Vis kilden til Landsdel

{{Splitt|Landsdeler i Norge|Landsdeler i Sverige|Landsdeler i Danmark}}
'''Landsdel''' (også kalt '''riksdel''') er en større del av et land som utgjør en geografisk enhet med en felles identitet. En landsdel trenger ikke å sammenfalle med administrative inndelinger, men har ofte røtter i eldre administrative og kirkelige inndelinger. Norge deles i moderne tid vanligvis i fem landsdeler. Inndelingen i landsdeler i Norge har delvis røtter i hovedlenene fra middelalderen, der f.eks. [[Østlandet]] omtrent sammenfaller med [[Akershus]] hovedlen.

== Landsdeler i Norge ==
{{utdypende|Landsdeler i Norge}}
[[Fil:Norges landsdeler 2024.png|thumb|Norges fem landsdeler]]
[[Norge]] ble tradisjonelt inndelt i hovedlen og senere i stiftamt, som var større landsdeler som omfattet flere mindre len og amt; ordningen opphørte i 1919. I moderne tid deles Norge inn i landsdelene [[Nord-Norge]], [[Trøndelag]], [[Vestlandet]], [[Østlandet]] og [[Sørlandet]]. De fire sistnevnte regnes som landsdeler i [[Sør-Norge]]. Landsdelene faller delvis sammen med eldre hovedlen/stiftamt; f.eks. er Østlandet i hovedsak sammenfallende med [[Akershus len]]/[[Akershus stiftamt]], med enkelte unntak. Sørlandet faller sammen med det historiske hovedlenet [[Agdesiden len|Agdesiden]] (nå [[Agder]]). Trøndelag er en videreføring av [[Trondhjems len]] og [[Trondhjems stiftamt]], og beholdt en felles trøndersk identitet også i den perioden Trøndelag var delt i to amt og fylker.

Navnet Sørlandet ble først brukt av forfatteren [[Vilhelm Krag]] i [[1902]]. Før den tid ble området regnet som en del av landsdelen [[Vestlandet]]. Det nye begrepet [[Midt-Norge]] har ikke en veldefinert geografisk avgrensing, men inkluderer oftest deler av Vestlandet og hele Trøndelag og i enkelte tilfeller også tilgrensende områder i Nord-Norge og Østlandet. Øygruppen [[Svalbard]] og øya [[Jan Mayen]], som på 1900-tallet ble deler av Kongeriket Norge, regnes ikke til noen landsdel, siden de norske landsdelene er områder i det geografiske Norge. 

[[Sørlandet]] ble innført som betegnelse i 1902 og før det ble Agder og deler av Telemark regnet til Vestlandet. Landets inndeling reflekteres blant annet i [[Norske dialekter|dialektgrenser]].<ref name=":14">Jostein Andreassen: «Begrepet Sørlandet - en historisk oversikt» (1993) og J.A. (red.): «Festskrift til Sørlandets 100-årsdag» - 16. mars 2002</ref><ref name=":15">{{Kilde oppslagsverk|tittel=vannskille|url=http://snl.no/vannskille|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2020-09-17|besøksdato=2021-03-05|språk=nb|fornavn=Meteorologisk|etternavn=institutt}}</ref><ref name=":16">https://snl.no/%C3%A5rsaker_til_dialektvariasjon_i_Noreg SNL</ref><ref name=":17">{{Kilde oppslagsverk|tittel=dialekter i Møre og Romsdal|url=http://snl.no/dialekter_i_M%C3%B8re_og_Romsdal|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2021-01-23|besøksdato=2021-02-07|språk=nb|fornavn=Martin|etternavn=Skjekkeland}}</ref>{{Sfn|Klunde|1968|s=63}} For eksempel har dialekten i [[Romsdal]] preg av både [[vestlandsk]] og [[trøndersk]], mens nordmørsk er en trøndersk dialekt. Langs kysten og i ytre strøk er det ikke noen skarp naturlig grense mellom Nordmøre og Trøndelag, og landskapet i indre deler av Nordmøre ligner mye på Trøndelag.{{Sfn|Klunde|1968|s=83}} 

En eldgammel grense mellom Vestlandet og Trøndelag gikk tvers gjennom Møre og Romsdal fylke; her lå fram til 1983 bispedømmegrensen mellom Nidaros og Bjørgvin. Sunnmøre og Romsdal hørte til Bjørgvin, mens Nordmøre hørte til Nidaros.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011050904040|tittel=Norge i kart|forfatter=Sund, Tore|forlag=Damm|utgivelsesår=1947|utgivelsessted=Oslo|side=62}}</ref> <ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015072908094|tittel=Møre med muligheter|forfatter=Paul|forlag=[Perítia forl.]|utgivelsesår=2003|isbn=8299673704|utgivelsessted=[Averøy]|side=158}}</ref> Denne grensa reflekteres i dialekt, [[byggeskikk]] og andre kulturelle forhold.

