Redigerer Landsby

[[Fil:LandsbyKreta (2).jpg|thumb|Argyroupoli. Kretensisk fjellandsby i Asi Gonia-området. Landsbyen er bygget på ruinene av den doriske bosettingen Lappa.{{Byline|Frode Inge Helland}}]]
[[Fil:Segura -Idanha-a-Nova- (Portugal).jpg|thumb| Landsbyen Segura Idanha a Nova i Portugal.{{Byline|User:Rei-artur}}]]
En '''landsby''' er i utgangspunktet en klynge gårder hvor gårdshusene ligger tett samlet om en brønn, plass, vei e.l. og hvor man har visse felles eiendommer og bruksting og utvikler en grad av samarbeidesfellesskap ved for eksempel våronn og innhøsting.

Det sentrale i landsbysystemet var [[teigblanding]]en. Hver åker var delt i [[teig]]er hvor hver bonde hadde hver sin del. Åkrene lå gjerne nærmest bebyggelsen og omga den, deretter slåttemarker. Beitemarker og [[havnehage]]r lå lenger vekk. Deretter kom skogarealene.

Der hvor landsbyene kom opp i en viss størrelse kunne man finne en [[kirke]] og folk med spesialiserte yrker som [[smed]], [[vever]], [[møller]], [[gjestgiveri]] osv. Landsbyens funksjon som servicesenter for omlandet er i noen sammenhenger lagt stor vekt på.

Landbyene kunne ha et [[sosialt rangssystem]] som bygget på byrd, eiendommens og husholdets størrelse, antall dyr osv.
Opprinnelsen til landsbyen er uklar, men den har sammeheng med [[familie]]- og [[klan]]strukturen i [[jordbruk]]ssamfunn, hvor samhold og samarbeid har vært viktig, men også forhold som [[forsvar]]. Et eksempel på det siste kan være de ulike løsningene man har funnet i [[Italia|italienske]] og [[Hellas|greske]] landsbyer. 

==Landsbyer i Norge==

I [[Norge]] var landsbyen ukjent, men vi hadde teigblanding og [[gårdstun|tundannelser]] hvor de største [[klyngetun|tunene]] kunne minne om små landsbyer, for eksempel [[Agatunet]] i [[Ullensvang]] kommune i [[Sørfjorden (Hardanger)|Sørfjorden]] i [[Hardanger]], eller Flatbygdi/Bygdi i Flatdal, [[Seljord]]. De ovennevnte tundannelsene skyldes i stor grad naturforholdene – husene ble lagt der det var trygt for skred eller flom.
I Norge ble denne jordbruksformen oppgitt på 1800-tallet. Det hadde å gjøre med at de naturgitte jordbruksforholdene i Norge var uensartede og mange steder kompliserte. Teigblandingen ble derfor etter hvert en tungvint og lite lønnsom driftsform.{{tr}}

I 1859 fikk vi et offentlig [[jordskifterett|jordskifteverk]] som sto for gjennomføringen av en gjennomgripende [[jordskifte]]reform hvor man omfordelte jorden. Gårdens bygninger og jord ble samlet ett sted. Rester av den gamle [[jordbrukskultur]]en kan man ennå se enkelte steder, som for eksempel [[Havretunet]] på [[Osterøy]] i [[Hordaland]].{{tr}}

