Bayou.jpg|thumb|left|En elv med funksjonell, flomforebyggende landskapsteknikk i [[Houston]], [[Texas]].]]
[[Fil:Djurgårdsbrunnskanalen October 2013 02.jpg|thumb|Til sammenligning, konstruksjonen av en kanal med fokus på estetisk landskapsarkitektur i [[Stockholm]], [[Sverige]].]]
Landskapsarkitektur er et sammensatt begrep. Første ledd ''landskap'' er et norsk begrep som kommer fra [[norrønt]], ''landskapr'', i betydningen «forhold, sed og skikk i et land», men innholdet av begrepet endret seg i [[tidlig moderne tid]] med utvidet betydning fra [[middelnedertysk]] ''lantschop'' og [[tysk]] ''Landschaft''.<ref name="landskap">[https://naob.no/ordbok/landskap «landskap»], ''NAOB''</ref> til å forstås som naturlig avgrenset landstrekning slik den viser seg for øyet med bestemte naturforhold, et bestemt helhetspreg eller lignende.<ref name="landskap"/> Andre ledd ''arkitektur'' fra [[latin]] ''architectura'' i betydningen «byggekunst»,<ref>[https://naob.no/ordbok/arkitektur «arkitektur»], ''NAOB''</ref> det vil si den tekniske kunnskapen til å utforme vakre bygninger, og det sammensatte ''landskapsarkitektur'' innebærer menneskets tekniske endring av naturen til estetiske og praktiske formål.<ref>[https://www.etymonline.com/word/landscape#etymonline_v_43145 «landscape (v.)»], ''Online Etymology Dictionary''</ref>

[[Fil:Central park photo D Ramey Logan.jpg|thumb|[[Central Park]], New York er, som parker flest, et eksempel på landskapsarkitektur som produkt. Parken ble designet av [[Frederick Law Olmsted]], som kan sies å være faren til moderne landskapsarkitektur.]]
For perioden før [[1800]] er historien til landskapsarkitektur, formelt landskapshagearbeid, i stor grad historien om planlegging og utforming av storslåtte hager for herregårder, palasser og kongelige eiendommer, religiøse komplekser og regjeringssentre. Et eksempel er det omfattende arbeidet til [[André Le Nôtre]] for kong [[Ludvig XIV av Frankrike]], «Solkongen», på [[slottet i Versailles]].<ref name="Loudon"> Loudon, John Claudius (1840): [https://archive.org/details/landscapegardeni00rept/page/n9 ''The landscape gardening and landscape architecture of the late Humphry Repton''], London: Longman</ref>

Den første personen som skrev om «å lage» et landskap var [[Joseph Addison]] i en serie [[essay]]er med tittelen ''On the Pleasures of the Imagination'' i [[1712]].<ref>Myers, Katherine(Sommer 2013): «Ways of Seeing: Joseph Addison, Enchantment and the Early Landscape Garden», ''Garden History''. '''41''' (1): 3–20. JSTOR [https://www.jstor.org/stable/24636000 24636000]</ref>

Begrepet landskapsarkitektur ble først brukt av Gilbert Laing Meason i hans bok ''On The Landscape Architecture of the Great Painters of Italy'' (London, 1828). Meason ble født i [[Skottland]] og hadde ikke mulighet til å besøke [[Italia]], men han beundret forholdet mellom [[arkitektur]] og [[landskap]] i de store landskapsmaleriene og trakk på [[Vitruvius]]’ ti bøker om arkitektur for å finne prinsipper og forholdet mellom bygget form og naturlig form.<ref>Meason, Gilbert Laing (1828): [https://archive.org/details/onlandscapearchi00meas/page/n5 ''On the landscape architecture of the great painters of Italy''].</ref> Begrepet ble deretter tatt opp av John Claudius Loudon og brukt til å beskrive en spesifikk type arkitektur, egnet til å plasseres i utformede landskap.<ref name="Loudon"/> Loudon ble beundret av den amerikanske designeren og teoretikeren [[Andrew Jackson Downing]], og landskapsarkitektur var gjenstand for et eget kapittel i Downings bok ''A Treatise on the Theory and Practice of Landscape Gardening, Adapted to North America'' (1841).<ref>Downing, Andrew Jackson (1841): [https://archive.org/details/treatiseontheory41down/page/n7 ''A treatise on the theory and practice of landscape gardening, adapted to North America''].</ref>

== Landskapsarkitektur i Norge ==
Landskapsarkitektur i Norge ble etablert i 1919 på [[Norges miljø- og biovitenskapelige universitet]] (NMBU) på Ås. [[Institutt for landskapsarkitektur]] ved [[Fakultet for landskap og samfunn]] har ansvaret for Europas eldste landskapsarkitektutdanning. Instituttets fagområder omfatter design og utforming av byer og steder, hagekunsthistorie, landkapsingeniør, grøntanlegg, landkapsplanlegging og stedsutvikling. 

Senere er det etablert nye landskapsarkitekturmiljøer. I 2006 ble de første landskapsarkitektene ferdig fra [[Bergen Arkitektskole]] som gir en spesialisering under arkitektstudiet og i 2005 opprettet Arkitekthøgskolen i Oslo et mastergradsstudium i landskapsarkitektur. Fra 2018 samarbeider skolen med Universitetet i Tromsø om en femårig utdannelse i landskapsarkitektur.

== Bilder ==
<gallery mode="packed" heights="120px">
File:Molières (24) Sautet potager (2).JPG|[[Potager]] i [[Molières, Dordogne|Dordogne]], Frankrike
File:Chinese garden.jpg|[[Kinesisk hage]] med fokus på idyll
File:Henckelska gården 3.jpg|''Ars topiaria'', trær og planteanlegg i [[Helsingborg]], Sverige
File:The monolith.JPG|[[Vigelandsanlegget]], utendørs skulptursamling i [[Frognerparken]] [[Oslo]]
</gallery>

== Referanser ==
<references />

== Se også ==
* [[Norske landskapsarkitekters forening]]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Landskapsarkitektur| ]]