Frem til omkring 1800 ble landet delt i [[nordenfjells]] (Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge) og [[sønnenfjells]].<ref>Helle, Knut: «Ei soge om Vestlandet». Kapittel 1, bind 1 av ''Vestlandets historie'' (redigert av Knut Helle). Bergen: Vigmostad og Bjørke, 2006.</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=Norsk historisk leksikon : kultur og samfunn ca. 1500-ca. 1800|forlag=Cappelen Akademisk Forlag|utgivelsesår=1999|isbn=82-456-0552-2|redaktør=Imsen, Steinar; Winge, Harald|utgave=2|utgivelsessted=Oslo}}</ref> Idag regnes nordenfjells som alt nord for [[Dovrefjell]] (i praksis Trøndelag og Nord-Norge).<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009060400017|tittel=Ordliste for ungdom: med synonymer, ordforklaringer og eksempler fra ordenes bruksområde|forfatter=Knappen, A. E.|forlag=Aschehoug|utgivelsesår=1992|isbn=8203136982|utgivelsessted=[Oslo]|side=}}</ref>

Fylkene fordeles slik på landsdelene:

{| class="toccolours" border="1" cellpadding="2" cellspacing="0" style="border-collapse:collapse; font-size:95%;"
|----- bgcolor="efefef"
| '''Landsdel''' || '''Folkemengde (1. april 2013<ref>[http://www.ssb.no/folkendrkv/tab-2012-02-23-02.html Statistisk sentralbyrå: Folkemengd 1. januar 2012]</ref>)''' || '''Areal (km²)''' || '''Ant. fylker''' || '''Fylke'''
|-----
| [[Nord-Norge]] || 475 507 || 112 946 || 3 ||[[Troms]], [[Finnmark]] og [[Nordland]]
|-----
| [[Trøndelag]] || 438 241 || 41 270 || 1 || [[Trøndelag]] (tidligere [[Nord-Trøndelag]] og [[Sør-Trøndelag]] fylke)
|-----
| [[Vestlandet]] || 1 322 218 || 58 552 || 3 ||[[Møre og Romsdal]], [[Vestland]] og [[Rogaland]]
|-----
| [[Østlandet]] || 2 538 156 || 94 578 || 7 ||[[Østfold]], [[Akershus]], [[Buskerud]], [[Telemark]], [[Innlandet]], [[Vestfold]] og [[Oslo]]. (tidligere [[Viken (fylke)|Viken]] og [[Vestfold og Telemark]])
|-----
| [[Sørlandet]] || 289 587 || 16 435 || 1 ||[[Agder]] (tidligere [[Aust-Agder]] og [[Vest-Agder]])
|-----
| Hele fastlandet || 5 063 709 || 323 781 || 15 ||
|}

== Landsdeler i Sverige ==
[[Fil:Sverigekarta-Landsdelar, namn och landskap.svg|miniatyr|upright|Sveriges tre landsdeler]]
[[Sverige]]s tre landsdeler er [[Götaland]] (den søndre delen), [[Svealand]] (i midten) og [[Norrland]] (den nordlige delen).

Landskapene fordeles slik på landsdelene:
{| class="toccolours" border="1" cellpadding="2" cellspacing="0" style="border-collapse:collapse; font-size:95%;"
|----- bgcolor="efefef"
| '''Landsdel''' ||'''Folkmengde (31. desember 2015{{tr}})'''|| '''Areal (km²)''' || '''Ant. landskap''' || '''Landskap'''
|-----
| Norrland ||1 166 199|| 261 292 || 9 || [[Gästrikland]], [[Hälsingland]], [[Härjedalen]], [[Jämtland]], [[Medelpad]], [[Ångermanland]], [[Västerbotten]], [[Norrbotten]], [[Lappland (Sverige)|Lappland]]
|-----
| Svealand ||3 981 535|| 91 098 || 6 || [[Södermanland]], [[Uppland]], [[Västmanland]], [[Närke]], [[Värmland]], [[Dalarna]]
|-----
| Götaland ||4 703 283|| 97 841 || 10 || [[Skåne]], [[Blekinge]], [[Halland]], [[Småland]], [[Öland]], [[Gotland]], [[Östergötland]], [[Västergötland]], [[Dalsland]], [[Bohuslän]]
|-----
| Hele Sverige ||9 851 017 
|| 450 231 || 25 ||
|}

== Landsdeler i Danmark ==
[[Fil:DK Provinces.JPG|left|thumb|G,I,J,K=Landsdel Hovedstaden<br>D,E,F,H=Landsdel Sjælland-Syddanmark<br>A,B,C=Landsdel Midtjylland-Nordjylland]]
Fra 2007 er de tre offisielle landsdelene i Danmark følgende:
* Landsdel Hovedstaden, bestående av samme geografiske område som [[Region Hovedstaden]].
* Landsdel Sjælland-Syddanmark, bestående av [[Region Sjælland]] og [[Region Syddanmark]].
* Landsdel Midtjylland-Nordjylland, bestående af [[Region Midtjylland]] og [[Region Nordjylland]].
Mer tradisjonelt var det tre andre landsdeler: Jylland, Øerne (alt øst om Lille Bælt unntatt Hovedstaden), og Hovedstaden (København med Frederiksberg).

== Se også ==
*[[Distrikter i Norge]]
*[[Norges fylker]]
*[[Landskap i Sverige]]
*[[Sveriges len]]

==Referanser==
<references />


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Sveriges geografi]]
[[Kategori:Norges geografi]]