=== Landsby som merkevarebygging ===
Begrepet ''landsby'' er, og har heller ikke vært, et begrep i norsk administrasjon eller lovverk, men er i vår tid brukt i lokal merkevarebygging. [[Tettsted]]ene [[Fossbergom]], [[Geilo]], [[Jondal (tettsted)|Jondal]], [[Storslett]] og [[Vingelen]] har formelt status som «nasjonalparklandsbyer» som et ledd i Miljødirektoratets prosjekt «Nasjonalparkkommuner og nasjonalparklandsbyer».<ref>{{Kilde www|url=http://www.miljodirektoratet.no/no/Tema/Verneomrader/Verdiskaping-og-naturbasert-reiseliv/Nasjonalparklandsbyer/|tittel=Nasjonalparklandsbyer|besøksdato=2016-09-12|verk=www.miljodirektoratet.no|arkiv-dato=2016-09-18|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160918212257/http://www.miljodirektoratet.no/no/Tema/Verneomrader/Verdiskaping-og-naturbasert-reiseliv/Nasjonalparklandsbyer/|url-status=yes}}</ref>  Flere tettsteder har  brukt begrepet landsby uoffisielt, som et ledd i promotering overfor turister, næringsliv og potensielle tilflyttere. Blant disse er [[Flatdal]], [[Sæbøvik]] <ref>{{Kilde avis|tittel=Den store myldredagen|avis=Bergens Tidende|url=|etternavn=|fornavn=|dato=17. juni 1999|side=4|sitat=}}</ref>, [[Larsnes]] <ref>{{Kilde avis|tittel=Landsbyen Larsnes|avis=Sunnmørsposten|url=|etternavn=|fornavn=|dato=24. juni 2008|side=19|sitat=}}</ref>, [[Dokka]] <ref>{{Kilde www |url=http://www.nordre-land.kommune.no/landsbyen-dokka-er-offisielt-aapnet.4624711-81705.html |tittel=Landsbyen Dokka er offisielt åpnet |besøksdato=2010-11-19 |arkiv-dato=2011-11-24 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20111124011246/http://www.nordre-land.kommune.no/landsbyen-dokka-er-offisielt-aapnet.4624711-81705.html |url-status=død }}</ref>, [[Ringebu]] <ref>{{Kilde avis|tittel=Landsbyliv i Ringebu|avis=Dølen|url=|etternavn=|fornavn=|dato=24. juni 2010|side=15|sitat=}}</ref>, [[Flisa]] <ref>{{Kilde avis|tittel=Flisa fikk landsbystatus|avis=Solungavisa|url=|etternavn=|fornavn=|dato=18. oktober 2012|side=4|sitat=}}</ref>, [[Brandbu]] <ref>{{Kilde avis|tittel=Skal sette Brandbu på kartet|avis=Oppland Arbeiderblad|url=|etternavn=|fornavn=|dato=16. juli 2013|side=2|sitat=}}</ref> og [[Bjørkelangen (tettsted)|Bjørkelangen]] <ref>{{Kilde avis|tittel=Velkommen til  landsbyfest!|avis=Indre Akershus Blad|url=|etternavn=|fornavn=|dato=10. juni 2014|side=2|sitat=}}</ref>. Dokka utviklet i 2009 en helhetlig markedsføringspakke i samarbeid med kommunen og lokalt næringsliv, og har siden avholdt konferanser for å dele erfaringer om tettstedsutvikling. Flere tettsteder har senere brukt landsbybegrepet etter denne modellen. I noen tilfeller har såkalt "landsbystatus" vært knyttet opp mot fylkeskommunale satsningsmidler.<ref>{{Kilde avis|tittel=Landsby ny trend|avis=Kommunal rapport|url=|etternavn=|fornavn=|dato=3. februar 2011|side=|sitat=}}</ref>  [[Randaberg|Randaberg kommune]] har siden 2007 har kalt seg «Den grønne landsbyen» i [[kommuneplan]]sammenheng.<ref>{{kilde www |url=http://www.randaberg.kommune.no/no/Om-Randaberg/Landsbyen/Hvordan-oppstod-visjonen-om-den-gronne-landsbyen/ |tittel=Hvordan oppstod visjonen om den grønne landsbyen? |utgiver=Randaberg kommune |besøksdato=9. november 2017 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20171109191534/http://www.randaberg.kommune.no/no/Om-Randaberg/Landsbyen/Hvordan-oppstod-visjonen-om-den-gronne-landsbyen/ |arkivdato=2017-11-09 |url-status=død }}</ref>

==Landsbyer i engelsktalende land== <!--Vennligst ikke endre denne overskriften, da det er mange artikler som peker til den -->

I [[engelsk språk|engelsktalende]] land skiller man gjerne mellom to typer tettsteder, ''village'' og ''hamlet'', som til norsk kan oversettes henholdsvis til landsby og grend. Moderne landsbyer i engelsktalende områder har ofte lite tilknytning til landbruk, da dette ikke er et kriterium som anvendes like strengt i den anglo-amerikanske definisjonen. 

=== Storbritannia ===
I [[Storbritannia]], og spesielt i [[England]], er det viktigste formelle skillet mellom de to kategoriene at en ''village'' er sentrum i et [[kirkesogn]], mens en ''hamlet'' utgjør en mindre del av et sogn. I praksis er antallet innbyggere viktig, da dette naturlig nok påvirker muligheten for å få opprettet et eget sogn. Forskjellen mellom landsby og grend kan i mange tilfeller være både uklart og inkonsekvent, men en landsby har gjerne en sognekirke og en grend ikke. Av samme grunn kan en landsby som har blitt innlemmet av utviklingen av en by og således i praksis blitt en bydel eller forstad, forbli definert som landsby ettersom den har en kirke. 

Antallet innbyggere er ikke nødvendigvis en indikasjon på om et sted er en by eller en landsby. Det er flere landsbyer som hevder å være den største i Storbritannia, men det synes klart at [[Kidlington]] med 17&nbsp;000 innbyggere, flere enn en rekke britiske byer, er blant de største. Bystatus er i Storbritannia knyttet til kongelige privilegier, og kan ikke som for eksempel i Norge tildeles av lokale myndigheter.

En tradisjonell engelsk landsby består gjerne av en ''village green'' («landsbyparken», et grønt fellesområde midt i, med noen bygninger rundt. Sentrum i landsbyen har gjerne oppstått rundt kirken, eller rundt en [[pub]] eller et annet lokale som er felles for innbyggerne i området. De som opprinnelig bosatte seg der fremfor på gårdene var gjerne personer med andre yrker som det var behov for, som smeder, [[lege]]r eller [[Veterinær|dyrleger]]. Husene er gjerne små, og omtales ofte som ''cottages'' (hytter). Rett utenfor denne husklyngen ligger gårdene. Landsbyen var gjerne knyttet til en [[herregård]], en ''manor'', og det er fortsatt mange steder slik at beboerne ikke eier tomtene, men betaler årlig leie til herregårdens eier.

== Landsbyer i Hellas ==

Den [[Hellas|greske]] landsbyen er gjerne åpen og plassert i for eksempel en (fjell)skråning, noe som gjør det enkelt for innbyggerne å flykte for så å kunne utføre [[gerilja]]angrep ovenfra. {{tr}}

== Landsbyer i Italia ==

Den [[Italia|italienske]] landsbyen er gjerne plassert på toppen av en høyde for lettere å kunne forsvares mot angrep og for å tåle [[beleiring]]. En slik plassering er også luftigere i varme perioder. {{tr}}

== Se også ==
* [[Tettsted]]
* [[By]]
* [[Bystatus]]
* [[Kjøpstad]]
* [[Hovedstad]]
* [[Bergstad]]

==Referanser==
<references/>

== Litteratur ==
* Psychoundakis, Georgio: ''The Cretan Runner: His Story of the German Occupation''. Oversatt av P.L. Fermor. ISBN 0-7195-3475-5
* [[Erik Lorange|Lorange, Erik]]: ''Historiske byer'', Universitetsforlaget A/S 1995. ISBN 82-00-22426-0

== Eksterne lenker ==
* [http://www.norgeshistorie.no/forromersk-jernalder/hus-og-hjem/0404-de-forste-landsbyene.html ''De første landsbyene''], artikkel hos [[Norgeshistorie.no]]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bebyggelsestyper]]
[[Kategori:Landbruk]]